Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ikke stille sin egen hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser at det er mange som ikke stiller hunden sin selv, men får andre til å gjøre dette.

Jeg lurer på hvorfor du gjør det? Er det fordi du ikke er interessert i utstilling selv, og vil bare "få det gjort", eller er du for nervøs og takler det ikke? Eller andre grunner?

Jeg har vært bevisst på å stille hunden selv, for jeg vil gjerne lære og bli flinkere og få erfaring. Eneste måten å bli bedre på, er å stille. Det har fristet å få noen erfarne til å stille, meg jeg føler at seieren vil smake bedre hvis jeg selv har klart å stille hunden til bra resultat. :whistle: Men jeg kan skjønne at det er lettere å bare få andre til å gjøre jobben..

Skrevet

Jeg stiller selv min egen hund, og har det nok litt sånn at jeg tenker at "hvis jeg skal gjøre det bra så skal jeg jammenmeg ha bidratt til det selv". Jeg vet at i mange tilfeller så er det sånn at eiere av hunden ikke er interessert i utstilling, og i utgangspunktet ikke vil være med på det, men oppdretteren vurderer hunden som så god at hun/han gjerne vil ha den stilt ut(for sin egen skyld). Da syns jeg jo det er helt "fair" at oppdretteren tar på seg den jobben, hvis eierne ikke vil.

Har inntrykk av at det kommer litt an på hvorfor man stiller ut; hvis man gjør det for konkurransens del, og for at det er morsomt, er det jo en bra opplevelse å vise sin egen hund, mens hvis man gjør det bare for å få de titlene man skal ha, så kan det jo hende man ikke legger inn så mye rom for at man selv skal surre og tulle med å lære seg det, og gir jobben til en "profesjonell" isteden, som "får jobben gjort"...

Skrevet

Jeg synes ikke det utstilling skrekkelig spennende eller interessant, med mindre jeg selv ser etter en spesiell rase (som når jeg skal ha ny hund). Men jeg stiller ut hunden min fordi oppdretter gjerne vil ha en bedømmelse av oppdrettet. Og fordi at hvis hunden ble bra premiert og er god ellers, kunne bidra til rasen ved å bli brukt i avl. Og hvis noen andre heller vil stille ham ut, så overlater jeg det gjerne til noen som synes det er gøy. Ergo, min nåværende hund kommer nok ikke til å stilles mer. :whistle: (ikke spesielt godt premiert, og har hatt problemer med aggresjon).

Skrevet

Jeg har fått handlerhjelp en gang, og det var fordi jeg blir sykelig nervøs, og for at jeg ville se noen andre stille ham. Jeg fikk med andre ord se at han kan stilles mye bedre enn det jeg klarer selv :whistle: Jeg vil veldig gjerne ha handlerhjelp av og til i fremtiden og, men jeg kommer nok til å stille mest selv tror jeg, ikke fordi jeg har så veldig lyst egentlig, men kan jo ikke drive å prakke Casper på andre hele tiden heller :wub:

Tenker jo også som deg, at den eneste måten man blir bedre på er å gjøre det selv, og jeg håper jo at med tiden at nervene skal avta litt iallefall, de to gangene jeg har stilt selv har jeg vel vært på randen av sammenbrudd haha... så jeg driver egentlig litt med selvpining, for jeg har jo lyst til å stille ham, og jeg synes utstilling i seg selv er veldig gøy (bortsett fra delen der man stiller :aww:), så selvpiningen kommer vel ikke til å slutte med det første.

En av grunnene til at jeg har vært nervøs for å stille, er fordi jeg har trodd at casper skulle oppføre seg umulig, men jeg har jo sett at problemet ligger virkelig ikke på ham, han har oppført seg supert alle gangene han, det er bare meg som er problemet :hmm:

Skrevet

Jeg begynte med å stille Baghera selv, men nå er det som regel "oppdretteren" til Nemi som gjør det. Det er flere grunner til det, for eksempel at jeg har angst, og nesten dør på meg før hver utstilling, og fordi ho klarer å stille han så sinnsykt mye bedre enn meg. Nemi stiller jeg ihvertfall ikke, for ho klarer jeg rett og slett ikke å stille opp.

