Gå til innhold
Hundesonen.no

TPLO Korsbåndskade


roxy2296
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har en 18 mnd tispe som begynte å halte i går kveld etter å ha lekt med noen andre hunder. Tok henne med til vetrinæren i dag og de mente det var noe slitasje på korsbåndet. Det virket usikkere og sa først at det var i orden. Etter dette så sa de at hun burde oppereres etter 1 uke. De tok rønken og testet beinet under bedøvelse. Nå har jeg snakket med flere og alle sier at man ikke kan se korsbånd brudd eller slitasje på rønken. Jeg er redd for å ta en operasjon som krever så "heavy" rehabilitering uten en nøyaktig diagnose. Hva om hun bare har fått en forstuelse eller smell? I sommer fikk hun et vepse stikk og haltet i 3 dager. Alt av gode råd og info taes i mot med stor takknemlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg har en 18 mnd tispe som begynte å halte i går kveld etter å ha lekt med noen andre hunder. Tok henne med til vetrinæren i dag og de mente det var noe slitasje på korsbåndet. Det virket usikkere og sa først at det var i orden. Etter dette så sa de at hun burde oppereres etter 1 uke. De tok rønken og testet beinet under bedøvelse. Nå har jeg snakket med flere og alle sier at man ikke kan se korsbånd brudd eller slitasje på rønken. Jeg er redd for å ta en operasjon som krever så "heavy" rehabilitering uten en nøyaktig diagnose. Hva om hun bare har fått en forstuelse eller smell? I sommer fikk hun et vepse stikk og haltet i 3 dager. Alt av gode råd og info taes i mot med stor takknemlighet.

TPLO er ikke en korsbånd skade, men måten de opererer korsbåndskaden på :icon_confused:

Grunnen til at de tok røntgen var kanskje fordi de ville utelukke andre skader i beinet, en korsbåndskade finner man veldig ofte ut ved å finne ut om leddet har "skuff" bevegelse i leddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok en operasjon på forrige hunden for at de skulle avdekke problemet. For de var heller ikke helt sikker på hva som var galt. Men min hund hadde da haltet til og fra i lang, lang tid. Her i mitt område hadde de ikke rette utstyret for å kunne finne ut av dette via rønken, så da skjærte de opp foten for å se. De hadde noen mistanker på de vanlige rønkenbildene. Det ble avdekket korsbåndskade, med forkalkninger, og selv om de ikke tok en full korsbåndfix, ble det endel rehab i ettertid. Det værste var at det ble utrolig store komplikasjoner ut av dette, og kraftige betennelser og flere operasjoner etter, måtte vi avlive hunden. Tror hunden ville ha levd dersom vi hadde fått gjort dette på veterinærhøyskolen feks. Grusomt med tanke på at dette var en relativ okei operasjon å utføre. Eller, etter personlig erfaring tror jeg ikke at jeg ville ha operert en hund med korsbåndskade igjen. Det er en ganske stor operasjon og rehab i ettertid. Og etter raser å bedømme, variable prognoser.

Altså, det var ikke meningen å skremme deg på noe vis, jeg bare mener at man bør undersøke nøye, og dra til et sted hvor de har utstyret og kompetansen som trengs for å finne problemet.

Personlig vil jeg ikke operere en hund før veterinæren er GANSKE sikker på hva problemet er og hvordan de skal fikse det. (tenker da på denne type problemer som halthet feks.)

Halthet kan være en rekke problemer, og alt ifra uskyldige strekk og stivhet etter mosjon, til kutt under poten, eller større problemer som ledd og korsbånd osv. Men man må ta i betraktning på aktivitet og hvor lenge symptomene har vært, nårtid halter hunden, samt få en grundig undersøkelse av dyktige og erfarne veterinærer. Og gjerne hos folk som du vet har mange velykkede korsbåndoperasjoner bak seg, samt rehab. For det er ikke bare operasjon, men måneder med rehab. Og de har sett symptomer og kan mer enn andre som ser slikt sjeldent.

