Kamphund - når kan man føle seg trygg?

[Guest vivere]

Er du klar over hvor frekt dette er å si?

Jeg tror ikke du skjønner hvor langt oss seriøse eiere strekker oss for å sørge for at våre hunder er gode representanter for rasene sine og for hundenorge. Det er helt andre krav fra allmennheten til mine hunder enn dine, det er helt andre krav til meg som hundeeier enn til deg. Det er blodig urettferdig, men jeg har akseptert det og jobber hardt for å innfri de. Jeg har engasjert meg i disse hundene i mange år og arbeidet for deres sak, jeg har møtt hundrevis av hunder og eiere, jeg har omvendt mang en skeptiker, jeg har engasjert meg på politisk nivå, og jeg har gjort en grundig innsats i å forsøke å framstille disse hundene balansert, objektivt og rettferdig. Dette er alle oppgaver jeg tar alvorlig, siden jeg tror det er den eneste veien for å få snudd raseforbudene og åpne for en fruktbar hundelovgivning.

Da er det faktisk ganske støtende å lese innlegg som det første i denne tråden, hvor jeg blir stemplet som kriminell og narkoman. (Jeg har forøvrig plettfritt rulleblad, og drikker ikke alkohol engang.) Nesten like støtende er det å lese at du ikke stoler at jeg er mitt ansvar bevisst som hundeeier kun basert på hvilke raser jeg har valgt å dele livet mitt med. Du vet ingenting om meg, du vet ingenting om min historie som hundeeier, du vet rett og slett ingenting annet enn at hunden min har kort hår og muskler. Du har med andre ord ingen rett til å dømme.

Jeg er helt enig med Mari. Og jeg vet hvor hardt Mari og andre med tilsvarende raser har jobbet for å vise en ignorant opinnion hvordan disse rasene virkelig er. Ikke det forvridde bildet man opplever i media. At kanskje under en prosent "muskelhundeiere" former medias og lesernes oppfatning av rasene er etter min mening blodig urettferdig ovenfor det overveldende flertall av lovlydige, over all forstand ansvarsbevisste hundeeiere - slike som Mari. Det er urettferdig at det skal stilles ekstraordinære strenge krav til Mari og hennes likemenn og -kvinner. Fordi de har valgt en rase som en håndfull lobbyister klarte å overbevise våre lovlagere var "farlige". Det er skremmende.

[Mari]

Mari; Måtte du gjøre dette utrolig festlige, så festlig har vi faktisk ikke hatt på lange tider, til noe seriøst igjen.. Æsj altså... Men jeg forstår deg godt. Vi som ikke har bullehunder, men nervøse-aggressive-feige-hunder som angriper bakfra er også vant til denne hetsen. Vi hever oss over det og skåler i cola, om ikke annet, så for høy underholdningsfaktor. :rolleyes2:

Jee, jeg vet jeg vet. But I've gots them hormones or sumptin... I morgen er det artig igjen, så dere skal absolutt få fortsette.

vivere: You know I love ya bebbe.

[ida]

Jeg vil bare takke for en strålende ettermiddag, etter en lang og humpete dag på jobben. :rolleyes2: Mari: Jeg er et eksempel på at det nytter. Det går bare ikke an å gå forbi firkanthunder uten å kosemosebabyprate. Det morsomste er når store, tøffe pakistanergutter (jaja, blabla, fordommer)blir stående med et litt fårete glis, mens hunden deres hilser nyforelska på ei halvgammel tussedame (meg).

Til TS: Vil du hilse på tolleren min? Hun sklir rett inn i profilen din av kamphunder. Særlig det med virker. Men hadde hun ikke vært min, ville jeg holdt meg langt unna henne. Sånn i første omgang. Hun liker ikke fremmede, hun. Ikke er hun overvettes høflig heller.Iallfall ikke hvis hun fikk bestemme. Kanskje jeg skulle gå inn for et forbud mot tollere? De er klin gærne.

Når vi er i gang. Kan jeg spørre om mastiffer er bittelitt hjernedøde? De er veldig elskelige og sånn, de jeg har møtt, men jeg lurer litt på om det er noen hjemme.

[Debbie]

Sorry Mari, jeg mente ikke deg personlig...

Men de folka som er her omkring er IKKE seriøse!

OG jeg er glad for at det finnes seriøse eiere som deg, takk for det!

[Mari]

Mari: Jeg er et eksempel på at det nytter. Det går bare ikke an å gå forbi firkanthunder uten å kosemosebabyprate. Det morsomste er når store, tøffe pakistanergutter (jaja, blabla, fordommer)blir stående med et litt fårete glis, mens hunden deres hilser nyforelska på ei halvgammel tussedame (meg).

