Gå til innhold
Hundesonen.no

Rutinemessig sjekk på hund hos massør/kiropraktor e.l.


Carina

Recommended Posts

Jeg synes det var litt interessant å høre andre sine synspunkter på dette med å ha rutiner på å sjekke hunder, også de som er symptomfrie, hos feks massør, kiropraktor og slike ting. Da snakker jeg om hunder som blir forholdsvis "hardt" brukt.

Hva synes du? Hvorfor, hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt interessant å høre andre sine synspunkter på dette med å ha rutiner på å sjekke hunder, også de som er symptomfrie, hos feks massør, kiropraktor og slike ting. Da snakker jeg om hunder som blir forholdsvis "hardt" brukt.

Hva synes du? Hvorfor, hvorfor ikke?

Vi har ikke så stort "utvalg" her, men jeg sjekket Lyng et par-tre ganger i året hos kiropraktor (som også er veterinær m.m.) fra han var ca 1år. Synes det er veldig greit å vite om det var noen skader/forstrekninger/muskelknuter eller annet så jeg kan ta tak i det før det blir ille. Pleide å sjekke ham på våren og høsten (i alle fall), sånn at det var mulig å få fikset på eventuelle ting før vinter/sommersesongen startet, så var jeg sikker på at sesongen startet med frisk hund. Da spesielt før vintersesongen som nok var den hardeste sesongen for ham. Jeg bruker mine hunder veldig aktivt hele året, og med Lyng som slettes ikke gav noen signaler om smerter før det var riktig ille, så var det greit å finne ut om det var noe før han faktisk viste det.

Heldigvis var gutten frisk og fin uten noen muskelknuter eller forstrekte muskler hele livet, men syntes ikke det var bortkastede penger uansett. Blir nok å gjøre det samme med Lira.

Edit: Menneskeatleter går jo jevnlig til kiropraktor/massører o.l. Og våre hundeatleter, som ofte blir utsatt for langt større fysisiske anstrengelser enn de tobente, fortjener jo å bli holdt friske.

Er det noe jeg virkelig skulle ønske alle kunne bli flinkere til, så er det å varme opp/gå ned hunden. Tror man hadde sluppet mye småskader på hunder om folk var flinkere til det. Kanskje derfor Lyng var så bra bestandig? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er hos rutinemessig sjekk ca hver 4-6 mnd uten at det er noen mistanke. De finner alltid et eller annet og fikser det som regel der og da fordi det er så lite. Om jeg har mistanke om noe, så drar jeg med en gang jeg har mulighet.

Bedre med en gang for mye enn en gang for lite. Så mye man forlanger at hundene skal utføre, så må man vite at de er i fysisk stand til det synes jeg. I vår treningsgruppe(ag) har vi i retningslinjene at hundene skal sjekkes en gang per halvår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Mine hunder har blitt brukt hardt til trening i alle år. Ved mistanke om "noe", eller udefinerbare smertesymptom/ endring i adferd har mine blitt sjekket. Jeg har aldri tatt med meg en frisk hund for å sjekke den for sikkerhets skyld. Det kommer jeg ikke til å gjøre i fremtiden heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er min første hund, så jeg har ikke vært borti sånne jevne sjekker og sånn. Men hun drives ganske hardt, og med en gang jeg har fått gått et agilitykurs og kommet meg igang med trening skal man ikke se bort ifra at jeg sjekker henne jevnlig.

Jeg ønsker en hund som lever lenge, og da tror jeg det beste er å heller sjekke en gang for mye enn for lite :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt interessant å høre andre sine synspunkter på dette med å ha rutiner på å sjekke hunder, også de som er symptomfrie, hos feks massør, kiropraktor og slike ting. Da snakker jeg om hunder som blir forholdsvis "hardt" brukt.

Hva synes du? Hvorfor, hvorfor ikke?

Det varierer jo en del hva folk mener er hardt også da. Hva noen mener er hard trening for en hund, er en roligperiode for andre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer jo en del hva folk mener er hardt også da. Hva noen mener er hard trening for en hund, er en roligperiode for andre :whistle:

Det er helt sant. :wub:

Vi har jo en ekstremt rolig periode nå, og har hatt det en stund. Normalt når vi har trent skikkelig så har vi jo trent bruks 4-6 dager i uka. Også kommer det vel an på hunden også, en hund som lunter i runderinga er kanskje ikke like utsatt som en som brøyter seg vei i terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av mine hunder har tidlig i sin levealder hatt påvist skade, og jeg har nok blitt ekstra oppmersom med disse to. Den tredje, han har alltid vært frisk, og har nok kommet litt i skyggen av de to "skadde".