Så ja, du bør være skeptisk, hvis mulighet, dra til et sted hvor de har bedre utstyr for å kunne sjekke slike skader.Har selv en "pingle" hund som halter mye av lite. Han blir også fort stiv etter mye mosjon, og spesiellt når de leker sammen kan de få vridninger og sånn. Han ble halt her for en stund siden, og dyrlege klemte på innsiden av låret og bak oppå ryggen og hunden hylte, det var strekk i muskelen.

En korsbåndslitasje blir enten slitt over tid, som et gummsistikk, og så ryker det tilslutt (som med gamlehunden min), og hunden er halt etter mosjon og belastning, eller så ryker den tvert av, og hunden får skikkelig vondt og halter mye rett etterpå.

Lykke til! Ikke noe gøy med usikkerhet. Håper det bare en en strekk hunden har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier de testet beinet under bedøvelse, det er det som er vanlig. På min hund ble det ikke tatt et røntgen bilde for å konstatere at korsbåndet var røket, det kjente vetrinæren ved å teste beinet som Renate A sier.

Trist å lese om hunden din Djervekvinnen, var det TPLO operasjon hun fikk?

Jeg kan jo si at min hund ble operert med TPLO den 4. november, og er i dag helt haltfri! Vi har fortsatt mye rehabilitering igjenn, men det er gode prognoser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om TPLO er den vanligste måten å operere røkne korsbåndskader har jeg opplevd to hunder med slike operasjoner. Første var gamletispa vår som opererte begge knærene. Hun ble operert før fysioterapi ol var en del av rehabiliteringen. Hun ble funksjonsfrisk igjen og var med på fjellturer og ett aktivt liv uten problemer i ettertid, kun med bruk av rimadyl av og til. Jakt var hun derimot sjeldent med på etter operasjonen da belastningen blir for stor. Hun ble 14 år.

Hund nummer to har vi nå og hun ble operert i fjor og forifjor. Begge bakbeina. Det ene har blitt helt bra igjen, mens det andre så røk det igjen etter kort tid. Da hun er 8 år med HD D så valgte vi å ikke operere henne en gang til. Hun er per i dag funksjonsfrisk og var med på litt jakt i høst og er aktivt med på fjellturer, men rimadyl brukes om hun blir stiv og får vondt.

Med dette vil jeg gi to lykkelige eksempler på operasjonen som kontrast til djervekvinnens triste opplevelse. Rehabiliteringen kan ta lang tid, men for våre hunder var den verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utdannet fysioterapaut og har rehabilitert MAAAANGE hunder med korsbåndskader og kan si at det er faktisk en av de letteste skadene å rehabilitere så lenge man holder seg til det programmet man får.

Jeg ville aldri i livet vært betenkt hvis min hund måtte opereres for korsbånd, hadde gjort det med en gang.

Det som kan gjøre prognosene litt vanskeligere er hvis hunden allerede har fått endel forkalkninger eller den har fått dårlig menisk, men har rehabilitert mange av disse også og de kommer seg på beina disse også (man må som sagt være nøye med rehaben).

Jeg ville ikke hørt på skrekk historier også latt være av den grunnen.

Hunden er stor og tung, men den kan ha et godt liv etter operasjonen så lenge du er nøye med oppfølgingen :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om TPLO er den vanligste måten å operere røkne korsbåndskader har jeg opplevd to hunder med slike operasjoner. Første var gamletispa vår som opererte begge knærene. Hun ble operert før fysioterapi ol var en del av rehabiliteringen. Hun ble funksjonsfrisk igjen og var med på fjellturer og ett aktivt liv uten problemer i ettertid, kun med bruk av rimadyl av og til. Jakt var hun derimot sjeldent med på etter operasjonen da belastningen blir for stor. Hun ble 14 år.

Hund nummer to har vi nå og hun ble operert i fjor og forifjor. Begge bakbeina. Det ene har blitt helt bra igjen, mens det andre så røk det igjen etter kort tid. Da hun er 8 år med HD D så valgte vi å ikke operere henne en gang til. Hun er per i dag funksjonsfrisk og var med på litt jakt i høst og er aktivt med på fjellturer, men rimadyl brukes om hun blir stiv og får vondt.

