Gå til innhold
Hundesonen.no

Din hunderase


tm100001

Recommended Posts

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå evnt. planlegger som ny hund?

Jeg har nå en staffordshire bull terrier...Herlig rase på alle måter! Perfekt størrelse, lite pelsstell, mye driv, stor humørspreder, veldig allsidig også har den jo et herlig utseende...Har vært frelst av staffen siden jeg var ganske liten... ;)

Planlegger ny hund neste høst, denne gangen blir det boxer...Grunnen til det er mye av de samme grunnene til at vi valgte staff... boxeren virker som en utrolig lykkelig hund, lite pelsstell her også, veldig mye driv, dette er en hund som liker å jobbe, passer bra sammen med staff i følge de som har begge rasene og dessuten virker rasemiljøet (utstilling) utrolig bra!

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Eneste grunnen til at jeg er usikker på om jeg kommer til å ha staff igjen er det fryktelig dårlige rasemiljøet!! Jeg er såpass utstillingsinteressert, så da blir moro borte når folk står og snakker dritt osv rundt ringen... Utrolig surt siden staffen er en herlig rase!!

Om jeg vil ha boxer igjen kan jeg jo ikke garantere, men det vil jo tiden vise...;) Sånn som det er nå ser det ut til at det blir flere i løpet av livet... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Grunnen til at vi valgte korthåret collie var at vi ville ha en hund som kunne brukes til mye forskjellig. Dette er vår første hund og jeg ville prøve både lp, agility, rundering, spor, feltsøk, kløv. Collie er en rase som kan brukes til alt dette, selv om det kanskje ikke er en rase man velger for å nå helt til topps? Foreløpig har vi bare prøvd lp, rundering og spor, men så langt ser det ut til at hun kan gjøre det bra i disse tingene, så da er det meste opp til om føreren klarer å få frem det beste i hunden :) Jeg ville ha en hund som var førerorientert, lettlært og myk, vi så hovedsakelig på gjeterhunder og apporterende fuglehunder på grunn av dette. Samtidig ønsket vi en hund som var rolig inne, og som lett kunne trenes til å slappe av når det ikke er mye som foregår rundt den. Langhåret collie var uaktuelt grunnet den store pelsen. Det er mye mer praktisk med kort pels og passer oss bedre. I tillegg er det flere som sier at kortisene har litt høyere aktivitestnivå og at de er litt mer stødig mentalt. Nå har jeg verken truffet mange langhårede eller korthårede, men jeg er veldig fornøyd med aktivitetsnivået på min hund. Jeg hadde ikke likt om det var lavere. Collier er ofte snille med andre hunder, lite aggresjon mot hunder og andre dyr. Det er også en relativt sunn rase, og er konstruert på en atletisk og hensiktmessig måte.

Vil du ha samme rase på nytt?

Hun er nå 9 måneder så vi får se litt hvordan hun utvikler seg og hvor bra vi gjør det i de forskjellige aktivitetene. Jeg har begynt treningen for å prøve å få henne godkjent redningshund, men hvis det viser seg å bli veldig vanskelig kommer jeg til å vurdere en annen rase senere. Det samme gjelder selvsagt dersom mine interesser endrer seg. Foreløpig er vi veldig fornøyd med rasen, den passer oss helt utmerket. Blir spennende å se om hun er stødig nok mentalt til å takle ulike stressende situasjoner vi kommer til å møte på i treningen. Jeg vet hun per i dag er litt sensitiv for noen lyder og ting, og håper hun er "bra nok" til det jeg vil bruke henne til ;) Andre raser jeg er interessert i er kelpie, lapsk vallhund og welsh springer spaniel (men siste er langhåret, et lite minus). Uansett lenge til det blir ny hund her i huset, så kan godt være dette endrer seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå evnt. planlegger som ny hund?

