Gå til innhold
Hundesonen.no

Rang mellom to hunder


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt om hvem som er sjefen av hundene. Jeg tror det er Chanti, siden hun er eldst og tispe. Men har ikke sett noen klare tegn på dette. Jeg syns hun blir litt for bøllet med av Nitro (virker som at han går på valpelisens fremdeles, hehe), men jeg vet ikke om det er fordi hun er ekstreeemt tålmodig, eller ikke tør å si ifra. Hun har gått på han og "bråkt" litt med han utendørs et par ganger, så tror hun har det i seg. De begge har forsvart bein mot hverandre, både Nitro har gått på Chanti og motsatt, og i et par tilfeller iforbindelse med kos. Men hver gang det blir bråk mellom dem, er det Nitro som blir mest ivrig på å "gjøre opp" spinner rundt seg selv, går ned i lekestilling og prøver å leke febrilsk med henne, på en litt underdannig måte.

Chanti er også frekk å kan gå bort til Nitro og bare ta bein rett ut av munnen hans. Nitro er veldig underdanning mot fremmede hunder, og legger seg nesten langflat tvert.

Vi har hatt besøk av søsteren til samboeren min noen ganger, og hun har to husky tisper. Den eldste tispa på 11-12 år, er det aldri bråk med. Hun løfter litt på leppa hvis de andre kommer for nært, og da snur de tvert og går vekk. Ingen bølling med henne. Så her er det ganske tydelig at hun er den mest dominerende typen. (på en snill og rolig måte)

Den andre tispa hennes er på samme alder ca. som Chanti, og de røk i hverandre med en gang de møttes. Det ble mest fekting med tenner og bråking. Men de følte seg ikke komfortable med hverandre resten av tiden, og vi måtte holde dem adskilt i huset de dagene de bodde her. De kunne omgås litt i stuen under overvåkning, men de så bort, og unngikk hverandre, men det var både bust, visning av tenner og høy haleføring til tider. Men på turene kunne de plutselig hoppe på hverandre igjen og bråke. Det ble ikke noe orntlig forhold mellom dem.. Om det er fordi de er jevnt dominant, vet jeg ikke? Tror det begge vil være sjefen ihvertfall..

Jeg har intrykk av at Chanti ikke er typen til å underdanne seg. Det var heller ikke Hera. Hun underkstet seg aldri noen andre hunder. (rasen i seg selv er jo en typisk dominerende type)

Skrevet

Min erfaring er at dominante hunder sier veldig mye med veldig få ord, for å si det sånn. Der min yngste tispe blir veldig "my precious" og vokter med hele kroppen, så trenger min eldste tispe bare å løfte litt på leppa. Der en (som oftest) ung og eplekjekk hann brøler og brysker seg, står en dominant hund og bare ser stolt og stor ut, med bratt og stram nakke og bare se streng ut - ja, dere skjønner hva jeg mener.. En dominant hund snakker lavt men bestemt, rett og slett..

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :yes:

Stort sett så merker vi ikke så mye til hvem som er øverst i rang, men vi ser det ganske tydelig når vi får nye hunder inn i flokken (det skjer fra tid til annen at vi får tilbake en hund fra oppdrettet eller har langtidsbesøk av andre hunder), ved løpetid og feks om flokken har vært splittet noen dager fordi noen har vært ute å reist. Vi har 2 mål inngjerdet hage som hundene boltrer seg fritt i på dagtid, jeg digger å sitte i vinduet å studere de når jeg har tid. Det jeg ser som sier meg at det er en rangordning er feks når en av tispene har løpetid...den eldste har en tendens til å ri på de yngre ved løpetid, men aldri om noen rir på henne ved løpetid, kan jo selvfølgelig være tilfeldig men dette har jeg sett også med andre tisper i tidligere "flokker" jeg har hatt.

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt liv og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra skålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker :ahappy:

Talli, datteren, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Skrevet

Du har vel en bildeserie på Blaze og Norris på akkurat det der :)

Begge mine tisper rir på hverandre, men det er litt forsjell på hvordan det blir gjort. Blaze (mor) rir på Talli (datter) når hun er på vei inn, i og etter løpetid. Talli har ikke noe valg i det showet egentlig. Og Talli står bare der og ser dum ut. Talli derimot "får lov" til å ri på Blaze når hun er i løpetid. Da er det Blaze som nærmest dytter seg på henne som om hun var en hannhund. Men enhver form for riing utenom stå dagene er uakseptabelt.

Mine to tisper har aldri sloss i sitt lov og heller ikke brukt større ord enn knurr uten å egentlig forflytte seg noe mer. Eldste tispen er den klare leder og hun er klar i sine signaler og legger ikke noe tyngde i det før hun mener det er behov.

Ettersom hun er den rolige lederen hun er så akseptrer hun utrolig mye av sin datter. Talli kan komme å ligge oppå henne, men hun hører på om Talli sier at hun ikke vil ha kroppskontakt. Talli kan dytte nesen nedi matskålen hennes, men hun prøver aldri snappe maten fra slålen-nesen bare er der. Jeg ser faktisk ingen signaler fra Blaze i den situasjonen. Men Blaze syns det er helt ok at Talli knurrer ved sin matskål og går bort.

Blaze er egentlig en hund som "tar i mot" og overser fram til det blir behov for tyngde. Men hun er også tillært at det ikke er lov til å bruke for mye tyngde. Oppvokst med 2 Sch hannhunder på 35-40kg så ble hun litt for vant med at man måtte bruke store ord når det første ble tatt i bruk (når hun selv veide 5-15kg i den perioden av livet sitt).

Om jeg tar inn en hund i huset så må ting gjøres ute først. Blaze må sjekke og kontrollere eller blir det ressurs forsvar inne. Når det er gjort og "alt er i orden" så kan den hunden gjerne dele sofa med oss.

Jeg ser på Blaze som en trygg leder i flokk situasjon, eneste negative er at når hun først bestemmer seg for at "noe må gjøres" så kan det blir veldig store ord igjen og litt "urettferdig" i mine øyner. Men jeg tror egentlig hun vet akkurat hvor mye tyngde hun bruker  :ahappy:

Talli, datterene, er en konfliktsky skapning som er vant med at Mamma-Politi bevarer ro og orden. Så er det noen problemer så støtter hun seg til meg eller Blaze. Hun har egentlig aldri hatt behov for å fikse noe i flokk situasjon i sitt liv. Hun er "Flower power" og har tildagsdato ikke kommet i en eneste stor/medium konflikt.

I mitt hode er hun er lavrangert tispe. En som ingen trenger bry seg om og kan være trygg rundt.

Bortsett fra riingen, så høres dette ut som Tulla (Blaze) og Aynï (Talli).   :yes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...