Gå til innhold
Hundesonen.no

Salt, is og kalde poter


Hanna

Recommended Posts

Skrevet

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :banana: Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Skrevet

Tenkte å ikke kuppe den andre tråden med salt og potespesifikke spørsmål, men jeg så etterhvert at kalde poter var tema der også.

Ut i fra den andre tråden er potesokker kanskje er eneste alternativ? Har bare brukt det en gang før i forbindelse med skade, og syns det var vanskelig å få til å sitte godt til små, smale poter.

Skrevet

Jeg bor i Oslo, relativt sentralt.. Og jeg opplever samme problem.

Det jeg gjør er:

-Anmelde Oslo Kommune og Statens Vegvesen for brudd på dyrevernloven. (Flere anmeldelser hver vinter..)

-Klippe pelsen mellom tredeputene helt ned.

-Smøre på MASSE potesalve (Fyra ess) før vi går ut i saltede gater.

-Ha med potesokker i lomma

-Ha med plenty av tørkepapir

-Vaske potene når vi kommer inn fra tur.

Det første tiltaket gjør dessverre ikke så mye, men det er allikevel veldig viktig.. Dersom flere gjør dette vil det på sikt føre til at politiet må foreta seg noe.

Å klippe ned pelsen mellom tredeputene er noe som gir god effekt.. Alle dyrebutikker med respekt for seg selv har sånne små fine sakser med butt ende til slik bruk.

Potesalve er veldig viktig, den gjør at ikke saltet kommer innpå huden.

Potesokker er et poeng til tider, særlig dersom man skal gå langt langs saltede veier.

Tørkepapir er fint for å tørke vekk saltet (naturlig nok.)

Det viktigste er nok faktisk vasken av potene etter turen, slik at ikke saltet får gjort skade mens man er i ro inne.

For oss funker det stort sett ganske greit å gå rundt i byen, men jeg prøver å finne veier med minst mulig salt.

Karl Johans gt er et fint eksempel på en vei det saltes lite i, og samtidig en vei som lar deg komme deg over relativt stor distanse uten å tusle i salt..

Området rundt Jernbanetorget er ekkelt, det samme er det ved bussholdeplassen ved Nationaltheatret (stortingsgt)

Etter mitt syn er salting ulovlig etter dyrevernloven, i tillegg er selv Oslo kommune enige i at overdreven salting er ulovlig!

Skrevet

Vi har akkuratt vært ut og tuslet i Oslos gater - det er noen minusgrader og det er saltet overalt! Priscilla halter gjerne litt på vinteren når det er under 10-15 grader, men hun bare hopper bortover på tre bein mens hun snuser videre og det bruker å gå fort over.

Men nå var hun helt fortvilet stakkars! :) Kastet seg ned og slikket på potene, pep og prøvde å halte på fler enn ett bein av gangen (hun har vanligvis ganske høy sperteterskel, og klager svært sjelden - så jeg går ut i fra at dette var virkelig vondt!). Måtte plukke hun opp å bære hun på de værste stedene. Jeg går ut i fra at det er saltet som gjør det værre?

Hva gjør dere med hund, i områder hvor det saltes mye? Vil det hjelpe å smøre potene med fett(vasilin??) før tur?

Eneste jeg har funnet som virker er potesokker. Salve hadde ikke langvarig nok effekt hos oss. Fryktelig kjipt å se på hunden som prøver å halte på alle fire beina og bare gir opp og står rett opp og ned og hyyyler av ubehaget. :P

Skrevet

Jeg kunne også trengt gode anbefalinger på gode sko eller sokker. Vi trenger noe som sitter godt, det meste sklir rett av. Norma blir helt ødelagt av alt saltet, hun har nok vondt i tottelottene sine resten av året hun...

Skrevet

Bark'n boots fra ruffwear syns jeg sitter godt - og de beskytter godt. De er dyre og ikke alverdens holdbare til mitt bruk (sykler med dem med en hund som trekker) men bedre enn konstant såre bein.

Til knøttis laget jeg potesokker av fleece - de fungerte overraskende bra. Brukte borrelås som festemåte og de satt veldig bra på henne, men nå var hun en veldig lett og liten hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...