Jeg ville ha en livlig, sosial og lettlært hund som kunne brukes i diverse hundesport, som kunne bli med på gode turer, men som likevel ikke var spesielt krevende, hverken fysisk og mentalt. Rasen skulle ikke være for belastet med sykdom og ha en funksjonell kropp. Allergivennlighet var også en viktig faktor. Ville også ha en hund som var grei å ha sammen med barn. Jeg landet på bichon havanais, og ti år og tre havanaiser senere, syns jeg abslutt at rasen absolutt har fylt kriteriene.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Er fornøyd med havanaisen, men det kunne være interessant å ha prøvd noe annet også. Kunne kanskje tenke meg å gå litt opp i størrelse, mtp f.eks sykling og skigåing, men samtidig er det praktisk med en som jeg lett kan putte i kajakken. Har alltid vært fascinert av storpuddel, men med en mellompuddel (i den større enden av skalaen) ville jeg kanskje få i pose og sekk. Ellers blir jeg stadig mer betatt av portugisisk vannhund. Den krever nok noe mer - ikke mer enn at jeg kan gi den det den trenger - men spørsmålet er om jeg vil ha en såpass krevende hund.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en hund med mer praktisk pels, men da måtte det ha blitt terrier eller schnauzer (pga allergi), og det er ikke helt det jeg er ute etter. Er redd for at det ville blitt som med Huldra og hennes cairn. Jeg vil heller ha en hund med egenskaper som passer til mitt bruk, så får jeg heller ta pelsjobben med på kjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Det er en veldig lettlært og enkel hunderase. Ønsket meg egentlig en Border Collie (eller BC-mix), men var usikker på om jeg kunne gi den det den trenger, og hvordan en sånn hund ville takle roligere dager. Når jeg da ringt oppdretteren til Tinka, og hun beskrev akkurat det jeg så etter i en hund så slo jeg rett og slett bare til.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Hmm.. er litt usikker der. Det er en fantastisk rase og jeg er egentlig kjempefornøyd, minuset er bare størrelsen. Kunne tenke meg en ganske mye større hund (Korthåret Collie f.eks.) Men så ville jo Tinka lekt bedre med en mindre hund, men jeg kunne tenke meg å prøve meg på litt hundekjøring og sånn for gøy. Og to Phalener gjør ikke akkurat susen!

Også ønsker jeg også en mer reservert hund, mer enmannshund. For Tinka er jo rett og slett bare den fødte familiehund!

Derimot er det virkelig en hund jeg ville anbefalt til folk som ønsker en aktiv, lettlært hund som kommer lett overens med andre hunder og mennesker! Kan brukes til alt, og ingenting! Altså de klarer seg fint med bare vanlige turer og litt hverdagsdressur, og så takler de fint et kjempeaktivt hundeliv (både fysisk og mentalt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre raser jeg er interessert i er kelpie, lapsk vallhund og welsh springer spaniel (men siste er langhåret, et lite minus). Uansett lenge til det blir ny hund her i huset, så kan godt være dette endrer seg etterhvert.

Litt morsomt at du tenker bittelitt på welsh, siden jeg tenker bittelitt på korthåret collie. :)

Da tenker vi vel ikke helt feil i forhold til hva vi liker. Også må jeg legge til at det har vært utrolig lite jobb med pelsen til Ellie så langt. (10 mndr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at du tenker bittelitt på welsh, siden jeg tenker bittelitt på korthåret collie. :)

Da tenker vi vel ikke helt feil i forhold til hva vi liker. Også må jeg legge til at det har vært utrolig lite jobb med pelsen til Ellie så langt. (10 mndr)

Ja det var morsomt, da ønsker vi kanskje de samme egenskapene i en hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Riesen er en oppfylling av en gammel fortiet drøm. Fra første gang jeg så en riesen, som jeg kan huske, så var jeg fasinert. Og da 12 år med schnauzer tok slutt, så ble det avgjort at det måtte bli en riesen. Den har alt jeg ønsker meg i en hund, pelsstell, minimalt med pels som legger seg rundt omkring, fart, humor(!), lykkelig, bøllete og full av skøyerstreker. Samtidig som den kan være dønn seriøs når det trengs. ;)

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Jeg skal helt klart ha en ny riesen! Vet riktignok ikke om det blir som hund nr 2 eller om jeg drøyer det. Men at jeg alltid skal og vil ha et bartedyr i huset er jeg overbevist om.

