Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være avlshannhund


Siri

Recommended Posts

Å ha hannhund medfører jo visse ting som dette med å ta stilling til avl eller ikke avl.

Unge Willy har jo etterhvert, sin unge alder til tross, blitt en rimelig velmerittert herremann. Han har dratt med seg 8 cert så langt i karrieren, 3 av disse er NKK-cert. Han har flere BIR og gruppeplasseringer på utstilling (3. BIG på NKK-utstilling). Han har også gjennomført MH i Sverige med 1 på skuddet (bare 1 år og 1 dag gammel) og mentaltest i Frankrike med godkjent poengsum. I tillegg er han som en av de yngste hunder i historien seleksjonert som avlshannhund i Frankrike (rasens hjemland), han har bestått offisiell anleggstest for gjeting i Frankrike - og har startet i sporkonkurranse her til lands med 9,5 poeng på sporet.

I tillegg til disse merittene han har, er han selvsagt helseundersøkt og er HD-fri (A), fri på albuer (A) og er CSNB normal (ikke bærer av anlegget for nattblindhet både gjennom DNA-test og at foreldrene ikke er bærere). I tillegg er alle hans søsken og halvsøsken på farsiden HD fri (alle A bortsett fra en som har A/B). Dessverre ser det ikke like bra ut på morsiden hans, han har to halvsøsken med HD D, og en med HD B - resten er ikke røntget.

Alt dette tilsier jo at guttungen kan være en attraktiv hannhund å bruke i avl etterhvert.

Jeg har jo alltid sagt at jeg helst vil at hannhunder bør være minst 2 år før de brukes i avl, kanskje helst 3, siden det er først når de er voksne man faktisk ser hvordan de er mht mentalitet, men det er liksom ikke alltid det er så lett å holde på sine prinsipper.

Her om dagen tikket det inn en mail til meg. Det var spørsmål om å bruke Willy i avl. Tankene føk litt rundt i hodet på meg akkurat da, kjente jeg. Ikke fordi tispa er dårlig (hun er en av de beste tispene her til lands, med mange BIR, BIG og BIS-plasseringer på utstilling, hun er frisk og fin og en hyggelig dame), eller fordi jeg har problemer med eieren (eieren er særdeles oppegående og trivelig), men nettopp fordi Willy faktisk er særdeles ung.

Nå på søndag ble han 18 mnd gammel - hvilket er nedre aldersgrense for avl på hannhunder i følge raseklubben. Nå har Willy alltid vært tidlig utviklet, både fysisk og mentalt, etter min mening, men spørsmålene surret jo rundt i hodet mitt: hvordan vil en slik tidlig parring påvirke ham mentalt ? Vil han bli enda verre kjønnsfrosk enn han har vært fram til nå - eller kan det virke positivt på ham ? Dette er det jo ingen som kan vite svaret på så det blir jo uansett en sjanse å ta.

Etter noe akkedering fram og tilbake med meg selv, kom jeg fram til at om OPPDRETTER var villig til å ta sjansen på å bruke en så ung hannhund, så var hun velkommen til det, ikke minst fordi valpene da vil bli tidlig vårvalper og vil få en lang og fin sommer foran seg med sine nye familier.

Tispa kom i løpetid langt tidligere enn oppdretter hadde beregnet, så hun hadde allerede begynt å blø da jeg fikk henvendelsen (men Willy hadde vært førstevalget til oppdretter siden tidlig i sommer, så det var liksom ingen nødløsning, dette her). Det gikk derfor rimelig kjapt fra henvendelsen og til akten skulle skje :lol:.

Tispeeier tok blodprøver av tispa nå på tirsdag og fikk beskjed om at hun da var i sen forbrunst - og vi planla derfor at hundene skulle få møtes nå i dag, altså på torsdag.

I går var det derfor klart for litt intimstell på guttungen. Jeg klippet all pelsen på snoppen hans (han har jo mye pels overalt, han) og foretok forhudsrens på ham slik at vi ikke skulle påføre tispa unødvendig med bakterier. Jeg har aldri tatt slik forhudsrens på hund før, men gikk jo i gang, og tenkte jo at dette kom til å bli en kamp. Willy er jo ikke den som står i ro så fryktelig lenge av gangen. Jeg ble rimelig overrasket da han stod HELT stille og lot meg holde på. Jeg skylte et par ganger, og tok et par ganger til og syntes det var merkelig at det plutselig kom ut mye puss den fjerde gangen... Jeg skylte et par ganger til - og det kom ut enda mer puss... og det var da jeg skjønte at dette selvsagt IKKE var puss *ler*. OK - jeg ble bittelitt flau der jeg stod, men... :whistle:

Vel, så var det klart for første møte. Både Willy og tispa var nybegynnere her, så vi var jo veldig obs på dem sånn at vi evt kunne avverge det om tispa IKKE ville ha noe med ham å gjøre, men vi bekymres oss selvsagt unødvendig.

