Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp - sterilisere/kastrere


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Jeg satt her og tenkte på at det er endel som kjøper tisper og steriliserer disse av grunner som f.eks forebygging og at de konkurrer aktivt, og da kanskje ikke vil bli avbrutt av løpetid o.l.

Hvordan ville du sett på dette hvis du var oppdretter og/eller hva slags tanker har du rundt det hvis du skulle vært valpekjøper? :wub:

Jeg har jo kun hannhunder selv og vet jo at det endel hannhunder som blir kastrert, vil dere si det er forskjeller mht om det er en hannhund eller tispe det gjelder? :lol: Er det mer "greit" å sterilisere/kastrere tispe enn hannhund, eller omvent?

Skrevet

Syns i grunnen det er unødvendig å "fikse" noe før det er et problem, jeg da. Så skulle jeg noengang bli oppdretter og ting er som de er i dag, så ville jeg prøvd så godt jeg kunne å unngå valpekjøpere som ser på kastrering som en "enkel" utvei som man bare gjør "fordi derfor."

Nå har jeg kastrert tispe selv da, og tidligere hatt kastrert hanhund, men begge to ble kastrert pga store problemer relatert til hormoner. Angret ikke et sekund på hanhunden, men kunne ikke ramle meg inn å gjøre det forebyggende. Tispa er det tidlig å si enda, men også der var det en avgjørelse som satt veldig langt inne, og jeg vil aldri gjøre det igjen om jeg ikke har like tungtveiende grunner som jeg hadde på Kahlo.

Skrevet

Og jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan gjøre det, selv om det ikke er relatert til noe problem??

Hvorfor skal alle hunder være reproduktive når man aldri skal avle på dem likevel. Og hvorfor skal man som oppdretter bry seg med dette? Når man selger en valp gir man også fra seg bestemmelsesretten over den.

Jeg kastrerer kun fordi jeg ikke ønsker løpetid. Jepp, hvorfor skal vi 'styre' med løpetid, man må holde hunden under konstant oppsyn i 3-4 uker. Så kommer det en periode med innbildt etterpå.. Har man en tispe som løper tre ganger i året da, så blir det sannelig ikke mange mnd uten løpetid.

Jeg var helt klar over at jeg ikke skulle avle når jeg kjøpte meg tispe. Men jeg vil likevel ha muligheten til å være med på 'alt' også utstilling. Om jeg da hadde kjøpt meg en hannhund hadde dette vært uaktuelt da man ikke kan stille en hannhund uten testikler. Dessuten er jeg 'tispeeier' og har ikke lyst på hannhund.

Min oppdretter har aldri lagt seg borti hva jeg har gjort, hun har aldri nevnt noe negativt om mitt valg av kastrering. Jeg har en hund som har vært stabil i gemyttet og vi har sluppet unna alt styret med hormoner i snart 12 år. Om jeg vil gjøre det igjen?? Jepp!

Skrevet

Enkelt å greit synes jeg det er helt ok å kastrere hunder som ikke skal avles på.

Dessuten, når man har betalt mange tusen kr for en hund, synes jeg det er eierens valg om hunden skal kastrers eller ikke, og ikke noe oppdretteren har noe med ved mindre det er snakk om en forhund/avlshund.

Jeg velger da selv om jeg vi kastrere MIN hund? :frantics:

Skrevet

Hadde jeg vært oppdretter så hadde jeg nok ikke solgt til noen om de hadde bestemt seg for å kastrere allerede før de hentet valpen.Nå må man se ann valpekjøperne også, finnes jo forskjellige grunner, men om det bare er av uvitenhet, fordi man tror man slipper all uønsket adferd ved å fjerne ting, synes jeg ikke det er riktig. Jeg synes ikke det er noen grunn til å kastrere med mindre det er pga. sykdom eller adferdsproblemer (om man tror at kastrering kan hjelpe). Kan godt hende jeg hadde sett annerledes på det om jeg hadde hatt en skikkelig overhormonell blandings-hanne, men det har jeg ikke. :frantics:

Synes også det er synd å kastrere unge dyr når man ikke har grunn, tenk om de er knallrepresentanter for rasen da, og man hadde ønsket å bruke dem videre i avl.

Skrevet

Mitt syn på dette er at kastrering uten noen medisinsk grunn for det, er på samme nivå som kupering av haler, ører og ulveklør - totalt unødvendig, og ene og alene fordi mennesker har rare ideer om hvordan hunder burde være..

