Rang mellom to hunder

[Barney]

Jeg har en hund på 4 år og en på 8 måneder- begge hanner. Det virker ikke som om de har noe forhold i det hele tatt til hvem av de som er sjefen. Det er mer førstemann til mølla. Den som la seg i godstolen først får ligge i fred der, uten at den andre kommer og krever plassen. Samme med mat og andre ting,de tar ikke maten fra hverandre, og den som lekte med feks ballen først får ha den til han ikke gidder leke mer. Det er det samme for de hvem av de som går først ut døra så lenge de kommer ut.

Jeg diskuterte dette med ei venninne som har hund og hun mente at det ville være naturlig for den eldste å ta ting ifra den yngste for å markere seg, jage han ned ifra godstolen, gå først igjennom dører osv. Han gjør ikke det i det hele tatt, så hun mente at de ikke oppførte seg vanlig.

Hvordan er det hos dere andre som har flere hunder? Merker dere at en av de er "sjefen"?

[armagnac]

Jeg har en hund på 4 år og en på 8 måneder- begge hanner. Det virker ikke som om de har noe forhold i det hele tatt til hvem av de som er sjefen. Det er mer førstemann til mølla. Den som la seg i godstolen først får ligge i fred der, uten at den andre kommer og krever plassen. Samme med mat og andre ting,de tar ikke maten fra hverandre, og den som lekte med feks ballen først får ha den til han ikke gidder leke mer. Det er det samme for de hvem av de som går først ut døra så lenge de kommer ut.

Jeg diskuterte dette med ei venninne som har hund og hun mente at det ville være naturlig for den eldste å ta ting ifra den yngste for å markere seg, jage han ned ifra godstolen, gå først igjennom dører osv. Han gjør ikke det i det hele tatt, så hun mente at de ikke oppførte seg vanlig.

Hvordan er det hos dere andre som har flere hunder? Merker dere at en av de er "sjefen"?

Ineteressant når Kita og jeg er hos mamma, det er ganske ofte, da vi bor der tidvis ser ikke vi noe til dette heller de har en golden på 6 år, men Kita kan gå å hente filla si som henger i munn på Marco uten at han gjør noe. Bare slipper den han. De spiser ikke samtidig, så det veit jeg ikke hvordan ville vært når det gjelder ut døra er det hipp som happ noen ganger Marco, andre ganger Kita

[bardmand]

Hvordan er det hos dere andre som har flere hunder? Merker dere at en av de er "sjefen"?

Ja, men på temmelig subtile måter og/eller i veldig spesielle situasjoner. Hvis det er en av dem som ypper til bråk (passer på godbiter/liggeplass), så er den den ranglave tispa. Nå blir det aldri bråk av det, og det er fordi "sjefen" ikke nedlater seg til den slags - hun står bare rolig på sitt og overser det hun nok oppfatter som "uønsket atferd".

I og med at din yngstemann bare er 8 måneder kan det vel ennå hende det kan komme til en liten "maktkamp". Mer sannsynlig er det at de allerede har avklart rangordningen mellom seg, og at ingen av dem har mye ressursforsvar. Det tyder på at de opplever at de har det de trenger, og ikke trenger å kjempe med andre i flokken. Da ville det vært veldig dumt å kjekle om småtterier, man står sterkere sammen! Jeg synes de høres ut som helt normale hunder med velutviklede sosiale antenner. Stridigheter i andre flokker, mellom andre individer kan selvsagt være like naturlig (men ikke noe å trakte etter, spør du meg).

Ineteressant når Kita og jeg er hos mamma, det er ganske ofte, da vi bor der tidvis ser ikke vi noe til dette heller de har en golden på 6 år, men Kita kan gå å hente filla si som henger i munn på Marco uten at han gjør noe. Bare slipper den han. De spiser ikke samtidig, så det veit jeg ikke hvordan ville vært når det gjelder ut døra er det hipp som happ noen ganger Marco, andre ganger Kita

Man snakker vanligvis ikke om noe rangforhold mellom hunder av motsatt kjønn - i så fall måtte det være at tispa alltid er høyest!