Jeg elsker sånne som deg! Folk som er villig til å gi hundene en sjanse. De aller aller fleste blir jo overbevist! Sånne som deg er også det som gjør det verdt det, så takk! Både fra meg og vovvene.

Sorry Mari, jeg mente ikke deg personlig...

Men de folka som er her omkring er IKKE seriøse!

Når du snakker om "eierne av disse hundene", så inkluderer du alle. Useriøse eiere av denne hundetypen er i et forsvinnende mindretall, akkurat som de fleste andre raser. Men de synes så innmari godt, spesielt når de har bullehunder nettopp på grunn av alle fordommer som florerer. Eierne av bullehundene er mer eller mindre oppvakte, men useriøse kan du neppe kalle flertallet.

Ellers, har du beviselige farlige hunder i ditt nabolag så må du anmelde, det er riktig å gjøre og det er uavhengig av rase. Vet du ikke om de er farlige, så skal du heller ikke spekulere i hva eierne er eller ikke er. Det er dømmende det, uansett om du gjør unntak for meg eller ikke. :rolleyes2: Vi er venner altså, du bare pirker borti såre tær i dag og rettferdighetssansen min kicker overdrive.

Det er jeg som skal takke. Tenk all kos jeg hadde gått glipp av og alle de pinlige øyeblikk min femtenåring hadde sluppet, hvis ikke mora hennes stadig vekk hadde skjena over veien for "tilfeldigvis" komme bortil en eller annen klumpehund.

Søte! Kan tenke meg det er øyehimlingfaktor fra femtenåringen ja! For øvrig tror jeg at dine gamle holdninger smittet litt over på din eldste (?) datter på et tidspunkt, hun var litt skeptisk den gangen Solo og Bacon (svarthvite amstaffen) møtte hverandre via felles kjente. Men skepsisen forsvant fort, og jentene var gode venner de, og datter var for øvrig veldig hyggelig!

[Bambi]

Dette er ikke bare tull, det er også fordomsfullt.. Selvfølgelig er det hunder som har det i seg med hundeagressjon og som ønsker en fight og gjerne byr opp til en også. Det finnes masse hunder av mange forskjellige raser som har snille greie eiere som gjør alt de kan for at hunder ikke skal hverken slåss eller angripe andre hunder, men at det skjer skal man aldeles ikke kimse av.

Så de blir født med det? Men hvorfor er de isåfall blitt født med det? pga foreldre? og hvorfor er foreldrene sånn? Det blir for dumt. Ja godt mulig noen bare er sånn, men det er virkelig ikke hovedtallet her i verden. Vil rettere påstå det skjer sjeldent.

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam. Forklarte bare inntrykket jeg hadde og spør fordi jeg er uviten.

Jeg har blitt angrepet og er derfor redd. Tenkte det var mange oppegående hundemennesker her som kunne svare. Nettop derfor jeg spør:

"Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Vil jo ikke være redd de, men kan ikke noe for at jeg har et dårlig inntrykk.

Hør her. Jeg hadde en cavalier inntil september sist år og det er på stort grunnlag av en idiotisk eier med sin blandingshund. Vi skulle bare gå av t-banen i Oslo og endte opp på dyreklinikken og politistasjonen istedetfor, vet du hva eieren gjorde under angrepet?

Han sto og lo! Han lo av at min hund ble angrepet og hylte ismerte, mens jeg sparket og gjorde det jeg kunne for å fjerne bikkja! Så ikke vær redd hundene, det skal så mye til for at det er kun hundens skyld. Min søster har rottweiler og det er definitivt ikke en rase du liekr det er jeg sikker på. Ett møte med henne og jeg lover du endrer synet ditt. Mere happy go lucky hund finnes ikke. søstra til søstra mi(jau kompliserte søskenforhold) har en phalene/papillion, finner ikke bedre bestevenner...

Jeg er stadig ikke redd de hundene, om noe så er jeg mere aktiv i det faktumet at folk skal få bedre syn på rasene og mere informasjon, og ikke minst råder jeg folk som er uegnede til å tenke som 2 ganger...

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

Hvor fant du den? Hundebitt kanskje? Største motsandsorginasjonen(de er orginasjon er de ikke?) imot hunder punktum i dette landet?

Terrorisere? Terrorisere??

Når terroriserte en eneste småhund noen som helst ved å sitte pent og skinne i vesken sin. Makan til sprøyt fra en som skal være voksen. Ja sælig voksen - lizzm.

Å Limbi, Denne gruppa kan du bare gi opp. Bare påståelige og har ikke forståelse i de hele tatt. Fullstendig uten apati. Hele gjengen. Takk for meg i denne tråden.

