Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundespor?


Mari

Recommended Posts

Vet ikke om dette postes riktig, flytt det gjerne om det skulle vært en annen plass.

Jeg ser noen spor i skogen der jeg går. Skogen er ganske øde, jeg har aldri møtt folk eller andre hunder der og tipper at stiene er tråkket av vilt og muligens en hest i ny og ne. Jeg tenkte først at dette er spor etter hund, men sporene er så utrolig gigantiske at jeg kan ikke helt forstå hvilken rase som er stor nok til å passe slike poter?

Jeg tok et bilde med hånden min som størrelses-sammenligning, og jeg har relativt store hender. Hva tror dere?

4140539545_a452a2539d.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan bjørnemøkk ser ut. Men jeg tror ikke det er bjørn i området uansett. (Vestfold)

Jeg tenkte også St. Bernhard som potensiell synder, de har vel større poter enn både GD og IU vil jeg tro? Men jeg tviler faktisk på at de har sååå store poter altså. Eller undervurderer jeg nå? Hånda mi er 8,5 cm på tvers, så sporet må være en 12-13 cm?

Ulv? Blir de så store da? Og isåfall *iik!* Da blir det bjelle rundt halsen på Fydamen iallefall! Jeg tror bjeller skremmer livskiten av ulver jeg. Japp japp, en bjelle gjør susen.

Kanskje en bjelle i kevlar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, når en hund trør ned på snø/leire, så utvides poten før den trekker seg sammen når den løfter foten, ergo kan et avtrykk se større ut enn poten ville gjort når du holdt den opp, om du skjønner hva jeg mener? Tullas fotspor ser veldig mye større ut enn poten hennes, selv om hun har ganske kraftige poter likevel.. Tullas fotspor er som en liten knyttneve i størrelse vil jeg anta, så at en hund på mange ganger så stor str som henne, lager så store spor som du har bilde av, tviler jeg egentlig ikke på. Har du prøvd å sammenligne med Fydamens fotspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vet ikke om dette postes riktig, flytt det gjerne om det skulle vært en annen plass.

Jeg ser noen spor i skogen der jeg går. Skogen er ganske øde, jeg har aldri møtt folk eller andre hunder der og tipper at stiene er tråkket av vilt og muligens en hest i ny og ne. Jeg tenkte først at dette er spor etter hund, men sporene er så utrolig gigantiske at jeg kan ikke helt forstå hvilken rase som er stor nok til å passe slike poter?

Jeg tok et bilde med hånden min som størrelses-sammenligning, og jeg har relativt store hender. Hva tror dere?

4140539545_a452a2539d.jpg

Dette ligner potetrykkene i søla utforbi her etter husvertens hund - en stor nuffehann

Ulvespor

spor100.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det kan ligne på ulvespor.. og ja, ulver er SVÆRE! sporet av ulv i snø, kan måle størrelsen på en pakke rulletobakk! og en voksen ulv er mellom 70-80cm i høyde, og veier omlag 40kg. Kan vel muligens også ha vært gaupe, da de kan etterlate svære avtrykk! dersom det i det heletatt er et villdyr:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellomrommene mellom tredeputene på rev og ulv danner en X, altså man kan trekke et kryss gjennom uten å komme nær tredeputene (se på bildet BP linker til). Hos hund krysser denne linja over den største tredeputen, altså er det et hundeavtrykk du har der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, når en hund trør ned på snø/leire, så utvides poten før den trekker seg sammen når den løfter foten, ergo kan et avtrykk se større ut enn poten ville gjort når du holdt den opp, om du skjønner hva jeg mener? Tullas fotspor ser veldig mye større ut enn poten hennes, selv om hun har ganske kraftige poter likevel.. Tullas fotspor er som en liten knyttneve i størrelse vil jeg anta, så at en hund på mange ganger så stor str som henne, lager så store spor som du har bilde av, tviler jeg egentlig ikke på. Har du prøvd å sammenligne med Fydamens fotspor?

Jeg har også oppdaget at Chickas spor ser DIGRE ut i gjørme (mellom stor blandingshund) og Akita veninnen hennes sine spor ble gigantiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

jeg syns det kan ligne på ulvespor.. og ja, ulver er SVÆRE! sporet av ulv i snø, kan måle størrelsen på en pakke rulletobakk! og en voksen ulv er mellom 70-80cm i høyde, og veier omlag 40kg. Kan vel muligens også ha vært gaupe, da de kan etterlate svære avtrykk! dersom det i det heletatt er et villdyr:)

Er sikkert en hund, hvis ikke ville jeg tippet på gaupe kanskje.

For å være ærlig så tror jeg ikke at det er gaupe i det heletatt, mest sannsynlg en hund som har vært der.

Gaupene har mye rundere pote enn det som er avbildet der, her kan dere se bilde av ett potetrykk av ei gaupe. Den fyrstikkeska som ligger vedsidenav ligger hele 5 cm over poteavtrykket. Inne her kan dere se sammenligning mellom hundespor og gaupespor (fra den gangen vi hadde ei reveskabb-infisert gaupe på besøk i hundegården vår :icon_cry: På bildet av hundepoten ligger fyrstikkeska kun noen mm høyere enn sporet. Poten der er fra vår ene tispe som har kraftig beinstamme og større poter enn de 2 andre vi har hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...