Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være avlshannhund


Siri

Recommended Posts

Å ha hannhund medfører jo visse ting som dette med å ta stilling til avl eller ikke avl.

Unge Willy har jo etterhvert, sin unge alder til tross, blitt en rimelig velmerittert herremann. Han har dratt med seg 8 cert så langt i karrieren, 3 av disse er NKK-cert. Han har flere BIR og gruppeplasseringer på utstilling (3. BIG på NKK-utstilling). Han har også gjennomført MH i Sverige med 1 på skuddet (bare 1 år og 1 dag gammel) og mentaltest i Frankrike med godkjent poengsum. I tillegg er han som en av de yngste hunder i historien seleksjonert som avlshannhund i Frankrike (rasens hjemland), han har bestått offisiell anleggstest for gjeting i Frankrike - og har startet i sporkonkurranse her til lands med 9,5 poeng på sporet.

I tillegg til disse merittene han har, er han selvsagt helseundersøkt og er HD-fri (A), fri på albuer (A) og er CSNB normal (ikke bærer av anlegget for nattblindhet både gjennom DNA-test og at foreldrene ikke er bærere). I tillegg er alle hans søsken og halvsøsken på farsiden HD fri (alle A bortsett fra en som har A/B). Dessverre ser det ikke like bra ut på morsiden hans, han har to halvsøsken med HD D, og en med HD B - resten er ikke røntget.

Alt dette tilsier jo at guttungen kan være en attraktiv hannhund å bruke i avl etterhvert.

Jeg har jo alltid sagt at jeg helst vil at hannhunder bør være minst 2 år før de brukes i avl, kanskje helst 3, siden det er først når de er voksne man faktisk ser hvordan de er mht mentalitet, men det er liksom ikke alltid det er så lett å holde på sine prinsipper.

Her om dagen tikket det inn en mail til meg. Det var spørsmål om å bruke Willy i avl. Tankene føk litt rundt i hodet på meg akkurat da, kjente jeg. Ikke fordi tispa er dårlig (hun er en av de beste tispene her til lands, med mange BIR, BIG og BIS-plasseringer på utstilling, hun er frisk og fin og en hyggelig dame), eller fordi jeg har problemer med eieren (eieren er særdeles oppegående og trivelig), men nettopp fordi Willy faktisk er særdeles ung.

Nå på søndag ble han 18 mnd gammel - hvilket er nedre aldersgrense for avl på hannhunder i følge raseklubben. Nå har Willy alltid vært tidlig utviklet, både fysisk og mentalt, etter min mening, men spørsmålene surret jo rundt i hodet mitt: hvordan vil en slik tidlig parring påvirke ham mentalt ? Vil han bli enda verre kjønnsfrosk enn han har vært fram til nå - eller kan det virke positivt på ham ? Dette er det jo ingen som kan vite svaret på så det blir jo uansett en sjanse å ta.

Etter noe akkedering fram og tilbake med meg selv, kom jeg fram til at om OPPDRETTER var villig til å ta sjansen på å bruke en så ung hannhund, så var hun velkommen til det, ikke minst fordi valpene da vil bli tidlig vårvalper og vil få en lang og fin sommer foran seg med sine nye familier.

Tispa kom i løpetid langt tidligere enn oppdretter hadde beregnet, så hun hadde allerede begynt å blø da jeg fikk henvendelsen (men Willy hadde vært førstevalget til oppdretter siden tidlig i sommer, så det var liksom ingen nødløsning, dette her). Det gikk derfor rimelig kjapt fra henvendelsen og til akten skulle skje :lol:.

Tispeeier tok blodprøver av tispa nå på tirsdag og fikk beskjed om at hun da var i sen forbrunst - og vi planla derfor at hundene skulle få møtes nå i dag, altså på torsdag.

I går var det derfor klart for litt intimstell på guttungen. Jeg klippet all pelsen på snoppen hans (han har jo mye pels overalt, han) og foretok forhudsrens på ham slik at vi ikke skulle påføre tispa unødvendig med bakterier. Jeg har aldri tatt slik forhudsrens på hund før, men gikk jo i gang, og tenkte jo at dette kom til å bli en kamp. Willy er jo ikke den som står i ro så fryktelig lenge av gangen. Jeg ble rimelig overrasket da han stod HELT stille og lot meg holde på. Jeg skylte et par ganger, og tok et par ganger til og syntes det var merkelig at det plutselig kom ut mye puss den fjerde gangen... Jeg skylte et par ganger til - og det kom ut enda mer puss... og det var da jeg skjønte at dette selvsagt IKKE var puss *ler*. OK - jeg ble bittelitt flau der jeg stod, men... :whistle:

Vel, så var det klart for første møte. Både Willy og tispa var nybegynnere her, så vi var jo veldig obs på dem sånn at vi evt kunne avverge det om tispa IKKE ville ha noe med ham å gjøre, men vi bekymres oss selvsagt unødvendig.