Uff, finnes ikke verre enn de gneldredottene langs veien her som ikke finnes kontroll over.. valpen min som var med på det angrepet på min forrige og hun har vært rimelig skeptisk til hunder og kan stadivekk være det og disse små minitayrhundene hjelper ikke mye akkurat!

eller guri kor jeg flirer over ironien i tråden :rolleyes2:

[Guest Gråtass]

Så de blir født med det? Men hvorfor er de isåfall blitt født med det? pga foreldre? og hvorfor er foreldrene sånn? Det blir for dumt. Ja godt mulig noen bare er sånn, men det er virkelig ikke hovedtallet her i verden. Vil rettere påstå det skjer sjeldent.

Nå er det faktisk sånn at de fleste hunder som er hundeaggressive har det som en del av en genetisk komponent, en del av hundens nervekonstruksjon. Mange hunder blir hundeaggressive etter erfaringer som de opplever som et stort traume mot deres liv. Grunnen til at noen blir det og andre ikke har noe med hvor stort overgrepet oppleves av hunden, hundens alder, modning, tidligere erfrainger med andre hunder og ikke minst en kombinasjon av hundens avreaksjonsevne og mot.

Hva er det som er for dumt? At du aldri har hørt om hundeaggresjon som ikke er fremmet av eier, eller at de fleste hunder som er hundeaggresive er det genestisk?

[Mirai]

Tråden åpnes igjen på skeptisk grunnlag, etter heftig rydding av de siste sidene. Husk at dette er debattkjelleren, som er til for å diskutere.

Nye medlemmer har like stor rett til å uttale seg som alle andre, og selv om dere er uenige så hold det på et saklig nivå.

Husk at ironi ikke alltid fungerer like bra over internett, og spesielt ikke i en debatt der de fleste har sterke meninger og mye følelser settes i sving.

Dette innlegget skal ikke kommenteres i tråden, send PM eller en rapport dersom dere har tilbakemeldinger.

Moderator IW

[Siri]

Nå er det faktisk sånn at de fleste hunder som er hundeaggressive har det som en del av en genetisk komponent, en del av hundens nervekonstruksjon. Mange hunder blir hundeaggressive etter erfaringer som de opplever som et stort traume mot deres liv. Grunnen til at noen blir det og andre ikke har noe med hvor stort overgrepet oppleves av hunden, hundens alder, modning, tidligere erfrainger med andre hunder og ikke minst en kombinasjon av hundens avreaksjonsevne og mot.

Hva er det som er for dumt? At du aldri har hørt om hundeaggresjon som ikke er fremmet av eier, eller at de fleste hunder som er hundeaggresive er det genestisk?

Jeg er enig med Gråtass... Det er mange instinkter som ligger genetisk i en hund. Hos noen raser er disse instinktene lettere å framelske enn hos andre. En engelsksetter har en genetisk pakke som blant annet tilsier at den tar stand på fugl, elghunder jakter elg, bordercollier gjeter sau. Alt dette er arvelige egenskaper som man i større eller mindre grad kan greie å trene fram til å bli enda bedre, eller dempe for å redusere forekomsten av. Uansett - det LIGGER der, enten man vil eller ikke i større eller mindre grad.

Jeg skjønner i grunnen ikke hvorfor man ikke skal kalle en spade en spade ? Ser jeg en engelsksetter, så tenker jeg automatisk "føggelhoinn" - helt uavhengig av om jeg vet noe om hvorvidt den er trent på fuglejakt eller ikke. Jeg omtaler også mine hunder som vakt- og gjeterhunder selv om mine hunder aldri er trent for verken vaktoppdrag eller gjeting - men de er av en type hund som er vakt- og gjeterhunder. Så hvorfor er det så himla galt å kalle hunder av raser som har vært brukt i kamper med enten andre hunder eller okser, bjørn ect for kamphunder ?

[Meg]

Synes det er litt "morsomt" jeg, at man fornekter rasers egenskaper. Å hevde at raser som tidligere har vært brukt til kamp (hund-hund) IKKE kan være sintere mot andre hunder er som å si at polarhunder er fine sauevenner. Eller at BC er fine jakthunder (kanskje et litt dårlig sammenligning, da BC jo blir avlet for sin oppgave fortsatt. men for å fjerne en egenskap må man aktivt gå inn å avle den vekk. det er jo feks derfor en del tidligere brukte gjeterhunder viser gjeteratferd, om enn ikke i fullgod form). Det er noe med å innse hva man har i den andre enden av båndet.

redigert: hadde glemt et IKKE her..