Skrevet

Jeg får litt kuler'n i store folkemengder, og takler ikke at folk ser på meg (jada, er forhåpentligvis hunden de ser på, men sant.. :P ). Dermed er det ikke sjans i havet for at jeg stiller min egen hund.

Selv om jeg ikke liker å stille selv, synes jeg det er kjekt å få en bedømning på hunden. Det er jo spennende å vite om den er rasemessig korrekt eller ikke liksom (og sløyfer ser jo alltid fine ut på veggen... :P ) :)

Skrevet

Jeg stiller 99 % av gangene min egen hund. Oppdretter har fått stille han en gang og en venninne skal få ha han med seg til Nkk Bergen og stille han der. Jeg lar andre stille han innimellom av den enkle grunn av at jeg ikke vil ha en hund som er avhengig av at jeg stiller han, vil at han skal gå greit med andre :P De jeg handler hund for er gjerne folk som har hunder som går bedre med meg, de stiller somregel hunden selv men er det f.eks Nkk utstilling og hunden står for championatet vil de at hunden skal vise seg fra sin beste side :P Men det har også vært ganger hvor jeg har "hivd" eier inn med hunden fordi jeg mener at det er en dag hvor kombinasjon hund + eier fungerer bedre enn hund + handler :)

Skrevet

Normalt stiller kona, men jeg stiller hvis ikke hun kan. Jeg foretrekker heller ta bilder enn faktisk gå i ringen :) Jeg blir ganske nervøs...

Vi har latt oppdretter stille i BIG og BIS etter vi har stilt i rasen siden hun er mer erfaren og vi haded slått ut hunden hennes :P I tillegg skal vi få en veninne til å stille Yoshi i Bø, men det er rett og slett fordi vi er i Tanzania på det tidspunktet!

Skrevet

Eneste gang jeg ikke har stilt egen hund, er da Vida skulle ha sin blå slufse. Grunnen sier seg jo selv, jeg sprang på yttersiden og oppførte meg som en idiot med en leke. :) Mens oppdretter fikk være til latter inne i ringen med styggedyret. Som en annen en sa til meg den dagen. Vi veit i det minste hvem som kommer sist idag. :P

Men er det jeg liker best med schäferutstilling. Selv om vi bare fikk en blå, fikk vi være med i hele klassen. Ikke bare inn til enkelbedømming og så takk for deg.

Skrevet

Jeg dør av nerver bare jeg tenker på utstilling. Har stilt hund selv, både min egen og hun jeg hadde på for. Fikk stilt Rikke til Ck et par ganger, men foretrakk HELT klart at oppdretter tok seg av den biten (hendte jeg måtte inn og overta om hun hadde flere tisper som gikk videre). Kasko skal jeg vel prøve å få stilt selv på valpeshow i det minste - så tror jeg nok at noen mer erfarne og flinkere kan få stille han videre om det blir aktuelt. :)

Skrevet

Jeg hadde ikke klart ä se mine hunder med en annen handler enn meg inne i ringen, rett og slett fordi jeg syns det er utrolig morsomt ä stille hundene mine! (Og alle andres hunder, for den sags skyld, hehe) Men ä komme ut av ringen med f.eks BIR pä egen hund, og selvhandlet, det er bare vanvittig morro! :)

Skrevet

Jeg stiller bestandig selv.. Tenker at vi er et team som skal vinne sammen.. Blir ikke det samme om noen andre hadde stilt og bare gitt meg rosettene... :) Skal ikke si at jeg ikke kommer til å la andre handle Blondie etterhvert. Godt mulig det blir å sende henne med andre som skal stille utenlands.. men helt klart mye mere moro å vise selv :P

Skrevet

Jeg får litt kuler'n i store folkemengder, og takler ikke at folk ser på meg (jada, er forhåpentligvis hunden de ser på, men sant.. :P ). .

Selv om jeg ikke liker å stille selv, synes jeg det er kjekt å få en bedømning på hunden. Det er jo spennende å vite om den er rasemessig korrekt eller ikke liksom (og sløyfer ser jo alltid fine ut på veggen... :P ) :)

Hahaha signeres fullt og helt!

Skrevet

I utgangspunktet stiller jeg egne hunder selv, men har ingen problem med å overlate til andre i gitte situasjoner.

Fx, det hender kroppen min er litt kæss og da er det kjekt å få bedre hjelp som kan yte hunden mer rettferdighet enn jeg selv kan den dagen.

