Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp - sterilisere/kastrere


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige! :icon_confused:

Nå skreiv jeg vel i første innlegget mitt at jeg er i mot kastrering uten en medisinsk grunn, så vi har vel strengt tatt vært enige hele veien. Om hunden plages av hormoner, så er det en medisinsk grunn til å kastrere (det er ytterst få hunder som steriliserers. En sterilisering vil heller ikke ha noen effekt på ubalanse i hormoner, i og med at man beholder eggstokker/testikler). Om man bestemmer seg for at hunden skal kastreres før den kommer i hus, så er den avgjørelsen neppe tatt fordi hunden er overhormonell.

Skrevet

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Jo, å være innbilt er naturlig. De som selv ikke fikk valper, ble innbilt i stedet, og de kunne da være med å hjelpe til med valpekullet. Aynï ble feks delvis oppfostret av en innbilt tispe, og jeg ser overhodet ingen problemer med det.

Ang innbildt. Er det ikke så at i 99 % av tilfellene så er det eier som mener at tispa har et problem, ikke tispa selv? Mennesket mener hunden blir sur, utrenbar, matvrak/matlei, sover for mye, for hyper, lekker melk osv.. For hunden er dette naturlig, de tenker vel ikke som oss: nei jøss dette er ubehagelig, jeg har så mange symptomer som gjør meg kjei og lei.

Det finnes hormonbehandling for de verste symptomene på innbildt, men å kastrere pga innbildt er drastisk synes jeg.

Du har helt rett, dette har jeg også lest. :icon_confused: Innbilt er verst for eieren, som ser at hunden forandrer seg, men som du sier - det er helt naturlig for hunden, og det har vært sånn gjennom alle tider.. At vi ikke kan konkurrere, er vel knappest et problem for hunden vel? :D

Skrevet

Jeg ønsket aldri å kastere noen av mine, jeg vil helst ikke tukle med naturen eller gjøre inngrep på hunden min uten at det er absolutt nødvendig. Cita ble kastrert pga jursvulster - Tia ble det pga store problemer rundt innbilt og løpetid. Hun hadde det ikke bra med seg selv 5 mnd i året (lang innbilt) og var konstant stresset og frustrert, men allikevel i for dårlig form til å leke eller i det hele tatt orke å sette seg på kommando for en kjøttkake.

Allikevel hørte jeg med oppdretter om hennes syn først, jeg føler det er helt naturlig å gi beskjed til henne på forhånd selv om valget står på meg til syvende og sist...

Skrevet

Dersom jeg hadde solgt valp fra mitt oppdrett, til en valpekjøper som ønsket å kastrere hunden, hadde det vel i grunnen brydd meg midt i ryggen. Å fjerne et verktøy, konstruert for reproduksjon, som ikke kommer til å bli tatt i bruk uansett, ser jeg ikke på som problematisk. Selv om det er naturlig for hunder å få løpetider, enten det resulterer i valper eller innbilt svangerskap (for å kunne hjelpe til med å fostre opp flokkens avkom!), så er det fortsatt ikke et redskap hunden har nytte av, så lenge den ikke får brukt det.

Jeg tror jeg velger å stole på de to veterinærene mine, som (helt uavhengig av hverandre) anbefaler kastrering for hunder som ikke skal avles på. Ikke skal tispen her ha valper, og ikke skal hun hjelpe til med å fostre opp noen heller, så løpetidene hennes er faktisk litt overflødig - synes jeg da!

Skrevet

Jeg informerte faktisk ikke oppdretter om valget mitt når jeg tenker meg om. Likevel visste jeg at de var klar over både at hun sleit med hormoner og inbildet samt løpetid hver 4. mnd og var klar over at jeg vurderte det før hun ble kastrert. Jeg har ikke spesielt mye kontakt med oppdretteren hennes, og anså meg selv og de som kjenner K til å være bedre dommere av hva som er best for min hund, fremfor oppdretter som ikke har sett hunden siden hun var 4 mnd. Dette kombinert med flere faktorer i kullet Kahlo kommer fra, og Kahlo selv - så hadde jeg ingen skrupler med hensyn til oppdretter. Selve ingrepet derimot, det var ingen lett besluttning å ta. Og ja, vi har prøvd Galastop og diverse annet uten effekt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...