Gå til innhold
Hundesonen.no

Din hunderase


tm100001

Recommended Posts

Jeg har en engelsk springer spaniel. Egentlig litt tilfeldig. Når jeg var lita hadde jeg en leke av en springer som favoritt av rundt 1000 hundeleker. Etter dette luftet jeg et par, men avgjørelsen falt da min nabo fikk ei nydelig tispe, både utseende og gemytt, så jeg falt bare pladask. Har ikke angret en dag på valget(hun er jo kun rundt 8 mnd, så har ikke hatt så mye tid å angre på). Var bestemt på at jeg ville ha en hund som kunne brukes til det meste, og dette kan jo springeren.

Senere vil jeg ha Whippet og Boxer, men skal ha i alle fall en springer eller to til :hmm: Men whippet og Boxer er også to av mine favorittraser, så må vel bli en av de også:hmm: Men er jo relativt kaldt her i nord, så får se hva det blir til :D Jeg vil ikke holde meg til en rase, jeg har så mange favoritter at det er vanskelig å kjøre kun et løp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Jeg har en flatcoated retriever fordi det var den rasen moren min falt pladask for, for 12-13 år siden. Pappa ville ha schäfer, men mamma fikk valget sitt - og det er jeg glad for. Jeg vokste nemlig opp med en kjempeflott flat-tispe, og hun har æren for min fascinasjon og interesse for hunder. Da hun døde ble det bestemt at familien skulle ha ny, og ettersom jeg var for ung til å bestemme noe som helst, ble det igjen en flat. Denne tispen ble med meg da jeg flyttet hjemmefra. Så valget var altså ikke mitt, men jeg er stort sett fornøyd med rasen.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Det er et vanskelig spørsmål... Noen ganger, når hunden min er supergrei og lydig, og sjarmerende og dødskul, så JA - jeg elsker det meste ved denne rasen, og jeg tenker at valget lett faller på en ny flat. For slik jeg kjenner rasen, så passer den meg utmerket på de fleste punkter, kanskje bortsett fra aktivitetsnivået... For mitt aktivitetsnivå kan variere veldig. Og jeg føler at denne rasen krever et jevnt over aktivt liv, og en uke med kun gåturer i nabolaget, det går liksom ikke... Og så er de så fryktelig vimsete! Mammadalter av dimensjoner, og klengete. Og de skal hilse på alt og alle, og gir seg ikke før de føler seg elsket nok.

Nei, jeg vet sannelig ikke. Etter å ha hatt tre flat'er i familien, pluss min søsters flat som jeg har hatt en del med å gjøre, så ønsker jeg egentlig å prøve noe nytt. Jeg ønsker en mer reservert hund. Og muligens en litt mindre. Synes det kan være mer praktisk i mange sammenhenger. Samtidig som min drømmehund er bordeaux dogge... Haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst ha en ganske stor og rolig hund, som trengte minimalt med pelsstell.

Jeg fant cane corso på nettet og synes det så ut som flotte hunder, men var veldig usikker på å skaffe en vakthund/stor molosse som førstegangshund. Forhørte meg mye, og fant ut at om jeg bare var innstilt på trening,sosialisering så ville det gå bra. Så jeg begynte å lete etter kull, og kom tilfeldigvis over en annonse med presaer på finn.no. de var jo enda finere enn corsoen, så jeg dro og besøkte oppdretter, og ble solgt pga deres rolige, selvsikre lynne, og flotte utseende.

Jeg vil ha Presa canario som neste hund også, fordi jeg synes de er flotte å se på, de er rolige inne i hus, men kan også være aktive og brukes til mye forkjellig, veldig gode familiehunder, knytter seg til eieren sin, stikker ikke av, passer på deg og huset ditt (greit, man trenger kanskje ikke en vakthund i dagens samfunn, men man føler seg 20 ganger mer trygg når man er aleine hjemme, eller går tur på kvelden. :wub: ) Ja, jeg har rett og slett blitt skikkelig gla i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At valget falt på Alaskan Malamute er vel en god porsjon flaks egentlig. Hadde vel uendelige kandidater med uike fordeler når jeg skulle anskaffe meg hund. Alle disse var godt gjennomtenkt, men vanskelig og velge en. Først hadde jeg bestemt meg for boxer, men bodde i blokk og en i oppgangen var allergisk så det ble ikke. Så flyttet jeg, i mellom tiden her hadde jeg vel falt for doberman, men da alt var klart for anskaffelse av hund kom jeg på Malamuten, som jeg hadde sett/hørt om i et tv program ganske mange år tidligere. Etter mye research om rasen og uttalige oppdrettere, bestemte jeg meg for denne rasen og det har jeg aldrig angret på:ahappy: Drømmen er et 4-spann til sledeturer på fjelet:D

