100% positiv hverdagslydighet

[Guest Elisek]

Leser en bok nå som heter 100% positiv hverdagslydighet av Arne Aarrestad. Hans filosofi er at man ikke skal straffe hunden med kjeft og ordene "nei" og "fy." Han mener at kjeft skaper en usikker hund og at det er dumt at det er mer akseptert i dagens samfunn å kjefte på hundene enn å gi dem ros.

Hva tror dere?

[SuperMarvin]

jeg synes denne boka er knall. jeg bruker nei i noen få sammenhenger, men sjeldent/aldri (har vell vært 1 gang) i den forstand for å straffe hunden med dette.

istede for nei har vi brukt avledning med en annen komando,eller gitt en ny komando, å få en adferd vi vil ha, og overse de vi ikke vil ha. hos oss fungerer dette veldig bra.

[Cloudberry]

Tror det kommer an på hunden det. Vi har vår første nå, så har slett ikke mye erfaring å skilte med, men med henne hadde det vært veldig vanskelig å ikke skulle si nei noengang. Hun er sta og standhaftig, og ikke minst; slett ingen myk hund. Jeg kjenner henne godt nok til å vite at et nei i ny og ne, når hun gjør ting vi har satt klare grenser rundt at hun ikke skal gjøre, ikke gjør henne usikker (eller har andre negative innvirkninger på henne, annet enn at hun blir litt sånn "ÅÅeeh, jeg viiil jo gjøre sånn!").

[ida]

Den boken har jeg ikke lest, men det er vel rimelig allment å trene hunden positivt i disse dager. Jeg trener positivt, men setter grenser. Ordet "nei" bruker jeg ikke, fordi det brukes så mye i dagligtale, at det blir for risikabelt å bruke det som kommando. "Nei, for en søt hund", sier tante og bikkja lurer på hva den har gjort galt. Derimot måker jeg ned bikkjer som stjeler fra bordet, avlærte bæsjespising med et kontant brøl (STOPP) og tramp i bakken. For en valp (og hunder generellt) blir det mye gnål og mas, hvis man ikke er svært bevisst på når man setter grenser og når man kanskje med større suksess kan trene inn ønsket atferd som utkonkurrerer det man ikke vil ha. Jeg tror at i de fleste tilfeller der vi "oppdrar" hunden negativt, tillegger vi hunden menneskelige egenskaper og forståelse, istedenfor å være bevisste på hvordan en hund bør trenes mest mulig hensiktsmessig.

[Gjest]

Jeg tror det funker fint for enkelte hunder, med enkelte hundeeiere som har behov/ønske/tid/viljestyrke/håp/visjoner nok til å gjennomføre noe slikt. For meg blir det som en utopi og ganske "tullete". Det er mulig han har sagt det skaper en usikker hund - men da burde han understreket "i visse tilfeller"/"noen hunder kan bli usikre på seg selv av slikt".

Jeg synes det er synd at det i dagens samfunn alltid skal være "fullstendig svart" eller "fullstendig hvitt" - da både raser og individene innenfor rasene alle sammen varierer. Når det er sagt mener jeg ikke at noen individer/raser er "skapt for å bli drylt rundt om kring" - men nå er det en gang slik at ikke alle her i verden er perfekte hundetrenere med ressurser nok til å gjennomføre slike "100% hvitt" filosofier i sambånd med et funksjonabelt menneskeliv. Hvis det dermed viser seg at du har en hund som tåler å høre nei uten å bli usikker, så har den ikke noe dårlig hundeliv (mener jeg) selv om du bruker nei i hverdagen.

Nei trenger ikke å bety et slag i trynet, men en advarsel for at neste gang/videre utførelse av faenskap gir konsekvens. Hos oss er det timeout i et hjørne, helt til man har sukket og lagt seg ned.

En annen tanke som slo meg her er at hundene kan bli usikre om man ikke er KONSEKVENTE med konsekvensutførelsen. Hvis hunden opplever å bli roset en gang, får konsekvens en annen gang - så vil den naturlig nok bli usikker av det.

[Tyfonia]

Jeg bruker "nei" eller "la vær`" dersom det er noe han har tenkt til å putte i munnen som han ikke har lov til, eller når han plager katten, ellers prøver vi å være oppfinnsomme med å avlede ham med noe annet som er bedre eller gøyere. Det er mildt sagt deprimerende å drive og kjefte...

