Din hunderase

[tm100001]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Edit: Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

[Lola Pagola]

Har alltid ønsket meg dalmatiner, helt siden jeg var for liten til å skjønne at hunder var mer forskjellige fra hverandre enn utseende. Takk og lov fant jeg etterhvert ut at det nok ikke bare var utseendet som passet meg, og da fulgte jeg drømmen min, og nå har jeg Casper. Har absolutt ikke angret på valget, og jeg har nok funnet "min" rase, på omtrent første forsøk.

(det var forresten ikke filmen som gjorde jeg festet meg ved dalmisen, men et ikea-dalmatinerkosedyr. Jeg var vel rundt 4 år, og fikk ikke se på tv eller noe )

Kommer nok til å ha dalmatiner igjen, har lyst på en til om noen år, men er også andre raser jeg gjerne vil ha iløpet av livet, så en boerboel blir det nok engang.

[Nowisclee]

Basenji: Fordi jeg alltid har vært facinert av dem, siden jeg leste om dem i hundebok, og når jeg så fikk tilbud om å muligens bli fôrvert, bare fordi jeg spurte om å få hilse på rasen, så måtte jeg jo bare, spesielt når jeg fikk hilst på hundene og falt pladask. De er herlige, og så spesielle, og sære, og rare og søte og morsomme.

Etnahund: Fordi jeg egentlig hadde tenkt meg faraohund, men så fant jeg dette kullet på nettet, falt pladask her også, og bare måtte, siden de er såpass sjeldne, og siden jeg elsker disse hundetypene(podengo/podenco/farao/etna).

Jeg tror ikke jeg skal ha flere basenjier, da jeg er så redd for å få en som ikke er like snill, god, søt og spesiell som den jeg har. Jeg kan nok finne på å få etnahund igjen ja. Ellers så tenker jeg fortsatt på farao, og også på podenco- og podengo-typene. I tillegg til puddel da. Og sheltie. Og noen andre raser.

[Cloudberry]

Vi kjøpte mopsen fordi vi falt for det herlige gemyttet deres. Og fordi det var første hunden for oss begge syntes vi det var veldig kjekt at mopsen ikke er av de mest krevende rasene, da vi ikke var helt sikre på hvordan vårt hundehold ville bli. Jeg ville ikke bytta bort Sita for noe i hele verden, men flere mopser kommer ikke i hus her. -Therese- formulerte det veldig treffende for min del; jeg traff blink med første hunden, men etterhvert har blinken flytta seg.

Vi ønsker oss en litt større, mer allsidig og sunnere hunderase neste gang, og har foreløpig stor interesse for pinscheren. Vi får se

[JailyTina]

Har alltid vært veldig facsinert av schäfere. De schäferene jeg kjente når jeg var yngre var så flotte. Stolte, sterke hunder som var snille med oss ungene og alltid med på det vi gjorde. Oppmerksomme og kloke. Hadde selvsagt også dilla på serien om Rex og det gjorde ikke lysten på schäfer mindre! (Husker at jeg på ungdomsskolen klarte få tysklæreren til å gi oss i lekse å se en episode av "Rex" )

Etter at westien Ella var borte og jeg begynte å se meg om etter en ny hund var valget enkelt, det skulle bli en schäfer. Selvom Mikey ikke akkurat var noen god representant for rasen mistet jeg ikke trua på at schäfer var rasen for meg, og dermed kom selvsagt en ny schäfer i hus da jeg fikk tilbud om å valpis-Jaily.

Akkurat nå kan jeg ikke forestille meg å ha en annen rase neste gang. Schäfere matcher godt meg i aktivitetsnivå og gemytt så jeg blir ikke overrasket om det blir en schäfer neste gang også. Men det er såpass lenge til blir aktuelt så det er jo ikke sikkert. Kan jo hende at jeg har falt for en annen rase i mellomtiden.

Jeg kan tenke meg å ha en Cairn en gang bare fordi jeg elsker små terriere (Ella-innflytelse), men det blir nok noen år til.