Kjøpte min første som nå er 2 år og dette ga mersmak, året etter kjøpte jeg nr to, mye som selskap til den første. Så supre hunder da, spes siden jeg er veldig friuftsglad og fordi de er utrolig fine:) Sånn som jeg ser det er det kun 2 'minus' med rasen. Det er et veldig utprega jaktinstinkt og at de er veldig tøffe/dominante hunder. Men dette gjelder jo ikke bare malamute, det er jo også noe som ihvertfall kan begrenses med rett oppdragelse! Store hunder, de krever så og si null pelsstell, men røyter litt to ganger i året, har en av/på 'bryter' og er flotte familiehunder. Super hund til kløv, trekk og turkompis, spes på lange turer(for hunden sin del), spor og jakt på storvilt.

Har lyst på en aussie etter hvert også, den blir jo da mer en inne og gårdshund enn malamuten. Misforstå meg rett den vil bli brukt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en gjeng med Dobermann (5 for øyeblikket) og må si at dette er rasen som fanger mitt hjerte. Har hatt ulike raser opp gjennom årene, men har egentlig alltid visst at jeg skulle ha en stor, brun og majestetisk Dobberhanne engang etter jeg vokste opp med en som nærmeste nabo.

Som konkurransehund for Lp, ag og bruks begynte jeg med Dalmatiner, og selv om denne også var svært festlig å trene med, ville jeg ha noe med mer "trykk" i, og jeg brukte laaang tid på å finne Dobermann fra rett oppdretter.

Jeg elsker rasen for dens intense arbeidslyst og stolte, men svært lojale vesen.

De er flotte og sterke allround hunder som kan brukes til ALT og aldri sier nei takk til det eier vil ha dem med på.

Den største fordelen med gode Dobermann er den enorme kontrasten mellom av og på knappen. De er hefige som få på trening/tur, men nesten "døde" inne eller når de skal være rolige. I forhold til andre raser jeg har hatt i hus eller kjenner til, vet har jeg aldri møtt hunder som er så "av" og "på". De tåler veldig mye fysisk og klager aldri om de blir brukt hardt.

Vel og merke om det er Dobbere av den gode typen som har de disse egenskapene, det er mye rusk på denne rasen også, ikke minst er det mye late, pysete dobbere rundt om, samt at noen totalt mangler "av-knappen", som gjør dem svært slitsomme.

En skikkelig Dobermann skal ha lekelyst så man blir litt svett av bare tanken på å holde i andre enden av bitefilla, men kunne slå seg av i det man kommer hjem :lol:

De er også praktisk mht at de røyter lite og generelt er opptatt av å være rene, og de ELSKER å ligge inntil for å kose.

Rasen er definitivt ikke for alle, og de som tror man kan tvinge en dobermann til noe som helst, bør bare spare seg bryderiet. De er svært klar over sin stolte natur, og forventer at alle andre vet det også..Hvis de derimot mener det lønner seg for dem å høre etter, er de svært lett å få lydige, hahahah :D:ahappy::)

Skal ha Dobermann lenge jeg, men har en annen yndlingsrase som jeg har hatt planer om i årevis..Whippet :thumbs: Så vi får se med årene om det ikke kommer en liten slik til oss etterhvert.

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Jeg så bilde av en tervueren da jeg var liten, og bilde av den vakre hunden dukket jevnlig opp i tankene. Da jeg senere møtte, og passet terven til noen jeg kjente, ble jeg mer overbevist om at jeg ville ha en. Jeg ville ha en lettrent, smart og morsom hund, som jeg kunne bruke til lydighet og eventuelt andre hundesporter, og belgere syntes å passe min personlighet. Tilfeldigheter gjorde at jeg endte opp med groenendael istedet for terv.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Jeg vil garantert ha belger igjen, trolig både gronnis og terv. Men som belgerguri sier, det er ikke lett å finne det riktige individet da det er en del grums ute og går. Etter min smak fokuseres det for mye på utstilling i avlen av belgere, og for lite på bruksegenskaper og mentalitet. Aller helst vil jeg ha "hele pakken" en hund som jeg både kan stille ut og konkurrere med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...