Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp - sterilisere/kastrere


turbogutten

Recommended Posts

Jeg satt her og tenkte på at det er endel som kjøper tisper og steriliserer disse av grunner som f.eks forebygging og at de konkurrer aktivt, og da kanskje ikke vil bli avbrutt av løpetid o.l.

Hvordan ville du sett på dette hvis du var oppdretter og/eller hva slags tanker har du rundt det hvis du skulle vært valpekjøper? :wub:

Jeg har jo kun hannhunder selv og vet jo at det endel hannhunder som blir kastrert, vil dere si det er forskjeller mht om det er en hannhund eller tispe det gjelder? :lol: Er det mer "greit" å sterilisere/kastrere tispe enn hannhund, eller omvent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns i grunnen det er unødvendig å "fikse" noe før det er et problem, jeg da. Så skulle jeg noengang bli oppdretter og ting er som de er i dag, så ville jeg prøvd så godt jeg kunne å unngå valpekjøpere som ser på kastrering som en "enkel" utvei som man bare gjør "fordi derfor."

Nå har jeg kastrert tispe selv da, og tidligere hatt kastrert hanhund, men begge to ble kastrert pga store problemer relatert til hormoner. Angret ikke et sekund på hanhunden, men kunne ikke ramle meg inn å gjøre det forebyggende. Tispa er det tidlig å si enda, men også der var det en avgjørelse som satt veldig langt inne, og jeg vil aldri gjøre det igjen om jeg ikke har like tungtveiende grunner som jeg hadde på Kahlo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan gjøre det, selv om det ikke er relatert til noe problem??

Hvorfor skal alle hunder være reproduktive når man aldri skal avle på dem likevel. Og hvorfor skal man som oppdretter bry seg med dette? Når man selger en valp gir man også fra seg bestemmelsesretten over den.

Jeg kastrerer kun fordi jeg ikke ønsker løpetid. Jepp, hvorfor skal vi 'styre' med løpetid, man må holde hunden under konstant oppsyn i 3-4 uker. Så kommer det en periode med innbildt etterpå.. Har man en tispe som løper tre ganger i året da, så blir det sannelig ikke mange mnd uten løpetid.

Jeg var helt klar over at jeg ikke skulle avle når jeg kjøpte meg tispe. Men jeg vil likevel ha muligheten til å være med på 'alt' også utstilling. Om jeg da hadde kjøpt meg en hannhund hadde dette vært uaktuelt da man ikke kan stille en hannhund uten testikler. Dessuten er jeg 'tispeeier' og har ikke lyst på hannhund.

Min oppdretter har aldri lagt seg borti hva jeg har gjort, hun har aldri nevnt noe negativt om mitt valg av kastrering. Jeg har en hund som har vært stabil i gemyttet og vi har sluppet unna alt styret med hormoner i snart 12 år. Om jeg vil gjøre det igjen?? Jepp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt å greit synes jeg det er helt ok å kastrere hunder som ikke skal avles på.

Dessuten, når man har betalt mange tusen kr for en hund, synes jeg det er eierens valg om hunden skal kastrers eller ikke, og ikke noe oppdretteren har noe med ved mindre det er snakk om en forhund/avlshund.

Jeg velger da selv om jeg vi kastrere MIN hund? :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært oppdretter så hadde jeg nok ikke solgt til noen om de hadde bestemt seg for å kastrere allerede før de hentet valpen.Nå må man se ann valpekjøperne også, finnes jo forskjellige grunner, men om det bare er av uvitenhet, fordi man tror man slipper all uønsket adferd ved å fjerne ting, synes jeg ikke det er riktig. Jeg synes ikke det er noen grunn til å kastrere med mindre det er pga. sykdom eller adferdsproblemer (om man tror at kastrering kan hjelpe). Kan godt hende jeg hadde sett annerledes på det om jeg hadde hatt en skikkelig overhormonell blandings-hanne, men det har jeg ikke. :frantics:

Synes også det er synd å kastrere unge dyr når man ikke har grunn, tenk om de er knallrepresentanter for rasen da, og man hadde ønsket å bruke dem videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt syn på dette er at kastrering uten noen medisinsk grunn for det, er på samme nivå som kupering av haler, ører og ulveklør - totalt unødvendig, og ene og alene fordi mennesker har rare ideer om hvordan hunder burde være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nå hatt tilsammen 3 tisper med minimale hormonproblemer. Eller Blaze var slapp sin første løpetid, og ukonsentrert (men også 7 mnd gammel), og litt mer nå etter to keisersnitt.