Med dette vil jeg gi to lykkelige eksempler på operasjonen som kontrast til djervekvinnens triste opplevelse. Rehabiliteringen kan ta lang tid, men for våre hunder var den verdt det.

Jeg vil tro at det kanskje er snakk om tradisjonell reparasjon på dine hunder - etter en TPLO er nemlig korsbåndet overflødig og kan ikke ryke om igjen. Ved tradisjonell type operasjon setter de inn kunstig korsbånd, og dette kan ryke. Anbefales ikke til tyngre hunder, men brukes fortsatt en god del på lettere fuglehunder.

TPLO (Tibial Plateu Leveling Osteotomy) er en omfattende og svært invasiv operasjon der de skjærer av en stor beinbit og fester den igjen i en annen vinkel med plate og skruer på en måte som gjør at vinkelen i leddet endres og korsbåndet blir overflødig.

Jo kortere tid det går mellom skade og operasjon, jo bedre, for som nevnt over her blir det forkalkninger i leddet over tid.

TPLO er dyrere og mer invasivt, men er en permanent løsning (såfremt den er vellykket) i motsetning til tradisjonell reparasjon.

Min store hund (60+ kg) gjennomgikk en TPLO i august i år på Gjøvik dyreklinikk, og han er ikke 100% enda, men rehabiliteringen har gått kjapt og smertefritt. Han hadde et delvis røket korsbånd og heldigvis nesten ingen forkalkninger selv om skaden sto ganske lenge, antakelig fordi han ble holdt mye i ro mens vi prøvde å finne ut hva som var galt. Største problemet under rehabiliteringen er at hunden må holdes helt i ro i begynnelsen. Vanligvis er det heller ikke smerter å snakke om etter at såret har leget. Regner med at han snart er fiks ferdig og vi slipper mer problemer med det kneet. Om det andre ryker, så gjør vi det samme der uten å kny.

Røntgen gjør man for å se etter andre mulige forklaringer samt at man kan se det på røntgen om et ledd er veldig betent, hvilket det ofte blir når korsbåndet ryker. For å påvise røket eller nedslitt korsbånd ser man etter skuffebevegelse i leddet, og det gjøres gjerne i narkose fordi hunden ellers holder igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer også an på hvor i landet man bor, da dyrlgene omring sitter på varierende erfaring og muligheter innen operasjon. Og ikke minst den viktige rehabiliteringen. Ikke alle stedene har de gode rehabiliteringsmuligheter. Det er heller ikke bare bare å skal reise langt for da må man nesten ha et sted å bo over lengere tid, fordi dette tar tid. Så jeg tviler ikke på at historien min ville vært annerledes hvis jeg hadde tatt hunden min inn på veterinærhøgskolen feks. De hadde visstnok bra rehabilitering der jeg var, men problemet lå ikke der, men at operasjonen gennerellt ble mislykket. (selve korsbåndet ble ikke fikset,fordi leddet hadde stabilisert seg naturlig, pga lang tids skadet, men forkalkningene ble fjernet, og så ble det betennelser i benet, og leddvæske som rant ut og aldri stoppet)

jeg har hørt litt for mange mislykkede korsbånd historier, dette på dobermann, at hundene ikke har blitt frisk, eller at det andre har røket innen kort tid/under prosessen. Jeg syns det var utrolig vanskelig under rehabiliteringen, for hunden hadde høyt stressnivå og ble svært understimulert i denne tiden.

Jeg er enig i at man ikke skal la seg skremme av dårlige erfaringer, men samtidig må man se nyansene og se at dette KAN være riski, som enhver operasjon. I mine øyne er en korsbåndopersajon en stor greie, og det ville vært svært vanskelig for meg om dette skulle skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer også an på hvor i landet man bor, da dyrlgene omring sitter på varierende erfaring og muligheter innen operasjon. Og ikke minst den viktige rehabiliteringen. Ikke alle stedene har de gode rehabiliteringsmuligheter. Det er heller ikke bare bare å skal reise langt for da må man nesten ha et sted å bo over lengere tid, fordi dette tar tid. Så jeg tviler ikke på at historien min ville vært annerledes hvis jeg hadde tatt hunden min inn på veterinærhøgskolen feks. De hadde visstnok bra rehabilitering der jeg var, men problemet lå ikke der, men at operasjonen gennerellt ble mislykket. (selve korsbåndet ble ikke fikset,fordi leddet hadde stabilisert seg naturlig, pga lang tids skadet, men forkalkningene ble fjernet, og så ble det betennelser i benet, og leddvæske som rant ut og aldri stoppet)