Er flere andre raser jeg tenker på også - men jeg er så ubesluttsom at det er jaggu ikke godt å si hva jeg ender opp med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Skulle ha en jakthund og da eksen jobbet sammen med en Breton oppdretter ble det Breton. Noe jeg ikke har angret på et sekund, det er helt klart min rase. Som en annen sa, som hånd i haske.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Nå har jeg nettopp kjøpt en ny hund og det ble selvsagt Breton. Fordi jeg liker rasen veldig godt og den passer til meg. En ypperlig jakthund, passe størrelse, null pelsstell, lett trent og grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Vi valgte Berner Sennenhund, siden vi ville ha en stor, godlynt familiehund med lang pels og et tiltalende utseende. Vi tok kontakt først med flere omplasserings-steder og ønsket en berner eller nuffe elelr en blanding av en av dem, og fikk etterhvert forespørsel om en hann-berner på 2,5 år. Angret aldri på å få han i hus, og lærte mye om hund og forskjellige hundesporter sammen han. interressen for hund utviklet seg innenfor instruktørkurs og hundemassasje. Han døde desverre av kreft bare 6 år gammel. To mnd etter hans død, hentet vi ei lita bernertispe, som nå har blitt 20 mnd. Angrer fortsatt ikke en dag på å ha fått en ny berner i hus! Hva er vel livet uten en berner?

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Ja! Klart vi må ha det! En nr 2 rase som vi har tenkt litt på, dersom vi ønsker det og datteren vår vil ha "egen" hund ( selvfølgelig en familiehund vi voksne har ansvar for, men en hun klarer å gå tur med, trene, kalle sin) er islandsk fårehund, men jeg kjenner for lite til rasen til å si noe sikkert før det blir mer aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle ha en passe stor hund som var snill og god og forholdsvis enkel å ha med å gjøre for en familie på fire som aldri hadde hatt hund før. Vi ønsket en hund som var tilpasningsdyktig - som kunne bli med på skitur den ene dagen og slappe helt av den neste. Vi ønsket en korthåret hund. Vi endte opp med labrador.

Om jeg kan tenke meg å ha rasen igjen? I grunnen ikke. I alle fall ikke med det første, og i alle fall ikke hvis jeg bare har mulighet til å ha én hund. Som Charlotte nevnte tidligere i tråden er det hunder med et stort spekter av egenskaper. Hunden min er livlig, lat, aktiv, hyper, bedagelig, snill, rolig, tålmodig, utålmodig, tolerant, bestemt, selvstendig, førerorientert, leken, kjedelig, robust, selvsikker, pinglete, modig, utspekulert, frekk, matglad og stabil. Samtidig. Og allikevel framstår hun ved første øyekast som utelukkende glad og ukomplisert.

Labradoren er i og for seg en veldig herlig rase, men jeg trives ikke hundre prosent med den. Jeg vil ha noe mer - en hund som krever å få jobbe, i stedet for en hund som blir glad om den får brukt hodet til noe annet enn bare å snuse fram søppel på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Mops, Mopsen kom inn i livet mitt med min søster. Hun anskaffet seg en fawn hannhund i 2005. Jeg forelsket meg totalt! en slik bare MÅTTE jeg ha, bare sort :ahappy: slik ble det. Jeg er glad i mopsen som hund. Det er en rase som passer meg, samt er rasemiljøet ett miljø som "passer mitt sinn". Jeg skal få min andre mops om få uker. Jeg kommer nok til å ha mops resten av livet, sammen med en annen større rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Jeg har alltid hatt en fasinasjon av dalmatineren. De sprudlene glade hundene. 16 år gammel hentet jeg min aller første dalmis. Jeg ville da ha en hund jeg kunne prøve meg på utstilling med. Jeg ble bitt av utstillingsbasillen da jeg stilte Basenji i barn og hund et par ganger.