*EDIT: Dobbeltpost, bruk editknappen. Mod labbis*

[Guest 2ne]

Den der greia med først ut døra, ha den beste liggeplassen, spise mat først osv, er rimelig misforstått. Det er for å lære mennesker å ha kontroll det, ikke for å lære hunder hvem som har høyest rang - men mennesker som kan kontrollere hundene sine, er nødvendigvis sjef, men ikke fordi at mennesket går først gjennom døra, har beste liggeplassen, spiser maten først osv, men fordi de har kontroll, om du skjønner?

Mellom hunder så er det det finner'n vinner'n som rår, stort sett uavhengig av hvem som har høyest rang. Ressursforsvar er like lovlig hos den som er lavest på rangstigen som den som er øverst. En hund som stadig markerer sin dominans ovenfor en annen hund, er sannsynligvis ikke dominant, bare ei usikker bølle, for dominante hunder trenger ikke å markere lederskap ved å være rasshøl.

Dette med rang mellom hunder er ikke så synlig i hverdagen som man skulle tro. Det blir også mer komplisert fordi vi mennesker blander oss - i ulveflokker, som vi stort sett baserer våre rangteorier på, så vil jo bare alfaparet få avkom så sant det ikke er et veldig godt år med god mattilgang, mens med hunder så er det de hundene vi velger som får parre seg, og de parrer seg ikke med den mest dominante hannen i området, med med den hannen vi velger. Legg til at hunder ikke er ulver, eller at ulver ikke har en så streng rangstige som man har antatt, så blir det litt for komplekst og omfattende til at man kan si at den hunden som spiser først, går først ut døra eller leker mest er den som er sjefen..

Men, i utgangspunktet går jeg ut fra at den eldste hunden er sjefen av dine to, mest fordi at hunder ikke er så yppesen som vi mennesker liker å tro at de er. Din yngste er vokst opp med at den eldste er eldst, bare for å si det fjollete. Så sant ikke eldstemann er svakere mentalt enn yngstemann, så vil ikke det forandre seg heller..

[SusanneL]

Jeg har alltid ment at en leder som må håndheve/reklamere for dette hele tiden neppe er noen god leder, jeg. Jeg verken mobber eller terroriserer mine hunder, men de har null problemer med at jeg får gjøre hva jeg vil med dem fordet.

Det samme med en god leder av hundeflokken. Han kan gi ifra seg beinet eller sengen, når han vil. Men MÅ han ha dèn tingen - ja, da tar han den også. Men dette misbrukes ikke, og de trener ikke på det heller (som vi gjør med dem)...

Jeg tror at det meste av sånn rangstrid skjer uten at vi engang ser det minste tegn - og det er slik det bør foregå. Det er aldri et godt tegn hvis en av dem åpenbart blir mobbet av den andre.

Susanne

[armagnac]

Man snakker vanligvis ikke om noe rangforhold mellom hunder av motsatt kjønn - i så fall måtte det være at tispa alltid er høyest!

Men han er jo så mye eldre skulle jo tro det var normalt at han bestemte, som har vært der lengst... Men Kita er jo blitt en del større enn han da... Glemte jo å si at han har begynt å ri (ikke i forbindelse med løpetid, da han er kasterert) men under leking. Det er jo tegn på dominans...

[Guest 2ne]

Men han er jo så mye eldre skulle jo tro det var normalt at han bestemte, som har vært der lengst... Men Kita er jo blitt en del større enn han da... Glemte jo å si at han har begynt å ri (ikke i forbindelse med løpetid, da han er kasterert) men under leking. Det er jo tegn på dominans...