jeg har hørt litt for mange mislykkede korsbånd historier, dette på dobermann, at hundene ikke har blitt frisk, eller at det andre har røket innen kort tid/under prosessen. Jeg syns det var utrolig vanskelig under rehabiliteringen, for hunden hadde høyt stressnivå og ble svært understimulert i denne tiden.

Jeg er enig i at man ikke skal la seg skremme av dårlige erfaringer, men samtidig må man se nyansene og se at dette KAN være riski, som enhver operasjon. I mine øyne er en korsbåndopersajon en stor greie, og det ville vært svært vanskelig for meg om dette skulle skje igjen.

Men hvis din hund aldri fikk noen TPLO, så er vel gjelder vel din erfaring mer fjerning av forkalkninger i ledd og påfølgende komplikasjoner etter operasjon, et tilfelle som overhodet ikke "gikk som det skulle" på noe vis?

Og det viser jo selvsagt risikoen ved operasjoner, og det viser at det ikke alltid går bra med korsbåndskader - men hva gjelder TPLO sier det ingenting.

Understimulering som følge av at hunden holdes i ro er jo noe som kan bli et problem, på lik linje med andre operasjoner, det er nok det største problemet slik jeg ser det, særlig for aktive hunder. Men når alternativet i det store og det hele er avlivning (et røket/delvis røket korsbånd blir aldri bra igjen av seg selv, og medfører begrensninger på aktivitet resten av livet om det ikke gjøres noe med) så er det for meg et veldig enkelt regnestykke og en risiko jeg glatt tar på en hund som ikke er gammel eller svekket på andre områder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om flere hunder som har tatt TPLO, og blitt fine etterpå - det er en rekonvalesenstid, men gjør du som du får beskjed om og operasjonen går greit, er dette ikke det mest alvorlige som kan skje.

Jeg vet om en berner på over ti år som fikk operasjonen nå nylig, og det største ankepunktet der var om han ville tåle narkosen - ikke om det var verdt operasjonen i seg selv på en så gammel hund. Men en må helt klart ha veterinærer som kan dette - jeg vet om en annen berner som gjennomgikk flere operasjoner hos en amatør av en veterinær, og var stokk halt. Men så kom han til Oslo dyreklinikk, og der fikk de reparert ham, han sluttet å halte, og fikk et flott liv etterpå.

Vi har opplevd med en valp vi solgte at et røket korsbånd ble feildiagnostisert som voksesmerter, så den hunden gikk i flere måneder med halting og ødelagt korsbånd. Men bare han kom seg til kyndig veterinær, fikk de operert, og han levde ni år etterpå uten tegn til halthet. De tok noe hensyn til ham, da han hadde både HD og AA (alvorlig grad på det friske bakbeinet, mon tro hvor påvirket det ble av overbelastning/feilbelastning over så lang tid?), men hensynet de tok var at han fikk mosjon og aktivitet HVER dag framfor skippertak og ekstra lange turer i helga. Fornuftige valpekjøpere, men etter det har jeg blitt litt vár på å dobbeltsjekke om noe kan være korsbånd, når det virker mer harmløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Fornuftige valpekjøpere, men etter det har jeg blitt litt vár på å dobbeltsjekke om noe kan være korsbånd, når det virker mer harmløst.

Argyr gikk i månedsvis med "strukket muskel" som ble bra med hvile, og så ble han "satt fri" av vetten, hvilket gjorde at haltingen dukket opp igjen. Mer ro, og så nye bilder og ny undersøkelse viste et "tja, noe er det jo med kneet, men hva det er kan man jo ikke vite". Siden ro og opptrening ikke hadde hatt noe å si måtte det operasjon til, og da gikk vi for en TPLO med en gang - om det var noe "mindre galt" kunne man jo bare gjøre det mens man var inne i kneet likevel. Jeg hadde lenge på følelsen at det måtte være korsbånd, og jeg fikk rett. At han ble holdt i ro sørget nok for at det ikke røk helt og det ikke ble forkalkninger.

Man skal ikke tulle med knær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg er skeptisk til en slik operasjon er at jeg så hvor dårlig hunden ble, selv av å IKKE få satt inn kunstig korsbånd, og hvordan rehabiliteringen ble i ettertid selv med en såpass "mild" operasjon. (De mente det var bedre for hunden å ikke få satt inn noe nytt) Dyrlegen sa at hvis de hadde fikset korsbåndet og tatt en TPLO feks, ville det vært mye vanskeligere, og rehabiliteringen tatt mye lengere tid og for harde belastninger med beinet tidlig, ville ha mye større fare for å ødelegge. Da må hunden i større grad holdes rolig og håndtreres forsiktig.

Og det var veldig vanskelig å passe på hunden godt nok, spesiellt en aktiv, stresset hund, som ikke alltid passet like godt på belastningen (selv med kort bånd, plutselig kunne hoppe opp i lufta av ivrighet) Da måtte man nok ha steng hunden i buret mesteparten av tiden. Pga av at det ikke var noe kunstig bånd i foten hennes, slapp vi å være veldig redd for å ødelegge noe, hunden ville bare kunne få vondt ved hard behandlig, men samtidig måtte man være forsiktig og trene opp foten (men som etterhvert ble sluttet å bli brukt pga krafig infeksjon)

Vanskelig å forklare helt alt slik jeg tenker, men bunn i grunn etter dyrlegens kommentarer, hundens reaksjon, min opplevelse (tenker ikke på slutten nå), og andres komplikasjoner med slike type operasjoner, blir man naturlig noe skeptisk.

Jeg syns det er flott å høre at deres hunder har blitt friske! Er glade på deres vegne! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved TPLO settes det ikke inn noe kunstig leddbånd. Grunnen til at man skal være forsiktig med hunden er at det i praksis er et benbrudd som er festet med skruer og plater.

Nå vet ikke jeg hva som faktisk ble gjort med din hund, men det høres litt merkelig ut å grave rundt i et kneledd og påstå at TPLO ville gjort det verre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært med på at korsbånd med "tråd" har gått opp igjen, men som regel så har det ordnet seg etter andre operasjon.

Har rehabilitert flere av mine venners hunder uten noe som helst svømmebasseng eller vanntredemøller, men med "gå tur" program og forskjellige øvelser som de fulgte til pungt og prikke, dette gikk veldig bra (den ene måtte ha litt burhvile inne siden den spant rundt inne og lekte Tarzan, men ga seg når de begynte på øvelsene, da måtte den bruke hodet flere ganger om dagen)

Jeg mener ikke at en korsbåndoperasjon på gamlemåten eller TPLO ikke er noen bagatell, men den er faktisk ikke den største ov alvorligste operasjonen en hund kan ta og den tar ikke så lang tid å rehabilitere som feks Leg perthe, rygg operasjoner, brudd osv.

Og man har såpass god erfaring med rehab av korsbånd siden gjennomsnittlig 5 av 10 som står på en liste om dagen fatisk har hatt en korsbåndskade, at det er veldig skjelden at rehaben går feil (noen ganger må man forlenge rehaben pga hunden har kommet seg løs, falt osv, men oftest er det ikke snakk om mer enn et par uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hva som faktisk ble gjort med din hund, men det høres litt merkelig ut å grave rundt i et kneledd og påstå at TPLO ville gjort det verre...

Nei jeg kan ikke uttale meg om veterinærens valg, jeg bare sier det som ble fortalt meg. At jeg er enig i det som ble gjort er en annen sak, men jeg føler ikke at jeg har så mye å stille opp med iforhold til veterinærens anbefalinger, da jeg ikke har kunnskapen selv. Jeg husker ikke i detalj hva som ble sagt da, vil ikke dvele rundt det lengere, men husker at jeg selv var noe forvirret over hvorfor ikke ting ble gjort etc. samt at veterinæren selv var endel usikker. Men den tid er over.

