Gå til innhold
Hundesonen.no

Salt, is og kalde poter


Hanna

Recommended Posts

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :banana: Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å ikke kuppe den andre tråden med salt og potespesifikke spørsmål, men jeg så etterhvert at kalde poter var tema der også.

Ut i fra den andre tråden er potesokker kanskje er eneste alternativ? Har bare brukt det en gang før i forbindelse med skade, og syns det var vanskelig å få til å sitte godt til små, smale poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Oslo, relativt sentralt.. Og jeg opplever samme problem.

Det jeg gjør er:

-Anmelde Oslo Kommune og Statens Vegvesen for brudd på dyrevernloven. (Flere anmeldelser hver vinter..)

-Klippe pelsen mellom tredeputene helt ned.

-Smøre på MASSE potesalve (Fyra ess) før vi går ut i saltede gater.

-Ha med potesokker i lomma

-Ha med plenty av tørkepapir

-Vaske potene når vi kommer inn fra tur.

Det første tiltaket gjør dessverre ikke så mye, men det er allikevel veldig viktig.. Dersom flere gjør dette vil det på sikt føre til at politiet må foreta seg noe.

Å klippe ned pelsen mellom tredeputene er noe som gir god effekt.. Alle dyrebutikker med respekt for seg selv har sånne små fine sakser med butt ende til slik bruk.

Potesalve er veldig viktig, den gjør at ikke saltet kommer innpå huden.

Potesokker er et poeng til tider, særlig dersom man skal gå langt langs saltede veier.

Tørkepapir er fint for å tørke vekk saltet (naturlig nok.)

Det viktigste er nok faktisk vasken av potene etter turen, slik at ikke saltet får gjort skade mens man er i ro inne.

For oss funker det stort sett ganske greit å gå rundt i byen, men jeg prøver å finne veier med minst mulig salt.

Karl Johans gt er et fint eksempel på en vei det saltes lite i, og samtidig en vei som lar deg komme deg over relativt stor distanse uten å tusle i salt..

Området rundt Jernbanetorget er ekkelt, det samme er det ved bussholdeplassen ved Nationaltheatret (stortingsgt)

Etter mitt syn er salting ulovlig etter dyrevernloven, i tillegg er selv Oslo kommune enige i at overdreven salting er ulovlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :) Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Eneste jeg har funnet som virker er potesokker. Salve hadde ikke langvarig nok effekt hos oss. Fryktelig kjipt å se på hunden som prøver å halte på alle fire beina og bare gir opp og står rett opp og ned og hyyyler av ubehaget. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne også trengt gode anbefalinger på gode sko eller sokker. Vi trenger noe som sitter godt, det meste sklir rett av. Norma blir helt ødelagt av alt saltet, hun har nok vondt i tottelottene sine resten av året hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bark'n boots fra ruffwear syns jeg sitter godt - og de beskytter godt. De er dyre og ikke alverdens holdbare til mitt bruk (sykler med dem med en hund som trekker) men bedre enn konstant såre bein.

Til knøttis laget jeg potesokker av fleece - de fungerte overraskende bra. Brukte borrelås som festemåte og de satt veldig bra på henne, men nå var hun en veldig lett og liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...