Edit: Spesielt nårhan har det uttrykket som han har på bildet <---

[Djervekvinnen]

Leser en bok nå som heter 100% positiv hverdagslydighet av Arne Aarrestad. Hans filosofi er at man ikke skal straffe hunden med kjeft og ordene "nei" og "fy." Han mener at kjeft skaper en usikker hund og at det er dumt at det er mer akseptert i dagens samfunn å kjefte på hundene enn å gi dem ros.

Hva tror dere?

Jeg er uenig. Hunden blir ikke (bør ikke bli) usikker av å få litt kjeft og når man sier "nei/fy". Det er sikkert noen hunder som blir det, men det er ikke en hund jeg kunne hatt.

Jeg føler også at det er blitt mer og mer uakseptabelt med kjefting nå til dags, da det er blitt mer fokus på det positive. Så jeg kjenner meg ikke igjen i utsagnet. Jeg har ikke lest boka, så dette er kun basert på utsagnet. Og som sagt tidligere finnes det mer enn kun posivit og kun negativt. Man kan være i midten og ha et positivt, hyggelig hundehold, men som samtidig ha en hund som tåler kjeft hvis det skulle være behov for det. (fikk ikke lyst å lese boka kjenner jeg)

[Rocket]

Har vært på teorikurs hos Arne. Såvidt jeg husker så er det ikke ordene nei/fy i seg selv, men den negative asosiasjon til et ord. Eller noe slikt.

Husker ikke så voldsomt mye av teorikurset. Alt jeg kan si er at filosofien hans den funker ivertfall for oss

[borderen]

Leser en bok nå som heter 100% positiv hverdagslydighet av Arne Aarrestad. Hans filosofi er at man ikke skal straffe hunden med kjeft og ordene "nei" og "fy." Han mener at kjeft skaper en usikker hund og at det er dumt at det er mer akseptert i dagens samfunn å kjefte på hundene enn å gi dem ros.

Hva tror dere?

Øh... det er da ikke slik!Har ALDRI møtt noen som står for noe slikt. Og når en forfatter er trangsymt til de grader, blir jeg skeptisk. Men har lest boka, og den er helt ok den.

Selv mener jeg at man skaper store hindringer for seg selv ved å utelukke/gjøre noen fremgangsmåter forbudt. Ja, det er ofte best å lære inn positivt og følge opp treningen ved å legge vekt på det positive, men man bør ikke utlukke å stoppe uønsket atferd ved å fortelle hunden på real måte at det er feil.

[simira]

Jeg er uenig. Dessuten mener jeg også at man kan bruke "nei" med 100% positiv hverdagslydighet. Det betyr bare "det er mye kulere å gjøre noe annet enn det du gjør nå". Ihvertfall hos oss.

[Whoopsis]

Jeg har en hund som ikke tåler å bli kjeftet på. Men så er hun en utrolig sær, pinglete, utrygg hund som jeg overtok som 4 åring. På starten trente jeg "vanlig", ved at jeg belønnet det positive og korrigerte det negative. Korrigerte henne ikke mye i hverdagen, men det hendte. Etter en liten stund gikk jeg mer og mer over til 100% positivt. Og jeg har fått veldig mange kommentarer på hvor trygg og fin hun har blitt nå, i forhold til da. Jeg er en person som heller vil bruke litt lenger tid på ting, enn å gå vekk fra å være 100% positiv(som jeg prøver å være). Det skal sies at Ella er en veldig enkel hund og ha, så jeg har ikke støtt på noen veldig store utfordringer. Eneste gangen jeg tillater meg selv å være streng med henne er når hun tar av i lek med andre hunder. For hun kan bli ganske voldsom, og om den andre hunden ikke takler dette er det min oppgave å få henne unna. Det er jo noe som går utover andre enn meg selv, og da må jeg nesten gjøre det som trengs for å sikre at den andre hunden ikke blir helt vettskremt. (Altså, da snakker jeg strengt til henne. Ikke noe mer enn det.)

Så ja, jeg er positiv til 100% positiv hverdagslydighet.

[HeraHiromi]

Øh... det er da ikke slik!Har ALDRI møtt noen som står for noe slikt. Og når en forfatter er trangsymt til de grader, blir jeg skeptisk. Men har lest boka, og den er helt ok den.

Selv mener jeg at man skaper store hindringer for seg selv ved å utelukke/gjøre noen fremgangsmåter forbudt. Ja, det er ofte best å lære inn positivt og følge opp treningen ved å legge vekt på det positive, men man bør ikke utlukke å stoppe uønsket atferd ved å fortelle hunden på real måte at det er feil.

