Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundespor?


Mari

Recommended Posts

Vet ikke om dette postes riktig, flytt det gjerne om det skulle vært en annen plass.

Jeg ser noen spor i skogen der jeg går. Skogen er ganske øde, jeg har aldri møtt folk eller andre hunder der og tipper at stiene er tråkket av vilt og muligens en hest i ny og ne. Jeg tenkte først at dette er spor etter hund, men sporene er så utrolig gigantiske at jeg kan ikke helt forstå hvilken rase som er stor nok til å passe slike poter?

Jeg tok et bilde med hånden min som størrelses-sammenligning, og jeg har relativt store hender. Hva tror dere?

4140539545_a452a2539d.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan bjørnemøkk ser ut. Men jeg tror ikke det er bjørn i området uansett. (Vestfold)

Jeg tenkte også St. Bernhard som potensiell synder, de har vel større poter enn både GD og IU vil jeg tro? Men jeg tviler faktisk på at de har sååå store poter altså. Eller undervurderer jeg nå? Hånda mi er 8,5 cm på tvers, så sporet må være en 12-13 cm?

Ulv? Blir de så store da? Og isåfall *iik!* Da blir det bjelle rundt halsen på Fydamen iallefall! Jeg tror bjeller skremmer livskiten av ulver jeg. Japp japp, en bjelle gjør susen.

Kanskje en bjelle i kevlar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, når en hund trør ned på snø/leire, så utvides poten før den trekker seg sammen når den løfter foten, ergo kan et avtrykk se større ut enn poten ville gjort når du holdt den opp, om du skjønner hva jeg mener? Tullas fotspor ser veldig mye større ut enn poten hennes, selv om hun har ganske kraftige poter likevel.. Tullas fotspor er som en liten knyttneve i størrelse vil jeg anta, så at en hund på mange ganger så stor str som henne, lager så store spor som du har bilde av, tviler jeg egentlig ikke på. Har du prøvd å sammenligne med Fydamens fotspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vet ikke om dette postes riktig, flytt det gjerne om det skulle vært en annen plass.

Jeg ser noen spor i skogen der jeg går. Skogen er ganske øde, jeg har aldri møtt folk eller andre hunder der og tipper at stiene er tråkket av vilt og muligens en hest i ny og ne. Jeg tenkte først at dette er spor etter hund, men sporene er så utrolig gigantiske at jeg kan ikke helt forstå hvilken rase som er stor nok til å passe slike poter?

Jeg tok et bilde med hånden min som størrelses-sammenligning, og jeg har relativt store hender. Hva tror dere?

4140539545_a452a2539d.jpg

Dette ligner potetrykkene i søla utforbi her etter husvertens hund - en stor nuffehann

Ulvespor

spor100.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det kan ligne på ulvespor.. og ja, ulver er SVÆRE! sporet av ulv i snø, kan måle størrelsen på en pakke rulletobakk! og en voksen ulv er mellom 70-80cm i høyde, og veier omlag 40kg. Kan vel muligens også ha vært gaupe, da de kan etterlate svære avtrykk! dersom det i det heletatt er et villdyr:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellomrommene mellom tredeputene på rev og ulv danner en X, altså man kan trekke et kryss gjennom uten å komme nær tredeputene (se på bildet BP linker til). Hos hund krysser denne linja over den største tredeputen, altså er det et hundeavtrykk du har der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, når en hund trør ned på snø/leire, så utvides poten før den trekker seg sammen når den løfter foten, ergo kan et avtrykk se større ut enn poten ville gjort når du holdt den opp, om du skjønner hva jeg mener? Tullas fotspor ser veldig mye større ut enn poten hennes, selv om hun har ganske kraftige poter likevel.. Tullas fotspor er som en liten knyttneve i størrelse vil jeg anta, så at en hund på mange ganger så stor str som henne, lager så store spor som du har bilde av, tviler jeg egentlig ikke på. Har du prøvd å sammenligne med Fydamens fotspor?

Jeg har også oppdaget at Chickas spor ser DIGRE ut i gjørme (mellom stor blandingshund) og Akita veninnen hennes sine spor ble gigantiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

jeg syns det kan ligne på ulvespor.. og ja, ulver er SVÆRE! sporet av ulv i snø, kan måle størrelsen på en pakke rulletobakk! og en voksen ulv er mellom 70-80cm i høyde, og veier omlag 40kg. Kan vel muligens også ha vært gaupe, da de kan etterlate svære avtrykk! dersom det i det heletatt er et villdyr:)

Er sikkert en hund, hvis ikke ville jeg tippet på gaupe kanskje.

For å være ærlig så tror jeg ikke at det er gaupe i det heletatt, mest sannsynlg en hund som har vært der.

Gaupene har mye rundere pote enn det som er avbildet der, her kan dere se bilde av ett potetrykk av ei gaupe. Den fyrstikkeska som ligger vedsidenav ligger hele 5 cm over poteavtrykket. Inne her kan dere se sammenligning mellom hundespor og gaupespor (fra den gangen vi hadde ei reveskabb-infisert gaupe på besøk i hundegården vår :icon_cry: På bildet av hundepoten ligger fyrstikkeska kun noen mm høyere enn sporet. Poten der er fra vår ene tispe som har kraftig beinstamme og større poter enn de 2 andre vi har hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...