[Hanna]

Jeg skjønner i grunnen ikke hvorfor man ikke skal kalle en spade en spade ? Ser jeg en engelsksetter, så tenker jeg automatisk "føggelhoinn" - helt uavhengig av om jeg vet noe om hvorvidt den er trent på fuglejakt eller ikke. Jeg omtaler også mine hunder som vakt- og gjeterhunder selv om mine hunder aldri er trent for verken vaktoppdrag eller gjeting - men de er av en type hund som er vakt- og gjeterhunder. Så hvorfor er det så himla galt å kalle hunder av raser som har vært brukt i kamper med enten andre hunder eller okser, bjørn ect for kamphunder ?

Synes det er litt "morsomt" jeg, at man fornekter rasers egenskaper. Å hevde at raser som tidligere har vært brukt til kamp (hund-hund) kan være sintere mot andre hunder er som å si at polarhunder er fine sauevenner. Eller at BC er fine jakthunder (kanskje et litt dårlig sammenligning, da BC jo blir avlet for sin oppgave fortsatt. men for å fjerne en egenskap må man aktivt gå inn å avle den vekk. det er jo feks derfor en del tidligere brukte gjeterhunder viser gjeteratferd, om enn ikke i fullgod form). Det er noe å innse hva man har i den andre enden av båndet.

Jeg er tillhenger av å kalle en spade en spade - og å kjenne (og erkjenne) sin rases egenskaper på godt og ondt - men saken er litt mer kompleks enn som så. Grunnet medias hat-elsk forhold til de såkalte kamphundene er 'kamphund' i seg selv er et mer negativt ladet ord enn eks 'jakthund' eller 'gjeterhund', som de fleste fornuftige "kamphund"eiere (med god grunn) kvier seg for å bruke.

For å dra strikken litt kan det sammenlignes med å, rent objektivt ved spade argumentet, ta seg rett til å kalle alle av afrikans opprinnelse for negre, da de har negroide (les: afrikanske) trekk...

Kom med et alternativt ord som beskriver denne typen hunder objektivt som ikke betyr spiser-garantert-alle-tanters-lille-puddel-killer-dog så skal jeg gjerne bruke det om min!

[Siri]

For å dra strikken litt kan det sammenlignes med å, rent objektivt ved spade argumentet, ta seg rett til å kalle alle av afrikans opprinnelse for negre, da de har negroide (les: afrikanske) trekk...

Tja, vi som vokste opp "før i tida" kalte da folk fra Afrika med negroide trekk for negre, og jeg ser fortsatt ingen problemer med å gjøre det (selv om det visst nok er helt forkastelig og politisk ukorrekt å gjøre det i dagens samfunn... ).

[Djervekvinnen]

Kan skjønne at du blir skeptisk hvis du har opplevd noe skummelt. Det er litt menneskelig å reagere. Men det viktige her er å ikke dra alle under en kam. ALLE hunder kan være potensielt farlige, og det er stort sett eieren som er problemet. Hvis man vet at hunden sin er redd eller agressiv, så slipper man den ikke løs. Tenk litt på alle de andre som har slike hunder og som blir satt i bås, hvordan tror du de føler det når de har et seriøst hundehold?

Vi med slike raser, ja og dette gjelder ikke bare kamphunder, men rottweiler, shæfer og dobermann for å ta noen andre eksempler. Vi har et mye større ansvar på å få best mulige hunder, for å bevise noe for resten av samfunnet føler jeg. Jeg som er i 20 årene og har dobermann føler meg veeeeldig vurdert av andre og føler nesten at jeg må bevise noe ekstra for å bli "godtatt". Litt vanskelig å forklare. Det er surt å få ødelagt rykte, selv om man ikke har gjort noe galt, bare fordi vi har den og den rasen. For det er netopp det som skjer. Det finnes MANGE flinke og seriøse folk med fine hunder som de har jobbet mye med, ikke la dem føle seg mislykket fordi de har en bestemt rase!

Hold deg unna de miljøene du vet er dårlig. Vær sammen med orntlige folk. Å være i et "forurenset" miljø gjør ikke inntrykkene bedre. Ja, jeg skal ærlig innrømme at visse raser er jeg skeptiske til. Men jeg velger å tro det beste om dem til det motsatte er bevist. Man ser an hunden og ikke minst eieren, og kan da vurdere om feks hundene kan slippes sammen etc.

Jeg vet følelsen av å bli uglesett. Og kjent på det ansvaret det innebærer å gjøre best mulig inntrykk til omverdenen. Man gjør så godt man kan. Please ikke døm meg før du har møtt meg

[Mari]

Så hvorfor er det så himla galt å kalle hunder av raser som har vært brukt i kamper med enten andre hunder eller okser, bjørn ect for kamphunder ?

