Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være avlshannhund


Siri

Recommended Posts

Å ha hannhund medfører jo visse ting som dette med å ta stilling til avl eller ikke avl.

Unge Willy har jo etterhvert, sin unge alder til tross, blitt en rimelig velmerittert herremann. Han har dratt med seg 8 cert så langt i karrieren, 3 av disse er NKK-cert. Han har flere BIR og gruppeplasseringer på utstilling (3. BIG på NKK-utstilling). Han har også gjennomført MH i Sverige med 1 på skuddet (bare 1 år og 1 dag gammel) og mentaltest i Frankrike med godkjent poengsum. I tillegg er han som en av de yngste hunder i historien seleksjonert som avlshannhund i Frankrike (rasens hjemland), han har bestått offisiell anleggstest for gjeting i Frankrike - og har startet i sporkonkurranse her til lands med 9,5 poeng på sporet.

I tillegg til disse merittene han har, er han selvsagt helseundersøkt og er HD-fri (A), fri på albuer (A) og er CSNB normal (ikke bærer av anlegget for nattblindhet både gjennom DNA-test og at foreldrene ikke er bærere). I tillegg er alle hans søsken og halvsøsken på farsiden HD fri (alle A bortsett fra en som har A/B). Dessverre ser det ikke like bra ut på morsiden hans, han har to halvsøsken med HD D, og en med HD B - resten er ikke røntget.

Alt dette tilsier jo at guttungen kan være en attraktiv hannhund å bruke i avl etterhvert.

Jeg har jo alltid sagt at jeg helst vil at hannhunder bør være minst 2 år før de brukes i avl, kanskje helst 3, siden det er først når de er voksne man faktisk ser hvordan de er mht mentalitet, men det er liksom ikke alltid det er så lett å holde på sine prinsipper.

Her om dagen tikket det inn en mail til meg. Det var spørsmål om å bruke Willy i avl. Tankene føk litt rundt i hodet på meg akkurat da, kjente jeg. Ikke fordi tispa er dårlig (hun er en av de beste tispene her til lands, med mange BIR, BIG og BIS-plasseringer på utstilling, hun er frisk og fin og en hyggelig dame), eller fordi jeg har problemer med eieren (eieren er særdeles oppegående og trivelig), men nettopp fordi Willy faktisk er særdeles ung.

Nå på søndag ble han 18 mnd gammel - hvilket er nedre aldersgrense for avl på hannhunder i følge raseklubben. Nå har Willy alltid vært tidlig utviklet, både fysisk og mentalt, etter min mening, men spørsmålene surret jo rundt i hodet mitt: hvordan vil en slik tidlig parring påvirke ham mentalt ? Vil han bli enda verre kjønnsfrosk enn han har vært fram til nå - eller kan det virke positivt på ham ? Dette er det jo ingen som kan vite svaret på så det blir jo uansett en sjanse å ta.

Etter noe akkedering fram og tilbake med meg selv, kom jeg fram til at om OPPDRETTER var villig til å ta sjansen på å bruke en så ung hannhund, så var hun velkommen til det, ikke minst fordi valpene da vil bli tidlig vårvalper og vil få en lang og fin sommer foran seg med sine nye familier.

Tispa kom i løpetid langt tidligere enn oppdretter hadde beregnet, så hun hadde allerede begynt å blø da jeg fikk henvendelsen (men Willy hadde vært førstevalget til oppdretter siden tidlig i sommer, så det var liksom ingen nødløsning, dette her). Det gikk derfor rimelig kjapt fra henvendelsen og til akten skulle skje :lol:.

Tispeeier tok blodprøver av tispa nå på tirsdag og fikk beskjed om at hun da var i sen forbrunst - og vi planla derfor at hundene skulle få møtes nå i dag, altså på torsdag.

I går var det derfor klart for litt intimstell på guttungen. Jeg klippet all pelsen på snoppen hans (han har jo mye pels overalt, han) og foretok forhudsrens på ham slik at vi ikke skulle påføre tispa unødvendig med bakterier. Jeg har aldri tatt slik forhudsrens på hund før, men gikk jo i gang, og tenkte jo at dette kom til å bli en kamp. Willy er jo ikke den som står i ro så fryktelig lenge av gangen. Jeg ble rimelig overrasket da han stod HELT stille og lot meg holde på. Jeg skylte et par ganger, og tok et par ganger til og syntes det var merkelig at det plutselig kom ut mye puss den fjerde gangen... Jeg skylte et par ganger til - og det kom ut enda mer puss... og det var da jeg skjønte at dette selvsagt IKKE var puss *ler*. OK - jeg ble bittelitt flau der jeg stod, men... :whistle:

Vel, så var det klart for første møte. Både Willy og tispa var nybegynnere her, så vi var jo veldig obs på dem sånn at vi evt kunne avverge det om tispa IKKE ville ha noe med ham å gjøre, men vi bekymres oss selvsagt unødvendig.

