Gå til innhold
Hundesonen.no

Salt, is og kalde poter


Hanna

Recommended Posts

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :banana: Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å ikke kuppe den andre tråden med salt og potespesifikke spørsmål, men jeg så etterhvert at kalde poter var tema der også.

Ut i fra den andre tråden er potesokker kanskje er eneste alternativ? Har bare brukt det en gang før i forbindelse med skade, og syns det var vanskelig å få til å sitte godt til små, smale poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Oslo, relativt sentralt.. Og jeg opplever samme problem.

Det jeg gjør er:

-Anmelde Oslo Kommune og Statens Vegvesen for brudd på dyrevernloven. (Flere anmeldelser hver vinter..)

-Klippe pelsen mellom tredeputene helt ned.

-Smøre på MASSE potesalve (Fyra ess) før vi går ut i saltede gater.

-Ha med potesokker i lomma

-Ha med plenty av tørkepapir

-Vaske potene når vi kommer inn fra tur.

Det første tiltaket gjør dessverre ikke så mye, men det er allikevel veldig viktig.. Dersom flere gjør dette vil det på sikt føre til at politiet må foreta seg noe.

Å klippe ned pelsen mellom tredeputene er noe som gir god effekt.. Alle dyrebutikker med respekt for seg selv har sånne små fine sakser med butt ende til slik bruk.

Potesalve er veldig viktig, den gjør at ikke saltet kommer innpå huden.

Potesokker er et poeng til tider, særlig dersom man skal gå langt langs saltede veier.

Tørkepapir er fint for å tørke vekk saltet (naturlig nok.)

Det viktigste er nok faktisk vasken av potene etter turen, slik at ikke saltet får gjort skade mens man er i ro inne.

For oss funker det stort sett ganske greit å gå rundt i byen, men jeg prøver å finne veier med minst mulig salt.

Karl Johans gt er et fint eksempel på en vei det saltes lite i, og samtidig en vei som lar deg komme deg over relativt stor distanse uten å tusle i salt..

Området rundt Jernbanetorget er ekkelt, det samme er det ved bussholdeplassen ved Nationaltheatret (stortingsgt)

Etter mitt syn er salting ulovlig etter dyrevernloven, i tillegg er selv Oslo kommune enige i at overdreven salting er ulovlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :) Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Eneste jeg har funnet som virker er potesokker. Salve hadde ikke langvarig nok effekt hos oss. Fryktelig kjipt å se på hunden som prøver å halte på alle fire beina og bare gir opp og står rett opp og ned og hyyyler av ubehaget. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne også trengt gode anbefalinger på gode sko eller sokker. Vi trenger noe som sitter godt, det meste sklir rett av. Norma blir helt ødelagt av alt saltet, hun har nok vondt i tottelottene sine resten av året hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bark'n boots fra ruffwear syns jeg sitter godt - og de beskytter godt. De er dyre og ikke alverdens holdbare til mitt bruk (sykler med dem med en hund som trekker) men bedre enn konstant såre bein.

Til knøttis laget jeg potesokker av fleece - de fungerte overraskende bra. Brukte borrelås som festemåte og de satt veldig bra på henne, men nå var hun en veldig lett og liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...