Uansett, jeg tror at om man kjenner hunden sin godt, så vil man merke om noe er galt.

Tror det er like viktig å la hunden løpe mye i terreng på tur, som at den blir sjekket i tide og utide. Likevel, det er alltid bedre å gå en gang for mye enn en gang for lite :whistle:

Når hunden begynner å bli godt voksen, så synes jeg godt at hunden kan få en sjekk 2 ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt en hund jeg har brukt "hardt" på den måten dere beskriver.

Hvis jeg skulle fått det så hadde jeg faktisk ikke hatt råd til å gjøre noe annet enn det jeg må.

Ellers så har jeg ikke så stor tiltro til disse hundemassørene og kiropraktorene.

Hvis de finner "noe" når hunder ikke viser tegn til smerte, hvordan skal jeg vite at de ikke lurer meg.

Mener ikke at det ikke finnes seriøse aktører der ute men det er sikkert også de som finner opp ting for å få deg til å komme tilbake med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi Chicka feilbelaster pga en HD hofte og derfor fort får låsning i bekken så går hun til kiropraktor ca annenhver mnd, noen ganger skjeldnere, jeg går kun når jeg merker at hun begynner å låse seg, ikke noe før.

Jeg er hundemassør/fysioterapaut selv så hun får jevnlig massasje av meg ca en gang i uka, annen fysiobehandling får hun ved behov :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt en hund jeg har brukt "hardt" på den måten dere beskriver.

Hvis jeg skulle fått det så hadde jeg faktisk ikke hatt råd til å gjøre noe annet enn det jeg må.

Ellers så har jeg ikke så stor tiltro til disse hundemassørene og kiropraktorene.

Hvis de finner "noe" når hunder ikke viser tegn til smerte, hvordan skal jeg vite at de ikke lurer meg.

Mener ikke at det ikke finnes seriøse aktører der ute men det er sikkert også de som finner opp ting for å få deg til å komme tilbake med hunden.

Du kan jo egentlig ikke vite det, men det kan jo lønne seg og finne en som du har referanser på feks. Men hunder kan jo ha problemer som ikke gir synlige utslag med en gang, men som kan bli værre eller skape sekundærskader pga avlastning av et område, halthet, muskelspenninger osv. Har ikke så mye erfaring selv på kiropraktor til hund, men på hest er det utrolig hvor mye de kan 'fikse'.

Hundene mine blir ikke hardt brukt, ivertfall ikke så hardt at jeg tror de trenger kiropraktor gjevnlig, men viss jeg skulle begynt å kjøre de skikkelig ville jeg nok hatt sjekk 2 ganger i året og om noen av de begynner og få symptomer på noe. Foreløbi har jeg vært et par turer til akupunktør med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tror at hvis man holder hunden i god jevn form og er flink til oppvarming og sånn, tror jeg ikke jeg hadde sjekket hunden jevnlig hvis jeg ikke hadde sett noe unormalt eller noe slags stivheter.

Men tror at å få hunden massert godt eller tatt en kiropraktortime en gang i bland, bare er godt for hunden. Så hvor effektivt kiropraktor var på Nitro, og hvor lett muskler og feilbelastninger kan oppstå. Så ja, hvis jeg har hatt penger og mulighet hadde jeg nok spandert litt behandling på hunden. (selv på moderat bruk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har blitt brukt hardt til trening i alle år. Ved mistanke om "noe", eller udefinerbare smertesymptom/ endring i adferd har mine blitt sjekket. Jeg har aldri tatt med meg en frisk hund for å sjekke den for sikkerhets skyld. Det kommer jeg ikke til å gjøre i fremtiden heller.

Signeres.

Jeg er ganske sikker på at en fysioterapeut ville gnidd seg i fingrene om h*n fikk kloa i kroppen min. Stive muskler både her og der, men jeg kan virkelig ikke si at jeg har vondt noe som helst sted på kroppen faktisk (kanskje bortsett fra noen skuldre som ikke liker PC'bruken min for tida). Den gangen jeg var "toppidrettsutøver" kjørte jeg kroppen min temmelig hardt og på litt uortodokse måter - men ikke en eneste gang var det behov for behandling av verken fysioterapeut eller kiropraktor (ja tenk- det fantes den gangen også *ler*) - god fysisk trening, styrketrening og uttøyning var godt nok for å holde småskader i sjakk. Kroppen min fikk juling på mange måter, men som sagt var det aldri behov for verken forebygging eller behandling.