De to fant hverandre umiddelbart, Willy flirtet kort og hoppet opp på henne bak - og damen var villig som bare det, hun. Hun stod helt i ro mens han fikk "trent" litt. Willy er jo ingen stor gutt, tispa var vel om mulig litt høyere enn han der bak, så han sleit litt i starten. Han var veldig fin med tispa da, men jobbet rimelig målretta. Vi fant etterhvert ut at vi måtte få tispa til å stå slik at Willy kom litt høyere opp, og etter bare kort tid fikk han det til - og der hang de :D. Tispa var superfin, sa ikke et pip og var rolig og villig :D. De hang sammen i 17 min. De fikk gå en liten runde på tur sammen etterpå - og de var begge to rolige og beherska sammen. Dette var nok en bra førsteerfaring for dem begge.

De skal få treffes en gang i morgen også, men om det ikke blir noe parring da, så satser vi på at første forsøk ga resultat :lol:.

Nå gleder jeg meg til å følge med på om det blir valper, hvor mange det blir, fargefordeling, hvordan valpene blir - om de kommer til gode hjem, om de skikker seg vel, blir friske og trivelige valper... Spennende :).

2009-09-17-Willy03.jpg

Willy 16 mnd gammel

Dette er den utkårede (finner i farten ingen voksenbilder av henne, men hun er altså 3 år gammel nå, og heter N UCH NV08 Monami Pour Toujours Gidget):

Nesbyen-05-08_2007.jpg

Jeg vurderte selv å kjøpe valpe fra det kullet hun kommer fra den gangen hun ble født, men siden det passet dårlig med flere hunder da, så ble det ikke til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 308
  • Created
  • Siste svar

Flinke, store, manndige og dyktige gutten! Gratulerer med en god førstegangs-parring. Man får bare den ene sjangsen, og det er jo fint at hannen før prøve og feile litt - men samtidig få lov å gjøre seg ferdig med tispen.

Lykke til!

Susanne

(Som har nada problemer med å bruke unge hanner i avl hvis de er spesielt bra!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh! Gleder meg til å se resultatet.

Og nei - Hannhunden trenger ikke nødvendigvis bli en kjønnsforvirret frosk *fnis*, som regel blir de mer rolige etter sin første parring, fordi da VET de når tispen er klar og ikke :D

Søte Willygutten (ok, det føltes rart å si *fnis*) :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Willygutten skal bli pappa! *hvis alt går som det skal* Tipper det blir flere Willykull i fremtiden. Sikkert flere oppdrettere som har sett seg ut den gutten :whistle:

Du MÅ holde oss oppdatert på dette kullet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser fram til å se bilder av mange "Will-i-røret"-bebiser :whistle:

Enkelte hanner roer seg, andre blir enda mer "hyper". Pappaen til vårt A-kull kunne ikke konkurrere i LP-ringen etter at han hadde paret første gangen. Det var bestandig noen tisper med løpetid i nærheten av ringen og det ble han skikkelig "fluehue" av. Men ellers så fungerte han bra. De la konkurransene på hylla og tok utdannelse som redningshund (på Åland) istedet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spennende å lese om hvilke vurderinger du gjorde deg. Virker som om dette var nøye gjennomtenkt av alle parter, så da er det jo bare å ønske dere lykke til! Blir spennende å se hva som kommer. :whistle:

Veldig fin hund du har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste slagbjørnen. :whistle: Håper det blir mange minislagbjørner.

Veldig interessant å lese om hvorfor du valgte å bruke han så ung, som ikke-oppdretter og ikke engang hanhundeier - så er det veldig lett for meg å si at det er "feil" å bruke så unge hanner i avl, men det blir liksom litt anderledes når man får lese tanken bak det. Willy har jo absolutt bevist hvor bra han er, og er vel ingen grunn til å tro at det skal endre seg med tiden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...