Selv om min første dalmis ikke var noe av det jeg forventet så falt rasen i smak hos meg. Min første dalmatiner var det man kaller stikk motsatt av hva en dalmatiner pleier å være. Men jenta var mye syk til hun nådde 2 årsalderen også. Nå etter nesten 9 år med rasen vil jeg si at dette er en rase som passer meg utmerket.

Jeg kjøpte min første greyhound i 2007. Jeg passet en greyhound i 2002. Jeg falt totalt for denne rasen. Hvor enkle de var, så snille de var og så spesielle på alle måter. Men kjøpte meg whippet i 2006 fordi mamsen ikke helt var så intressert i størrelsen av greyhounden.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Dalmatiner: Ja, jeg kommer til å ha dalmatiner. Dette fordi det er en veldig livlig hund, glad og spesiell hund. Dessuten er det også en enkel rase i mine øyne. Og de elsker å jobbe (det gjør i hvertfall mine). Med godbit er det aldri vanskelig å motivere en dalmis til å jobbe;) Dalmatineren er en veldig allroundhund på mange måter.

Greyhound: Absolutt. Finnes ikke en vakrere rase i mine øyne. Den slanke elegante kroppen. Og det herlige gemyttet. Men jeg satser nok på det gamle engelske gemyttet. Den amerikanske blir litt for selvstendig i min smak. Hengivne på sin måte, men liker ikke det mer fremtrendende jaktinnstinktet. Den gamle engelske er mer hengiven overfor sin eier og vil hele tiden ha sin eier under oppsyn. Dessuten krever greyhounden generelt lite og synes det er stas bare de får rase fra seg litt om dagen. Da er de veldig fornøyde. De elsker turer, men sier ikke nei takk til å slappe av foran ovnen når det er kaldt ute. Dessuten som myndene generelt er det er rolig og avbalansert hund som overhode ikke stresser på noen måte. Du er uheldig med mynden din hvis de stresser.... Greyhounden er også en generelt frisk hund, med veldig få påviste sykdommer som man skjelden også finnes hos greyhounden.

Whippet: selvfølgelig. Den handye størrelsen er utmerket når man må ha flere hunder i samme bur når man reiser. Er det noe whippeten virkelig elsker så er det å sove sammen i klynger. Dessuten selv om whippeten er en liten hund er det alt annet enn noen pyse. De er med på alt som greyhounden, og de liker også veldig godt å sove foran ovnen når været er for dårlig ute. Whippeten er mer aktiv enn greyhounden, men fortsatt ikke noen stressa hund. Ellers er vel whippeten ikke sånn kjempeulik greyhounden på mange måter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden Retriever?

Tja. Det falt meg egentlig aldri inn i tankene å ha en noen gang. De har liksom alltid vært en stor, gylden klump tilegnet sofaen i mine øyne. Jeg har alltid ønsket litt "trøkk" i de hundene jeg har hatt, og det har jeg virkelig fått også. Men så hadde ei venninne av min mor fått valper, og vi skulle på tittetur da de var fire uker. Klumpene var jo søte, men den ene skilte seg ut. Han var ikke direkte søtsøt med høy, buet hale, tenner og lyd fra et visst sted. To tell you, I just had to. :ahappy:

Om jeg vil ha rasen igjen siden? Mja. Om man er heldig og finner det rette individet ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Newfoundlandshund: Ville ha en stor hund for å jobbe med i vann og gå turer med.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Nei. Fin rase til sitt bruk, men passer ikke meg. Jeg har enda til gode å møte en mer aktiv nuffe enn min egen og det er vel og bra det, men det er vanskelig å styre energien i riktig retning. Dette kombinert med dårlig avreagering gjør at det kan bli ganske mye av han til tider. Pelsstell er ikke noe problem, men det setter seg mye fast i pelsen som blir dratt med inn og gjør det nesten umulig å holde leiligheten/huset reint på vår og høst.