Eller da jeg behøvde få en av dem til å strekke ut mer, da fikk jeg hjelp av lengre bein.

Og innimellom syntes jeg det er sunt for både meg og hund. Jeg vil se hvordan mine hunder gjør seg i ringen, hva skal jeg fx endre i fremvisningen, og hunden skal lære å bli håndtert av andre.

Jeg har heller ingen skrupler med å overlate min til en proff handler for best mulig fremvisning hvis "noe" står på spill. Det er noe med å innse egen begrensning av og til.

Skrevet

Jeg har bedt om handlerhjelp til Tulla fordi jeg blir så fryktelig nervøs, og jeg var redd det smittet over på henne. Tulla mente derimot at dersom HUN skulle i ringen, så skulle sannelig JEG også det..! :P Så da ble det sånn; fra nå av stiller jeg Tulla selv.

Har bedt om hjelp til Aynï også, men det er stort sett fordi det har kunnet kræsje med Tullas bedømming. Med henne blir jeg merkelig nok ikke nervøs, så sånn sett gjør det ikke så mye. Har jeg anledning, stiller jeg begge hundene mine selv.

Nervøsiteten har blitt mindre for hver gang jeg har stilt, og sist gang, første gangen Tulla skulle i championklasse, var jeg ikke nervøs i det hele tatt før jeg skulle inn. :P Men nervene kom da (heldigvis) da vi entret ringen.. Har funnet ut at halve morroa er jo nervene, og det å klare å likevel gjøre det bra. :) Vi ble BIM da. :P

Skrevet

Jeg stiller selv fordi det er så gøy og spennende. Og så tenker jeg at hvis jeg stiller mye, så blir jeg flinkere etter hvert. Jeg er nokså klønete, så egentlig hadde det sikkert vært lurt å få noen andre til å gjøre det for meg hvis resultatet var det viktigste :). Men et problem oppi dette er at Symra er en mammadalt, jeg tror nok hun hadde vært veldig opptatt av å finne ut hvor jeg var mens hun var i ringen med noen andre.

I sommer har Sara og jeg planer om å prøve å stille hverandres hund, det har vi faktisk aldri gjort, og det kan jo bli gøy! :P

Skrevet

Det er vel tre hovedgrunner til at jeg foretrekker å ikke stille selv:



  • Belgere skal fristilles og de skal våkent se "ut av ringen" på en måte. Dette er stort sett ikke mulig å oppnå uten at de ser noen/noe utenfor ringen som er verdt å holde oppmerksomheten på. For Cane gjelder det stort sett bare meg, derfor må jeg stå utenfor ringen.
  • Jeg blir syyyykt nervøs, klarer ikke å stokke beina riktig og har dermed ikke sjans til å få vist hunden fra sin beste side.
  • Jeg melder ikke hundene på utstilling fordi jeg synes det er supergøy, jeg vil bare ha de bedømt noen ganger, evt oppnå cert/championat hvis de er gode nok til det. Hvis feks Cane skulle bli champion etterhvert, kommer jeg nok ikke til å stille han ut noe mer. Da kan de som er flinkere stille han ut hvis de har mulighet, så oppnår vi mest mulig på kortest mulig tid, i stedet for at jeg skal knote meg rundt i ringen og betale masse penger for "ingenting"..

Skrevet

Først og fremst fordi jeg har litt problemer med å løpe selv,men det bedrer seg...

Så fordi hunden fortjener det beste,og pr.idag er det IKKE meg :)

Blir det ny hund på meg skal vi trene utstilling fra uke 1 tenker jeg :P

Skrevet

jeg har stilt gutten min selv, bortsett fra en gang, rasespesialen, da var jeg så nervøs at jeg holdt på å dø på meg..

hehe..

første gang jeg stilte holdt jeg på å svime av, hørte nesten ingenting.. hehehe..

skal stille han selv fremover, såfremst det går, også får jeg ei lita jente hjem snart, hun skal også stilles av meg, da. hun blir sannsynligvis del-eid mellom meg og oppdretter, men vet ikke om oppdretter vil stille. jeg elsker det og hun er ikke fult så glad i det, liksom..

men, allefall, jeg liker å stille selv..

