Gå til innhold
Hundesonen.no

For oss som er ferske i spor


Benedicte

Recommended Posts

F.eks kan du komme langt i NBF hvis hunden bare slår på gjenstandene. Det nytter ikke i IPO selvom jeg berga faktisk mya av poengene på gjernstandene mine i sommer ved å selv stoppe når pelsen slo på de og med det fikk han til å legge seg, egentlig sku jo pelsen gått videre og da hadde jeg mista 2x10p. ;) Dette var en 1'erprøve, trur ikke det du kommer særlig lenger med denslags :)

Vel - du kom tydeligvis mye lenger enn du burde gjort, du også da, med en hund som bare slo på gjenstand ? Du juksa jo rett og slett :o.

Syns det var veldig bra skrevet av Marthe jeg, kan ikkje skjønne hva det er å kverrulere over :P

Jeg sier ikke at Marte skrev dårlig jeg - men jeg reagerer på dette med at det liksom skal være bedre å gå IPO-spor enn NBF-spor ? For dere som driver med IPO er det selvsagt mye bedre å trene på det, mens det for oss som går NBF-spor er best å trene på det... Slik Marte skrev kom det jo veldig tydelig fram at hun har en rimelig nedlatende holdning til NBF-spor framfor IPO-spor ? JEG er kritisk til sporten i seg selv og mange av utøverne, men jeg ser da virkelig ikke at IPO-spor er noe dårlig av den grunn ? :)

Okei.. tenkte jeg skulle svare siden du spurte liksom. :lol: Og ja, det er idiotisk, og hvor mange er det egentlig som stiller i RSP/RRP?

Det er jo MUUUULIG det ikke kom helt godt fram at jeg var litt ironisk *flir*. Jeg vet ikke egentlig hvor mange som stiller i RPS/RRP ? Men siden schäferhundklubben i år faktisk har arrangert en del NBF-stevner så kan man jo mistenke at det ikke er sånn voldsom interesse for RSP/RRP ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 210
  • Created
  • Siste svar

Hmm dette var interessant å lese.

Jeg har også lurt endel på dette med liggetid, og mange sier jo at det er lettere for hunden om sporet har ligget litt.

Så nå pleier jeg å la det ligge i tre timer og det fungerer kjempefint. (menneskespor.)

Men en som trener viltspor syntes jeg skal la sporene ligge i alt fra 12 til 24 timer :)

Og nå sier Marthe (og Siri også egentlig?) at liggetid ikke skal ha noe å si, hunden skal gå i kjernen uansett.

Hvordan lærer man inn dette i nbf / menneskespor? (positivt)? Samme som Marthe gjør i IPO eller ?

Nå er jeg egentlig mer forvirret enn noen gang på hvor lang liggetid jeg bør ha...

Bendedicte; har fått inntrykk av at du går mye ferske spor? Hvorfor isåfall?

Og.. jeg har intrykk av at de fleste med spaniel går blodspor.

Kanskje fordi de trener mot noe jaktprøvelignende? (føler meg dum som ikke vet mer om rasetypen min akkurat nå men..)

Evt ettersøk? Jeg vet om en welsh som er på god vei til å bli nordisk viltsporchampion, hun har det norske og finske championatet allerede. (og for alt jeg vet er det flere av dem..)

For å dra inn redningshunder også, så sa en som har godkjent hund og som står klare til å rykke ut osv, at der er de ikke så nøye på hvordan hunden går sporet, så lenge de finner figuranten / savnede. Hun syntes NBF spor var pirkete i forhold?

Jeg er helt fersk, men tror likevel at jeg har en hund som kan bli bra i spor.

Jeg merker det bare på hvor høyt hun elsker det, hvor stor intensitet hun har og hvor fort hun tar det.

Hvordan bør jeg egentlig utnytte dette, og hva slags sportype burde jeg velge hvis jeg vil konkurrere?