Ja Renate, det finnes værre ting, helt klart. Håper man slipper å oppleve slike ting. For mange blir det et dilemma både med utgifter, hvor man bor i landet osv. Ikke alle har tilbudene på sin side. Vanskelig, for man vil jo det beste for dyrene sine. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om TPLO er den vanligste måten å operere røkne korsbåndskader har jeg opplevd to hunder med slike operasjoner. Første var gamletispa vår som opererte begge knærene. Hun ble operert før fysioterapi ol var en del av rehabiliteringen. Hun ble funksjonsfrisk igjen og var med på fjellturer og ett aktivt liv uten problemer i ettertid, kun med bruk av rimadyl av og til. Jakt var hun derimot sjeldent med på etter operasjonen da belastningen blir for stor. Hun ble 14 år.

Hund nummer to har vi nå og hun ble operert i fjor og forifjor. Begge bakbeina. Det ene har blitt helt bra igjen, mens det andre så røk det igjen etter kort tid. Da hun er 8 år med HD D så valgte vi å ikke operere henne en gang til. Hun er per i dag funksjonsfrisk og var med på litt jakt i høst og er aktivt med på fjellturer, men rimadyl brukes om hun blir stiv og får vondt.

Med dette vil jeg gi to lykkelige eksempler på operasjonen som kontrast til djervekvinnens triste opplevelse. Rehabiliteringen kan ta lang tid, men for våre hunder var den verdt det.

Ved TPLO så fjernes korsbåndet og erstattes med metallplater og skruer - det ryker ikke igjen og hunden kan ALDRI mer få korsbåndskade.

Det høres ut som om dine ble operert på gammelmåten.

Det kommer også an på hvor i landet man bor, da dyrlgene omring sitter på varierende erfaring og muligheter innen operasjon. Og ikke minst den viktige rehabiliteringen. Ikke alle stedene har de gode rehabiliteringsmuligheter. Det er heller ikke bare bare å skal reise langt for da må man nesten ha et sted å bo over lengere tid, fordi dette tar tid. Så jeg tviler ikke på at historien min ville vært annerledes hvis jeg hadde tatt hunden min inn på veterinærhøgskolen feks. De hadde visstnok bra rehabilitering der jeg var, men problemet lå ikke der, men at operasjonen gennerellt ble mislykket. (selve korsbåndet ble ikke fikset,fordi leddet hadde stabilisert seg naturlig, pga lang tids skadet, men forkalkningene ble fjernet, og så ble det betennelser i benet, og leddvæske som rant ut og aldri stoppet)

jeg har hørt litt for mange mislykkede korsbånd historier, dette på dobermann, at hundene ikke har blitt frisk, eller at det andre har røket innen kort tid/under prosessen. Jeg syns det var utrolig vanskelig under rehabiliteringen, for hunden hadde høyt stressnivå og ble svært understimulert i denne tiden.

Jeg er enig i at man ikke skal la seg skremme av dårlige erfaringer, men samtidig må man se nyansene og se at dette KAN være riski, som enhver operasjon. I mine øyne er en korsbåndopersajon en stor greie, og det ville vært svært vanskelig for meg om dette skulle skje igjen.

Øøøøøøøøøø...

Enhver operasjon innebærer risko. TPLO er den beste måten å fikse kneledd der korsbånd er ødelagt. Og det kommer ikke an på hvor i landet du bor sånn egentlig om operasjonen kan utføres der du bor.

Rehab står du selv for om du må, det er ett ENKELT regime - ikke vanskelig i det hele tatt - en enkel regel - gåturer - først korte økter i sakte marsj fem min. av gangen gjerne hver time, men minimum 6 ganger for dagen.

Deretter økes tiden gradvis, man skal gå SAKTE og hunden SKAL bruke beinet. Kan man ikke holde hunden i ro utenom disse turene så MÅ den ligge i bur.