Hun løper hver 4,5 mnd uten at det har satt noen stopper for henne som karriere kvinne.

Med Talli som løper med 6,5 mnd mellomrom ser jeg ingen problemer ved å la henne ha løpetid.

Hadde faktisk også 1 tispe og 3 hannhunder en stund, uten at det var noe større problem heller.

Blaze kommer jeg til å sterillisere nå pga 2 keisersnitt og jursvuls. Livmoren hennes tipper jeg ikke er noe særlig pen heller etter to akutte snitt. ANtagelivis "herpa" ettersom hun ser ut til å nå ha smerter under løpetid. Selv med hennes 4,5 mnd mellomrom på løpetid, så hadde jeg faktisk ikke sterilisert med mindre det var en grunn for det.

Når det kommer til hannhund. En oppdretter jeg kjenner opplevde sitt "mareritt" nå når en hannhund hun hadde solgt viste seg å være kastrert. Når hun da kontaktet valpekjøperen sin for å bruke hannhunden så var det ikke noe å hente. Om han hadde tatt kontakt med oppdretter først så hadde hun fått hannhunden tømt før kastrering og lagret det.

Så ja, jeg ville nok ønsket som oppdretter at man tok kontakt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på ingen måten fanatisk motstander av å kastrere hunder når det foreligger medisinske eller velferdsmessige grunner til det. Rutinemessig kastrering av unge, friske og velfungerende hunder av bekvemmelighetshensyn har jeg store problemer med å akseptere. For det første er det ikke lov, for det andre medfører det til dels alvorlige helserisiko for hunden:

On the positive side, neutering male dogs



  • eliminates the small risk (probably <1%) of dying from testicular cancer
  • reduces the risk of non-cancerous prostate disorders
  • reduces the risk of perianal fistulas
  • may possibly reduce the risk of diabetes (data inconclusive)

On the negative side, neutering male dogs



  • if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a common cancer in medium/large and larger breeds with a poor prognosis.
  • increases the risk of cardiac hemangiosarcoma by a factor of 1.6
  • triples the risk of hypothyroidism
  • increases the risk of progressive geriatric cognitive impairment
  • triples the risk of obesity, a common health problem in dogs with many associated health problems
  • quadruples the small risk (<0.6%) of prostate cancer
  • doubles the small risk (<1%) of urinary tract cancers
  • increases the risk of orthopedic disorders
  • increases the risk of adverse reactions to vaccinations

On the positive side, spaying female dogs



  • if done before 2.5 years of age, greatly reduces the risk of mammary tumors, the most common
  • malignant tumors in female dogs
  • nearly eliminates the risk of pyometra, which otherwise would affect about 23% of intact female
    dogs; pyometra kills about 1% of intact female dogs
  • reduces the risk of perianal fistulas
  • removes the very small risk (0.5%) from uterine, cervical, and ovarian tumors

On the negative side, spaying female dogs



  • if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a
    common cancer in larger breeds with a poor prognosis
  • increases the risk of splenic hemangiosarcoma by a factor of 2.2 and cardiac hemangiosarcoma by
  • a factor of >5; this is a common cancer and major cause of death in some breeds
  • triples the risk of hypothyroidism
  • increases the risk of obesity by a factor of 1.6-2, a common health problem in dogs with many
    associated health problems
  • causes urinary “spay incontinence” in 4-20% of female dogs
  • increases the risk of persistent or recurring urinary tract infections by a factor of 3-4
  • increases the risk of recessed vulva, vaginal dermatitis, and vaginitis, especially for female dogs
    spayed before puberty
  • doubles the small risk (<1%) of urinary tract tumors
  • increases the risk of orthopedic disorders
  • increases the risk of adverse reactions to vaccinations

Kilde: http://www.naiaonline.org/pdfs/LongTermHealthEffectsOfSpayNeuterInDogs.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On the negative side

[*]if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a common cancer in medium/large and larger breeds with a poor prognosis.