(Nå bruker jeg ordet kamphund innimellom selv, men føler jeg må forklare alikevel.) Fordi det har ekstremt negative konnotasjoner, og det blir urettferdig. Fordi hundekamper har vært forbudt i mange tiår, det blir sett på som et alvorlig lovbrudd, og fordi flesteparten av disse hundene aldri har vært avlet spesifikt for hundekamper. For det er langt ifra alle linjer og tidlige avlshunder som ble avlet for hundekamper. Når man hører ordet gjeterhunder så tenker man ikke aggresjon, slåsskamp og blod. Man tenker ikke på brudd på etikk og moral, og handlinger som står stikk i strid med alt som heter dyrevern. Det gjør man heller ikke med føggelhund liksom. Eller gårdshund, jakthund eller familiehund, alle er områder kamphundrasene også er blitt avlet for. Jeg synes det er en stor forskjell jeg, og jeg tror egentlig at du ser det du også?

Jeg synes det er mye mer rettferdig å kalle de bullehunder jeg. Det er på langt nær like ladet, og det fornekter heller ikke rasenes opphav på noe slags vis.

Hva er mest rettferdig å kalle en amstaff f.eks? Er det en kamphund? En terrier? En familiehund? Rasen har aldri blitt avlet for hundekamper siden den ble etablert som rase, så er det da rettferdig å putte den i kamphundboksen kun fordi man kan om man bare flisespikker nok?

For ja, jeg er enig i at det ikke er direkte feil å kalle de kamphunder, men jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal bare fordi man kan heller. Det er så få og så lenge siden noen av dem ble brukt, og ingen av mine hunder har noen sinne være noe tess som kamphund i historisk og tradisjonell forstand.

Hvilke raser ville du inkludert i kamphund-begrepet forresten? Amerikansk Pit Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier og hvilke fler? Jeg ble bare litt nysgjerrig, ingen såre følelser eller snurt attitude altså.

Synes det er litt "morsomt" jeg, at man fornekter rasers egenskaper.

Hvem gjør egentlig det? Jeg har ingen problemer med å forklare at mine raser har en tendens for aggresjon mot hunder av samme kjønn, jeg har utgreid om det mange ganger både her inne og andre plasser. Det er også noe av det første jeg informerer om til valpekjøpere og raseinteressenter. Jeg har aldri benektet den blodige delen av rasenes opphav, tvert imot har jeg tilbragt mange timer med å studere rasehistorie og det inkluderer match-rapporter fra hundekamper.

Men det betyr langt ifra at rasene er blodtørstige beist som ikke eier bitehemning og kan angripe når som helst uten provokasjon. Sånn er rett og slett ikke virkeligheten.

Man skal ikke rosemale, men det er absolutt like ille å svartmale!

Kom med et alternativt ord som beskriver denne typen hunder objektivt som ikke betyr spiser-garantert-alle-tanters-lille-puddel-killer-dog så skal jeg gjerne bruke det om min!

Tøtta di er en bullehund. Og jeg er sikker på at hun er et herlig eksemplar av en.

edit: fint at tråden ble åpnet igjen.

[Guest Stella]

Jeg har skummet gjennom, så ikke skyt meg om det jeg skriver er uten sammenheng eller relevans med resten av tråden

Jeg har dvergpuddel, dvs at jeg er av gruppen med miniatyrhunder Jeg hadde da jeg fikk min lille hund et helt nøytralt forhold til "kamphundtyper" (se at jeg skriver det i anførsel, jeg forstår at ikke de er kamphunder nå). Jeg må dessverre si at jeg strever litt med å opprettholde dette nøytrale til positive forhold til denne typen hunder. Og det er av erfaringer jeg og hunden min har hatt siste halvår:

Hunden min elsket å være på hundejordet og leke med de andre hundene. Hun var tøff og uredd. Til den dagen det kom en overengasjert staffe med en eier som overhode ikke satte grenser for sin hund. Denne hannen var så pågående og bøs mot Stella at hun ble skikkelig frustrert. Hun har nå en negativ asosiasjon til hundejordet og kryper sammen så fort vi nærmer oss. Når denne hannen er der lar vi være å delta, fordi han absolutt ikke oppfører seg.

Ved en annen anledning traff vi en gruppe eiere og deres hunder. Alle hundene var løse. Stella svinset rundt og hilste på alle. Plutselig, og uten noen grunn, tar den ene hunden, som var av "kamphundtype" og glefser over ryggen til Stella og kaster henne et par meter avgårde... Heldigvis ga ikke dette varig men hos Stella.

En kveld traff vi en mann og hans gedigne ambull hannhund. Han hadde heldigvis ingen interesse av Stella, så jeg pratet litt med mannen. Hunden var råflott, og virket veldig stabil og fin. Men hva mannen fortalte meg skremte meg. De hadde gått tur et annet sted en stund tidligere, hvor hans hund hadde braket sammen med en rottweiler. Rottweileren hadde blitt avlivet på stedet pga skadene...

