Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjule fallende kryss?


armagnac

Recommended Posts

For det første: Gjør minst mulig ut av det når du først er i ringen - ikke flytt på bein og haler og styr, da drar du bare dommers oppmerksomhet mot det fallende krysset og sørger for at h*n lettere finner det.

For det andre er det ikke alltid så mye en kan gjøre - det kommer an på hvor fallende det er og hva slags følger det får. Kroppens skjelett henger sammen med seg selv, så i tillegg til fallende kryss kan det komme for eksempel karperygg og dårlig bakbeinsbevegelser. Men din hund er vel enda ung, så dette ville jeg per i dag ansett som utviklingspotensiale - og et kryss kan godt være fallende uten at det må påvirke overlinje og bevegelser.

Det vanligste trikset ved fallende kryss er å forme pelsen, men det er jo noe vanskelig på grand danois...

Det jeg ville forsøkt, var å stille hunden noe skrått, slik at dommer ser mer av fronten enn bakparten - at du vender det fallende krysset noe bort fra dommer. Det må ikke bli for mye, dommer skal fremdeles ha sjans til å bedømme hundens bakbeinsvinkler og overlinje, du skal ikke stille hunden rett i front mot dommer - men noe skråere.

Se bort fra teknisk kvalitet, men her er et bilde av en hund som står skrått slik jeg beskriver (men denne har et godt kryss, hehehe, jeg bare foretrekker bilder tatt i den vinkelen):

230809.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skjønner=) var inne på tanken og veide for og imot å stille på skrå, da bakbeinsvinklene er veldig fine :ahappy: beina blir jo somregel flyttet på, siden hun eller ville vært understilt:)

Det er selvfølgelig alltid en avveiningssak - hjelper ikke å skjule krysset og sette fronten nærmere dommer, om fronten er smal og hodet heller ikke er noe å se på! Og dumt å skjule bakparten, om den ellers har gode kvaliteter. En god dommer oppdager det meste uansett, men din oppgave som handler er å framheve hundens sterke sider.

Hva er hundens styrker? Hva er hennes kvaliteter og fortrinn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er jo ganske grønn selv da :ahappy::lol: men det som går igjen i kritikkene er:

bra/sterk hals

bra forbryst og dybde i bryst

godt vinklet

og i den senere tid har overlinjen blitt sterkere og hode henger litt etter i utviklingen om du skjønner :drool: men har et bra uttrykk :)

Bevegelsene har variert fra noe løs her og der, til meget elegant:P

men som du sier hun er joo ung ennå, bare 11mnd og mye vil nok forandre seg fortsatt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra hadde litt fallende kryss som unghund. På beardisen er det jo lett å skjule med å gre pelsen bakover over krysset, men hun fikk det kommentert på en kritikk en gang. Nå er ikke krysset fallende lenger, ryggen rettet seg pent ut da hun ble voksen. Så det er håp for alle fallende kryss! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kryss er jo også noe raseavhengige - et schäferkryss er ikke som et elghundkryss.

Men om jeg skal bedømme denne hunden, synes jeg den har et avfallende kryss:

92.JPG

Jeg er så dårlig på å forklare kryss, men litt røft sagt: Det ser ut som om halen begynner for lavt nede og rygglinja blir med i dragsuget - det slutter ikke like "kantete" som en forventer, det buer av framfor å ha en tydelig slutt.

37.jpg

Denne ser ut til å ha et betydelig bedre kryss, men det er klart at halelengden vil kunne påvirke synsbedrag, samt groooming, og at hundene er fotografert i ulik vinkel.

Her er en hund en kan vurdere om har et kort kryss, da høy haleføring ofte er en konsekvens av det, særlig når det opprettholdes også utenfor bevegelse - da kommer halefestet for høyt oppe og det er mer naturlig for hunden å bære den høyt enn ned, på enkelte hunder med urkorte kryss kan du se at halen på en måte gjør en bøy over "analen" når den henger ned fordi halefestet sitter så høyt oppe at halen ikke kommer inntil sitt eget endeparti:

43.JPG

Med forbehold om at jeg ikke kan aussie, det var egentlig tilfeldig at disse bildene kom opp da jeg søkte, og mulig de kan ha slike kryss - men de er feil på berner, i det minste.

