Gå til innhold
Hundesonen.no

Salt, is og kalde poter


Hanna

Recommended Posts

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :banana: Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å ikke kuppe den andre tråden med salt og potespesifikke spørsmål, men jeg så etterhvert at kalde poter var tema der også.

Ut i fra den andre tråden er potesokker kanskje er eneste alternativ? Har bare brukt det en gang før i forbindelse med skade, og syns det var vanskelig å få til å sitte godt til små, smale poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Oslo, relativt sentralt.. Og jeg opplever samme problem.

Det jeg gjør er:

-Anmelde Oslo Kommune og Statens Vegvesen for brudd på dyrevernloven. (Flere anmeldelser hver vinter..)

-Klippe pelsen mellom tredeputene helt ned.

-Smøre på MASSE potesalve (Fyra ess) før vi går ut i saltede gater.

-Ha med potesokker i lomma

-Ha med plenty av tørkepapir

-Vaske potene når vi kommer inn fra tur.

Det første tiltaket gjør dessverre ikke så mye, men det er allikevel veldig viktig.. Dersom flere gjør dette vil det på sikt føre til at politiet må foreta seg noe.

Å klippe ned pelsen mellom tredeputene er noe som gir god effekt.. Alle dyrebutikker med respekt for seg selv har sånne små fine sakser med butt ende til slik bruk.

Potesalve er veldig viktig, den gjør at ikke saltet kommer innpå huden.

Potesokker er et poeng til tider, særlig dersom man skal gå langt langs saltede veier.

Tørkepapir er fint for å tørke vekk saltet (naturlig nok.)

Det viktigste er nok faktisk vasken av potene etter turen, slik at ikke saltet får gjort skade mens man er i ro inne.

For oss funker det stort sett ganske greit å gå rundt i byen, men jeg prøver å finne veier med minst mulig salt.

Karl Johans gt er et fint eksempel på en vei det saltes lite i, og samtidig en vei som lar deg komme deg over relativt stor distanse uten å tusle i salt..

Området rundt Jernbanetorget er ekkelt, det samme er det ved bussholdeplassen ved Nationaltheatret (stortingsgt)

Etter mitt syn er salting ulovlig etter dyrevernloven, i tillegg er selv Oslo kommune enige i at overdreven salting er ulovlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :) Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Eneste jeg har funnet som virker er potesokker. Salve hadde ikke langvarig nok effekt hos oss. Fryktelig kjipt å se på hunden som prøver å halte på alle fire beina og bare gir opp og står rett opp og ned og hyyyler av ubehaget. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne også trengt gode anbefalinger på gode sko eller sokker. Vi trenger noe som sitter godt, det meste sklir rett av. Norma blir helt ødelagt av alt saltet, hun har nok vondt i tottelottene sine resten av året hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bark'n boots fra ruffwear syns jeg sitter godt - og de beskytter godt. De er dyre og ikke alverdens holdbare til mitt bruk (sykler med dem med en hund som trekker) men bedre enn konstant såre bein.

Til knøttis laget jeg potesokker av fleece - de fungerte overraskende bra. Brukte borrelås som festemåte og de satt veldig bra på henne, men nå var hun en veldig lett og liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...