Jeg tror at om man er observant mht sine hunder vil man med et trenet øye SE om det er noe galt. Jeg har av og til lurt på om Babs har vondt fordi hun vegrer seg for å hoppe over LP-hinderet. Det "vondtet" sitter nok mest i hodet, for ja - jeg har røntget rygg og ledd på henne (for å sjekke hvorfor hun plutselig haltet så kraftig en gang for et par år siden - en halting som kom og gikk) og alt var veldig vakkert og uten forkalkninger eller låsninger. Hun er rett og slett bare redd for hinderet. Hun hopper med stor iver og glede over alt av stubber og stammer i skogen...

Er det noen som har gått på ræva pga is og glatt underlag ? Man slår seg, får vondt, er kanskje litt stiv et par dager... men går man til legen med det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt delte meninger.. Jeg er utdannet innenfor massasje og annen alternativ behandling, men det blir ikke til at jeg behandler Ellie, selv om jeg kan gjøre det selv og gratis, utenom når jeg vet det kan være noe.

Massasje er veldig bra for hele kroppen uansett, blodsirkualasjonen osv osv så det er sundt også for en 'frisk' hund, så jeg burde nok gjøre det oftere enn det blir til.

Nå er hun jo ung, sprek og belastes ikke noe særlig enda, så det kan nok hende at jeg endrer dette etterhvert.

Har jeg mistanker om noe behandler jeg med en gang.

På den annen side så kan ikke dyrene fortelle oss at de har vondt, og det kan være mye smertefulle spenninger i muskulaturen som ikke syntes på røntgen o.l

Derfor syntes jeg det bare er positivt med de som sjekker hundene sine jevnlig, spesielt de som sliter med en skade eller brukes belastende.

Og jeg har heller aldri behandlet en hund det ikke har vært noe å løse opp i muskulært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ta meg et massasjekurs selv på vårparten, slik at jeg kan massere Ace. Penger å spare i lengden :yawn:

Siden vi driver såpass mye med hard belastning, hadde jeg ikke hatt noen motforestillinger til å ha tatt han med på gjevnlig sjekk.

Synes dette er noe eiere må vurdere selv. Kan jo bare tenke på oss selv. Er godt å unne seg en massasje evt annen behandling, selv om det ikke er noe gale i den forstand :yes: Om man har penger til det da, såklart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt en hund jeg har brukt "hardt" på den måten dere beskriver.

Hvis jeg skulle fått det så hadde jeg faktisk ikke hatt råd til å gjøre noe annet enn det jeg må.

Ellers så har jeg ikke så stor tiltro til disse hundemassørene og kiropraktorene.

Hvis de finner "noe" når hunder ikke viser tegn til smerte, hvordan skal jeg vite at de ikke lurer meg.

Mener ikke at det ikke finnes seriøse aktører der ute men det er sikkert også de som finner opp ting for å få deg til å komme tilbake med hunden.

Du ser det godt på hunden når massøren finner et punkt som er vondt, men som hunden ikke viser at er vondt til vanlig. Hadde KristinL her på besøk for å massere mine for en stund siden, og hun fant vonde punkt hos begge hundene, selv om de ikke viser smerte til vanlig. Men jeg skal love deg at de viste smerte da! Om enn på litt "uvanlige" måte kanskje.. Aynï hadde smerter mellom skulderbladene, og hun viste det ved å rulle over på ryggen og være "vrang" og vanskelig når Kristin skulle massere der. Så begynte hun å "tygge" på fingrene hennes; ikke hard biting, men tydelig nok til at vi skjønte godt at der gjorde det vondt. Da vi ble klar over det, lot hun Kristin massere seg ferdig der.

For å svare på TS sitt spørsmål; nei, vi går ikke til noe jevnlig sjekk, men jeg burde nok gjort det i perioder. Har tenkt på det lenge at de skulle fått seg en skikkelig massasjeomgang, men det har ikke blitt sånn enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kendt ganske mange hunde, der har fået rygproblemer - min første hund (schæfer) blev opereret for en skæv lændehvirvel (formentlig cauda equina-syndrom), og flere venners hunde har fået spondylose eller cauda equina-syndrom og er blevet pensioneret meget for tidligt, eller aflivet. Der har især været mange schæfere, hvis ryg ikke kan holde til mere, når de er 5-7 år...