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Malinois: Ville ha en aktiv, lettlært hund som er lett å belønne og som fungerer til IPO.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Ja. Synes rasen passer meg veldig godt. Hunder som er stort sett har stor arbeidslyst, enkle å styre og høy will to please. Kan brukes til det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Jeg valgte aussien fordi jeg ville ha en hund som var enkel å belønne, en aktiv hund som "trengte" noe å gjøre. Også ville jeg ha en hund med litt størrelse på og med pels som tåler kulde godt, slik at den ikke trenger dekken osv. Jeg fikk jo min første hund fordi jeg ville ha hund til selskap og turer, men interessen vokste seg større og den første hunden passet ikke til "kravene" mine, og det ble nesten kjipt å trene fordi jeg følte at det ble så mye jobb for "ingenting" ... Etter at jeg fikk My har jeg bare blitt enda mer interessert ting og tang, og det er nok fordi vi utvikler oss videre sammen, jeg og My. Vi er på samme planet, vi vil det samme, og vi skjønner oss på hverandre liksom. Vi er et team :ahappy:

Den eneste grunnen til at jeg planlegger ny hund, er at jeg er så lost i rasen og vil ha et bra eksemplar neste gang også. For jeg vet hvor fort man kan få alt det man IKKE vil ha i aussien.. Og jeg vil ikke være i den situasjonen at jeg ikke føler jeg får til hunden min i det hele og det store, og kanskje må ta et veldig vanskelig valg. :hmm:

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Ja! Og nei. Hvorfor? Fordi jeg syns det er skummelt å tenke på å skal kjøpe seg en ny aussievalp. Jeg føler jeg har vært heldig med min, og jeg har sett andre være uheldige med mine egne øyne, og jeg er redd for å havne i en slik situasjon. Aussien er en super hund om du finner riktig individ.. Meeen...

Det er også andre raser jeg er intr. i, og som jeg kunne tenkt meg til å ha. Men om det er realistisk å velge noe annet enn aussie neste gang vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehund er rasen i mitt hjerte! Helt klart. Skal så absolutt ha Lundehund igjen, bare ikke riktig enda.. Bortgangen til Ulrik er litt for ferskt enda. Grunnen til at jeg elsker denne rasen er rett og slett fordi den er så genial på alle måter. Den kan brukes til alt, godt lynne, tilpasningsdyktig, den er relativt liten, men ikke liten i hodet. Ja rett og slett perfekt for meg! :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Jeg ville ha en allsidig bruks/sports hund som jeg kunne prøve i div hundesporter og ustilling på hobbybasis.

Jeg ville ha gjeterinsting og vokt. Gjeterinstinget ville jeg ha pga at bikkja mer eller mindre holder seg i nærheten og er førerorientert, men også kan ta avgjørelser på egenhånd når det trengs. Vokten ville jeg ha rett og slett fordi jeg ville ha en vakthund som kan passe på meg og mitt. Aussien ble jeg interssert i i år 2004, selv om jeg har tittet på mange andre raser, fallt valget 'naturlig' på Australian Shepherden. Jeg har ikke angret enda, og jeg elsker iveren, gleden, gjeterinstingtet, vokten, stresset og arbeidsomheten!

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Helt klart! Men jeg tror ikke jeg ville hatt to aussier samtidig, årsaken til dette har med vokten å gjøre. Jeg synes det holder med en av gangen, selvom jeg mer enn en gang har sikla etter en til. Men jeg tviler på at jeg kommer til å ha to aussier samtidig, og om jeg skulle det, så må det bli når den jeg har begynner å dra på åra.

Andre raser jeg har tittet på, er Toller, Welsh Springer Spaniel, Engelsk Springer Spaniel, Dalmatiner, Korthårs Collie og Puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe bra tråd :whistle:

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Jeg forelsket meg vell nesten bare i utseende til Papillon. Men jeg hadde møtt en del, men om jeg brydde meg så mye om hvordan de var, det vet jeg ikke :wub: Jeg hadde også planer om å komme på landslaget i Agility (jeg var da 10 år eller noe til info :innocent: ) og hadde lest om en Papillon som var på landslaget. Mamma har hatt hund hele livet og hadde god peiling. Det var hun som kjøpte Blondie til meg og jeg vet at hun ikke ville kjøpt en hvilken som helst hunderrase til meg. Ihvertfall ikke en som jeg ikke kunne taklet.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Hvis jeg ikke finner en rase som passer meg bedre, så blir det Papillon igjen, ja. Det jeg ikke liker er at om de er dårlig i magen så henger bæsjen igjen i skjørtet på dem. De blir også ofte gul i baken når de tisser, for det er mange av de som har en tendens til å klatre baklengs oppetter ting for å tisse. Jeg har også litt lyst på en større hund neste gang.

