Gå til innhold
Hundesonen.no

Rang mellom to hunder


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt om hvem som er sjefen av hundene. Jeg tror det er Chanti, siden hun er eldst og tispe. Men har ikke sett noen klare tegn på dette. Jeg syns hun blir litt for bøllet med av Nitro (virker som at han går på valpelisens fremdeles, hehe), men jeg vet ikke om det er fordi hun er ekstreeemt tålmodig, eller ikke tør å si ifra. Hun har gått på han og "bråkt" litt med han utendørs et par ganger, så tror hun har det i seg. De begge har forsvart bein mot hverandre, både Nitro har gått på Chanti og motsatt, og i et par tilfeller iforbindelse med kos. Men hver gang det blir bråk mellom dem, er det Nitro som blir mest ivrig på å "gjøre opp" spinner rundt seg selv, går ned i lekestilling og prøver å leke febrilsk med henne, på en litt underdannig måte.

Chanti er også frekk å kan gå bort til Nitro og bare ta bein rett ut av munnen hans. Nitro er veldig underdanning mot fremmede hunder, og legger seg nesten langflat tvert.

Vi har hatt besøk av søsteren til samboeren min noen ganger, og hun har to husky tisper. Den eldste tispa på 11-12 år, er det aldri bråk med. Hun løfter litt på leppa hvis de andre kommer for nært, og da snur de tvert og går vekk. Ingen bølling med henne. Så her er det ganske tydelig at hun er den mest dominerende typen. (på en snill og rolig måte)

Den andre tispa hennes er på samme alder ca. som Chanti, og de røk i hverandre med en gang de møttes. Det ble mest fekting med tenner og bråking. Men de følte seg ikke komfortable med hverandre resten av tiden, og vi måtte holde dem adskilt i huset de dagene de bodde her. De kunne omgås litt i stuen under overvåkning, men de så bort, og unngikk hverandre, men det var både bust, visning av tenner og høy haleføring til tider. Men på turene kunne de plutselig hoppe på hverandre igjen og bråke. Det ble ikke noe orntlig forhold mellom dem.. Om det er fordi de er jevnt dominant, vet jeg ikke? Tror det begge vil være sjefen ihvertfall..

Jeg har intrykk av at Chanti ikke er typen til å underdanne seg. Det var heller ikke Hera. Hun underkstet seg aldri noen andre hunder. (rasen i seg selv er jo en typisk dominerende type)

Skrevet

Min erfaring er at dominante hunder sier veldig mye med veldig få ord, for å si det sånn. Der min yngste tispe blir veldig "my precious" og vokter med hele kroppen, så trenger min eldste tispe bare å løfte litt på leppa. Der en (som oftest) ung og eplekjekk hann brøler og brysker seg, står en dominant hund og bare ser stolt og stor ut, med bratt og stram nakke og bare se streng ut - ja, dere skjønner hva jeg mener.. En dominant hund snakker lavt men bestemt, rett og slett..

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :yes:

Stort sett så merker vi ikke så mye til hvem som er øverst i rang, men vi ser det ganske tydelig når vi får nye hunder inn i flokken (det skjer fra tid til annen at vi får tilbake en hund fra oppdrettet eller har langtidsbesøk av andre hunder), ved løpetid og feks om flokken har vært splittet noen dager fordi noen har vært ute å reist. Vi har 2 mål inngjerdet hage som hundene boltrer seg fritt i på dagtid, jeg digger å sitte i vinduet å studere de når jeg har tid. Det jeg ser som sier meg at det er en rangordning er feks når en av tispene har løpetid...den eldste har en tendens til å ri på de yngre ved løpetid, men aldri om noen rir på henne ved løpetid, kan jo selvfølgelig være tilfeldig men dette har jeg sett også med andre tisper i tidligere "flokker" jeg har hatt.

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt liv og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra skålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker :ahappy:

Talli, datteren, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Skrevet

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :)

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt lov og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra slålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker  :ahappy:

Talli, datterene, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Bortsett fra riingen, så høres dette ut som Tulla (Blaze) og Aynï (Talli).   :yes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...