Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ikke stille sin egen hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg ser at det er mange som ikke stiller hunden sin selv, men får andre til å gjøre dette.

Jeg lurer på hvorfor du gjør det? Er det fordi du ikke er interessert i utstilling selv, og vil bare "få det gjort", eller er du for nervøs og takler det ikke? Eller andre grunner?

Jeg har vært bevisst på å stille hunden selv, for jeg vil gjerne lære og bli flinkere og få erfaring. Eneste måten å bli bedre på, er å stille. Det har fristet å få noen erfarne til å stille, meg jeg føler at seieren vil smake bedre hvis jeg selv har klart å stille hunden til bra resultat. :whistle: Men jeg kan skjønne at det er lettere å bare få andre til å gjøre jobben..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller selv min egen hund, og har det nok litt sånn at jeg tenker at "hvis jeg skal gjøre det bra så skal jeg jammenmeg ha bidratt til det selv". Jeg vet at i mange tilfeller så er det sånn at eiere av hunden ikke er interessert i utstilling, og i utgangspunktet ikke vil være med på det, men oppdretteren vurderer hunden som så god at hun/han gjerne vil ha den stilt ut(for sin egen skyld). Da syns jeg jo det er helt "fair" at oppdretteren tar på seg den jobben, hvis eierne ikke vil.

Har inntrykk av at det kommer litt an på hvorfor man stiller ut; hvis man gjør det for konkurransens del, og for at det er morsomt, er det jo en bra opplevelse å vise sin egen hund, mens hvis man gjør det bare for å få de titlene man skal ha, så kan det jo hende man ikke legger inn så mye rom for at man selv skal surre og tulle med å lære seg det, og gir jobben til en "profesjonell" isteden, som "får jobben gjort"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det utstilling skrekkelig spennende eller interessant, med mindre jeg selv ser etter en spesiell rase (som når jeg skal ha ny hund). Men jeg stiller ut hunden min fordi oppdretter gjerne vil ha en bedømmelse av oppdrettet. Og fordi at hvis hunden ble bra premiert og er god ellers, kunne bidra til rasen ved å bli brukt i avl. Og hvis noen andre heller vil stille ham ut, så overlater jeg det gjerne til noen som synes det er gøy. Ergo, min nåværende hund kommer nok ikke til å stilles mer. :whistle: (ikke spesielt godt premiert, og har hatt problemer med aggresjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått handlerhjelp en gang, og det var fordi jeg blir sykelig nervøs, og for at jeg ville se noen andre stille ham. Jeg fikk med andre ord se at han kan stilles mye bedre enn det jeg klarer selv :whistle: Jeg vil veldig gjerne ha handlerhjelp av og til i fremtiden og, men jeg kommer nok til å stille mest selv tror jeg, ikke fordi jeg har så veldig lyst egentlig, men kan jo ikke drive å prakke Casper på andre hele tiden heller :wub:

Tenker jo også som deg, at den eneste måten man blir bedre på er å gjøre det selv, og jeg håper jo at med tiden at nervene skal avta litt iallefall, de to gangene jeg har stilt selv har jeg vel vært på randen av sammenbrudd haha... så jeg driver egentlig litt med selvpining, for jeg har jo lyst til å stille ham, og jeg synes utstilling i seg selv er veldig gøy (bortsett fra delen der man stiller :aww:), så selvpiningen kommer vel ikke til å slutte med det første.

En av grunnene til at jeg har vært nervøs for å stille, er fordi jeg har trodd at casper skulle oppføre seg umulig, men jeg har jo sett at problemet ligger virkelig ikke på ham, han har oppført seg supert alle gangene han, det er bare meg som er problemet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte med å stille Baghera selv, men nå er det som regel "oppdretteren" til Nemi som gjør det. Det er flere grunner til det, for eksempel at jeg har angst, og nesten dør på meg før hver utstilling, og fordi ho klarer å stille han så sinnsykt mye bedre enn meg. Nemi stiller jeg ihvertfall ikke, for ho klarer jeg rett og slett ikke å stille opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt kuler'n i store folkemengder, og takler ikke at folk ser på meg (jada, er forhåpentligvis hunden de ser på, men sant.. :P ). Dermed er det ikke sjans i havet for at jeg stiller min egen hund.

