Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds C-kull


Caroline

Recommended Posts

Skrevet

Litt brått og uventet, men kanskje like greit ettersom vi ikke vet hvor Rebus befinner seg når neste løpetid ville funnet sted.

Den 28.11.09 kom jeg hjem fra NKK Lillestrøm, og da var Saeta fødeklar, kvelden før termin. Jeg har ikke lappen min med klokkeslett her, men midt i natten kom ihvertfall valpene. Dette er en kombinasjo njeg har drømt om siden jeg første gang så Rebus i april. Jeg har selv trent ham og stilt ham til de fleste av hans resultater i år, om gjør ham til Årets sheltiehannhund 2009. Saeta selv er heller ikke langt bak, som årets nr.2 på tispelisten. Saeta kjenner dere vel godt til, men for de uinvidde er hun ikke bare vakker, men også trivelig og brukbar. Vi har trent heller sporadisk, men hun har da oppnådd bronsemerket i agility samt sølvmerket og opprykk til kl.II i lydighet (der vi debuterer neste år).

Jeg tenkte dere skulle få gjette antall, kjønn og farger, men jeg orker ikke vente :wub:

Den førstefødte var ei sobel tispe på 210 gram, fulgt av nok en sobel tispe på 230 gram. Deretter fulgte en sobel hannhund på 240 gram, enda en sobel hannhund på 190 gram, før det hele ble avsluttet med enda to tisper; tricolour på 210 gram og sobel på 250 gram. 4 tisper og 2 hannhunder, 6 totalt! Helt fantastisk, og veldig, veldig moro :D

Valpeassistenten min var valpevakt i dag, så bildene kommer etterhvert :D

Legger ved bilde av de stolte foreldrene som en smakebit;

Saeta-Rebus1small.jpg

  • Svar 231
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gratulerer! :D

Gleder meg masse til bilder! Har litt sånn bittelitt lyst på sheltie da... :wub:

(koselig med julesmileys forresten! :D )

Skrevet

Nå har jeg jo fjusket og sett valpene alt på bilde :D Men dem er ekkle! Fysj og fy! :D

*jeg skal ikke ha en ren utstillingshund-jeg skal ikke ha en ren utstillingshund* :wub:

Skrevet

Tusen takk :D Det eneste om er sikkert er at jeg skal ha ei tispe selv, og en hannhund med medeier. Den ene hannhunden har helt fantastiske tegninger og har et helt annet hode enn jeg har hatt tidligere, så jeg er ganske sikker på at han får farens hodetype (som er helt nydelig). Tiden vil vise, men jeg får ofte en "feeling" på en eller flere valper ved fødsel, og denne gangen var det ham :wub: Har tatt noen kjappe bilder, må bare få lagt dem over her. Ellers spiser alle godt og ingen har gått ned i vekt som jeg kan se. Saeta elsker å ha valper, og går aller nådigst ut for å tisse :D Benedicte skulle nesten hatt premie, som gjettet alt riktig tidligere idag utenom hvilken valp som var tricolour :D

Skrevet

Hipp hurra for vakre Rebus og Saetavalper :wub: Dette syns jeg er en KJEMPEspennende kombinasjon og jeg må ta meg i å tenke "mon om jeg ikke bare skulle hatt eeeeen liten sheltie til" :D

Gleder meg til å se dem vokse opp Carro!

Skrevet

Gratulerer så mye Caroline :wub:

Kom det virkelig en tricolour tispe også? Synes dette fargegreiene er så rart.

Tricolour er finest :D

Skrevet

Men Silje daaa, alle trenger en litøøøhn sheltie :wub: Jada Lene, det kom en liten overraskelse. Statistisk sett vil det jo komme 25% tricolour fra en slik kombinasjon og teoretisk kan det også komme kun tricolour, men dette er andre gang hun er paret med tricolour bærer/skygget sobel, og av 10 valper er det nå én tricolour :D Genetikk er morsomt, men det kan slå ut mange veier. Jeg liker alle farger jeg, så lenge hunden er velskapt osv., så jeg velger kun den som blir best og ser forbi farge når jeg skal beholde valp :D

Skrevet

*jeg skal ikke ha en ren utstillingshund-jeg skal ikke ha en ren utstillingshund* :wub:

Nå syns jeg du var frekk mot Saeta som faktisk har fått bronsemerket i Agility og opprykk til klasse 2 i LP :D Ikke noe ren utstillingshund her! :D

Gratulerer med valper! Gleder meg til bilder :D!

Skrevet

Legger ved bilde av de stolte foreldrene som en smakebit;

Saeta-Rebus1small.jpg

For et herlig bilde!!

Gratulerer og lykke til med valpene..

Skrevet

Hipp hurra for vakre Rebus og Saetavalper :D Dette syns jeg er en KJEMPEspennende kombinasjon og jeg må ta meg i å tenke "mon om jeg ikke bare skulle hatt eeeeen liten sheltie til" :D

Gleder meg til å se dem vokse opp Carro!

Det synes jeg virkelig du skulle ha. Hvis du finner ut at det blir for mange hunder så kan du jo alltid selge den til meg når den er ferdig sjekket for hd og øyensykdommer :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...