Eller stress

[armagnac]

Eller stress

jøss kommer det av stress for han begynte for en uke 14 dager siden og det som slo meg var at Kita har begynt bli voksen og at han må vise sin rang noe han ikke har trengt å gjøre når ho har vært valpete

For det er ikke endret noe trening, rutiner eller noe som skal pluttselig gjøre han mer stresset

[Guest 2ne]

jøss kommer det av stress for han begynte for en uke 14 dager siden og det som slo meg var at Kita har begynt bli voksen og at han må vise sin rang noe han ikke har trengt å gjøre når ho har vært valpete

For det er ikke endret noe trening, rutiner eller noe som skal pluttselig gjøre han mer stresset

Riing kan være stress ja

Det blir vanskelig å si noe om hvorfor han rir på henne når man ikke har sett de sammen, men uansett - det er en atferd som har dukket opp de siste 14 dagene, og du mener det ikke er hormonelt fordi at han er kastrert. Hva eksakt er det HUN gjør anderledes nå da, som gjør at du tror hun må domineres fordi at hun skal skjønne at han er sjefen?

Det er sjeldent diskusjoner om rang mellom kjønnene, og særlig ikke når det er snakk om en 6 år gammel hannhund og ei tispe på året-halvannet (eller husker jeg feil nå?). Så da kommer vi tilbake til dette med hva som er anderledes nå enn det var for f.eks en måned siden, siden han plutselig rir på henne? Når hadde hun løpetid sist, f.eks?

[bardmand]

jøss kommer det av stress for han begynte for en uke 14 dager siden og det som slo meg var at Kita har begynt bli voksen og at han må vise sin rang noe han ikke har trengt å gjøre når ho har vært valpete

For det er ikke endret noe trening, rutiner eller noe som skal pluttselig gjøre han mer stresset

Hanhunder som jokker på/rundt tisper i full kjønnsmodning? Du får ETT forsøk til på å gjette hva det kan skyldes.

[ida]

Her har jeg aldri hatt jukkeproblem blandt hanner, men tispene har som nevnt jukka på hverandre eller forsøkt seg på oss etter tur med høy aktivitet, eller når jeg har hatt baby og dermed hatt understimulert hund en periode. Jeg har igrunnen aldri sett på jukking som noe som har med dominans å gjøre (hva nå det er), mer som en overskuddsatferd som vi stopper fordi i våre øyne er det ekkelt.

[Huldra]

Det er ingen tydelig rang mellom mine hunder heller (to tisper, snart 2 og 4,5 år); de samarbeider mer enn de "kniver" om rang.  Slik jeg ser det, så bytter de på å være "leder" i forskjellige situasjoner; de hjelper hverandre og har hver sine "oppgaver" i forskjellige situasjoner.  De kan "krangle" om et bein, i den forstand at en av de (vanligvis den yngste) velger et bein å "forsvare" (ligge og passe på, knurre), og når dette skjer vil den andre pipe litt lengselsfullt etter beinet, for så å gå unna.  De slåss aldri, og ingen av de ville funnet på å trykke den andre ned for å "hevde sin rang".  De er mer venner enn de er "leder og undersått".  

Synes innlegget til 2ne var bra, og det stemmer helt med moderne forskning på ulv og rang.  

[armagnac]

Riing kan være stress ja

Det blir vanskelig å si noe om hvorfor han rir på henne når man ikke har sett de sammen, men uansett - det er en atferd som har dukket opp de siste 14 dagene, og du mener det ikke er hormonelt fordi at han er kastrert. Hva eksakt er det HUN gjør anderledes nå da, som gjør at du tror hun må domineres fordi at hun skal skjønne at han er sjefen?

Det er sjeldent diskusjoner om rang mellom kjønnene, og særlig ikke når det er snakk om en 6 år gammel hannhund og ei tispe på året-halvannet (eller husker jeg feil nå?). Så da kommer vi tilbake til dette med hva som er anderledes nå enn det var for f.eks en måned siden, siden han plutselig rir på henne? Når hadde hun løpetid sist, f.eks?