Bilder hentet herfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, jeg tror faktisk halelengde kan ha veldig mye å si. Etter å ha studert bilder av min hund med halvlang stump, så ser jeg at krysset hennes ser veldig forskjellig ut på bilder - alt ettersom hvordan halen ligger, og hvordan pelsen hennes er. Som om halen definerer litt av uttrykket i kroppen på aussien.. Det har jeg alltid syntes, men nå ble det på en måte så klart.

En aussie med lang hale og et veldig bra kryss, vil ikke den ha stoor sjanse for å bære halen sin høyt?

3635529227_7563e97235.jpg

Lurer på hva My har? Jeg klarer ikke bli klok. For meg ser hun ut som en blanding av det øverste og det midterste bildet. Hun fikk ihvertfall dette på sin eneste utstillingskritikk:

"8 months. Very sweet feminin bitch. Slightly lacking in fyll in the eye. Good eye, good stop. Excellent earset! Slightly short in neck. Good layback of shoulders. Slightly straight in the upper-arm. Excellent body and ribs. Good tailset. Too slightly in bone(?). Movement a little loose."

Så da høres det jo ikke ut som det er så mye galt med hennes sånn sak ihvertfall. Dommer var Angie Challenger fra Lyvedn kennel i England, og hun er aussie-oppdretter og aussie-dommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kenzo har også fått i kritikk i hans første utsilling at han hadde fallende kryss, og det er jeg enig i. Men i senere tid har jeg også blitt mer ops på hvordan jeg stiller han ut ikke strekke han ut for mye, da blir det fallende kryss. Det er heller ikke lurt å spre bakbeina til hunden for mye noe som jeg gjorde før, det synes ikke jeg blir så fint. Synes det er finest når hunden står mest naturlig og at vi ikke begynne å pirke i så mye, da kan det bli seende litt rart ut, syns det er finest når hunden står mest mulig naturlig ut og da også få ordenlig fotfeste eller hva skal jeg kalle det. Og som flere har skrevet så børster jeg pelsen på krysset oppover og det blir kjempe bra! :ahappy: Ikke fått mere skrevet at det er fallende kryss.

Også alderen har mye å si, de er jo enda ikke ferdig utviklet. Andre utvikler fortere enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, jeg tror faktisk halelengde kan ha veldig mye å si. Etter å ha studert bilder av min hund med halvlang stump, så ser jeg at krysset hennes ser veldig forskjellig ut på bilder - alt ettersom hvordan halen ligger, og hvordan pelsen hennes er. Som om halen definerer litt av uttrykket i kroppen på aussien.. Det har jeg alltid syntes, men nå ble det på en måte så klart.

For meg er hode og haleføring viktig, begge deler gir et markant førsteinntrykk, og rammer inn hunden. Det hjelper ikke at berneren er pen, om den leker elghund i halen sin...

En aussie med lang hale og et veldig bra kryss, vil ikke den ha stoor sjanse for å bære halen sin høyt?

Hvorfor det?

Med mindre aussiekrysset SKAL generere høy haleføring, selvfølgelig.

Et godt kryss for den rasen vil bidra til den haleføringen rasen skal ha.

Ta berner - alle har lange haler, de får ikke noe høyere eller lavere haleføring av det, det er halefestets plassering og krysset som påvirker det - sammen med litt attitude, selvfølgelig. Noen har gode kryss og fester, men får høye haler pga temperamentet.

3635529227_7563e97235.jpg

Lurer på hva My har? Jeg klarer ikke bli klok. For meg ser hun ut som en blanding av det øverste og det midterste bildet. Hun fikk ihvertfall dette på sin eneste utstillingskritikk:

"8 months. Very sweet feminin bitch. Slightly lacking in fyll in the eye. Good eye, good stop. Excellent earset! Slightly short in neck. Good layback of shoulders. Slightly straight in the upper-arm. Excellent body and ribs. Good tailset. Too slightly in bone(?). Movement a little loose."