Selv om jeg ikke liker å stille selv, synes jeg det er kjekt å få en bedømning på hunden. Det er jo spennende å vite om den er rasemessig korrekt eller ikke liksom (og sløyfer ser jo alltid fine ut på veggen... :P ) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller 99 % av gangene min egen hund. Oppdretter har fått stille han en gang og en venninne skal få ha han med seg til Nkk Bergen og stille han der. Jeg lar andre stille han innimellom av den enkle grunn av at jeg ikke vil ha en hund som er avhengig av at jeg stiller han, vil at han skal gå greit med andre :P De jeg handler hund for er gjerne folk som har hunder som går bedre med meg, de stiller somregel hunden selv men er det f.eks Nkk utstilling og hunden står for championatet vil de at hunden skal vise seg fra sin beste side :P Men det har også vært ganger hvor jeg har "hivd" eier inn med hunden fordi jeg mener at det er en dag hvor kombinasjon hund + eier fungerer bedre enn hund + handler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt stiller kona, men jeg stiller hvis ikke hun kan. Jeg foretrekker heller ta bilder enn faktisk gå i ringen :) Jeg blir ganske nervøs...

Vi har latt oppdretter stille i BIG og BIS etter vi har stilt i rasen siden hun er mer erfaren og vi haded slått ut hunden hennes :P I tillegg skal vi få en veninne til å stille Yoshi i Bø, men det er rett og slett fordi vi er i Tanzania på det tidspunktet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste gang jeg ikke har stilt egen hund, er da Vida skulle ha sin blå slufse. Grunnen sier seg jo selv, jeg sprang på yttersiden og oppførte meg som en idiot med en leke. :) Mens oppdretter fikk være til latter inne i ringen med styggedyret. Som en annen en sa til meg den dagen. Vi veit i det minste hvem som kommer sist idag. :P

Men er det jeg liker best med schäferutstilling. Selv om vi bare fikk en blå, fikk vi være med i hele klassen. Ikke bare inn til enkelbedømming og så takk for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dør av nerver bare jeg tenker på utstilling. Har stilt hund selv, både min egen og hun jeg hadde på for. Fikk stilt Rikke til Ck et par ganger, men foretrakk HELT klart at oppdretter tok seg av den biten (hendte jeg måtte inn og overta om hun hadde flere tisper som gikk videre). Kasko skal jeg vel prøve å få stilt selv på valpeshow i det minste - så tror jeg nok at noen mer erfarne og flinkere kan få stille han videre om det blir aktuelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke klart ä se mine hunder med en annen handler enn meg inne i ringen, rett og slett fordi jeg syns det er utrolig morsomt ä stille hundene mine! (Og alle andres hunder, for den sags skyld, hehe) Men ä komme ut av ringen med f.eks BIR pä egen hund, og selvhandlet, det er bare vanvittig morro! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller bestandig selv.. Tenker at vi er et team som skal vinne sammen.. Blir ikke det samme om noen andre hadde stilt og bare gitt meg rosettene... :) Skal ikke si at jeg ikke kommer til å la andre handle Blondie etterhvert. Godt mulig det blir å sende henne med andre som skal stille utenlands.. men helt klart mye mere moro å vise selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt kuler'n i store folkemengder, og takler ikke at folk ser på meg (jada, er forhåpentligvis hunden de ser på, men sant.. :P ). .

Selv om jeg ikke liker å stille selv, synes jeg det er kjekt å få en bedømning på hunden. Det er jo spennende å vite om den er rasemessig korrekt eller ikke liksom (og sløyfer ser jo alltid fine ut på veggen... :P ) :)

Hahaha signeres fullt og helt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet stiller jeg egne hunder selv, men har ingen problem med å overlate til andre i gitte situasjoner.

Fx, det hender kroppen min er litt kæss og da er det kjekt å få bedre hjelp som kan yte hunden mer rettferdighet enn jeg selv kan den dagen.