Hun er blitt mer, ja hva skal jeg si, "høyreist". Halen i været nå ho hilser på han og hode opp hvis du skjønner. Hun blei ett år den 19 desember. Ellers er det litt mer voldelig leik, slenge begge frambeina over ryggen hans osv... Noe jeg prøver å få slutt på, da ho er tong.

Hanhunder som jokker på/rundt tisper i full kjønnsmodning? Du får ETT forsøk til på å gjette hva det kan skyldes.

Hvis du siketer på løpetid er det ikke det... Har hatt sin første og den neste er regnet å komme i mars. dessuten er han jo kasterert og skulle vel ikke bry seg om dette

[Benedicte]

Hvis du siketer på løpetid er det ikke det... Har hatt sin første og den neste er regnet å komme i mars. dessuten er han jo kasterert og skulle vel ikke bry seg om dette

Uavhengig om hun venter løpetid eller ikke, så er hun blitt kjønnsmoden og lukter interessant for han. At han er kastrert trenger ikke å ha noe med den å gjøre, en kastrert hannhund kan være minst like interessert i tisper som en ukastrert hannhund.

[armagnac]

Uavhengig om hun venter løpetid eller ikke, så er hun blitt kjønnsmoden og lukter interessant for han. At han er kastrert trenger ikke å ha noe med den å gjøre, en kastrert hannhund kan være minst like interessert i tisper som en ukastrert hannhund.

Men da er det litt rart at han reagerte under løpetiden i september... Han har jo ikke brydd seg før nå og det vil jo si at ho var kjønnsmoden i september, ikke for 14 dager siden bare merkelig dette... men det er jo ikke noe problem inne eller noe og han er ikke voldsom til å ri ute heller... Kanskje en par tre ganger i løpet av en lekerunde på halvtime tre kvarter

[Chira&Shandy]

Husker en som hadde to schäfertisper (for maaaaange år siden). Der var den ene høyest opp, hun skulle gjøre ALT før den andre. Gikk den andre først ut døra fløy den første på henne. Den andre måtte alltid holde seg ett skritt bak den første uansett.

Man måtte fysisk skille dem når den første føyk på den andre.

Jeg tenker ikke på rang i hverdagen, tar de like "hardt" begge to om de fyker i hop. Dette er ting jeg ikke har greie på, man skal bare være snille og greie ellers får man gjøre hva man vil, litt sånn. Men når jeg hører hundefolk (som jeg har sett på som erfarne hundefolk) si at tispa deres er alfa, da lurer jeg litt for meg selv om hvorfor de lar det være sånn?

Som sagt, dette har jeg ikke greie på, bare skjønner det ikke

[Huldra]

Husker en som hadde to schäfertisper (for maaaaange år siden). Der var den ene høyest opp, hun skulle gjøre ALT før den andre. Gikk den andre først ut døra fløy den første på henne. Den andre måtte alltid holde seg ett skritt bak den første uansett.

Man måtte fysisk skille dem når den første føyk på den andre.

Jeg tenker ikke på rang i hverdagen, tar de like "hardt" begge to om de fyker i hop. Dette er ting jeg ikke har greie på, man skal bare være snille og greie ellers får man gjøre hva man vil, litt sånn. Men når jeg hører hundefolk (som jeg har sett på som erfarne hundefolk) si at tispa deres er alfa, da lurer jeg litt for meg selv om hvorfor de lar det være sånn?

Som sagt, dette har jeg ikke greie på, bare skjønner det ikke

Det kommer vel an på hva de mener med at tispen er "alfa"?  For en alfa-tispe er i alle fall overhodet ikke slik du beskriver i første avsnitt!  

[Malamuten]

Mine går helt fint overens og har som nevnt over her første mann til mølla prinsippet, men skulle det være noe så ser jeg fort hvem som er sjef. Og tispa kan 'mobbe' litt når vi er ute. Legge han i bakken, bremse/stoppe han vis vi snørekjører, eller når han var litt mindre vis jeg ropte på dem. Men det synes ikke jeg er greit, og det har blitt mye bedre. Slik jeg ser det så skal de kun bry seg med meg så lenge jeg er der. Da bestemmer jeg hvem som går først eller sist og hvem som skal komme/ikke komme.