Nu har jeg en 1½ år gammel aussie, som allerede havde været til kiropraktor før han forlod kennelen. Opdrætter får alle hvalpe tjekket, og der er åbenbart altid lidt at rette på, efter at de har ligget klemt i livmoderen før de kom til verden. For nylig fik jeg ham så tjekket igen, og fik løsnet to låsninger, hvor den ene var noget jeg havde lidt mistanke om - han havde været lidt kilden eller øm et sted i lænden, når jeg masserede ham ned ad ryggen. Ellers havde han ikke virket som om han havde ondt eller noget. Men forskellen bagefter var tydelig - nu kan jeg massere helt ned til halen, uden at han trækker sig væk.

Så jeg kommer helt sikkert til at kigge forbi kiropraktoren et par gange om året. Min kære aussie-dreng hopper og springer som var han udødelig, og det kan ikke undgås, at han får nogle skrub engang imellem - slår sig, løber ind i ting, hopper ned fra lidt for stor højde osv. :yawn:

Jeg synes det lyder ret logisk og rimeligt, at man kan holde ryg og dermed meget af bevægeapparatet frisk ved at holde alle de små led i rygsøjlen bevægelige. Når først stivhederne fører til små overbelastninger og forkalkninger osv., er det for sent. Og efter min erfaring skal det være temmelig slemt før en almindelig dyrlæge kan konstatere rygproblemer, og se det på røntgen. Selv på en alt for unge schæfer, jeg har kendt, som blev aflivet pga. cauda equina syndrom, skulle der røntgen med kontrast osv. til før dyrlægen kunne se det. Og det var vist stadigvæk vanskeligt.

Professionel massage skal han også nok få på et tidspunkt, min dreng - som en blanding af tjek, vedligeholdelse og almindelig forkælelse/wellness :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg går ikke jevnlig til noe. Men jeg føler at jeg har rimelig god kontroll vis det er noe, jeg kjenner igjennom hundene mine etter hvergang dem blir kjørt hardere enn normal tur hvor dem løper løs. Kjenner etter varme punkter o.l. De blir også massert og strekt av meg jevnlig.

Dem gangene jeg har gått til massør-kiropraktor o.l. så drar jeg til en dame som jobber på rehab på veterinærhøyskolen. Jeg må helt ærlig si at jeg føler ikke at alle dem massørene som er rundt omkring er heeelt kompetente. Og dyrene mine er ikke akkurat dem letteste å behandle, du skal klare beholde roen selv.

Men dem gangene jeg har trodd det har vært noe og dratt, ja da har det vært noe, men ikke kommet langt overhode og løst opp etter en behandling.

Så foreløpig så stoler jeg på mine egene evner til å kjenne og lese hunden. Har heller valgt å gå kurs og lære meg hvordan det gjøres og hva jeg skal kjenne etter.

Men OM en av hundene blir skadet muskulært e.l. så hadde jeg nok gått jevnlig behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å se hva folket tenker rundt dette, siden jeg straks er ferdig utdannet hundemassør selv :getlost: Og har tenkt å gå videre på fysioterapi.

Når det gjelder min egen hund, så prøver jeg å være flink å behandle han ca. hver andre uke eller så.. Selv om han er ung, så er det ting å jobbe med på han også. På så og si alle hunder finnes det problemer å løse opp i. Men tiden strekker ikke alltid til, og det går med en del tid til å massere andres hunder.. Så jeg er ikke flink nok til å fikse på min egen hund alltid. Men hvis jeg mistenker det kan være noe, eller hvis han har lekt litt voldsomt med andre hunder, eller sprunget inni noe e.l. så kjenner jeg ofte igjennom han.

Ellers så sier jeg meg enig i mye av det Marie og Ellie skriver; det er sunt for en hund å få massasje uansett, det fungerer jo også forebyggende. Og hunder kan ikke fortelle oss med ord at de har vondt, og det er ikke alltid det vises. Kan bare ta meg selv som eks, jeg har mye smerter i muskulaturen i nakke og skuldre, men det vises jo ikke på meg på noen måte. Men om noen begynner å ta og kjenne på meg i området vil de fort kjenne spenningene som sitter der. Så å kjenne igjennom hunden sin er noe alle burde gjøre. Desutten er mange hunder veldig gode til å skjule smerte, og spesielt overfor eieren sin.

Skjønner den skepsisen man kan ha, med tanke på at alle som jobber med hund ikke er like flinke eller kan nok om det de driver med. De som ble utdannet hundemassører for noen år siden lærte ikke nok om musklene og å skille dem fra hverandre heller. Kan jo ikke snakke for andre, men jeg vet i hvertfall at de jeg går på skole sammen med er veldig seriøse og virkelig ønsker å bli gode til å behandle hunder på en best mulig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...