Eller da jeg behøvde få en av dem til å strekke ut mer, da fikk jeg hjelp av lengre bein.

Og innimellom syntes jeg det er sunt for både meg og hund. Jeg vil se hvordan mine hunder gjør seg i ringen, hva skal jeg fx endre i fremvisningen, og hunden skal lære å bli håndtert av andre.

Jeg har heller ingen skrupler med å overlate min til en proff handler for best mulig fremvisning hvis "noe" står på spill. Det er noe med å innse egen begrensning av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bedt om handlerhjelp til Tulla fordi jeg blir så fryktelig nervøs, og jeg var redd det smittet over på henne. Tulla mente derimot at dersom HUN skulle i ringen, så skulle sannelig JEG også det..! :P Så da ble det sånn; fra nå av stiller jeg Tulla selv.

Har bedt om hjelp til Aynï også, men det er stort sett fordi det har kunnet kræsje med Tullas bedømming. Med henne blir jeg merkelig nok ikke nervøs, så sånn sett gjør det ikke så mye. Har jeg anledning, stiller jeg begge hundene mine selv.

Nervøsiteten har blitt mindre for hver gang jeg har stilt, og sist gang, første gangen Tulla skulle i championklasse, var jeg ikke nervøs i det hele tatt før jeg skulle inn. :P Men nervene kom da (heldigvis) da vi entret ringen.. Har funnet ut at halve morroa er jo nervene, og det å klare å likevel gjøre det bra. :) Vi ble BIM da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller selv fordi det er så gøy og spennende. Og så tenker jeg at hvis jeg stiller mye, så blir jeg flinkere etter hvert. Jeg er nokså klønete, så egentlig hadde det sikkert vært lurt å få noen andre til å gjøre det for meg hvis resultatet var det viktigste :). Men et problem oppi dette er at Symra er en mammadalt, jeg tror nok hun hadde vært veldig opptatt av å finne ut hvor jeg var mens hun var i ringen med noen andre.

I sommer har Sara og jeg planer om å prøve å stille hverandres hund, det har vi faktisk aldri gjort, og det kan jo bli gøy! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel tre hovedgrunner til at jeg foretrekker å ikke stille selv:



  • Belgere skal fristilles og de skal våkent se "ut av ringen" på en måte. Dette er stort sett ikke mulig å oppnå uten at de ser noen/noe utenfor ringen som er verdt å holde oppmerksomheten på. For Cane gjelder det stort sett bare meg, derfor må jeg stå utenfor ringen.
  • Jeg blir syyyykt nervøs, klarer ikke å stokke beina riktig og har dermed ikke sjans til å få vist hunden fra sin beste side.
  • Jeg melder ikke hundene på utstilling fordi jeg synes det er supergøy, jeg vil bare ha de bedømt noen ganger, evt oppnå cert/championat hvis de er gode nok til det. Hvis feks Cane skulle bli champion etterhvert, kommer jeg nok ikke til å stille han ut noe mer. Da kan de som er flinkere stille han ut hvis de har mulighet, så oppnår vi mest mulig på kortest mulig tid, i stedet for at jeg skal knote meg rundt i ringen og betale masse penger for "ingenting"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst fordi jeg har litt problemer med å løpe selv,men det bedrer seg...

Så fordi hunden fortjener det beste,og pr.idag er det IKKE meg :)

Blir det ny hund på meg skal vi trene utstilling fra uke 1 tenker jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har stilt gutten min selv, bortsett fra en gang, rasespesialen, da var jeg så nervøs at jeg holdt på å dø på meg..

hehe..

første gang jeg stilte holdt jeg på å svime av, hørte nesten ingenting.. hehehe..

skal stille han selv fremover, såfremst det går, også får jeg ei lita jente hjem snart, hun skal også stilles av meg, da. hun blir sannsynligvis del-eid mellom meg og oppdretter, men vet ikke om oppdretter vil stille. jeg elsker det og hun er ikke fult så glad i det, liksom..

men, allefall, jeg liker å stille selv..