Raser jeg vurderer neste gang er: Sheltie, Aussie og Kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Papillon:

Jeg har alltid hatt ekstremt lyst på hund, og etter 10 år med hundelufting, hundepassing, og alt som i det hele tatt var mulig innen hund, spurte en dame (oppdretter) jeg kjenner godt om jeg ville kjøpe en hund av henne, men at den kunne bo hos henne, men at den var helt min, og at jeg da kom etter skolen og var med hunden hver dag. (Ja, Mamma ville ikke at jeg skulle ha hund, så jeg måtte ordne meg på min måte..) Damen var da oppdretter av Papillon, og da dette var den eneste muligheten jeg hadde til å få hund, sa jeg naturligvis ja! Valget falt på den peneste i mine øyne i kullet, liten, men vakker! I senere tid innser jeg at dette nok egentlig ikke er "rasen i mitt liv", selv om jeg må si at Papillon har mange fine sider :innocent: Det som trekker mest ned er ofte at de er ekstremt høylytte, og min egen har et ekstremt utviklet beskyttelsesinnstinkt ovenfor meg..

Portugisisk Vannhund:

Portisen kjenner jeg gjennom mange år, og dette har alltid vært en hund som jeg har vært fascinert av. Noen eksemplarer liker jeg absolutt ikke, andre syns jeg er utrolig vakre, og herlige i gemyttet. Jeg hadde tenkt på hund nummer to, men egentlig ikke så tett oppi nummer en. 2 uker før jeg skulle flytte til Tyskland fikk jeg tilbud om en kanonflott hannvalp, og jeg kunne rett og slett ikke si nei! Rasen hadde jeg jo vært innom flere ganger, og jeg visste rett og slett at selv om tidspunktet og pengene egentlig ikke passet i det hele tatt, var dette den riktige hunden for meg! Og jeg angrer ikke et eneste sekund på mitt valg. Jeg elsker gemyttet, utseende, hele hunden!

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Papillon: Jeg vet ikke, rett og slett. Jeg elsker den jeg har, men om jeg vil ha en til engang? Usikker, usikker..

Portugisisk Vannhund: Helt klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Rottweiler

Først og fremst ble jeg jeg forelska i dens utseende da jeg var liten og ikke hadde så mye peiling på rasen. Er oppvokst med BC så er vandt med brukshund. Da jeg fikk min sjanse til og få en rottis så slo jeg til. Riktig nok lest en hel del om de og fått positivt tilbakemeldinger fra kjente som har/hadde hatt rasen. Rottweilern kan brukes til det meste. En skikkelig allround hund. Jeg trener bare spor og agility med min, men sett på IPO i det siste.

En rase med utrolig mye driv, lettlært, står på helt til det siste og fungerer veldig bra som familiehund i tillegg. En hund jeg kan ha med meg over alt, i alle slags værforhold og terreng.

Er en rase jeg kommer til ha nært mitt hjerte.

Aussie

Etter 30 år med BC her på gården så kom jeg over aussien for en noen år siden. Ble totalt forelsket i all slags farger og fasonger. Ble kjøpt pga av gjeting av sau som den fungerer utmerket til. Ordnet meg fra en oppdretter som hadde både sauegjeting og gjeting av ender i linjene sine. Mitt inntrykk av den er at den er sta, arbeidsvillig og har en helt spesiell personlighet. Mulig jeg har fått et ekstremt eksemplar av rasen, men BC'n og Rottisen blir lett og trene i forhold.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Hvis jeg bestemmer meg for og trene IPO så ja, da kommer det nok en rottis til i hus. Nå er jeg veldig ung enda, men etter alle andre raser det fins og velge i mellom så har jeg kommet ned til to andre. Amerikansk Bulldog som jeg har sett på i snart 1.1/2år. Eller Staffordshire Bull Terrier som jeg nylig har begynt og sett litt på. Men ting avhenger av mye annet i hverdagen for hvilken rase man kan velge.