De to fant hverandre umiddelbart, Willy flirtet kort og hoppet opp på henne bak - og damen var villig som bare det, hun. Hun stod helt i ro mens han fikk "trent" litt. Willy er jo ingen stor gutt, tispa var vel om mulig litt høyere enn han der bak, så han sleit litt i starten. Han var veldig fin med tispa da, men jobbet rimelig målretta. Vi fant etterhvert ut at vi måtte få tispa til å stå slik at Willy kom litt høyere opp, og etter bare kort tid fikk han det til - og der hang de :D. Tispa var superfin, sa ikke et pip og var rolig og villig :D. De hang sammen i 17 min. De fikk gå en liten runde på tur sammen etterpå - og de var begge to rolige og beherska sammen. Dette var nok en bra førsteerfaring for dem begge.

De skal få treffes en gang i morgen også, men om det ikke blir noe parring da, så satser vi på at første forsøk ga resultat :lol:.

Nå gleder jeg meg til å følge med på om det blir valper, hvor mange det blir, fargefordeling, hvordan valpene blir - om de kommer til gode hjem, om de skikker seg vel, blir friske og trivelige valper... Spennende :).

2009-09-17-Willy03.jpg

Willy 16 mnd gammel

Dette er den utkårede (finner i farten ingen voksenbilder av henne, men hun er altså 3 år gammel nå, og heter N UCH NV08 Monami Pour Toujours Gidget):

Nesbyen-05-08_2007.jpg

Jeg vurderte selv å kjøpe valpe fra det kullet hun kommer fra den gangen hun ble født, men siden det passet dårlig med flere hunder da, så ble det ikke til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 308
  • Created
  • Siste svar

Flinke, store, manndige og dyktige gutten! Gratulerer med en god førstegangs-parring. Man får bare den ene sjangsen, og det er jo fint at hannen før prøve og feile litt - men samtidig få lov å gjøre seg ferdig med tispen.

Lykke til!

Susanne

(Som har nada problemer med å bruke unge hanner i avl hvis de er spesielt bra!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh! Gleder meg til å se resultatet.

Og nei - Hannhunden trenger ikke nødvendigvis bli en kjønnsforvirret frosk *fnis*, som regel blir de mer rolige etter sin første parring, fordi da VET de når tispen er klar og ikke :D

Søte Willygutten (ok, det føltes rart å si *fnis*) :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Willygutten skal bli pappa! *hvis alt går som det skal* Tipper det blir flere Willykull i fremtiden. Sikkert flere oppdrettere som har sett seg ut den gutten :whistle:

Du MÅ holde oss oppdatert på dette kullet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser fram til å se bilder av mange "Will-i-røret"-bebiser :whistle:

Enkelte hanner roer seg, andre blir enda mer "hyper". Pappaen til vårt A-kull kunne ikke konkurrere i LP-ringen etter at han hadde paret første gangen. Det var bestandig noen tisper med løpetid i nærheten av ringen og det ble han skikkelig "fluehue" av. Men ellers så fungerte han bra. De la konkurransene på hylla og tok utdannelse som redningshund (på Åland) istedet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spennende å lese om hvilke vurderinger du gjorde deg. Virker som om dette var nøye gjennomtenkt av alle parter, så da er det jo bare å ønske dere lykke til! Blir spennende å se hva som kommer. :whistle:

Veldig fin hund du har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste slagbjørnen. :whistle: Håper det blir mange minislagbjørner.

Veldig interessant å lese om hvorfor du valgte å bruke han så ung, som ikke-oppdretter og ikke engang hanhundeier - så er det veldig lett for meg å si at det er "feil" å bruke så unge hanner i avl, men det blir liksom litt anderledes når man får lese tanken bak det. Willy har jo absolutt bevist hvor bra han er, og er vel ingen grunn til å tro at det skal endre seg med tiden. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...