[bardmand]

Fikk min første whippet som 13-åring etter mange års (i hvert fall føltes det sånn da) lengting og masing etter egen hund. Ville vel ha noe som ikke alle andre hadde (og på den tiden var whippeten svært fåtallig, i hvert fall på min kant av landet). Dessuten var det whippets som var butikkhundene på den lokale dyrebutikken, og på det lokale biblioteket var faktisk whippet en av de få rasene det fantes egen bok om (jepp, dette var før Internett...). De andre bøkene jeg husker var om pekingeser, yorkshire terrier, fox terrier, basset hound - og på ulike tidspunkt ville jeg nok ha hver av dem (og er veldig glad for at jeg tok til vettet og fant en rase som passer meg bedre)! Var nok innom noen av de større mynderasene også - irsk ulvehund og afghaner for å være mer spesifikk, merkelig nok aldri greyhound. Brukte mye tid på litteratur, og fant vel ut at whippeten var den som passet både meg og min familie best.

Lundehund har jeg alltid vært fascinert av. Hadde en lærer på barneskolen som hadde ei fin, lita tispe, og en av sønnene hennes ble igjen i bygda. Artige og fine små hunder, men tenkte vel egentlig ikke så mye på å få en selv inntil Shiba kom til meg som omplassering.

Er blitt veldig glad i begge rasene. Såpass at jeg vanskelig kan se for meg at jeg skal være uten noen av dem. Samtidig skal jeg jo ha en azawakh en vakker dag. Der er det kanskje mer følelser enn fornuft som styrer, men nå tenker jeg at jeg er såpass voksen at jeg kan gjøre ting som strider mot sunn fornuft så lenge jeg gjør det med åpne øyne...

[Rocket]

Har beagle fordi min mor liker utseende på dem. Skikkelig hund som hun sier. Er vel egentlig ikke noe spesielt annet en derfor vi har Beagle. Sto mellom Beagle og Jack Russel Terrier. Ble Beagle

Skal ikke ha beagle igjen, med mindre jeg blir intresert i hjortejakt. Da kanskje.

Er 90% sikker på at jeg skal ha Whippet som hund nr2. Først og fremst fordi de appelerer til meg, både gemytt og utseende messig. Det er en frisk rase med lite plager, den passer meg så å si perfekt med tanke på aktivitesnivå og hva de trenger av mental trening. Kunne egentlig tenke meg en litt større hund, så har derfor sett på greyhounden, men jeg havner bare tilbake på Whippeten.

Har også en lite GD drøm, men vi får se med tiden.

[Argyr]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Kaukasisk Ovtcharka: Ville ha en hund med "alfa"-innstilling, altså en hund som er selvsikker, rolig og stødig. Er veldig glad i store hunder, og gjerne med masse pels på (men lettstelt). Hadde ikke noe behov for en hund som var overdrevent sosial, så reserverthet passet fint. Ville også ha noe uten noe særlig jakt, som var kjent for å gå godt med andre dyr (har katter). De er voldsomt hengivne mot sine venner og har virkelig et sjelfullt og tenkende blikk. Vi valgte å bo halvannet år uten innlagt dusj og do fordi hunden trengte uteplass, fremfor å bo i leilighet - vi hadde jo planer om å flytte ut av byen når vi fikk ham, men måtte vente med å kjøpe småbruket vi bor på nå på grunn av økonomi.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Ja, men nei. Sitter litt på gjerdet der. Kan ikke forestille meg livet uten en sånn tankefull skjønning, samtidig kjenner jeg at det er så deilig med schäferen som kan slippes løs og bryr seg døyten om folk. Det er ikke en hund man drar med seg overalt, han er jo stor og "upraktisk" og jeg ser ikke poenget med å utsette ham unødvendig for folkemengder på f.eks. hundearrangementer. De har også mye forsvar i seg, og det er strevsomt under puberteten. Det er på ingen måte en frislipp-rase, aggresjon mot andre hunder er forholdsvis vanlig, særlig mot hunder av samme kjønn.

Samtidig er jo rasen midt i blinken, egentlig - det er ikke mye jeg ville ha endret på gutten om jeg kunne, bare forsvaret som jeg kunne klart meg godt uten (og en krympeknapp hadde vært praktisk for transport og sånt ).

Så svaret er - jeg vet ikke. Snuser på lignende raser som er litt mildere, men vet ikke om jeg klarer å gå fra denne rasen om vi likevel skal ha stor hund. Vi får se når den tid kommer, det blir nok ingen flere hunder i hus før en av dem avgår ved døden, og det håper jeg jo er leeenge til.