Så da høres det jo ikke ut som det er så mye galt med hennes sånn sak ihvertfall. Dommer var Angie Challenger fra Lyvedn kennel i England, og hun er aussie-oppdretter og aussie-dommer.

Med mindre skyggen spiller meg et puss, kan det nesten se ut som om hun er noe bakhøy - men jeg tror det er først og fremst (stylingen av) pelsen som gjør det. Jeg ville dempet pelsen noe der, om hun fremdeles ser slik ut (og klippet fjonene langs underlinja, de gir et rotete helhetsinntrykk... :ahappy: ) Hun kunne også med hell ha strukket ut bakbeina mer, da vil krysset se bedre ut - både med tanke på posisjon i forhold til resten av kroppen (avfallende kryss hører gjerne sammen med understilte bakbein) og at krysset også rent konkret vil sette seg mer på plass når hunden står riktig.

Og siden jeg er i gang med pirking, håper du tåler det: Jeg ville plassert høyre frambein noe lengre bak, nå kan hun se litt steil ut i overarmsvinkelen.

Men fristilling og fotografering er vanskelig, mulig du allerede er klar over det og passer på det når du står i ringen :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kenzo har også fått i kritikk i hans første utsilling at han hadde fallende kryss, og det er jeg enig i. Men i senere tid har jeg også blitt mer ops på hvordan jeg stiller han ut ikke strekke han ut for mye, da blir det fallende kryss. Det er heller ikke lurt å spre bakbeina til hunden for mye noe som jeg gjorde før, det synes ikke jeg blir så fint. Synes det er finest når hunden står mest naturlig og at vi ikke begynne å pirke i så mye, da kan det bli seende litt rart ut, syns det er finest når hunden står mest mulig naturlig ut og da også få ordenlig fotfeste eller hva skal jeg kalle det. Og som flere har skrevet så børster jeg pelsen på krysset oppover og det blir kjempe bra! :ahappy: Ikke fått mere skrevet at det er fallende kryss.

Også alderen har mye å si, de er jo enda ikke ferdig utviklet. Andre utvikler fortere enn andre.

Kanskje My har en fordel med alle de krøllene hun har på rumpa og på stumpen? Det gjør at hun ser enda litt mer firkantig ut. :drool: Hvordan pels har Kenzo bakerst på rumpa, ved halefestet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke kuppe tråden men..

2410200901278cb21ddead5c412d98.jpg

Dette er ikke det beste bildet jeg har, men det er tatt litt mer bakfra enn forfra, hvordan er krysset her?

Hun har en kritikk der dommeren syntes hun har litt fallende bryss.. Mulig det står på den vi fikk sist også, men helt ærlig så skjønner jeg ikke noe av den kritikken da den er skrevet på kråkespråk..

Har hun fallende kryss? Mye, lite? Synes også at det kommer ann på vinkelen på bildet.. Og om aussien er har stump eller ikke..

1807200907451db9aa7c991f441298.jpg

Sånn som på dette bildet, her der det ikke så fallende ut...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kenzo har også fått i kritikk i hans første utsilling at han hadde fallende kryss, og det er jeg enig i. Men i senere tid har jeg også blitt mer ops på hvordan jeg stiller han ut ikke strekke han ut for mye, da blir det fallende kryss. Det er heller ikke lurt å spre bakbeina til hunden for mye noe som jeg gjorde før, det synes ikke jeg blir så fint. Synes det er finest når hunden står mest naturlig og at vi ikke begynne å pirke i så mye, da kan det bli seende litt rart ut, syns det er finest når hunden står mest mulig naturlig ut og da også få ordenlig fotfeste eller hva skal jeg kalle det. Og som flere har skrevet så børster jeg pelsen på krysset oppover og det blir kjempe bra! :drool: Ikke fått mere skrevet at det er fallende kryss.

Også alderen har mye å si, de er jo enda ikke ferdig utviklet. Andre utvikler fortere enn andre.