[bardmand]

Husker en som hadde to schäfertisper (for maaaaange år siden). Der var den ene høyest opp, hun skulle gjøre ALT før den andre. Gikk den andre først ut døra fløy den første på henne. Den andre måtte alltid holde seg ett skritt bak den første uansett.

Man måtte fysisk skille dem når den første føyk på den andre.

Jeg tenker ikke på rang i hverdagen, tar de like "hardt" begge to om de fyker i hop. Dette er ting jeg ikke har greie på, man skal bare være snille og greie ellers får man gjøre hva man vil, litt sånn. Men når jeg hører hundefolk (som jeg har sett på som erfarne hundefolk) si at tispa deres er alfa, da lurer jeg litt for meg selv om hvorfor de lar det være sånn?

Som sagt, dette har jeg ikke greie på, bare skjønner det ikke

Det spørs jo hva de mener. Les de tidligere postene i tråden, så ser du at en hund som virkelig er dominant/alfa ikke ryker i andre medlemmer av flokken i tide og utide. I en hundeflokk kan det faktisk være veldig greit å ha en tydelig lederhund - slike opprettholder ro og orden i flokken bare gjennom sin tilstedeværelse, slik at alle kan leve i fred og fordragelighet.

At mange kaller problematiske hunder som smått og stadig ypper til bråk for dominante/alfa er enten bortforklaring eller basert på manglende kunnskap. Uansett lar man ikke en hund terrorisere de andre i flokken (uten at det dermed er sagt at man skal "ta" verken den ene eller den andre hunden, snarere håndtere/trene slik at denne typen atferd ikke oppstår).

[tm100001]

Vi har to Vorstehhunder, en hannhund og en tispe med 2 år mellom. De er helsøsken, men det vet de neppe selv. Begge kom hit når de var 8 uker.

Tispa er den yngste på snart 3 år. Hun er veldig utrygg når begge har bein. Kommer han nært henne når hun har beinet, uten å være interessert i hennes bein, blir hun helt stiv og knurrer veldig dypt. Hvis han da kikker på henne blir hun enda stivere og knurrer enda kraftigere.

Tidligere kunne de ikke ligge i samme rom med bein, siden hun hele tiden var på vakt for å se om han så på henne. Hvis han gikk over gulvet knurret hun... Jeg vet at knurring ikke er aggressivt, det tyder bare på at de er usikre, men noen ganger har de gått mot hverandre og jeg har flyktet vekk. Derfor har ikke jeg sett hva som egentlig har skjedd Da har jeg hørt noen litt "ekle" lyder fra begge hundene, før de har gått bort fra hverandre og "slått seg til ro".

Jeg fikk tips om å rolig leie tispa ut av rommet, altså en time-out når hun begynner. Det har hjulpet veldig, så noen ganger nå kan de nesten ligge ved siden av hverandre med bein. Forresten bryr hun seg ikke om jeg kommer nært beinet hennes.

Når jeg da har satt henne inn på et annet rom har hun hylt og ult veldig, og hvis hannhunden har gått over gulvet har jeg hørt skikkelig dyp knurring fra rommet. Han har altså ikke gått mot rommet der hun er, bare gått rolig over gulvet.

Jeg har ikke sluppet tispa ut før hun har vært rolig på rommet.

Det virker som hannhunden er sjefen, selvom jeg ikke tror hunder egentlig er så opptatte av rangordning, fordi han kan hente hennes ting og ha flere tyggebein om gangen. Hun har da forsvart beinet før hun har gitt opp.

Noen ganger rir hun på han når de leker eller raser. Er mulig det er stress ja. Hannhunden har også ridd på en annen 1 års gammel hannhund, det var helt tydelig at han var veldig stresset da.