Skrevet

jeg har nå hatt tilsammen 3 tisper med minimale hormonproblemer. Eller Blaze var slapp sin første løpetid, og ukonsentrert (men også 7 mnd gammel), og litt mer nå etter to keisersnitt.

Hun løper hver 4,5 mnd uten at det har satt noen stopper for henne som karriere kvinne.

Med Talli som løper med 6,5 mnd mellomrom ser jeg ingen problemer ved å la henne ha løpetid.

Hadde faktisk også 1 tispe og 3 hannhunder en stund, uten at det var noe større problem heller.

Blaze kommer jeg til å sterillisere nå pga 2 keisersnitt og jursvuls. Livmoren hennes tipper jeg ikke er noe særlig pen heller etter to akutte snitt. ANtagelivis "herpa" ettersom hun ser ut til å nå ha smerter under løpetid. Selv med hennes 4,5 mnd mellomrom på løpetid, så hadde jeg faktisk ikke sterilisert med mindre det var en grunn for det.

Når det kommer til hannhund. En oppdretter jeg kjenner opplevde sitt "mareritt" nå når en hannhund hun hadde solgt viste seg å være kastrert. Når hun da kontaktet valpekjøperen sin for å bruke hannhunden så var det ikke noe å hente. Om han hadde tatt kontakt med oppdretter først så hadde hun fått hannhunden tømt før kastrering og lagret det.

Så ja, jeg ville nok ønsket som oppdretter at man tok kontakt først.

Skrevet

Jeg er på ingen måten fanatisk motstander av å kastrere hunder når det foreligger medisinske eller velferdsmessige grunner til det. Rutinemessig kastrering av unge, friske og velfungerende hunder av bekvemmelighetshensyn har jeg store problemer med å akseptere. For det første er det ikke lov, for det andre medfører det til dels alvorlige helserisiko for hunden:

On the positive side, neutering male dogs



  • eliminates the small risk (probably <1%) of dying from testicular cancer
  • reduces the risk of non-cancerous prostate disorders
  • reduces the risk of perianal fistulas
  • may possibly reduce the risk of diabetes (data inconclusive)

On the negative side, neutering male dogs



  • if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a common cancer in medium/large and larger breeds with a poor prognosis.
  • increases the risk of cardiac hemangiosarcoma by a factor of 1.6
  • triples the risk of hypothyroidism
  • increases the risk of progressive geriatric cognitive impairment
  • triples the risk of obesity, a common health problem in dogs with many associated health problems
  • quadruples the small risk (<0.6%) of prostate cancer
  • doubles the small risk (<1%) of urinary tract cancers
  • increases the risk of orthopedic disorders
  • increases the risk of adverse reactions to vaccinations

On the positive side, spaying female dogs



  • if done before 2.5 years of age, greatly reduces the risk of mammary tumors, the most common
  • malignant tumors in female dogs
  • nearly eliminates the risk of pyometra, which otherwise would affect about 23% of intact female
    dogs; pyometra kills about 1% of intact female dogs
  • reduces the risk of perianal fistulas
  • removes the very small risk (0.5%) from uterine, cervical, and ovarian tumors

On the negative side, spaying female dogs



  • if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a
    common cancer in larger breeds with a poor prognosis
  • increases the risk of splenic hemangiosarcoma by a factor of 2.2 and cardiac hemangiosarcoma by
  • a factor of >5; this is a common cancer and major cause of death in some breeds
  • triples the risk of hypothyroidism
  • increases the risk of obesity by a factor of 1.6-2, a common health problem in dogs with many
    associated health problems
  • causes urinary “spay incontinence” in 4-20% of female dogs
  • increases the risk of persistent or recurring urinary tract infections by a factor of 3-4
  • increases the risk of recessed vulva, vaginal dermatitis, and vaginitis, especially for female dogs
    spayed before puberty
  • doubles the small risk (<1%) of urinary tract tumors
  • increases the risk of orthopedic disorders
  • increases the risk of adverse reactions to vaccinations

Kilde: http://www.naiaonline.org/pdfs/LongTermHealthEffectsOfSpayNeuterInDogs.pdf

Skrevet

On the negative side

[*]if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a common cancer in medium/large and larger breeds with a poor prognosis.