Å si at forfatteren er trangsynt når man ikke har lest boka er vel å ta i? Jeg har vært på kurs hos ham og går nå valpekurs hos skolen hans. Skikkelig dyktige folk som VET hva dem holder på med Men det er min erfaring da

[Raksha]

Å si at forfatteren er trangsynt når man ikke har lest boka er vel å ta i? Jeg har vært på kurs hos ham og går nå valpekurs hos skolen hans. Skikkelig dyktige folk som VET hva dem holder på med Men det er min erfaring da

Hun har jo lest boka, og sier den er ok.

Jeg er utdannet på instruktørkurset deres og vet veldig godt hva dem står for. Jeg har riktignok ikke lest den ferdige boka, men vi hadde siste utkastet som endel av pensumet på kurset. Jeg personlig sliter litt med metodene - ikke dermed sagt at jeg banker bikkja eller brøler og slenger på henne, men hey, jeg er bare et menneske så det hender jeg reagerer feil. Uten at jeg dermed støtter feilene jeg gjør.

[SaraS]

Den boken har jeg ikke lest, men det er vel rimelig allment å trene hunden positivt i disse dager. Jeg trener positivt, men setter grenser. Ordet "nei" bruker jeg ikke, fordi det brukes så mye i dagligtale, at det blir for risikabelt å bruke det som kommando. "Nei, for en søt hund", sier tante og bikkja lurer på hva den har gjort galt. Derimot måker jeg ned bikkjer som stjeler fra bordet, avlærte bæsjespising med et kontant brøl (STOPP) og tramp i bakken. For en valp (og hunder generellt) blir det mye gnål og mas, hvis man ikke er svært bevisst på når man setter grenser og når man kanskje med større suksess kan trene inn ønsket atferd som utkonkurrerer det man ikke vil ha. Jeg tror at i de fleste tilfeller der vi "oppdrar" hunden negativt, tillegger vi hunden menneskelige egenskaper og forståelse, istedenfor å være bevisste på hvordan en hund bør trenes mest mulig hensiktsmessig.

Tror jeg må signere hele innlegget her. I tillegg vil jeg si at jeg vet ikke om en hund blir usikker av å høre ordet nei i ny og ne, men jeg tror det er unødvendig å bruke ordet mye.

Da Selma skulle lære å gå på do ute brukte jeg ikke ordet nei før jeg var 100% sikker på at Selma visste at det ikke var lov å gjøre ifra seg inne. Så jeg brukte kun ros for å lære henne at tissing og bæsjing skulle skje utendørs. Hun ble tidlig husren også

Planen var å lære Selma det meste av hverdagslydighet ved hjelp av kun ros, men jeg har jo merka at det ikke alltid er like lett å ikke bruke ordet nei av og til

Edit: Har ikke lest boka, men planlegger å gjøre det!

[SusanneL]

Jeg tror ikke at hunder forstår ord, jeg.. Ergo forstår de ikke nei, ja, fy eller bra heller - det er tonefallet som er "problemet" eller kanskje løsningen?

Det blir for tullete for meg å tro at en hund skulle bli usikker på å bli fortalt at den ikke får gjøre ditt eller datt ved at man sier "Nei - hold opp" eller "fy" for den saks skyld - dvs avbryter det hunden holder på med.

Det er jo slik også barn lærer - "nei, ikke gjør slik!" - "du må ikke dra i den!", etc..

At hunden da skulle bli usikker av at noen sier "nei - så søt du er" er jo bare tåpelig. JEG kan si til mine hunder i kosestemme at jeg skal flå dem levende - og de er likeglade fordèt! Okey, kanskje de er dumme som brød - men jeg mener og er overbevist om at det er tonefallet og settingen som er avgjørende om hundene skjønner JA, NEI, BRA eller FY.. Om man så kaller det stopp, slutt eller jippi - har veldig lite med saken å gjøre.

Men, men - det er jo meg, da..

Susanne

[HeraHiromi]

Hun har jo lest boka, og sier den er ok.

Jeg er utdannet på instruktørkurset deres og vet veldig godt hva dem står for. Jeg har riktignok ikke lest den ferdige boka, men vi hadde siste utkastet som endel av pensumet på kurset. Jeg personlig sliter litt med metodene - ikke dermed sagt at jeg banker bikkja eller brøler og slenger på henne, men hey, jeg er bare et menneske så det hender jeg reagerer feil. Uten at jeg dermed støtter feilene jeg gjør.

uuups! sorry leste litt kjapt gitt

[Raksha]

Jeg tror ikke at hunder forstår ord, jeg.. Ergo forstår de ikke nei, ja, fy eller bra heller - det er tonefallet som er "problemet" eller kanskje løsningen?