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Schäfer: Gubben måtte ha en ny når gamlegutten (utst. linjer) døde, og utstillingslinjer var uaktuelt denne gangen.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Nei. Det ble plutselig min hund, gubbens liv ble plutselig mye jobb og lite fritid, og jeg ville jo ikke ha noen schäfer. Jeg har ikke lyst på eller behov for en hund som krever så mye aktivitet, og piping, pistring og masing er noe av det verste jeg vet. Klart jeg er kjempeglad i ham og han har sin sjarm som den klovnen han er, men når man ikke har noen ambisjoner innen hundesport overhodet trenger man ikke en sånn hund.

[Tuskelusken]

Vi har buhund fordi vi hadde lyst på ny buhund da den forrige døde. Den forrige var buhund fordi foreldrene mine ville vel ha det, de kjøpte henne før jeg ble født. Og jeg synes buhunden er en fantastisk hund!

Ja, jeg vil ha samme rase igjen, jeg vil ha buhund, rottweiler og border collie. Rottweiler fordi jeg synes de er nydelige, og de virker så snille, arbeidsvillige og rolige, samtidig som de kan ha mye fart og futt i kroppen. Border collie fordi de også er nydelige, kvikke og raske, lettlærte og ivrige.

[Djervekvinnen]

Jeg ble totalt forelsket i dobermann da jeg først så en, og tenkte at jeg SKULLe ha en slik en. Og når det kom til det skrittet at vi skulle få hund, måtte det bli en dobermann. Jeg syns den er den vakreste hunderasen jeg vet om, og så er de lettstelte og store, elegante og kan passe på meg. (ihvertfall har folk respekt for en slik hund). Ville også ha en allsidig hund som kunne brukes til det meste, så vi tok skrittet og fikk en.

Da Hera døde følte jeg et savn for dobermann og selv med flere negative ting som vi opplevde, ville jeg prøve på nytt og satse på en til dobermann. Jeg syns fortsatt dobermann er en herlig rase, men tror dette blir siste, fordi jeg vil ha en hund som man faktisk kan mette og gjøre tilfreds, uten å måtte holde på hele dagen. Og så vil jeg ha en hund som responderer bedre på meg, og ikke skal teste grensene til en hver tid. Det blir litt kræsj iforhold til min personlighet.

Jeg tror det ville ha fungert mye bedre med en valp, men jeg tror ikke det blir en ny. ihvertfall ikke i nærmeste framtid.

Derimot har jeg falt helt for greyhound og dette var en rase jeg lenge har hatt en hemmelig fasinasjon for (har aldri hatt noe sans for mynder egentlig..) de er store, elegante og lettstelte, som liker å være i aktivitet, men som i motsetning til dobber, faktisk blir tilfreds av løpe ifra seg litt steam daglig, og som også liker å ta det med ro. De er mer myk og hører etter når man snakker til dem.

Jeg trodde ikke jeg skulle bli myndeeier, men ble visst bitt av basillen. Hele rasen tiltaler meg mye, og det blir GARANTERT flere i fremtiden. Tror jeg blir å satse på denne rasen ja.

[Huldra]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Springer: fordi jeg trodde den ville passe meg utmerket: jeg ville ha en rasehund (hadde blandinger tidligere), med relativt høyt aktivitetsnivå, som var allsidig slik at jeg kunne prøve de hundesportene som falt meg inn, uten at jeg nødvendigvis hadde ambisjoner om å nå NM i noen ting. Jeg likte størrelsen, utseendet og det jeg hadde lest om de.

Cairn: Jeg vurderte flere raser, men jeg hadde sagt at hvis jeg noen gang skulle ha cairn, skulle det være etter moren til min hund, og da denne tispen hadde sitt siste kull, var det litt "nå eller aldri" - det ble "nå". Typen var også avgjørende i dette; han ville helst ikke ha en hund til da, men en liten cairn kunne vel ikke gjøre store skaden? Så derfor var det også litt sånn "en cairn nå, eller ingen hund", dermed ble det cairn.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Springer: Ja, jeg liker springeren bare bedre og bedre. Det blir definitivt flere springere i hus. Hvis jeg vurderer andre raser, er det i tilfelle kelpie (for å evt slippe jaktinstinktet på vilt, men det er så uproblematisk at jeg ikke ser noen grunn til det nå, eller for å få mer praktisk pels, men heller ikke det er god nok grunn enda). Den andre rasen jeg vurderer er welsh, men likhetene er nok større enn forskjellene, så da blir det nok en springer til.