Aussien kommer til og bli mer av her, innen gjeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Border collie: Kjøpte jeg fordi det var det jeg hadde tilgang på. Den første ble født på låven til naboen, og hvem kan si "nei, takk" til noe sånn?

Jeg har hatt en til border collie, og det er rett og slett fordi jeg liker rasen. De er raske, kloke og veldig snille (selvfølgelig varierer dette også). Jeg liker aktive hunder som liker å jobbe, og da kunne jeg ikke fått noe bedre hund. Mine ble testet i alt i fra spor, rundering, felt, lydighet, gjeting og trekk. Det er en rase som fungerer til alt. Et stort minus med rasen er at det er vanskelig å finne skuddfaste individer.

Malinois: Jeg kjøpte min første malle fordi jeg ville ha en hund som jeg skulle bruke til bruks, lydighet og IPO. Siden jeg hadde lyst til å prøve meg innen IPO sporten, så sto det mellom schäferhund og malle. Da jeg har hatt Border collie i mange år, så ville jeg ha en ny rase som var liten og rask.

Jeg ville også ha en hund som elsket å jobbe, og kunne brukes til "alt".

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Border collie: Hvis jeg velger vekk IPO, og satser på LP, så vil jeg gjerne ha border collie igjen. Det blir ikke med det første, men jeg har absolutt ikke min siste border collie nå :icon_redface:

Malinois: Er en rase jeg er veldig fornøyd med. Jeg kommer absolutt til å få flere :icon_redface:

"Problemet" er jo også her at det er vanskelig å finne gode individer. Så det er ikke en rase man kjøper usett på finn.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

At det til slutt ble en Portugisisk vannhund vi endte opp med var i begynnelsen ren tilfeldighet. Jeg datt bokstavelig talt over et kull med valper som jeg ble totalt forelsket i. Og 1,5 år etter, masse lesing, masse prat og deltakelse på alle aktiviteter der jeg kunne bli bedre kjent med rasen fikk vi vår lille valpis fra den samme kennelen.

Årsaken til at vi har vannhund var jo først og fremst dette med at de er allergivennlig. Men ettersom jeg ble bedre kjent med rasen har jeg funnet ut at det er egenskapene den innehar som så absolutt appellerer til med på alle mulige måter. Rasen passer meg perfekt. Den er en ordentlig klovn, potet og ikke minst er hundene helt fantastiske familiemedlemmer - akkurat slik jeg ønsker at en hund skal være. Det er utrolig deilig å ha en hund som alltid kan gå løs og som tydelig viser at hun er utrolig glad i alle i familien, samtidig som hun har temperament som ikke likner grisen. Hun er både sta, lat, rampete og bjeffer innimellom. Hun er som et menneske - ingen dag er lik og hun har skikkelig personlighet! Har nå seks års erfaring med rasen og blir stadig overrasket over alt det morsomme de kan finne på.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Det vil definitivt alltid være vannhunden som står mitt hjerte nærmest, og dermed vil jeg alltid også ha en vannhund så sant det passer seg. Jeg vil selvsagt vurdere hvor stor kapasitet jeg har i forhold til aktivitetsnivå og størrelse på hunden når tiden kommer til at ny valp blir aktuelt. Men foreløpig har jeg ingen andre raser på ønskelisten, selv om kjæresten gjerne kunne tenke seg en litt mindre hund, noe jeg så absolutt kan se en fordel ved desom vi skal bo i en liten leilighet til neste år.