har vist endel hunder, for folk jeg kjenner som ikke er helt trygge i ringen, blir mer av det, nå fremover.. av en eller annen grunn, (sannsynligvis fordi Bono har vunnet såpass mye som han har, han har stilt tretten ganger(?), vunnet klassen sin hver gang, 11CK, 1HP, 1 slett rød, seks cert, champion to år og tre dager gammel, syv gang BIR og 1 gang BIG4, 1 BIG2 og en gang BIG.. *må skryte litt av han* :) ), men allefall, jeg er jo ikke en spesielt god handler, bortsett fra at jeg har god kontakt med hunden, er VELDIG opptatt av å konstant se hunden og har en selvtillit som ikke ligner grisen.. Uansett hva jeg går inn med, er jeg overbevist om at bikkja "mi" er best.. Hehe.. men, altså, det er jo drit gøy uansett.. Bono og jeg har en sånn, "give me five" greie, som absolutt må gjennomføres, og han må få forsøke å komme seg opp på bordet selv. veldig viktige ritualer.. hehe..

men, altså, jeg vil stille selv, men har full forståelse for de som ikke har lyst, enten pga. av nerver, eller fordi de mener bikkja fortjener en bedre handler..

men, mener også, ilikhet med flere her, at man må stille selv for å bli bedre..

jeg, for min del, har pleid å filme handlere jeg synes er gode og forsøkt samme teknikken..

ble veldig mye her, skal lage ny tråd, som passer bedre til disse "temaene" mine.. :P

Skrevet

Jeg stiller som oftest ikke Kee-Kee selv, fordi Yodel(som jeg jo er del-eier med på Kee), er mye mer erfaren enn meg, og da melder hun på, så slipper jeg den utgiften. ;) Har stilt henne selv noen få ganger, og det gikk rimelig greit.

Det beste var på valpeshowet jeg stilte Kee-Kee på, synes jeg, da fikk jeg tilogmed "velvist" på kritikken, det var kjempemorro! :P

Lundii har jeg bare stilt selv, jeg må si jeg lurer litt på hvordan hun hadde gjort det med noen andre, faktisk! Men, vi har jo alltid blitt BIR da, siden det bare er en etnahund-valp i ringen, har iallefall vært det hittil. Litt kjedelig å ikke få målt henne mot andre, men morro med mange sløyfer, og kritikken sier jo mye. :P

Jeg synes det er kjempemorro å stille selv, men jeg blir litt nervøs med Kee-Kee, spesielt dersom Yodel eller Yodelmannen ser på. :) Ikke for at jeg har noe å bli nervøs for, men jeg blir det likevel. Har kanskje noe med at jeg ønsker å få best mulig resultat, såklart, og ikke rote henne helt bort. :P

Med Lundii derimot, så er det bare morro, det er jo bare valpeshow, og så er det jo bare for min egen del jeg stiller. :P

Skrevet

Jeg hadde null erfaring med hundeutstilling når jeg fikk Kita :) Like ferske begge to entret vi ringen ;) slik startet vi og slik har det fortsatt :P trives med å stille henne selv og syntes det er morro :P skal man bli flink må man trene trene trene og atter trene :P gjerne med noen gode tips fra gamle ringrever :P

Skrevet

Norma hadde kanskje fått et bedre resultat med en god handler, men jeg stiller selv likevel jeg. Vi kløner rundt, prøver og feiler, jeg er nervøs, Norma synes dommeren er ekkel fordi jeg er nervøs osv. Jeg stiller selv rett og slett fordi jeg gjerne vil lære (klare selv! :icon_redface:) og fordi det "smaker" bedre med resultater man har oppnådd sammen med hunden.

Skrevet

Stort sett stiller jeg egne hunder selv. Men samtidig er det greit at de blir vant til å stilles av andre, i tilfelle jeg trenger hjelp.

Jeg har flere ganger meldt på flere hunder i samme rase og kjønn, så da kan det være greit å ha en handler i bakhånd... Og siden både akita og shiba går i gruppe 5, kan jeg risikere å ha to hunder i gruppa. Og siden jeg har 4 veteraner i hus, så kan jeg få flere i BIS veteran også...

Men jeg trener hundene selv, og vil helst stille selv, men av og til går det ikke. Og jeg synes nesten det er verre å stå utenfor ringen, når andre handler en av mine hunder...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...