Generelt er tispa forsiktig. Kommer det hunder løpende mot henne reiser hun bust på ryggen og blir redd. Hun pleier også å dra underleppa oppover, logre med haletuppen og lukke øynene når jeg håndterer henne, og jeg pleier ikke å være hardhendt.

[Barney]

Den der greia med først ut døra, ha den beste liggeplassen, spise mat først osv, er rimelig misforstått. Det er for å lære mennesker å ha kontroll det, ikke for å lære hunder hvem som har høyest rang - men mennesker som kan kontrollere hundene sine, er nødvendigvis sjef, men ikke fordi at mennesket går først gjennom døra, har beste liggeplassen, spiser maten først osv, men fordi de har kontroll, om du skjønner?

Mellom hunder så er det det finner'n vinner'n som rår, stort sett uavhengig av hvem som har høyest rang. Ressursforsvar er like lovlig hos den som er lavest på rangstigen som den som er øverst. En hund som stadig markerer sin dominans ovenfor en annen hund, er sannsynligvis ikke dominant, bare ei usikker bølle, for dominante hunder trenger ikke å markere lederskap ved å være rasshøl.

Dette med rang mellom hunder er ikke så synlig i hverdagen som man skulle tro. Det blir også mer komplisert fordi vi mennesker blander oss - i ulveflokker, som vi stort sett baserer våre rangteorier på, så vil jo bare alfaparet få avkom så sant det ikke er et veldig godt år med god mattilgang, mens med hunder så er det de hundene vi velger som får parre seg, og de parrer seg ikke med den mest dominante hannen i området, med med den hannen vi velger. Legg til at hunder ikke er ulver, eller at ulver ikke har en så streng rangstige som man har antatt, så blir det litt for komplekst og omfattende til at man kan si at den hunden som spiser først, går først ut døra eller leker mest er den som er sjefen..

Men, i utgangspunktet går jeg ut fra at den eldste hunden er sjefen av dine to, mest fordi at hunder ikke er så yppesen som vi mennesker liker å tro at de er. Din yngste er vokst opp med at den eldste er eldst, bare for å si det fjollete. Så sant ikke eldstemann er svakere mentalt enn yngstemann, så vil ikke det forandre seg heller..

Takk for lærerikt innlegg Skjønner hva du mener, og det høres logisk ut. Spesielt dette med at du ikke nødvendigvis er sjef selv om du går først ut døra osv, men at du har kontroll på hunden.

[Aussieglis]

Det er ingen tydelig rang mellom mine hunder heller (to tisper, snart 2 og 4,5 år); de samarbeider mer enn de "kniver" om rang. Slik jeg ser det, så bytter de på å være "leder" i forskjellige situasjoner; de hjelper hverandre og har hver sine "oppgaver" i forskjellige situasjoner. De kan "krangle" om et bein, i den forstand at en av de (vanligvis den yngste) velger et bein å "forsvare" (ligge og passe på, knurre), og når dette skjer vil den andre pipe litt lengselsfullt etter beinet, for så å gå unna. De slåss aldri, og ingen av de ville funnet på å trykke den andre ned for å "hevde sin rang". De er mer venner enn de er "leder og undersått".

Synes innlegget til 2ne var bra, og det stemmer helt med moderne forskning på ulv og rang.

Kan nesten si akkurat det samme om mine to tisper. Men så må jeg også si at mine faktisk KAN finne på å gjøre ting med den andre som virker litt sånn "dominant-aktig" .. F.eks Emma, hun er kronisk med å vokte bein i stua. Hun trenger ikke ha lyst på dem der og da engang, men My får ikke røre dem førdiom. Dette har jeg måttet arbeide med, og nå trenger jeg ikke kaste henne inn på et annet rom mer - det holder å snakke til henne. Hun kan også hente seg bein, og legge seg ned rett foran My for å tygge på dem -og hvis My snuser på beinet knurrer hun for full mage. Jeg tror ikke det er ressursforsvar i ordets rette forstand, for Emma bruker hele settingen for å øke sin egen selvtillit og for å vise My at "Emma skal man høre på, og Emma er eldst" virker det som.