Jeg har selv hatt stor hannhund, og han braka sammen med andre til stadighet. De største skadene han oppnådde var et lite hakk i et øre, noen blåmerker og et kutt i en labb. Aldri så han trengte veterinærbehandling. Dette var også mot bl.a en rottweiler. Det jeg reagerer på er at "kamphundtypene" virker å ha en annen innstilling når de først sloss, og at terskelen for å skade er mye lavere. De sloss ikke for å skremme eller dominere, de sloss for å skade/drepe. Historien over er eksempel nok. Det skal litt til for å drepe en rottweiler... Og slikt skremmer meg litt. Dessverre.

Nå skal det sies at jeg fremdeles har et veldig åpent syn på alle hunder, og er lite rasistisk (er nok dessverre litt rasistisk mot schäfere, men det hører ikke hjemme her ). Jeg slipper Stella bort til det meste for å leke (med eiers samtykke selvsagt, og kun om begge hunder er løse), og hun leker stadig med både rottweilere og bulldoger. Hennes beste venner er en fransk bulldog og en blanding av Rottweiler, RR og dober. Men det er jo synd at selv om jeg virkelig vil ha et åpent sinn om slike hunder så skjer det stadig ting som ødelegger. Det er jo ikke rart man blir skeptisk?

Bare for å vise at jeg ikke er rasistisk:

Stella og hennes bestevenn, bulldogen Pøkk

[Djervekvinnen]

Ja det forstår jeg. Vet selv om 2 angrep i min forrige by som har endt i veldig store skader av amstaff og den ene ble drept av amstaff, så ja man blir skremt av tanken. Denne type hund kan gi store skader, for de har kraftig bit og holder fast hvis de virkelig setter inn. (det har mange andre raser også, men spesiellt bullehunder) Men selv om man hører om tilfeller, må man prøve å ikke la seg dømme alle. Det er den tankegangen som er så skummel og fordomsfremkallende.

[SiriEveline]

Jeg har skummet gjennom, så ikke skyt meg om det jeg skriver er uten sammenheng eller relevans med resten av tråden

Jeg har dvergpuddel, dvs at jeg er av gruppen med miniatyrhunder Jeg hadde da jeg fikk min lille hund et helt nøytralt forhold til "kamphundtyper" (se at jeg skriver det i anførsel, jeg forstår at ikke de er kamphunder nå). Jeg må dessverre si at jeg strever litt med å opprettholde dette nøytrale til positive forhold til denne typen hunder. Og det er av erfaringer jeg og hunden min har hatt siste halvår:

Hunden min elsket å være på hundejordet og leke med de andre hundene. Hun var tøff og uredd. Til den dagen det kom en overengasjert staffe med en eier som overhode ikke satte grenser for sin hund. Denne hannen var så pågående og bøs mot Stella at hun ble skikkelig frustrert. Hun har nå en negativ asosiasjon til hundejordet og kryper sammen så fort vi nærmer oss. Når denne hannen er der lar vi være å delta, fordi han absolutt ikke oppfører seg.

Ved en annen anledning traff vi en gruppe eiere og deres hunder. Alle hundene var løse. Stella svinset rundt og hilste på alle. Plutselig, og uten noen grunn, tar den ene hunden, som var av "kamphundtype" og glefser over ryggen til Stella og kaster henne et par meter avgårde... Heldigvis ga ikke dette varig men hos Stella.

En kveld traff vi en mann og hans gedigne ambull hannhund. Han hadde heldigvis ingen interesse av Stella, så jeg pratet litt med mannen. Hunden var råflott, og virket veldig stabil og fin. Men hva mannen fortalte meg skremte meg. De hadde gått tur et annet sted en stund tidligere, hvor hans hund hadde braket sammen med en rottweiler. Rottweileren hadde blitt avlivet på stedet pga skadene...

Jeg har selv hatt stor hannhund, og han braka sammen med andre til stadighet. De største skadene han oppnådde var et lite hakk i et øre, noen blåmerker og et kutt i en labb. Aldri så han trengte veterinærbehandling. Dette var også mot bl.a en rottweiler. Det jeg reagerer på er at "kamphundtypene" virker å ha en annen innstilling når de først sloss, og at terskelen for å skade er mye lavere. De sloss ikke for å skremme eller dominere, de sloss for å skade/drepe. Historien over er eksempel nok. Det skal litt til for å drepe en rottweiler... Og slikt skremmer meg litt. Dessverre.