I tillegg til dette så kan man velge å la hunden svømme osv. men det er fullt mulig å reahbilitere hunden UTEN å ha tilgang til basseng og fysioterapeut. Vi klarte det med rottisen, og eierne av søskene hennes har også klart det - de ble alle 100% friske.

Med unntak av min så har også samtlige søsken omtrent ødelagt BEGGE korsbånd, og alt innen seks måneder - så to operasjoner og to rehab runder - men alle har blitt friske.

Det kommer helt an på hva man er villig til å gjøre og om man kan følge råd og veiledning nøye.

At din hund fikk betennelse er en helt annen greie.

Grunnen til at jeg er skeptisk til en slik operasjon er at jeg så hvor dårlig hunden ble, selv av å IKKE få satt inn kunstig korsbånd, og hvordan rehabiliteringen ble i ettertid selv med en såpass "mild" operasjon. (De mente det var bedre for hunden å ikke få satt inn noe nytt) Dyrlegen sa at hvis de hadde fikset korsbåndet og tatt en TPLO feks, ville det vært mye vanskeligere, og rehabiliteringen tatt mye lengere tid og for harde belastninger med beinet tidlig, ville ha mye større fare for å ødelegge. Da må hunden i større grad holdes rolig og håndtreres forsiktig.

Og det var veldig vanskelig å passe på hunden godt nok, spesiellt en aktiv, stresset hund, som ikke alltid passet like godt på belastningen (selv med kort bånd, plutselig kunne hoppe opp i lufta av ivrighet) Da måtte man nok ha steng hunden i buret mesteparten av tiden. Pga av at det ikke var noe kunstig bånd i foten hennes, slapp vi å være veldig redd for å ødelegge noe, hunden ville bare kunne få vondt ved hard behandlig, men samtidig måtte man være forsiktig og trene opp foten (men som etterhvert ble sluttet å bli brukt pga krafig infeksjon)

Vanskelig å forklare helt alt slik jeg tenker, men bunn i grunn etter dyrlegens kommentarer, hundens reaksjon, min opplevelse (tenker ikke på slutten nå), og andres komplikasjoner med slike type operasjoner, blir man naturlig noe skeptisk.

Jeg syns det er flott å høre at deres hunder har blitt friske! Er glade på deres vegne! :blink:

Igjen - ved TPLO så kan hunden gå på beinet bare få timer etter operasjon, man behøver IKKE være spesielt forsiktig, men hunden må trenes gradvis opp. Suksessraten er SKYHØY for TPLO - men det forutsetter at eier gjør en innsats og er villig til å gjøre det.

Å ha hunden i bur utenom mosjonsregimet en kort periode (maks 8 uker) er IKKE krise - det er faktisk noe man bare gjør for kompisen sin om det er det som må til for å få den frisk. Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja godt å høre at det ikke er så ille som jeg har fått fortalt da :) Bra jeg har kommet over folk med gode resultater, kontra det jeg har lest/hørt fra før. Setter ting i bedre perspektiv. Desverre har opplevelsen min gjort meg litt ødelagt iforhold til trygghet og kompetanse. Det preget meg ganske mye. Var nok ganske uheldig der.

I all hovedsak ville jeg bare poengtere ut ifra førsteinnlegget at man ikke bare tar første valg med å skjære opp og ser, slik som beskrevet, for det var akkurat slik det begynte hos meg. Da er det lurt å være litt nøye og finne kompetanse og ulike metoder før man går til det skrittet å skjærer opp. (ikke altid jeg klarer å holde meg i korthet, men lar meg rive med :blink: )

Edit: ut ifra informasjoen til veterinæren, er det TTA-operasjon for korsbåndsskade som blir utført nærmest der jeg bor nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gammle metoden" dere refererer til her blir på fagspråket kallt TTA.

Gamlemetoden er ikke TTA.

TTA er en forholdsvis ny metode som av mange blir beskrevet som bedre for hunden.