har vist endel hunder, for folk jeg kjenner som ikke er helt trygge i ringen, blir mer av det, nå fremover.. av en eller annen grunn, (sannsynligvis fordi Bono har vunnet såpass mye som han har, han har stilt tretten ganger(?), vunnet klassen sin hver gang, 11CK, 1HP, 1 slett rød, seks cert, champion to år og tre dager gammel, syv gang BIR og 1 gang BIG4, 1 BIG2 og en gang BIG.. *må skryte litt av han* :) ), men allefall, jeg er jo ikke en spesielt god handler, bortsett fra at jeg har god kontakt med hunden, er VELDIG opptatt av å konstant se hunden og har en selvtillit som ikke ligner grisen.. Uansett hva jeg går inn med, er jeg overbevist om at bikkja "mi" er best.. Hehe.. men, altså, det er jo drit gøy uansett.. Bono og jeg har en sånn, "give me five" greie, som absolutt må gjennomføres, og han må få forsøke å komme seg opp på bordet selv. veldig viktige ritualer.. hehe..

men, altså, jeg vil stille selv, men har full forståelse for de som ikke har lyst, enten pga. av nerver, eller fordi de mener bikkja fortjener en bedre handler..

men, mener også, ilikhet med flere her, at man må stille selv for å bli bedre..

jeg, for min del, har pleid å filme handlere jeg synes er gode og forsøkt samme teknikken..

ble veldig mye her, skal lage ny tråd, som passer bedre til disse "temaene" mine.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller som oftest ikke Kee-Kee selv, fordi Yodel(som jeg jo er del-eier med på Kee), er mye mer erfaren enn meg, og da melder hun på, så slipper jeg den utgiften. ;) Har stilt henne selv noen få ganger, og det gikk rimelig greit.

Det beste var på valpeshowet jeg stilte Kee-Kee på, synes jeg, da fikk jeg tilogmed "velvist" på kritikken, det var kjempemorro! :P

Lundii har jeg bare stilt selv, jeg må si jeg lurer litt på hvordan hun hadde gjort det med noen andre, faktisk! Men, vi har jo alltid blitt BIR da, siden det bare er en etnahund-valp i ringen, har iallefall vært det hittil. Litt kjedelig å ikke få målt henne mot andre, men morro med mange sløyfer, og kritikken sier jo mye. :P

Jeg synes det er kjempemorro å stille selv, men jeg blir litt nervøs med Kee-Kee, spesielt dersom Yodel eller Yodelmannen ser på. :) Ikke for at jeg har noe å bli nervøs for, men jeg blir det likevel. Har kanskje noe med at jeg ønsker å få best mulig resultat, såklart, og ikke rote henne helt bort. :P

Med Lundii derimot, så er det bare morro, det er jo bare valpeshow, og så er det jo bare for min egen del jeg stiller. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde null erfaring med hundeutstilling når jeg fikk Kita :) Like ferske begge to entret vi ringen ;) slik startet vi og slik har det fortsatt :P trives med å stille henne selv og syntes det er morro :P skal man bli flink må man trene trene trene og atter trene :P gjerne med noen gode tips fra gamle ringrever :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norma hadde kanskje fått et bedre resultat med en god handler, men jeg stiller selv likevel jeg. Vi kløner rundt, prøver og feiler, jeg er nervøs, Norma synes dommeren er ekkel fordi jeg er nervøs osv. Jeg stiller selv rett og slett fordi jeg gjerne vil lære (klare selv! :icon_redface:) og fordi det "smaker" bedre med resultater man har oppnådd sammen med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett stiller jeg egne hunder selv. Men samtidig er det greit at de blir vant til å stilles av andre, i tilfelle jeg trenger hjelp.

Jeg har flere ganger meldt på flere hunder i samme rase og kjønn, så da kan det være greit å ha en handler i bakhånd... Og siden både akita og shiba går i gruppe 5, kan jeg risikere å ha to hunder i gruppa. Og siden jeg har 4 veteraner i hus, så kan jeg få flere i BIS veteran også...

Men jeg trener hundene selv, og vil helst stille selv, men av og til går det ikke. Og jeg synes nesten det er verre å stå utenfor ringen, når andre handler en av mine hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...