[*] cardiac hemangiosarcoma by a factor of >5; this is a common cancer and major cause of death in some breeds

Kilde: http://www.naiaonline.org/pdfs/LongTermHealthEffectsOfSpayNeuterInDogs.pdf

Akkurat dette sliter amerikanske GD eiere voldsomt med! Mange shelters og rescues kastrerer hundene når de er helt nede i 7,5 ukers alder, og disse hundene er overrepresentert på kreft- og hjertedød statistikken. Hos Gd anbefaler de to kastrering etter to løpetider hos tispe, og etter 18 mnd på hanner.

Enkelte counties setter også krav til at hundene skal være kastrert innen feks 8 mndr, ellers får man bøter. Hunder som aktivt stilles kan få unntakelse, men de skal også kastreres (innen ett år som regel) når de oppnår champion. Om hunden ikke er ch når den er fylt 4 kan de kreve kastrering..

Skrevet

Mitt syn på dette er at kastrering uten noen medisinsk grunn for det, er på samme nivå som kupering av haler, ører og ulveklør - totalt unødvendig, og ene og alene fordi mennesker har rare ideer om hvordan hunder burde være..

Akkurat sånn jeg føler det og.

I tillegg vet jeg hvordan det påvirker kroppen negativt å ikke ha ting som egentlig skal være der. (Utifra TCM tankegang og tydeligvis også veterinærmedisinsk.)

Skrevet

For å si det slik; hvis valpekjøperen hadde gitt meg særdeles gode grunner for å ville kastrere, så er det ikke umulig h*n ville fått kjøpt, men aldri i livet om de hadde fått den mest lovende valpen.. :frantics:

Skrevet

Mitt syn på dette er at kastrering uten noen medisinsk grunn for det, er på samme nivå som kupering av haler, ører og ulveklør - totalt unødvendig, og ene og alene fordi mennesker har rare ideer om hvordan hunder burde være..

Enig. Dessuten hadde jeg fått grusomt dårlig samvittighet dersom inngrepet hadde ført til komplikasjoner, og det kan jo skje.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker bare "hva er unormalt" - det er nemlig en helt personlig definisjon. Det som for meg og mange med meg er helt normalt er for andre unormalt.

For hannhunder er jeg rimelig sikker på at mye kunne vært løst med litt god oppdragelse, kun ett fåtall har virkelig problemer tror jeg. De fleste utøver normal hannhundadferd - for eier derimot er det ett problem fordi de ikke et hvordan de skal oppdra dem.

For tisper - vel, for meg er adferdsendring ved løpetid helt normalt, det er også normalt at de tidvis er innbilt - for andre er dette ett problem.

Jeg har anbefalt kastrering som forsøk på problemløsning to ganger - ingen av gangene var noen suksess. Den ene fikk leve i nesten 2 år etterpå, den andre bare noen få måneder.

Men klart - kastrering er en lettvint løsning og dessverre så har vi en veterinærstand som kastrerer alt over en lav sko uten betenkeligheter.

Guest Gråtass
Skrevet

Altså det er helt greit å være motstander av rutinemessige kastreringer, men en hund som er solgt er jo faktisk solgt, ergo har man som oppdretter ingen "rettigheter". Hvorvidt valpekjøperen har planlagt å kastrere eller ei er jo slett ikke sikkert de informerer oppdretteren om heller. Jeg har ikke noe problem med det, de hadde helt sikkert fått kjøpe hund meg også, hvis alt annet var som det skulle.

Skrevet

Akkurat sånn jeg føler det og.

I tillegg vet jeg hvordan det påvirker kroppen negativt å ikke ha ting som egentlig skal være der. (Utifra TCM tankegang og tydeligvis også veterinærmedisinsk.)

Jeg og, jeg synes egentlig rutinemessig kastrering er verre en kupering jeg da, for man fjerner faktisk litt viktigere ting en øreflipper.

Skrevet

Etter min mening blir det utrolig snevert bastant å synes enten det ene eller det andre sånn på generelt grunnlag. Man må se individet for å kunne uttale seg.

Nå er jo jeg litt innhabil, siden begge mine tisper ble sterilisert før fylte tre år. Jeg mener ikke at jeg er noe dårlig valpekjøper av den grunn :frantics:

Da den siste hunden, en Malinois, kom i hus, så var oppdretter fullt klar over at dette først og fremst skulle være min konkurransehund - og den skulle steriliseres. Oppdretter var tydeligvis mest opptatt av at hunden ble skikkelig brukt :wub:

Hannhunden min kommer aldri til å bli kastrert.