Det viktigste for meg er allikevel ikke at det på død og liv er en vannhund som blir min neste. Det forutsetter at jeg får hund etter en kombinasjon jeg faktisk vet jeg liker. Jeg skal vite mye om linjer bakover, helse etc. Jeg har et kull i kikkerten, men videre planer er foreløpig såpass diffuse at jeg ikke tør håpe på at det faktisk blir valp om et drøyt år. Må jo nesten se det an ift bosituasjon og studier. Men jeg drømmer...

Det finnes svært mange uinteressante kombinasjoner av individer av Portugisisk vannhund (synes jeg), og avkom etter disse kunne jeg aldri tenke meg, enn hvor mye vannhund de måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå

Jeg har vokst opp med storpuddel. Først familiehunden, en stor tispe, og så en egen hannhund. Hannhunden var veldig stor (67cm) og jeg tenkte flere ganger at "neste hund skal bli en mindre hund!". Han tok mye plass, spiste mye og var ganske vrien å få folk til å passe om jeg skulle noe.

Så nå da tiden igjen var klar for ny hund var det klart jeg skulle ha en mindre. Vurderte vannhund av ulike typer, men pudlen er spesiell for meg, så en mindre puddel skulle det bli. Først var meningen at det skulle bli en mellom. Men så datt jeg over denne lille, brune tispa som oppdretter hadde igjen fra et kull. Oppdretter sa at hun kanskje kom til å bli toy, og jeg var ganske skeptisk. Men jeg smeltet totalt etter noen minutter med hunden, og hun ble min. Og jeg har ikke engret ett sekund! Hun er bare fantastisk.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Ja, jeg vil gjerne ha samme på nytt, muligens hakket større (mellom) neste gang. Men det blir absolutt en liten puddel, jeg kan eventuelt strekke meg til en liten puddelkrysning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Amstaff: han valgte meg, ikke jeg ham. Han er en herlig hund på sitt vis, veldig intens i sitt humør, og har mye artige fakter. Men både pga dårlig avl og dårlige opplevelser er han ikke en lett hund å ha bestandig.

Grand Danois: Drømmehunden, sammen med IU. Tøtta er fantastisk, alt jeg kunne be om og mer. Hun er myk og stoler 100% på meg uansett, dette gir stabilitet og hun smitter dette over på Gubben, hun har vært underverker, medisin og verdens beste hundevenn i ett.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Det blir mer GD ja, om jeg får de siste tingene på plass kommer det en ny jente til sommeren. Eventuelt senere.

Amstaff.. Tja, om den noen gang blir lovlig igjen, og jeg får god hjelp til å finne den rette valpen, så kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa hadde collie da han var liten, og ville derfor ha denne rasen. Han og brødrene mine hentet hunden for 11 år siden uten at jeg visste noe. Må si at jeg er utrolig fornøyd med rasen! Ikke aggressiv mot verken mennesker eller dyr, og krever ikke alt for mye samtidig som han mer enn gjerne er med på det som skjer. Eneste negative er at han er redd for glatte gulv. Det er nok mest fordi han ikke ble vant til det som valp. Det kreves heller ikke så mye pelsstell som en del folk tror. En super hund!

Vil gjerne ha en ny collie etter hvert, så lenge jeg får en av samme type som Doffen. Er litt redd for å få en av de nervøse individene.

Da jeg ble 15 år ønsket jeg å kjøpe egen hund. Det stod mellom ny collie eller engelsk springer spaniel, men siden mamma ikke ville ha to hunder på samme str som collien i huset så måtte jeg finne en mindre. Pga en bekjent har cocker spaniel ble det denne rasen. Det er en stor hund i liten kropp,noe som passer perfekt. Jeg er fornøyd, selv om denne rasen har flere negative sider enn collien. Jeg føler at den husker bedre negative opplevelser som slemme hunder eller mennesker. Ellers er den også helt super! Enkel å belønne, lettlært, verdens snilleste mot familien, osv. Angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte han!

Jeg vil også ha en ny cocker spaniel, men da vil jeg sosialisere den litt bedre blant snille mennesker (voksne og barn), og dyr. Spesielt hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...