Cairn: Nja.. Jeg har faktisk ikke riktig kjemi med terrier'n min.. Skulle virkelig ønske det, for hun er en herlig hund, men hun passer ikke meg og mitt behov og min måte å trene på. Jeg liker mer smiskete hunder, ikke så selvstendige som terriere. Samtidig er hun verdens herligste lille cairn, og hun har sjarm til tusen. Som familiehund er hun ypperlig, det er ingenting i veien med henne, det er rett og slett bare ikke samme kjemi som mellom meg og springeren. Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte henne, men hun er ikke helt perfekt til mitt bruk. Når jeg blir litt eldre og ikke har så stort behov for å drive med forskjellige hundesporter derimot, da kommer det nok en cairn i hus igjen.

[Carina]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Fordi en god belger er en svært allsidig hund, det finnes nesten ikke grenser for hva man kan gjøre med dem. Cane har prøvd rundering, spor, lydighet, feltsøk, IPO og faktisk agility også, og han kunne fått til ting i alle de grenene. De er førerorienterte og man får en del gratis på den måten. Størrelsen passer meg veldig bra og jeg synes de er fine å se på, som en bonus.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Tja. Kanskje? En god belger er som sagt en super arbeidshund, men det er en del rusk i disse rasene, og det er ikke bare enkelt å finne noe virkelig bra til den bruken jeg ønsker dem til.

[Guest Jonna]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Australsk Kelpie.

Rasen passer meg som hånd i hanske. Lite unødvendig skarphet, gode brukshunder, høy intensitet, frisk både fysisk og mentalt. Det er en brukshund som kan nå langt og være en fin utstillingshund.

Vil du ha samme rase på nytt?

Ja ikke tvil!

Men ja, jeg møter individer på min vei av andre bruksraser som jeg også har sansen for. Men da vil jeg liksom ha det individet.

Jeg leker ofte med tanken itillegg skaffe meg en "ren" utstillingshund som ikke krever noe særlig, og kanskje med litt pels. Men det er liksom mer "maskot" enn en ny rase. Ett tilegg.

[Gjest]

Welsh springer spaniel

Vi skulle ikke ha en alt for stor hund i leiligheten, så jeg falt for at det er så mye hund i en passe kropp med springer, uten å bli for mye igjen.

Kunne tenkt meg den engelske varianten sånn gemyttmessig også men utseende messig liker jeg welshen best, selv om det finnes utrolig mange vakre engelske også. Likte også at welshen er mindre vanlig enn den engelske.

Men falt for rasen mest fordi de jeg har truffet sprudler av glede hele tiden, og at man kan prøve seg frem med nesten alt av hundesport og finne det man virkelig liker. De er med på alt, men fungerer også som rene familiehunder dersom situasjonen skulle bli slik at man ikke får gitt hunden like mye lenger.

Det blir nok en ny welsh fordi jeg er strålende fornøyd og har forelsket meg i rasen.

[Betty]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Toller:

Den rasen passer meg på de aller fleste punkter, den er aktiv og allsidig, ikke for stor (dog bittelitt liten i noen tilfeller), og den er den retrievertypen som passer meg best. Jeg er ganske hektet på jakttrening med retriever, og har ambisjoner innen jaktprøver (spesielt med yngste, den eldste bærer preg av at jeg ikke har trent retriever til jakt, før og har tråkket hardt i alle fellene som finnes omtrent, og det kan bli vanskelig å få han klar for åpen- og eliteklassen pga lyd. ), men jeg vil ikke ha golden eller labrador, ei heller curly eller chesapeake. Flat vurderte jeg en stund, men den falt av lasset ganske kjapt etter at jeg ble kjent med tolleren. Jeg klarer egentlig ikke helt å sette fingeren på hva det er med dem, men jeg er hektet. Rett og slett.