Nå skal det sies at jeg fremdeles har et veldig åpent syn på alle hunder, og er lite rasistisk (er nok dessverre litt rasistisk mot schäfere, men det hører ikke hjemme her ). Jeg slipper Stella bort til det meste for å leke (med eiers samtykke selvsagt, og kun om begge hunder er løse), og hun leker stadig med både rottweilere og bulldoger. Hennes beste venner er en fransk bulldog og en blanding av Rottweiler, RR og dober. Men det er jo synd at selv om jeg virkelig vil ha et åpent sinn om slike hunder så skjer det stadig ting som ødelegger. Det er jo ikke rart man blir skeptisk?

Bare for å vise at jeg ikke er rasistisk:

Stella og hennes bestevenn, bulldogen Pøkk

Må bare spørre.. hvor mange "kamphunder" har du møtt? I hele ditt liv?

Og utifra det nr. kan du regne ut en prosent på hvor mange av disse du har opplevd som skremmende eller farlige?

For det er veldig ofte sånn at man husker best de negative møtene med andre hunder.. spesielt når det er en hund det tales mye negativt om rundt omkring.. spesielt media.

Også spørsmål nr 2. Hvor mange småhunder eller hvor mange vanlige hunder har du møtt som har oppført seg dårlig? Kanskje ikke gjort noe skade på annen hund (kanskje grunnet str) men som egentlig når du tenker deg om har oppført seg uakseptabelt, virkelig uakseptabelt.

Hvordan var eierene til de forskjellige hundene?

Jeg vil tro at når du tenker deg om å ser på dette, vil du se at det har lite med hvilken rase det er.. men mer med eier.

[Huldra]

*klippe*

Bare for å vise at jeg ikke er rasistisk:

Stella og hennes bestevenn, bulldogen Pøkk

Er dette ironisk? Sorry, men det har til tider vært så mye ironi i denne tråden at jeg ikke vet mer. Hvis det ikke er ironisk; når ble fransk bulldog regnet blant de "skumle bullehundene" for å si det litt teit?

[Nowisclee]

Følte for å uttale meg i tråden.

Personlig føler jeg meg mye tryggere på å la mine hunder (som er relativt små, en basenji på 7,5 kg og en etnahundvalp på 6 kg) hilse på bullehunder, enn på diverse andre hunderaser.

Hunden min er noe skeptisk mot dobermann, pga en hendelse som skremte henne litt, og den ble forårsaket av MEG. (som var så teit at jeg ga mat til en fremmed hund, men man forventer ikke at en avlstispe som får løpe løs rundt huset og inn i naboens hage, er matagressiv, gjør man vel?) Men jeg er ikke skeptisk til dobermenn generelt likevel. Og hun begynner å fatte at de er faktisk ikke farlige.

Jeg er faktisk mest skeptisk til å la min eldste hilse på småhunder, pga mine fordommer. I mitt hode starter de oftere krangler. Nå får hun bare hilse på hannhunder fordi hun er teit for tiden, men uansett. Jeg føler meg mye tryggere med å la henne hilse på en pitbull/boerboel-blanding enn med å la henne hilse på en yorkshireterrier.

Jeg er skeptisk til å la min yngste hilse på veldig pågående, viltre og masete hunder, fordi hun er ganske forsiktig av seg og noe reservert for tiden. I mitt hode er dette raser som golden retrievere, labrador retrievere, flatcoated retrievere, jack russel terrier, setter-rasene, cocker spaniel, cavalierer(iallefall hannhundene), schæfere, belgere, og sikkert mye annet hvis jeg gidder å tenke meg om. Da vil jeg mye heller la henne hilse på en staff, bullmastiff, pitbull, amstaff eller lignende. I mitt hode er disse rasene mye roligere i en hilsesituasjon.

Dette er jo da selvsagt MINE fordommer, jeg vet at det finnes veldig fine og rolige hunder av alle de rasene jeg har nevnt, men det finnes også viltre og pågående hunder som jeg ikke vil la min valp løpe løs med. Jeg vet at det finnes mange småhunder som ikke starter krangler, men pga min hund, så vil jeg ikke risikere at hun skal finne ut at småhunder er fine å krangle med.

Hittil har jeg aldri møtt en hundeaggressiv bullehund *bank i bordet*, bare søte snille lekne herlige dyr. Heldige meg! Det jeg er mest redd for når jeg går tur, er små sinte gneldrebikkjer enten løse eller i flexibånd. Da må jeg løfte opp mine hunder. Stakkars dere som har store hunder, dere får ikke løftet opp deres hunder når det kommer sånne gneldrebikkjer! Jeg føler med dere!

Ellers så har jeg jo tidligere hatt en rottweiler/dobermann-blanding, en tispe. Vi opplevde på tur at en dvergschnauzer utagerte mot oss, slik at min svarte, noe som var såpass uventet(på snøføre) at jeg holdt på å gå overende og knapt fikk dratt bikkja mi unna. Deretter ble jeg kjeftet huden full for at jeg ikke klarte å holde kontroll på bikkja mi, og at jeg aldri skulle hatt en sånn hund. Det var veldig sårende å høre, også iom at vi faktisk hadde noen problemer vi jobbet med, som jeg prøvde å ta hånd om så godt jeg kunne. Det endte med omplassering, men det var ikke pga utageringsproblemer på tur.

