SFX Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 Det der blir så feil i hodet mitt Kan du forklare meg forskjellen på de setningene? "Jeg har kjøpt meg et nytt hus" er en konstaterende setning, en opplysning. Men om jeg skriver "jeg har kjøpt meg ett nytt hus" er det en setning som presiserer antallet - enten for å korrigere noen som tror jeg har kjøpt meg tre nye hus (dårlig eksempel, jeg skiter ikke huspenger...), eller for å si at jeg denne gangen kun kjøpte ett, siden jeg har for vane å kjøpe flere... Ett brukes når det er viktig å presisere antall, fordi det kan misforstås eller må korrigeres. Du ber om et glass vann, selv om du bare vil ha et, for det er jo ingen som vil tenke på å gi deg tre glass med vann i fall du er veldig tørst. Men om jeg går på IKEA og sier at "jeg trenger å kjøpe ett stolbein", er det greit å presisere siden de fleste kjøper alle på en gang, men jeg trenger bare det ene. Ble det mer forståelig?
Margrete Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 Ble det mer forståelig? Jepp, jeg hadde ett lighballmoment
Lotta Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 Nja, synonym er jo ord som ikke har identisk mening, men likevel kan brukes om hverandre. Et annet ord for å være trist er å være lei seg - men strengt tatt er det noen gradsforskjeller og nyanser mellom disse to ordene. Én og ett som ekvivalenter har samme funksjon - men til hver sin kontekst/setting. Tilsvarende er synonym til ekvivalent - det er det samme, men likevel forskjellig. Nope - I beg to differ. Synonymer KAN ha nyanseforskjeller, men kan like gjerne innebære nøyaktig det samme. Sugge og purke, er synonymer, f eks. Definisjonene av ett og et er enkle. Et = artikkel (på samme måte som en og ei). Ett er et tallord, dvs ett = 1 (på samme måte som to = 2, tre = 3 og fire = 4).
armagnac Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 Hver brukes hvis du kan sette "eneste" etter. Hvert eneste dyr løp, ikke Vært eneste dyr løp. Også det mange som har og-å feil også som på vafler og vaffler. Heter ikke vaffler!
Aya Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 Ellers så er jeg fæl til å bruke "de" alt for mye (altså istedenfor "dem", min egen personlige dialekt (jupp jupp) bruker nemlig veldig lite "dem"! ) og putter inn ekstremmengder med parenteser! Og dette er jeg fryktelig kritisk til når det gjelder elever så smack me up and call me bitch, jeg er hyklersk til tusen! Jeg ooog. "Dem" er så innmari feil for meg, jeg sier det absolutt aldri, og sliter skikkelig med å skrive det også. Men men, det må vel brukes, jeg antar det blir feil å streike når det gjelder norskregler Jeg sliter litt med kommareglene selv. Jeg bruker nemlig komma altfor mye! Jeg har lært at komma skal inn der man har en naturlig pustepause, men jeg tror kanskje jeg puster litt oftere enn resten av Norge:p Tålmodig skrives forresten med å, ikke o.
Guest Belgerpia Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 Vel, en eller to l'er? Som i "Det var vel/vell det jeg skulle si." Er det å føle seg vell (med to l'er), og ellers uten? Alltid lurt litt på det. L og m på slutten av ett ord skal ALLTID stå alene! (på norsk that is) ...akkurat nå irriterer det meg at jeg ikke husker alle de morsomme reglene (merk: Ikke regel, men regle og så reglene) for gramatikk og rettskrivning jeg lærte på barneskolen. De var morsomme faktisk.
Carina Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 L og m på slutten av ett ord skal ALLTID stå alene! (på norsk that is) Det var en "farlig" regel. Ball, hall, fall osv. Tror du mangler en del av den reglen.
Whoopsis Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 L og m på slutten av ett ord skal ALLTID stå alene! (på norsk that is) Den der er litt skummel ja.. Jeg har lært meg at det veldig sjeldent er to m'er i slutten av et (<- ble det riktig?) ord, men har aldri hørt samme regel om l. Jeg er veldig fan av at man aldri har tre konsonanter etter hverandre på norsk, men den regelen har også en haug av unntak. Skumle greier..
tm100001 Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 L og m på slutten av ett ord skal ALLTID stå alene! (på norsk that is) ...akkurat nå irriterer det meg at jeg ikke husker alle de morsomme reglene (merk: Ikke regel, men regle og så reglene) for gramatikk og rettskrivning jeg lærte på barneskolen. De var morsomme faktisk. Ole Brumm! (genial smaily!)
Iago Skrevet 7. Desember 2009 Rapporter Skrevet 7. Desember 2009 L og m på slutten av ett ord skal ALLTID stå alene! (på norsk that is) Hva med sniLL, baLL osv?
:)Kine Skrevet 16. Desember 2009 Rapporter Skrevet 16. Desember 2009 Denne tråden likte jeg! Orddelingstips: Kan man sette "en" foran, så er det som oftest ett ord. For eksempel: (en) engelsklærer. Hør på trykket i ordet: -> Rød vin = TO hovedtrykk. Rødvin = ETT hovedrtrykk. I det norsk ordet så har vi alltid (unntak av låneord) hovedtrykket i første stavelse! Engelsklærer og engelsk lærer -> Har forskjellige trykk!
Wildah Skrevet 16. Desember 2009 Rapporter Skrevet 16. Desember 2009 Denne tråden likte jeg! Orddelingstips: Kan man sette "en" foran, så er det som oftest ett ord. For eksempel: (en) engelsklærer. Hør på trykket i ordet: -> Rød vin = TO hovedtrykk. Rødvin = ETT hovedrtrykk. I det norsk ordet så har vi alltid (unntak av låneord) hovedtrykket i første stavelse! Engelsklærer og engelsk lærer -> Har forskjellige trykk! Meningen er vel også forskjellig om man deler opp ordene? Engelsklærer er da en lærer som underviser i engelsk, mens en engelsk lærer er en lærer som er fra England Og rød vin... kanskje har noen puttet konditorfarge i hvitvinen?
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar