Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundespor?


Mari

Recommended Posts

Vet ikke om dette postes riktig, flytt det gjerne om det skulle vært en annen plass.

Jeg ser noen spor i skogen der jeg går. Skogen er ganske øde, jeg har aldri møtt folk eller andre hunder der og tipper at stiene er tråkket av vilt og muligens en hest i ny og ne. Jeg tenkte først at dette er spor etter hund, men sporene er så utrolig gigantiske at jeg kan ikke helt forstå hvilken rase som er stor nok til å passe slike poter?

Jeg tok et bilde med hånden min som størrelses-sammenligning, og jeg har relativt store hender. Hva tror dere?

4140539545_a452a2539d.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan bjørnemøkk ser ut. Men jeg tror ikke det er bjørn i området uansett. (Vestfold)

Jeg tenkte også St. Bernhard som potensiell synder, de har vel større poter enn både GD og IU vil jeg tro? Men jeg tviler faktisk på at de har sååå store poter altså. Eller undervurderer jeg nå? Hånda mi er 8,5 cm på tvers, så sporet må være en 12-13 cm?

Ulv? Blir de så store da? Og isåfall *iik!* Da blir det bjelle rundt halsen på Fydamen iallefall! Jeg tror bjeller skremmer livskiten av ulver jeg. Japp japp, en bjelle gjør susen.

Kanskje en bjelle i kevlar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, når en hund trør ned på snø/leire, så utvides poten før den trekker seg sammen når den løfter foten, ergo kan et avtrykk se større ut enn poten ville gjort når du holdt den opp, om du skjønner hva jeg mener? Tullas fotspor ser veldig mye større ut enn poten hennes, selv om hun har ganske kraftige poter likevel.. Tullas fotspor er som en liten knyttneve i størrelse vil jeg anta, så at en hund på mange ganger så stor str som henne, lager så store spor som du har bilde av, tviler jeg egentlig ikke på. Har du prøvd å sammenligne med Fydamens fotspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vet ikke om dette postes riktig, flytt det gjerne om det skulle vært en annen plass.

Jeg ser noen spor i skogen der jeg går. Skogen er ganske øde, jeg har aldri møtt folk eller andre hunder der og tipper at stiene er tråkket av vilt og muligens en hest i ny og ne. Jeg tenkte først at dette er spor etter hund, men sporene er så utrolig gigantiske at jeg kan ikke helt forstå hvilken rase som er stor nok til å passe slike poter?

Jeg tok et bilde med hånden min som størrelses-sammenligning, og jeg har relativt store hender. Hva tror dere?

4140539545_a452a2539d.jpg

Dette ligner potetrykkene i søla utforbi her etter husvertens hund - en stor nuffehann

Ulvespor

spor100.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det kan ligne på ulvespor.. og ja, ulver er SVÆRE! sporet av ulv i snø, kan måle størrelsen på en pakke rulletobakk! og en voksen ulv er mellom 70-80cm i høyde, og veier omlag 40kg. Kan vel muligens også ha vært gaupe, da de kan etterlate svære avtrykk! dersom det i det heletatt er et villdyr:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellomrommene mellom tredeputene på rev og ulv danner en X, altså man kan trekke et kryss gjennom uten å komme nær tredeputene (se på bildet BP linker til). Hos hund krysser denne linja over den største tredeputen, altså er det et hundeavtrykk du har der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, når en hund trør ned på snø/leire, så utvides poten før den trekker seg sammen når den løfter foten, ergo kan et avtrykk se større ut enn poten ville gjort når du holdt den opp, om du skjønner hva jeg mener? Tullas fotspor ser veldig mye større ut enn poten hennes, selv om hun har ganske kraftige poter likevel.. Tullas fotspor er som en liten knyttneve i størrelse vil jeg anta, så at en hund på mange ganger så stor str som henne, lager så store spor som du har bilde av, tviler jeg egentlig ikke på. Har du prøvd å sammenligne med Fydamens fotspor?

Jeg har også oppdaget at Chickas spor ser DIGRE ut i gjørme (mellom stor blandingshund) og Akita veninnen hennes sine spor ble gigantiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

jeg syns det kan ligne på ulvespor.. og ja, ulver er SVÆRE! sporet av ulv i snø, kan måle størrelsen på en pakke rulletobakk! og en voksen ulv er mellom 70-80cm i høyde, og veier omlag 40kg. Kan vel muligens også ha vært gaupe, da de kan etterlate svære avtrykk! dersom det i det heletatt er et villdyr:)

Er sikkert en hund, hvis ikke ville jeg tippet på gaupe kanskje.

For å være ærlig så tror jeg ikke at det er gaupe i det heletatt, mest sannsynlg en hund som har vært der.

Gaupene har mye rundere pote enn det som er avbildet der, her kan dere se bilde av ett potetrykk av ei gaupe. Den fyrstikkeska som ligger vedsidenav ligger hele 5 cm over poteavtrykket. Inne her kan dere se sammenligning mellom hundespor og gaupespor (fra den gangen vi hadde ei reveskabb-infisert gaupe på besøk i hundegården vår :icon_cry: På bildet av hundepoten ligger fyrstikkeska kun noen mm høyere enn sporet. Poten der er fra vår ene tispe som har kraftig beinstamme og større poter enn de 2 andre vi har hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...