Veldig godt poeng det med alder - det en hund fikk på kritikken for to måneder siden må ikke stemme nå, om den enda er i utvikling. Og oppstilling har veldig mye å si, jeg kan alltids få tatt et bilde av X'en hvor det ser ut som om hun er steil i fronten, vrir ut frampotene, har svake mellomhender, er dårlig vinklet bak, har elendig overlinje og bare henger. Men det er ikke slik hun er konstruert. Følger en ikke med i ringen, kan en få feil kritikk.

Det ideelle er jo en hund som stiller seg selv slik den skal - men om en ser for seg hvordan ting foregår i ringen, er ikke det alltid lett å legge til rette for det. Du løper med resten av klassen en runde eller tre, dommer sier takk, det blir bråstopp, du er klemt mellom ekvipasjene foran og bak deg, hunden din har også bråstoppet og står ikke nødvendigvis naturlig for seg, selv om den står. Da trenger den rett og slett hjelp. Har en god plass i ringen tar en rolig to steg fram og lar hunden stoppe med beina der den føler det er naturlig, har du dårlig plass må du stacke (flytte på beina).

Og skal du la hunden stoppe selv, må du fremdeles ha lært hunden hva som er din ønskelige posisjon i utstillingsringen, for hundene er heldigvis så fleksible i fysikken at de kan stå godt med beina i ulike posisjoner, den stødigheten gjør dem gode til å bevege seg i naturen, de må ikke ha beina i nittigradersvinkler hele tiden :ahappy: Men noen hunder finner lettere den utstillingsposisjonen enn andre hunder gjør, mye handler om hvordan de er skrudd sammen i skjelettet (en hund uten vinkler kan ikke vise mye vinkler), og noen har også den it-faktoren som gjør at de faktisk poserer og viser seg fram. Også avhenger det også av hvem som er i andre enden av lenka, om den nøyer seg med en potetsekk, eller finner gasellen i sin hund.

Det viktige er å finne ut hva som fungerer for sin hund - jeg ville aldri børstet pelsen oppover på bakpartiet på en bakhøy hund, men ville gjort det med et avfallende kryss. En bakhøy hund kan trenge at du strekker ut beina litt mer (både bakover og utover) for å justere, en hund med flott overlinje trenger det ikke.

Les kritikkene dere får, se hvilke feil som går igjen, lær dere å lese egen hund, få tatt bilder i oppstillingssituasjoner, tren foran speil, prøv dere fram, lær litt groominknep (om du ikke har grand danois!) og finn ut hvordan din hund best kommer til sin rett i ringen. Vi betaler over tre hundre kroner for tre minutter i ringen, da er det helt greit å gjøre det beste ut av de minuttene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje My har en fordel med alle de krøllene hun har på rumpa og på stumpen? Det gjør at hun ser enda litt mer firkantig ut. :ahappy: Hvordan pels har Kenzo bakerst på rumpa, ved halefestet?

Det tror jeg hun helt sikkert har, men så er det jo det om hun har fallende kryss?

Kenzo har lang rett pels ved halefesten som legger seg flatt, han er jo ikke helt den fluffye typen, men jeg kan jo bare fluffe han litt så blir det bra, da sees det ikke ut som han ha fallende kryss.

Legger til et bilde.

4100273255_be4a53d561.jpg

Her har jeg bare tatt litt snø på han og rufset han opp med å strykke mot pelsen med vottene ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det?

Med mindre aussiekrysset SKAL generere høy haleføring, selvfølgelig.

Et godt kryss for den rasen vil bidra til den haleføringen rasen skal ha.

Ta berner - alle har lange haler, de får ikke noe høyere eller lavere haleføring av det, det er halefestets plassering og krysset som påvirker det - sammen med litt attitude, selvfølgelig. Noen har gode kryss og fester, men får høye haler pga temperamentet.