De to fant hverandre umiddelbart, Willy flirtet kort og hoppet opp på henne bak - og damen var villig som bare det, hun. Hun stod helt i ro mens han fikk "trent" litt. Willy er jo ingen stor gutt, tispa var vel om mulig litt høyere enn han der bak, så han sleit litt i starten. Han var veldig fin med tispa da, men jobbet rimelig målretta. Vi fant etterhvert ut at vi måtte få tispa til å stå slik at Willy kom litt høyere opp, og etter bare kort tid fikk han det til - og der hang de :D. Tispa var superfin, sa ikke et pip og var rolig og villig :D. De hang sammen i 17 min. De fikk gå en liten runde på tur sammen etterpå - og de var begge to rolige og beherska sammen. Dette var nok en bra førsteerfaring for dem begge.

De skal få treffes en gang i morgen også, men om det ikke blir noe parring da, så satser vi på at første forsøk ga resultat :lol:.

Nå gleder jeg meg til å følge med på om det blir valper, hvor mange det blir, fargefordeling, hvordan valpene blir - om de kommer til gode hjem, om de skikker seg vel, blir friske og trivelige valper... Spennende :).

2009-09-17-Willy03.jpg

Willy 16 mnd gammel

Dette er den utkårede (finner i farten ingen voksenbilder av henne, men hun er altså 3 år gammel nå, og heter N UCH NV08 Monami Pour Toujours Gidget):

Nesbyen-05-08_2007.jpg

Jeg vurderte selv å kjøpe valpe fra det kullet hun kommer fra den gangen hun ble født, men siden det passet dårlig med flere hunder da, så ble det ikke til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 308
  • Created
  • Siste svar

Flinke, store, manndige og dyktige gutten! Gratulerer med en god førstegangs-parring. Man får bare den ene sjangsen, og det er jo fint at hannen før prøve og feile litt - men samtidig få lov å gjøre seg ferdig med tispen.

Lykke til!

Susanne

(Som har nada problemer med å bruke unge hanner i avl hvis de er spesielt bra!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh! Gleder meg til å se resultatet.

Og nei - Hannhunden trenger ikke nødvendigvis bli en kjønnsforvirret frosk *fnis*, som regel blir de mer rolige etter sin første parring, fordi da VET de når tispen er klar og ikke :D

Søte Willygutten (ok, det føltes rart å si *fnis*) :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Willygutten skal bli pappa! *hvis alt går som det skal* Tipper det blir flere Willykull i fremtiden. Sikkert flere oppdrettere som har sett seg ut den gutten :whistle:

Du MÅ holde oss oppdatert på dette kullet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser fram til å se bilder av mange "Will-i-røret"-bebiser :whistle:

Enkelte hanner roer seg, andre blir enda mer "hyper". Pappaen til vårt A-kull kunne ikke konkurrere i LP-ringen etter at han hadde paret første gangen. Det var bestandig noen tisper med løpetid i nærheten av ringen og det ble han skikkelig "fluehue" av. Men ellers så fungerte han bra. De la konkurransene på hylla og tok utdannelse som redningshund (på Åland) istedet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spennende å lese om hvilke vurderinger du gjorde deg. Virker som om dette var nøye gjennomtenkt av alle parter, så da er det jo bare å ønske dere lykke til! Blir spennende å se hva som kommer. :whistle:

Veldig fin hund du har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste slagbjørnen. :whistle: Håper det blir mange minislagbjørner.

Veldig interessant å lese om hvorfor du valgte å bruke han så ung, som ikke-oppdretter og ikke engang hanhundeier - så er det veldig lett for meg å si at det er "feil" å bruke så unge hanner i avl, men det blir liksom litt anderledes når man får lese tanken bak det. Willy har jo absolutt bevist hvor bra han er, og er vel ingen grunn til å tro at det skal endre seg med tiden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...