Vil du ha samme rase på nytt?

Det finnes ikke et snev av tvil - selvsagt skal jeg ha samme rase på ny!

[MarieR]

Grunnen til at jeg har buhund er rett og slett at det var den rasen vi endte opp med når vi skulle ha førstegangshund - den virket som den perfekte familiehund.

* Buhunden kan brukes til det meste innen hundesport og er i tillegg en ypperlig familiehund!

* Det er en veldig lettlært rase, morsom å jobbe med og akkurat "vanskelig" nok for meg.

* Jeg liker størrelsen

* Lettstelt og praktisk pels

* Flotte hunder med lite sykdommer og helseplager.

* Rasen har et aktivitetsnivå som passer meg veldig bra - den er aktiv, men tåler rolige dager - et must nå som han er studenthund.

Kommer jeg til å ha buhund på nytt:

Ja, absolutt!

[Izziebelle]

Finsk Lapphund

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå?

Haha, det er litt rart å tenke på nå 2 år etter jeg valgte rasen. Det første jeg falt ved var naturlig nok utseende, men etterhvert som jeg leste om rasen ble jeg bare mer og mer sikker på at den ville passe meg. Snill, rolig og modig. Jeg ville ha en robust hund som tålte all slags vær, som var tilpasningsdyktig og som var meget sosial og kosete. Når jeg møtte hundene til oppdretteren til M så var jeg ikke i tvil om at dette var rasen jeg ville ha, det var spesiellt moren hans som gjorde inntrykk. Nå har M i utgangspunktet et noe høyere aktivitetsbehov enn hva rasen generellt har og han var rimelig utgangskråke som valp-unghund.. Men at han er enda litt mer enn hva jeg kanskje tenkte meg i begynnelsen gjør ingenting for jeg har fått en stor interesse for hund og hundesport og han er perfekt for meg. Han er enormt allsidig og er med på hva det enn skal være i tillegg er han veldig mentalt utholdende, er enormt sosial og elsker alle andre hunder og dyr. Og han er tidenes kosebamse.

Vil du ha samme rase på nytt?

Ja, helt klart! Jeg har funnet rasen min til de grader. Et lite hjemmeoppdrett er en drøm jeg har med tid og år!

[charlotte]

Det blei labrador fordi jeg fikk interesse for retrieverjakt, og etter det har jeg ikke hatt lyst på noe annet. Det er en rase med et svært spekter i mentale "finesser" og egenskaper. Raske, modige, atletiske, snille, dumme, utspekulerte, viljesterke, gode og morsomme hunder. Nå har jeg en på 4 1/2 år i AK og en unghund på 7 mnd. Og neste hund blir selvfølgelig også labrador.

[Mailin]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå, evnt. planlegger som ny hund?

Fordi en god belger er en svært allsidig hund, det finnes nesten ikke grenser for hva man kan gjøre med dem. Cane har prøvd rundering, spor, lydighet, feltsøk, IPO og faktisk agility også, og han kunne fått til ting i alle de grenene. De er førerorienterte og man får en del gratis på den måten. Størrelsen passer meg veldig bra og jeg synes de er fine å se på, som en bonus.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Tja. Kanskje? En god belger er som sagt en super arbeidshund, men det er en del rusk i disse rasene, og det er ikke bare enkelt å finne noe virkelig bra til den bruken jeg ønsker dem til.

Vil egentlig si akkurat det samme, bare om aussie selvfølgelig Lyng og jeg var så heldige og fikk prøvd oss i rundering, spor, lydighet, feltsøk, IPO, spesialsøk (type narko, bare uten narkotisk stoff), freestyle, rally lydighet, flyball, hundekjøring, lure coursing, agility, blodspor og gjeting. Selvfølgelig ville han ikke gjort det så bra i LC, det skal litt til å slå mynder i fart, men ellers har vi fått anbefalinger til å trene aktivt av alle instruktører og aktive innen alle de andre sportene. I tillegg ville jeg ha en litt mindre hund enn en belger, og en hund med litt vakt.

Ang siste spørsmålet så er det samme her; det er det å finne noe bra som jeg liker som er utfordringa.

Edit; noe sier meg at vi liker litt det samme Belgerguri..