Jeg vet ikke, det bare ser sånn ut når jeg prøver å forestille meg det i hodet mitt :lol:

Med mindre skyggen spiller meg et puss, kan det nesten se ut som om hun er noe bakhøy - men jeg tror det er først og fremst (stylingen av) pelsen som gjør det. Jeg ville dempet pelsen noe der, om hun fremdeles ser slik ut (og klippet fjonene langs underlinja, de gir et rotete helhetsinntrykk... :ahappy: ) Hun kunne også med hell ha strukket ut bakbeina mer, da vil krysset se bedre ut - både med tanke på posisjon i forhold til resten av kroppen (avfallende kryss hører gjerne sammen med understilte bakbein) og at krysset også rent konkret vil sette seg mer på plass når hunden står riktig.

Og siden jeg er i gang med pirking, håper du tåler det: Jeg ville plassert høyre frambein noe lengre bak, nå kan hun se litt steil ut i overarmsvinkelen.

Men fristilling og fotografering er vanskelig, mulig du allerede er klar over det og passer på det når du står i ringen :D

Tuusen takk for konstruktiv kritikk, det er du kjempe flink til å gi - forresten! :D

Jeg tror egentlig ikke My har et så suuuper kryss, men hun har kanskje en veldig fint ansatt hale? Den er liksom ikke for høyt, og ikke for lavt. Hadde den vært enda litt kortere hadde den vært perfekt :drool:

My har ekstremt med struktur i pelsen sin oppå rompa der, og hun kan fort se litt høy ut i rumpa hvis hun ikke blir stilt opp av meg, for hun har lett for å stille bakbeina under seg. Og DA blir rumpa høy da! *ler* Jeg tror jeg blir å prøve å føne ned pelsen hennes på rumpa og rett og slett prøve å temme den når vi skal stille ut neste gang. Det er noe hun har arvet etter mamma'n sin, som har veldig mye struktur og ganske stiv pels til aussie å være - spesielt mtp. på at hun er blue merle. Merlehundene bruker som oftest å få mer og luftigere pels, og en ganske bløt pels. Det har ikke mammaen til My fått med seg.. Pappaen har sånn pels som My har overalt, men han har ikke disse sinnsyke krøll-greierne på rumpa. :)

Pelsen under magen og sånt har jeg aldri tenkt på å stusse, men når du sier det så er jeg helt enig! Er jeg flink så kan jeg sikkert gi et inntrykk av at hun er litt høyere i beina også ved å klippe litt under på henne. Hun er ganske lavbeint i forhold til mange andre aussier, men hele hunden er jo igrunn ganske lav i forhold til de fleste aussier.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal du skjule at hunden har fallende kryss?

For å framheve dens bra sider? Dersom man stiller opp hunden slik at krysset blir veldig påfallende, kan dommer notere seg dette og legge mindre vekt på veldig gode sider hunden har. Det handler dessuten ikke bare om å skjule det, men om å handle hunden best mulig. (altså i konkurranseklassen)

I kvalitetsbedømmingen vil dommeren stort sett alltid se på hunden fra alle sider uansett, og en god dommer vil se et fallende kryss eller andre feil på hunden uansett hva du gjør.

Men i konkurranseklassen handler det om å vise hunden fra sin aller beste side, altså viser man fram dens gode sider, og "skjuler" de dårlige sidene, for at dommer skal foretrekke den hunden. I konkurranseklassen går heller ikke dommeren så mye rundt og ser ikke så nøye på hundene, men dømmer dem "mot hverandre"(selv om det jo fortsatt er opp mot rasestandarden) mer på avstand, selv om han ofte tar runden rundt til hver hund, for å f.eks se på uttrykket. Det er jo derfor det heter konkurranseklasse, det er en konkurranse. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men hvis hunden har fallende kryss, så har den det, og burde da dømmes deretter... :drool:

Selvsagt, og det blir den jo. :D En god dommer vil uansett se krysset, og derfor dømme etter det. MEN, helhetsinntrykket av hunden kan bli noe helt annet dersom dommer først ser de gode sidene, deretter det fallende krysset, enn om det fallende krysset er det første som fanger blikket, og som så gir et gjennomført dårlig inntrykk av hunden. En dommer er ikke mer enn et menneske, den heller! Og siden alle dommere har forskjellige meninger, vil vi jo gjerne prøve å påvirke dem NOE til å se ekstra godt på de gode sidene ved vår hund. :ahappy:

Iom at det av og til er svært små marginer som skiller to gode hunder, så ja, da synes jeg man kan "skjule" det negative ved å framheve det positive ved hunden, så kanskje dommer ser en gang ekstra på den, og finner den bedre enn den andre hunden. :lol: Det er dommers avgjørelse, men man behøver jo ikke akkurat å framheve hver eneste feil på hunden heller, da. Eller? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt, og det blir den jo. :D En god dommer vil uansett se krysset, og derfor dømme etter det. MEN, helhetsinntrykket av hunden kan bli noe helt annet dersom dommer først ser de gode sidene, deretter det fallende krysset, enn om det fallende krysset er det første som fanger blikket, og som så gir et gjennomført dårlig inntrykk av hunden. En dommer er ikke mer enn et menneske, den heller! Og siden alle dommere har forskjellige meninger, vil vi jo gjerne prøve å påvirke dem NOE til å se ekstra godt på de gode sidene ved vår hund. :ahappy:

Iom at det av og til er svært små marginer som skiller to gode hunder, så ja, da synes jeg man kan "skjule" det negative ved å framheve det positive ved hunden, så kanskje dommer ser en gang ekstra på den, og finner den bedre enn den andre hunden. :drool: Det er dommers avgjørelse, men man behøver jo ikke akkurat å framheve hver eneste feil på hunden heller, da. Eller? :lol:

Som jeg skulle sakt det selv :) man vil jo ikke "vise" sommeren hunden svake sider, men de bra sidene=) er jo det som er forskjellen på en god handler og en helt gjennomsnittelig handler:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men hvis hunden har fallende kryss, så har den det, og burde da dømmes deretter... :drool:

Alle hunder har feil og idealavvik satt opp mot rasebeksrivelsen, sånn sett skulle ingen vinner vært kåret heller.

Dommere er erfarne mennesker - de har gått utdannelse for å få lov til å dømme, og før det har de måttet vise til erfaring som både utstiller og oppdretter for å få begynne dommerutdannelsen. De kan gamet, de vet også hva en kan gjøre for å forminske et avfallende kryss og skjule en dårlig rygglinje, de vet også hva det betyr når du setter hunden den veien og ikke den veien.

Men - dette er både en kvalitetsvurdering og en konkurransevurdering. Hunden skal måles opp mot rasebeskrivelsen og premieres ut fra hvor mange feil den har, hvilke feil den har og hvilken betydning de har (jamfør premiedefinisjonene), og i konkurransen skal den sammenlignes mot sine konkurrenter.

I begge omgangene vil et godt helhetsinntrykk spille inn, og det er handlers mål å servere for dommer en velpresentert, tiltalende hund som er behagelig å se til, uten framtredende feil og mangler.

Alle hunder har feil, men om du skal kåre en vinner og kan velge mellom en hund som står som en potetsekk og har en tydelig hengende overlinje - eller en hund med like dårlig overlinje, men den strammer seg når den titter oppmerksomt på eier og eier har børstet opp pelsen midt på ryggen for å jevne ut, da er valget enkelt.

Du poserer i Miss Universe også, bruker dekkstift på kvisene selv om de synes på nærbilder, og skyter puppene litt ekstra ut selv om de ikke blir større av det :ahappy:

Og det er ikke bare i utstilling fører og hund gjør sitt beste for å være en helhetlig ekvipasje - det skjer i all bruks også. I lydighet tar jeg et lite steg til venstre mot hunden ved holdt for at det ikke skal være så synlig hvor skjevt hun setter seg. På innkallingen har jeg i treningen valgt å se bort fra en skjev sitt, for å beholde en knallreaksjon og super fart - som imponerer flere dommere, store dyret løpe så raskt og inderlig, det gir uttelling på poenge. Jeg har prioritert hvordan jeg ønsker at vi som ekvipasje skal framstå (kremt... om vi hadde fått til i konkurranse det vi gjør på trening, that is...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...