Det blir for tullete for meg å tro at en hund skulle bli usikker på å bli fortalt at den ikke får gjøre ditt eller datt ved at man sier "Nei - hold opp" eller "fy" for den saks skyld - dvs avbryter det hunden holder på med.

Det er jo slik også barn lærer - "nei, ikke gjør slik!" - "du må ikke dra i den!", etc..

At hunden da skulle bli usikker av at noen sier "nei - så søt du er" er jo bare tåpelig. JEG kan si til mine hunder i kosestemme at jeg skal flå dem levende - og de er likeglade fordèt! Okey, kanskje de er dumme som brød - men jeg mener og er overbevist om at det er tonefallet og settingen som er avgjørende om hundene skjønner JA, NEI, BRA eller FY.. Om man så kaller det stopp, slutt eller jippi - har veldig lite med saken å gjøre.

Men, men - det er jo meg, da..

Susanne

Det er jo litt av greia da. Grunnen til at Aarrestad fraråder brukern av ordet "nei" eller "fy" er pga. de negative assoiasjonen de har hos oss. Ikke pga. hunden. Og dermed måten det ofte kommer ut. Nå vet jeg ikke om han skriver det i boken, men jeg har hatt den diskusjonen med han, jeg har lært inn nei som en avbrytkommando på de fire siste hundene mine, og det har funket utmerket - men som instruktør(elev) hos han ønsket han ikke at jeg brukte "nei" pga signaleffekten på kursdeltakerene som faktisk ikke vet hvordan jeg har trent inn nei'et.

Med hensyn til usikkerhetsaspektet - så kan jeg bare anbefale å lese boken så vil det komme fint frem, ikke dermed sagt at dere trenger å være enig i tankegangen hans da.

Fun fact - jeg har faktisk tatt et bilde eller to som er i boka. *fnis*

[Guest Snusmumrikk]

Sånne diskusjoner kommer med gjevne mellomrom, og jeg å si at jeg ikke skjønner poenget med dem. Nå har jeg bare hatt to hunder, men de to var som natt og dag ifht hvor strenge grenser de trengte og hvor mye korreksjon de har tålt uten at det går ut over selvtillit osv. Han jeg har nå har trengt å få noen klare korreksjoner på ting i hverdagen. Som f.eks. at det ikke er lov å ha drakamp med gardinene. Å bare skulle fjerne valpen eller avlede med en biteleke er ikke en mulighet så lenge drakamp med gardina er tusen ganger kulere. Ikke syntes han det ble noe mindre kult av at han reiv ned hele greia og fikk den tunge metallstanga i huet heller. Så sånne ting har jeg sakt klart nei til, og det funker. Jeg har en unghund som selvfølgelig ikke river ned gardiner. Og han tar seg heller ikke spesielt nær av det. Nok til at han slutter med adferden, men han er like glad og fornøyd etterpå. Hadde jeg tatt gamlehunden min på samme måte hadde hun blitt trist og lei og smiska for å bligjøre meg igjen. Hun hadde selvfølgelig også lært å ikke gjøre det mere, men for en helt annen pris. Å korrigere henne som jeg korrigerer han jeg har nå hadde gått ut over selvtilliten hennes og gjort henne utrygg på meg. Derfor gjorde jeg selvfølgelig ikke det med henne. Ikke var det nødvendig heller, det holdt med et lite kremt.

Dette var bare et lite eksempel for å illuserere hvorfor jeg syns sånne diskusjoner med om man skal kunne si nei til hunden sin eller ikke egentlig bare er tåpelige. Etter å ha lest en del her inne tror jeg vi kan si at vi er enig i at man i hovedsak skal belønne det man ønske heller enn å straffe bort det man ikke ønsker. Men å skulle lage så generelle "regler" som at man ikke skal kunne si nei til hunden tror jeg bare er tull. Ordet nei betyr jo i seg selv ingen ting for hunden. Det er hva du legger i ordet som betyr noe, og det må tilpasses hver enkelt hund (og eier). Vi snakker om dyr som er vidt forskjellig mentalt sammensatt, og da kan man heller ikke oppdra alle likt.

[tm100001]

Litt OT kanskje, men begynte på boka på lørdag og er kommet til side 124. Er helt hekta, for det er en av de beste bøkene jeg har lest noen sinne egentlig