TTA - Tibial Tuberositi Advancement er den nye metoden som brukes på linje med TPLO. Selve inngrepet er lettere og mindre traumatisk for hunden, men resultatet blir det samme som med TPLO. Det innebærer at belastningen flyttes over til det bakre, friske korsbåndet, i detta tilfellet gjennom at patellas rette band flyttes framover(kranialt). Dessuten forebygger man patella-luxation gjennom å endra vinkelen på crista tibiae under TTA-operasjonen, noe man ikke kan gjør med TPLO-metoden.

(Sakset fra nett)

ttabein.jpg-for-web-normal.jpg Her ser dere TTA

Her er en link der både TPLO og TTA beskrives.

http://dogkneeinjury.com/2008/tplo-vs-tta-for-cranial-cruciate-ligament-repair/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all hovedsak ville jeg bare poengtere ut ifra førsteinnlegget at man ikke bare tar første valg med å skjære opp og ser, slik som beskrevet, for det var akkurat slik det begynte hos meg. Da er det lurt å være litt nøye og finne kompetanse og ulike metoder før man går til det skrittet å skjærer opp. (ikke altid jeg klarer å holde meg i korthet, men lar meg rive med :blink: )

Vet ikke om det var min uttalelse om at man likevel måtte inn i kneet og se du referer til nå, men i så tilfelle: Vi valgte den klinikken vi synes virket best i forhold til å utføre en TPLO og dro dit. 5,5 timer kjøring en vei og vi visste at det kunne vise seg å være noe "mindre" som vi ikke hadde behøvd å reise til en ekspert for. Vi ville heller ta alle forhåndsregler enn å risikere et halvgodt resultat.

For jo - skal man ha en TPLO er det faktisk en fordel å bruke veterinærer som vet hva de driver med. Foreløpig er det vel ikke så mange i Norge som utfører det inngrepet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye god informasjon som jeg skal dra nytte av. Det er nå 3 dager siden skaden oppsto.Hun har begynt å tråkke ned på beinet men halter såklart fortsatt. ser stor bedring fra at hun ikke tråkket ned på det i det hele tatt. Skal snakke med en som tar tplo opperasjoner og kan ta ortoskopi. Det er vell det jeg er mest gira på i første omgång at de kan gå inn og få bekreftet nøyaktig det som er grunnen til at hun halter. Når det gjelder gamle og nye måten så er jeg ikke i tvil om at det blir den nye (tplo).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlemetoden er ikke TTA.

TTA er en forholdsvis ny metode som av mange blir beskrevet som bedre for hunden.

TTA - Tibial Tuberositi Advancement er den nye metoden som brukes på linje med TPLO. Selve inngrepet er lettere og mindre traumatisk for hunden, men resultatet blir det samme som med TPLO. Det innebærer at belastningen flyttes over til det bakre, friske korsbåndet, i detta tilfellet gjennom at patellas rette band flyttes framover(kranialt). Dessuten forebygger man patella-luxation gjennom å endra vinkelen på crista tibiae under TTA-operasjonen, noe man ikke kan gjør med TPLO-metoden.

(Sakset fra nett)

ttabein.jpg-for-web-normal.jpg Her ser dere TTA

Her er en link der både TPLO og TTA beskrives.

http://dogkneeinjury.com/2008/tplo-vs-tta-for-cranial-cruciate-ligament-repair/

Hei kristin, ville du annbefalt å sjekke mere ut på TTA ? hvis det også er en nyere metode og den er bra på større hunder ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke selv. Ingen av mine hunder er blitt operert etter verken TTA eller TPLO. Men jeg søkte litt på nett og fant et par linker. I den første linken her står blant annet dette: TTA provides a

better long-term prognosis than lateral suture for larger dogs and has potentially less complications than TPLO.

http://www.alleghenyvet.com/TTA_QA.pdf

http://ttasurgery.com/ Her sto det mye interessant. Virker som om TTA gir kortere rehabilitering og at det også er et mindre operativt inngrep enn TPLO.

Men selvsagt fordrer det at man har en veterinær som er dyktig uansett metode.

Her er en dansk side som forklarer metodene godt: http://www.aarhusdyrehospital.dk/Default.aspx?ID=54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...