My kan prøve seg når hun er i riktig modus, og kan gå bort til Emma som ligger i sofaen sover, og gå bort for å "plage" henne til lek. Men 98% av gangene, så ser man på hele My, at hun er -forsiktig- og tar hensyn. Hun viser respekt, og prøver å unngå å få Emma sur *ler* Det kan jo såklart være fordi Emma er lett-antennelig av seg, men jeg tror også det er fordi My har respekt for Emma "all over" - og det er Emma som er "sjefen" til My, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Man ser det hele tiden når de omgås, leker osv. Emma er eldst og hun er sjefen - og My er "undersåtten" hennes.

Men alikevel samarbeider de jo helt sinnsykt, de bytter på oppgaver og de har forskjellige oppgaver som hører til "dem"

Dette forholdet dem imellom tror jeg har blitt slik pga Emma rett og slett. Emma er en sjefete terrier som vet hvordan hun vil ha det meste, og hun begynte jobben med å "oppdra" My så fort My ble snakkandes til som valp. Hadde jeg hatt en godt voksen golden retriever, så tror jeg faktisk hundeholdet ville sett ganske annerledes ut sånn sett. Kanskje litt bedre på noen områder, men også mye-mye kjedeligere

[Shilamon]

Akkurat nå har jeg jo bare en hund, men da jeg bodde hjemme med flokken der så man ulike former for rang.

Den første tispa vår, Tara, var stort sett alltid sjef ved matfatet (glupsk hund ja:p) men ellers var hun nederst på rangen (hun vek allitd for de andre når det kom til liggeplasser, veivalg, leker/pinner ol). Rexen min og Tjappo til pappa er mer på lik linje, uten at man merker noen spesiell rang mellom dem. I en større flokk hadde nok de to bare vært to i rekke 3-4 eller noe slikt. Underdanige hunder begge to. Shana, eldstemor hjemme, er uten tvil på topp når det kommer til å bestemme hvordan verden skal fungere, men matfat ol bryr hun seg ikke så mye om. Men hun skal helst ha alle tyggebein ol i huset samlet i en haug under seg (hun liker ikke å spise på dem, men hun liker å samle og kontrollere:P). Gamle hunden min prøvde å yppe seg opp i sjefsrollen mot Shana og det endte i realt rang og statuslagsmål over flere måneder.

Min konklusjon blir med det at i enkelte sammensetninger har man flere "ranglike" hunder, mens man i andre sammensetninger kan ha hunder med svært ulik rang. Da de færreste av oss har mer enn 2 hunder ser man kanskje ikke så tydelig rollene alltid, men jeg tror flere av dem er overførbare til en større flokk. F.eks tror jeg at Rex alltid vil være en i mengden på en av de lavere rekkene, mens Shana (frem til kanskje nå i det siste, hun begynner å mykne litt på sine gamle dager) mest sannynlig ville kjempet en hard kamp for herredømme over flokken om sjangsen bød seg.

[Guest 2ne]

Husker en som hadde to schäfertisper (for maaaaange år siden). Der var den ene høyest opp, hun skulle gjøre ALT før den andre. Gikk den andre først ut døra fløy den første på henne. Den andre måtte alltid holde seg ett skritt bak den første uansett.

Man måtte fysisk skille dem når den første føyk på den andre.

Jeg tenker ikke på rang i hverdagen, tar de like "hardt" begge to om de fyker i hop. Dette er ting jeg ikke har greie på, man skal bare være snille og greie ellers får man gjøre hva man vil, litt sånn. Men når jeg hører hundefolk (som jeg har sett på som erfarne hundefolk) si at tispa deres er alfa, da lurer jeg litt for meg selv om hvorfor de lar det være sånn?