Som BP nevner ( tror jeg det var ), så kan man ikke kastrere bort et problem, man må trene. Men da er man inne på diskusjon om atferd, ikke avl :frantics:

Skrevet

Som BP nevner ( tror jeg det var ), så kan man ikke kastrere bort et problem, man må trene. Men da er man inne på diskusjon om atferd, ikke avl :icon_confused:

Nå har det seg sånn at atferd ofte er arvelig, da er en diskusjon om atferd gjerne en diskusjon om avl også. Hva er poenget med å kastrere om det ikke er for å kvitte seg med et problem? Hvorfor utsette hunden din for en operasjon hvis det ikke er et problem at den produserer hormoner?

Skrevet

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Skrevet

...og hvis det er avl - burde man ikke da ta mer hensyn til avlen enn å operere bort problemer? Naturen hadde aldri favorisert hunder med innbildt og så sterke hormonelle problemer at de trengte sterilisering/kastrering. Hvis man argumenterer for ster/kast på grunnlag av forminsket kreftfare så mener jeg igjen man må tenke litt over hva som er naturlig og hva som ikke er naturlig, og hva vi som mennesker kan gjøre, annet enn å gå direkte inn og forstyrre naturen.

Hormoner er naturlig, at tisper får løpetid er naturlig, at hannhunder reagerer på det er naturlig. Selv det å være innbilt sies å være et etterslep fra den gangen hunder levde i flokk, og alle tok seg av flokkens valper.

Å kastrere for å slippe å ta hensyn til løpetid i konkurransesesongen, er ikke spesielt naturlig. Om alle kastrerer alt annet enn avlsdyr, er det heller ikke lett å si sikkert om overproduksjon av hormoner er et problem på linjene/rasen - og når folk bestemmer seg for å fjerne livmor eller testikler før de får bikkja i hus, så er det neppe overproduksjon av hormoner som er grunnen, for det vet man vel neppe før bikkja faktisk produserer hormoner..

EDIT: La til litt..

Skrevet

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige! :icon_confused:

Skrevet

Jeg hadde aldri solgt en hund til noen som hadde bestemt seg for å kastrere/sterilisere lenge før valpen var kommet i hus. Da jeg mener det ikke skal være noen vits å gjøre dette sålenge hunden er frisk og sunn og ikke plages med det. Løpetid er da naturlig.

Ang dette generelt så forteller vi alle valpekjøpere at vi ønsker å kontaktes om de "vurderer noe drastisk" (ja, jeg syns blandt annet kastrering er drastisk)

Men men, jeg kan ikke kontrollere mine valpekjøpere. Men jeg håper de fleste vil kontakte oppdretter før de bare tar ett valg, fordi de mener det er best. Noe det kanskje ikke er.

Skrevet

Ja, jeg benektet ikke hunder å ha nettopp naturlig atferd, men om de får den i så sterk grad at man argumenterer med hundens velmenne for årsak for s/k.... Så vi er enda enige! :icon_confused:

Ang innbildt. Er det ikke så at i 99 % av tilfellene så er det eier som mener at tispa har et problem, ikke tispa selv? Mennesket mener hunden blir sur, utrenbar, matvrak/matlei, sover for mye, for hyper, lekker melk osv.. For hunden er dette naturlig, de tenker vel ikke som oss: nei jøss dette er ubehagelig, jeg har så mange symptomer som gjør meg kjei og lei.

Det finnes hormonbehandling for de verste symptomene på innbildt, men å kastrere pga innbildt er drastisk synes jeg.

Skrevet

Veldig interessant og se de positive og negative sidene satt sammen sånn som litt her oppe i tråden.

Jeg trodde det omtrent bare var fordeler ved å kastrere, mindre sjans for livmorskreft og null løpetid/innbildt.

Derfor har det vært noe jeg har hatt litt til vurdering, men kun av uvitenhet. Jeg hadde aldri gjort det uten å undersøke grundig.

Men nå har jeg opplevd to løpetider på Tinka, og foreløpig har de vært 100% problemfrie. Ikke noe innbildt, ingen humør forandring, kun litt jokking på ting.

Så hun blir som hun er, med mindre det dukker opp gode medisinske grunner (livmorskreft eller lignende).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...