[*] cardiac hemangiosarcoma by a factor of >5; this is a common cancer and major cause of death in some breeds

Kilde: http://www.naiaonline.org/pdfs/LongTermHealthEffectsOfSpayNeuterInDogs.pdf

Akkurat dette sliter amerikanske GD eiere voldsomt med! Mange shelters og rescues kastrerer hundene når de er helt nede i 7,5 ukers alder, og disse hundene er overrepresentert på kreft- og hjertedød statistikken. Hos Gd anbefaler de to kastrering etter to løpetider hos tispe, og etter 18 mnd på hanner.

Enkelte counties setter også krav til at hundene skal være kastrert innen feks 8 mndr, ellers får man bøter. Hunder som aktivt stilles kan få unntakelse, men de skal også kastreres (innen ett år som regel) når de oppnår champion. Om hunden ikke er ch når den er fylt 4 kan de kreve kastrering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt syn på dette er at kastrering uten noen medisinsk grunn for det, er på samme nivå som kupering av haler, ører og ulveklør - totalt unødvendig, og ene og alene fordi mennesker har rare ideer om hvordan hunder burde være..

Akkurat sånn jeg føler det og.

I tillegg vet jeg hvordan det påvirker kroppen negativt å ikke ha ting som egentlig skal være der. (Utifra TCM tankegang og tydeligvis også veterinærmedisinsk.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det slik; hvis valpekjøperen hadde gitt meg særdeles gode grunner for å ville kastrere, så er det ikke umulig h*n ville fått kjøpt, men aldri i livet om de hadde fått den mest lovende valpen.. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt syn på dette er at kastrering uten noen medisinsk grunn for det, er på samme nivå som kupering av haler, ører og ulveklør - totalt unødvendig, og ene og alene fordi mennesker har rare ideer om hvordan hunder burde være..

Enig. Dessuten hadde jeg fått grusomt dårlig samvittighet dersom inngrepet hadde ført til komplikasjoner, og det kan jo skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker bare "hva er unormalt" - det er nemlig en helt personlig definisjon. Det som for meg og mange med meg er helt normalt er for andre unormalt.

For hannhunder er jeg rimelig sikker på at mye kunne vært løst med litt god oppdragelse, kun ett fåtall har virkelig problemer tror jeg. De fleste utøver normal hannhundadferd - for eier derimot er det ett problem fordi de ikke et hvordan de skal oppdra dem.

For tisper - vel, for meg er adferdsendring ved løpetid helt normalt, det er også normalt at de tidvis er innbilt - for andre er dette ett problem.

Jeg har anbefalt kastrering som forsøk på problemløsning to ganger - ingen av gangene var noen suksess. Den ene fikk leve i nesten 2 år etterpå, den andre bare noen få måneder.

Men klart - kastrering er en lettvint løsning og dessverre så har vi en veterinærstand som kastrerer alt over en lav sko uten betenkeligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Altså det er helt greit å være motstander av rutinemessige kastreringer, men en hund som er solgt er jo faktisk solgt, ergo har man som oppdretter ingen "rettigheter". Hvorvidt valpekjøperen har planlagt å kastrere eller ei er jo slett ikke sikkert de informerer oppdretteren om heller. Jeg har ikke noe problem med det, de hadde helt sikkert fått kjøpe hund meg også, hvis alt annet var som det skulle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn jeg føler det og.

I tillegg vet jeg hvordan det påvirker kroppen negativt å ikke ha ting som egentlig skal være der. (Utifra TCM tankegang og tydeligvis også veterinærmedisinsk.)