Som sagt, dette har jeg ikke greie på, bare skjønner det ikke

For å ta det første først, når hunder gang på gang sloss, så er ikke rangen avklart mellom de, og da er heller ikke en av de dominant.

Min erfaring er at dominante hunder sier veldig mye med veldig få ord, for å si det sånn. Der min yngste tispe blir veldig "my precious" og vokter med hele kroppen, så trenger min eldste tispe bare å løfte litt på leppa. Der en (som oftest) ung og eplekjekk hann brøler og brysker seg, står en dominant hund og bare ser stolt og stor ut, med bratt og stram nakke og bare se streng ut - ja, dere skjønner hva jeg mener.. En dominant hund snakker lavt men bestemt, rett og slett..

Jeg sier at min hund er Dronning, alfa, kall det hva du vil. Hun er det fordi jeg har bestemt at hun får være det. Hun er ikke det av natur (mulig jeg skreiv det istad, jeg husker ikke), til det så mangler hun tyngden - hun har det mest i kjeften rett og slett. Men fordi hun er eldste hund her, og fordi hun ikke får lov til å diskutere sånt med de hundene hun kunne tenkt seg å diskutere det med, så tror hun selv at hun er Dronning, ergo er det en posisjon jeg har gitt henne.

- Hvorfor jeg har gitt henne den posisjonen? Fordi jeg liker henne som Dronningen, hun kler å ha selvtillit, selv om den er sart. Det truer ikke min posisjon at hun får lov å tro at hun er alfa - JEG er et menneske jeg, jeg veit jeg bestemmer fordi jeg er intellektuelt overlegen. Det er ikke et problem i hverdagen, rett og slett.. hehe

[Kennel XO]

Jeg mener jeg så bestemt ser en form for rang hos mine hunder, men ikke på dette med først/sist ut dør, mat, ligge plass osv. Stort sett så oppfører de seg som en stor søskenflokk som er gla i hverandre og deler på det meste. Inne kan de godt ligge oppå hverandre om de har lyst på samme ligge plass og ingen forsvarer mat ovenfor hverandre.

Stort sett så merker vi ikke så mye til hvem som er øverst i rang, men vi ser det ganske tydelig når vi får nye hunder inn i flokken (det skjer fra tid til annen at vi får tilbake en hund fra oppdrettet eller har langtidsbesøk av andre hunder), ved løpetid og feks om flokken har vært splittet noen dager fordi noen har vært ute å reist. Vi har 2 mål inngjerdet hage som hundene boltrer seg fritt i på dagtid, jeg digger å sitte i vinduet å studere de når jeg har tid. Det jeg ser som sier meg at det er en rangordning er feks når en av tispene har løpetid...den eldste har en tendens til å ri på de yngre ved løpetid, men aldri om noen rir på henne ved løpetid, kan jo selvfølgelig være tilfeldig men dette har jeg sett også med andre tisper i tidligere "flokker" jeg har hatt.

Men mest tydelig synes jeg det er om en av oss har vært bortreist med en eller to av hundene, når vi da kommer tilbake er det veldig rituale på å undersøke, smiske, være underdanning fra de jeg mener er rang lave. Mens de som jeg mener er ranghøye, bare går rundt snuser og er høyreist. Når vi får nye hunder inn i flokken ser jeg at den jeg mener er ranghøy styrer showet med å innlemme den nye inn i flokken, den tar initiativ til aktiviteter og tar på seg en oppdaragende rolle som ligner tispe/valp. Da kan de finne seg saker å passe litt på, knurring uten noen tyngde for å markere rett og slett bare for å "oppdra".

Jeg mener jeg også så mye av dette da vi hadde 3 hannhunder og to tisper. Hannhundene gikk supert sammen hele året bortsett fra når en av tispene løpte. Da ballanserte forholde dems på knivseggen noen uker og noen klinsjer ble det jo også. Man kan jo selvfølgelig også kalle det for stress, men i mine øyne var det stress pga rangering om hvem som skulle parre...