Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med spondylose


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Dersom man har hund med spondylose, som ikke ser ut til å plages med det, hvordan forebygger man skader/smerter best mulig? Hvilke type trening er bra, hva er ikke bra? Jeg er alltid nøye med oppvarming før trening og å gå ned hunden etter trening, bruk av dekken og prøver å unngå hopping. Jeg jogger en del, men det blir litt på asfalt for å komme til et bra sted. Burde dette unngås? Jogge mer i ulendt terreng kanskje? Hvordan er det med å sitte bamse og slike ting? Jeg har en hund som elsker å sitte bamse, er det bra for ryggen eller ikke?

Andre ting å tenke på?

Skrevet

Det er som forkalkninger, bare at de er på ryggvirvlene. Altså er jevn mosjon veldig viktig, og man skal helst unngå plutselige belastninger (som ofte kan forekomme i trekking, agility ol.). Det at hunden har gode muskler og er i god form hjelper ofte. Gå mye løs i ulendt terreng, svøm og liknende, og så klart pass på at hunden ikke blir tjukk(men dette vet du vel allerede vil jeg tro). Jeg bruker nå Coseqin på Ella, som inneholder glukosaminer(http://www.lommelegen.no/322839/glukosamin). Dette er ganske dyrt, og jeg har ikke brukt det lenge nok til å si om det fungerer. Vil tro at dette også kan brukes forebyggende. Ellers ville jeg tilsatt selolje/laksolje el, da disse smører ledd.

Når det gjelder jogging på asfalt er jeg litt usikker, men forebyggende er det nok ikke?

Spent på å lese flere svar her..

Edit: Hvem av hundene er det? Trist å høre..

Skrevet

Veterinæren sa til meg at det viktigste er å holde hunden slank og godt muskulert. Det beste er turer i ulendt terreng og dypsnø, svømming er også veldig bra. Generelt er det jo viktig med jevn mosjon - både i mengde fra dag til dag, men også aktiviteter som ikke innebærer plutselige temposkifter, vendinger også videre. Sånn sett tror jeg joggeturer er veldig bra, selv om det er på asfalt, fordi hunden holdes i jevn trav hele tiden. En mulighet er jo kanskje å prøve å la henne løpe mer i grøftekanten?

Jeg kjøpte det tynne BOT-dekkenet på Dogs4All, og det ser virkelig ut til å ha effekt nå når det har gått noen uker og kroppen har blitt vant til det. Hun formelig danser avgårde når hun er på tur, og hopper rundt, løper på egenhånd og stråler rett og slett når vi er ute og går. Det er kjempeherlig å se. :wub:

Når det gjelder å sitte bamse, hopping og andre slike aktiviteter som er direkte belastende på ryggen, har vi kuttet ut det som ikke er nødvendig. Det vil si at hun hopper inn i bilen, hun løper opp og ned trappene og hun hopper opp på/over ting om det er nødvendig. Men å hoppe på bakbeina, løfte opp bakbeina og sitte bamse har jeg helt sluttet å belønne henne for, og hun har derfor bortimot sluttet å tilby det. Selv om hun elsket å gjøre det, ser jeg ikke noe poeng i å utsette ryggen hennes for slik belastning når det strengt tatt ikke er nødvendig.

Skrevet

Veterinæren sa til meg at det viktigste er å holde hunden slank og godt muskulert. Det beste er turer i ulendt terreng og dypsnø, svømming er også veldig bra.

Jeg fikk beskjed om det motsatte. Veterinæren og kiropraktoren ga meg beskjed om at løping i dypsnø var fyfy fordi det ble store opp og ned bevegelser for ryggen, som når man hopper hinder.

Skrevet

Jeg fikk beskjed om det motsatte. Veterinæren og kiropraktoren ga meg beskjed om at løping i dypsnø var fyfy fordi det ble store opp og ned bevegelser for ryggen, som når man hopper hinder.

Det kommer vel veldig an på hvor mye snø det er snakk om, og hva slags løping det er snakk om. Rolige og kontrollerte bevegelser i snø som ikke er alt for dyp, tror jeg er relativt sunt. Det blir jo en måte å få motstand på, som samtidig ikke er belastende på feil måte.

Men jeg kan være med på at vill basing i veldig dyp snø, slik at hunden på en måte blir nødt til å kaste seg framover - det er nok ikke det beste for en hund med spondylose.

Skrevet

Vasse i vann er veldig bra, og svømme - men svømmingen må foregå rolig, ikke frenetisk og kavende. Jeg kjøpte et plaskebasseng til rikke jeg og fylte det opp med vann så det gikk til rett under magen hennes og lot henne gå i det, hun var ikke en hund som svømte av seg selv. Ikke helt vinteraktiviteter - men sånn fremover liksom.

Minst mulig trappegåing, minst mulig asfalt og minst mulig hopping fikk jeg beskjed om - turer etter form og humør. Men! Jeg hadde en hund som var veldig smertepåvirket både av forkalkninger, prolaps og syringomyelia. Jeg iset også ryggen etter at hun hadde anstrengt seg, og kombinert med smertestillende når det trengtes.

Skrevet

Det kommer vel veldig an på hvor mye snø det er snakk om, og hva slags løping det er snakk om. Rolige og kontrollerte bevegelser i snø som ikke er alt for dyp, tror jeg er relativt sunt. Det blir jo en måte å få motstand på, som samtidig ikke er belastende på feil måte.

Men jeg kan være med på at vill basing i veldig dyp snø, slik at hunden på en måte blir nødt til å kaste seg framover - det er nok ikke det beste for en hund med spondylose.

Jeg ser den. Med dyp snø tenker jeg på snø opp til brystet på hunden, så det blir hopping og kaving. Hunden min løper mye løs i løssnø, og jeg har ikke merket noe på henne (hun sier tydelig i fra.). Men blir det veldig høy løssnø prøver jeg å sette litt restriksjoner.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...