[Emilie]

Er dette ironisk? Sorry, men det har til tider vært så mye ironi i denne tråden at jeg ikke vet mer. Hvis det ikke er ironisk; når ble fransk bulldog regnet blant de "skumle bullehundene" for å si det litt teit?

Hvor "skummel" en hund er, er jo et definisjonsspørsmål, og at fransk bulldog er en såkalt bullehund kan vel ikke være noe å diskutere?

[SiriEveline]

Hvor "skummel" en hund er, er jo et definisjonsspørsmål, og at fransk bulldog er en såkalt bullehund kan vel ikke være noe å diskutere?

Nå handler denne tråden om "kamphunder" og TS har klart definert hvilke type hunder hun mener. Og jeg tviler på at Fransk Bulldog er på den listen.

[Huldra]

Hvor "skummel" en hund er, er jo et definisjonsspørsmål, og at fransk bulldog er en såkalt bullehund kan vel ikke være noe å diskutere?

Se der har du nok ikke lest godt nok. Jeg betviler ikke at fransk bulldog er en såkalt "bullehund" (det ligger tydelig nok i navnet), det jeg spør om, er om de kommer i kategorien "SKUMMEL bullehund". Et viktig ord der, som du hoppet galant over..

[Mari]

Nå handler denne tråden om "kamphunder" og TS har klart definert hvilke type hunder hun mener. Og jeg tviler på at Fransk Bulldog er på den listen.

Fra franskbulldog.no:

"De kan være ganske bestemte, noe som er logisk, da de opprinnelig ble avlet frem til å delta på oksekamper."

Jeg er uenig i at TS har klart definert hvilken type hunder h*n mener. En slik definisjon er faktisk ganske vanskelig, og jeg synes det stiller interessante spørsmål om hvordan vi skal klart definere ordet kamphunder jeg da. Om de må ha en historie som inneholder kamper med andre dyr eller hunder så inkluderer det tydeligvis Fransk Bulldog, men ekskluderer Amstaff og Amerikansk Bulldog f.eks.

For min egen del så tenker jeg på de rasene som generelt sett er uglesett av allmennheten uavhengig av historie og tradisjon, og som innehar visse fysiske karakteristikker. Med andre ord er det for meg mest et kulturelt begrep?

Jeg synes det er interessant iallefall, og viser også litt om hvor inkonsekvente og urettferdige definisjonene fort kan bli.

[Emilie]

Nå handler denne tråden om "kamphunder" og TS har klart definert hvilke type hunder hun mener. Og jeg tviler på at Fransk Bulldog er på den listen.

Fransk bulldog er da ikke mindre "kamphund" enn en amstaff? Og nei, ts har ikke definert tydelig hva vedkommende mener.

Se der har du nok ikke lest godt nok. Jeg betviler ikke at fransk bulldog er en såkalt "bullehund" (det ligger tydelig nok i navnet), det jeg spør om, er om de kommer i kategorien "SKUMMEL bullehund". Et viktig ord der, som du hoppet galant over..

Nope, jeg hoppet slett ikke over, du får lese litt selv du også, dessuten finner jeg ingen ting om skumle bullehunder i startinnlegget

Fra franskbulldog.no:

"De kan være ganske bestemte, noe som er logisk, da de opprinnelig ble avlet frem til å delta på oksekamper."

Takk, Mari!

Jeg er uenig i at TS har klart definert hvilken type hunder h*n mener. En slik definisjon er faktisk ganske vanskelig, og jeg synes det stiller interessante spørsmål om hvordan vi skal klart definere ordet kamphunder jeg da. Om de må ha en historie som inneholder kamper med andre dyr eller hunder så inkluderer det tydeligvis Fransk Bulldog, men ekskluderer Amstaff og Amerikansk Bulldog f.eks.

For min egen del så tenker jeg på de rasene som generelt sett er uglesett av allmennheten uavhengig av historie og tradisjon, og som innehar visse fysiske karakteristikker. Med andre ord er det for meg mest et kulturelt begrep?

Jeg synes det er interessant iallefall, og viser også litt om hvor inkonsekvente og urettferdige definisjonene fort kan bli.

Og nettopp derfor bruker jeg det negativt ladde ordet "kamphund", minst mulig Bullehunder er mye heller betegnelsen jeg foretrekker.

[Mari]

Bullehunder er mye heller betegnelsen jeg foretrekker.

Jeg og. Merkelig nok er det mye mer inkluderende også.