Gå til innhold
Hundesonen.no

Salt, is og kalde poter


Hanna

Recommended Posts

Skrevet

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :banana: Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Skrevet

Tenkte å ikke kuppe den andre tråden med salt og potespesifikke spørsmål, men jeg så etterhvert at kalde poter var tema der også.

Ut i fra den andre tråden er potesokker kanskje er eneste alternativ? Har bare brukt det en gang før i forbindelse med skade, og syns det var vanskelig å få til å sitte godt til små, smale poter.

Skrevet

Jeg bor i Oslo, relativt sentralt.. Og jeg opplever samme problem.

Det jeg gjør er:

-Anmelde Oslo Kommune og Statens Vegvesen for brudd på dyrevernloven. (Flere anmeldelser hver vinter..)

-Klippe pelsen mellom tredeputene helt ned.

-Smøre på MASSE potesalve (Fyra ess) før vi går ut i saltede gater.

-Ha med potesokker i lomma

-Ha med plenty av tørkepapir

-Vaske potene når vi kommer inn fra tur.

Det første tiltaket gjør dessverre ikke så mye, men det er allikevel veldig viktig.. Dersom flere gjør dette vil det på sikt føre til at politiet må foreta seg noe.

Å klippe ned pelsen mellom tredeputene er noe som gir god effekt.. Alle dyrebutikker med respekt for seg selv har sånne små fine sakser med butt ende til slik bruk.

Potesalve er veldig viktig, den gjør at ikke saltet kommer innpå huden.

Potesokker er et poeng til tider, særlig dersom man skal gå langt langs saltede veier.

Tørkepapir er fint for å tørke vekk saltet (naturlig nok.)

Det viktigste er nok faktisk vasken av potene etter turen, slik at ikke saltet får gjort skade mens man er i ro inne.

For oss funker det stort sett ganske greit å gå rundt i byen, men jeg prøver å finne veier med minst mulig salt.

Karl Johans gt er et fint eksempel på en vei det saltes lite i, og samtidig en vei som lar deg komme deg over relativt stor distanse uten å tusle i salt..

Området rundt Jernbanetorget er ekkelt, det samme er det ved bussholdeplassen ved Nationaltheatret (stortingsgt)

Etter mitt syn er salting ulovlig etter dyrevernloven, i tillegg er selv Oslo kommune enige i at overdreven salting er ulovlig!

Skrevet

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :) Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Eneste jeg har funnet som virker er potesokker. Salve hadde ikke langvarig nok effekt hos oss. Fryktelig kjipt å se på hunden som prøver å halte på alle fire beina og bare gir opp og står rett opp og ned og hyyyler av ubehaget. :P

Skrevet

Jeg kunne også trengt gode anbefalinger på gode sko eller sokker. Vi trenger noe som sitter godt, det meste sklir rett av. Norma blir helt ødelagt av alt saltet, hun har nok vondt i tottelottene sine resten av året hun...

Skrevet

Bark'n boots fra ruffwear syns jeg sitter godt - og de beskytter godt. De er dyre og ikke alverdens holdbare til mitt bruk (sykler med dem med en hund som trekker) men bedre enn konstant såre bein.

Til knøttis laget jeg potesokker av fleece - de fungerte overraskende bra. Brukte borrelås som festemåte og de satt veldig bra på henne, men nå var hun en veldig lett og liten hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...