Jeg og, jeg synes egentlig rutinemessig kastrering er verre en kupering jeg da, for man fjerner faktisk litt viktigere ting en øreflipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening blir det utrolig snevert bastant å synes enten det ene eller det andre sånn på generelt grunnlag. Man må se individet for å kunne uttale seg.

Nå er jo jeg litt innhabil, siden begge mine tisper ble sterilisert før fylte tre år. Jeg mener ikke at jeg er noe dårlig valpekjøper av den grunn :frantics:

Da den siste hunden, en Malinois, kom i hus, så var oppdretter fullt klar over at dette først og fremst skulle være min konkurransehund - og den skulle steriliseres. Oppdretter var tydeligvis mest opptatt av at hunden ble skikkelig brukt :wub:

Hannhunden min kommer aldri til å bli kastrert.

Som BP nevner ( tror jeg det var ), så kan man ikke kastrere bort et problem, man må trene. Men da er man inne på diskusjon om atferd, ikke avl :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som BP nevner ( tror jeg det var ), så kan man ikke kastrere bort et problem, man må trene. Men da er man inne på diskusjon om atferd, ikke avl :icon_confused:

Nå har det seg sånn at atferd ofte er arvelig, da er en diskusjon om atferd gjerne en diskusjon om avl også. Hva er poenget med å kastrere om det ikke er for å kvitte seg med et problem? Hvorfor utsette hunden din for en operasjon hvis det ikke er et problem at den produserer hormoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Hormoner er naturlig, at tisper får løpetid er naturlig, at hannhunder reagerer på det er naturlig. Selv det å være innbilt sies å være et etterslep fra den gangen hunder levde i flokk, og alle tok seg av flokkens valper.

Å kastrere for å slippe å ta hensyn til løpetid i konkurransesesongen, er ikke spesielt naturlig. Om alle kastrerer alt annet enn avlsdyr, er det heller ikke lett å si sikkert om overproduksjon av hormoner er et problem på linjene/rasen - og når folk bestemmer seg for å fjerne livmor eller testikler før de får bikkja i hus, så er det neppe overproduksjon av hormoner som er grunnen, for det vet man vel neppe før bikkja faktisk produserer hormoner..

EDIT: La til litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri solgt en hund til noen som hadde bestemt seg for å kastrere/sterilisere lenge før valpen var kommet i hus. Da jeg mener det ikke skal være noen vits å gjøre dette sålenge hunden er frisk og sunn og ikke plages med det. Løpetid er da naturlig.

Ang dette generelt så forteller vi alle valpekjøpere at vi ønsker å kontaktes om de "vurderer noe drastisk" (ja, jeg syns blandt annet kastrering er drastisk)

Men men, jeg kan ikke kontrollere mine valpekjøpere. Men jeg håper de fleste vil kontakte oppdretter før de bare tar ett valg, fordi de mener det er best. Noe det kanskje ikke er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige! :icon_confused:

Ang innbildt. Er det ikke så at i 99 % av tilfellene så er det eier som mener at tispa har et problem, ikke tispa selv? Mennesket mener hunden blir sur, utrenbar, matvrak/matlei, sover for mye, for hyper, lekker melk osv.. For hunden er dette naturlig, de tenker vel ikke som oss: nei jøss dette er ubehagelig, jeg har så mange symptomer som gjør meg kjei og lei.

Det finnes hormonbehandling for de verste symptomene på innbildt, men å kastrere pga innbildt er drastisk synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant og se de positive og negative sidene satt sammen sånn som litt her oppe i tråden.

Jeg trodde det omtrent bare var fordeler ved å kastrere, mindre sjans for livmorskreft og null løpetid/innbildt.

Derfor har det vært noe jeg har hatt litt til vurdering, men kun av uvitenhet. Jeg hadde aldri gjort det uten å undersøke grundig.

Men nå har jeg opplevd to løpetider på Tinka, og foreløpig har de vært 100% problemfrie. Ikke noe innbildt, ingen humør forandring, kun litt jokking på ting.

Så hun blir som hun er, med mindre det dukker opp gode medisinske grunner (livmorskreft eller lignende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...