[SuperMarvin]

Border Collie:

Har alltid likt bc'er og alltid godt overens med disse, så valget var klart når jeg skaffet egen hund. Har og digger bc'er pga energi nivået de har, arbeidslysten og utholdenheten. Styrer litt unna fullblodsgjetere som egen hund, men har alltid likt disse også, er knall å se en hund i sitt 100% rette element. Har fått hørt flere ganger at vi er et bra team, og føler det stemmer perfekt. sammarbeidet og innsatsen hunden gjør på trening gir bare enda mer motivasjon!

Skal helt klart ha en Bc til når min nåværende er voksen nok til å bo med en valp. Gjerne en med enda mer energi enn min nåværende som er en veldig behagelig og rolig bc. Må ha dem, bare må ha dem

[Carina]

Edit; noe sier meg at vi liker litt det samme Belgerguri..

Du skal ikke se vekk i fra det.

[Poter]

Jeg valgte aussie fordi jeg ville ha en passe stor arbeidshund jeg kunne bruke til redning. Etter hvert har treningsområdet forandret seg, men jeg er nå på min tredje aussie og har fortsatt og velge rasen fordi jeg synes den er en meget god allroundshund som kan brukes til de fleste hundesporter.

Neste gang vil jeg nok ikke velge aussie. Da vil jeg ha en rase som har minimalt med vokt og skarphet. I tillegg vil jeg ha en rase med kortere pels.

[Voffi]

Vi har jo endt opp med labrador, etter å ha sjekket alt av raser.

Vi ville ha en hund som kunne brukes til det meste, og jeg tror kanskje labdrador er ganske undervurdert i så måte.

Hun er trygg allerede som valp og utrolig lettlært. Selvtillit i massevis!

Er spent på åssen tiden blir fremover.

Hadde ikke hatt noe problem med å få nok en labrador. Har forelsket oss i rasen!

[Guest LXT]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå

Jeg ønsket meg en mellomstor hund med litt fart i, som jeg kunne gå lange turer med og trene hundesport. En som var litt "lett på foten" og fart i. Da jeg dumpet borti rasen på nettet, ble jeg interessert og leste alt jeg kunne komme over før jeg kontaktet oppdrettere. Jo mer jeg leste, desto mer sikker ble jeg. Og etter et besøk hos en oppdretter, hadde jeg bestemt meg.

Og jeg har valgt riktig

evnt. planlegger som ny hund?

Jeg planlegger ny hund allerede nå, fordi jeg ønsker meg to. Har alltid villet ha hund, og nå som jeg har en, vet jeg at det ikke blir et liv uten hund igjen Og to hunder blir mer liv og godt selskap. Jeg har falt helt for Aussie, og kommer til å besøke oppdretter(e) etterhvert. Det blir ikke ny hund i hus nå til sommeren, men sommeren etter. I mellomtiden leser og lærer jeg meg om rasen og forbereder meg til å ha to hunder.

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Jeg kommer nok til å ha en Kooiker igjen. Jeg liker rasen godt, den passer meg. Men samtidig er jeg også nysgjerrig på andre raser. Derfor blir det nok en Aussie først, så får jeg se senere når Kooikertassen min er blitt gammel og grå ellerno

[armagnac]

Hva er det som gjør at du har den rasen du har nå

Alltid likt store hunder og lite pelsstell Så etter en del lesing på nettet, og titting på diverse hjemmesider på nettet bestemte jeg meg De er utrolig rolig og behagelig inne, er milde og er sjelden agresive mot andre hunder.

Kan brukes til alt, familehund, utstilling, spor og LP

Spennende å stille de også, meget bra miljø=)

evnt. planlegger som ny hund?

Ja, planen er ny hund til høsten En liten blå GD gutt denne gangen, fra Kennel Aludi. Denne skal også få være med rundt å farte på utstillnger. Prøve å få godkjent blodspor eller noe i den duren:) Har funnet min rase ja, kan ikke si noe annet:)

Vil du ha samme rase på nytt, og hvis ikke; hvorfor?

Ja absolut en helt hærlig rase=) Tror det blir en del GD'er på meg i løpet av livet. Kan anbefales til alle som vil ha en stor og snill hund Gleder meg til neste hund alt jeg