Det må jeg vel velge selv, men har liksom ikke klart for meg forskjellene... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bendedicte; har fått inntrykk av at du går mye ferske spor? Hvorfor isåfall?

Egentlig ganske enkelt, jeg har ikke tålmodighet :) Og det er 20 min liggetid i D-spor. Men jeg må bli myye flinkere til å øke liggetid og gå eldre spor, både for å få en mer konsentrert kjerne og for å ikke gjøre hundene avhengig av helt ferske på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo MUUUULIG det ikke kom helt godt fram at jeg var litt ironisk *flir*. Jeg vet ikke egentlig hvor mange som stiller i RPS/RRP ? Men siden schäferhundklubben i år faktisk har arrangert en del NBF-stevner så kan man jo mistenke at det ikke er sånn voldsom interesse for RSP/RRP ?

Aha, tok ikke den nei. :) I den avdelingen jeg har vært i de to siste årene pleier det vel aldri være noen som stiller i RRP/RSP. Nå er jo det en klubb det har vært relativt lite drama med i forbindelse med dette, det er liksom ikke noen intern strid der om hvilket program som skal få "leve", der er det rom for begge deler hos begge parter liksom. Så det er jo en del NBF-konkurranser i den avdelingen. Men vet ikke hvordan det er andre steder i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RRP/RSP er jo ikke noe norskt fenomen. Finnene har jo bare det som skoggrener, og ikke noe tilsvarende NBF lengre.

På en IPO prøve så er dommeren med og ser hele sporet. Dommeren går helt oppi hunden ofte, og dette skal hunden tåle. Det er også gjerne flere som er med og ser hunden går, noe de ikke gjør i NBF programmet (kun i klasse D).

Så da har man ikke mulighet til å jukse til seg poeng med at hunden er dårlig på å merkere på gjenstander feks. Man må ha en hund som markerer fort, og ligger fint i forhold til gjenstanden. Gjenstanden skal helst ligge midt i mellom frembenene.

Hvordan kan det være juks at ikke en NBF hund ikke markerer på samme måten som en IPO/SL/SPH hund? Sporet er jo ikke bedømt underveis, så da er vel det samme hvordan hunden markerer? Å finne pinnene UTEN at hunden slår, skal man ha ekstrem flaks for å klare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
For å dra inn redningshunder også, så sa en som har godkjent hund og som står klare til å rykke ut osv, at der er de ikke så nøye på hvordan hunden går sporet, så lenge de finner figuranten / savnede. Hun syntes NBF spor var pirkete i forhold?

Det er jo heller ingen som snakker om at man skal gå IPO spor 4ever. Dette er mer enn form for innlæring hvor man legger opp til at hunden ikke feiler på den måten man gjerne gjør med slepespor og denslags og får inn ønsket sporatferd grundig fra bånn av. Jeg vet flere også den eldre generasjonen i f.eks NRH begynner å få opp øynene for en sånn tilnærming til sporatferd, vår DI her trener bare sånn, generelt er de NRH'ere jeg har vært borti mye mer positive til hvordan jeg trener spor enn jeg ville trodd:) .Forsvaret og politiet henger på. fjorårets Nmester i RSP trener sånn. Saken er at du har mye igjen for å lære inn spor på IPOvis og ta det med videre enn vice versa, selvom enkelte NBF'ere kan gå bra IPOspor trur jeg de tilhører mindretallet og "eliten" Det er en grunn til at Norge ikke hevder seg internasjonalt i spor. de ligger flere 10år etter utlandet med sine skogsbruksspor (NBF). Bare se på IPO det, for 20-30 år siden gikk de også bruksspor sånn mange fortsatt gjør her men siden de konkurerer så må de bli bedre, de som går til 99p i dag ville jo hatt 150 for noen tiår siden :) IPO er spor det også, grunnen til at det kalles IPOspor er vel fordi det er sånn resten av verden bortsett noen nordboere konkurerer? Dette med lydighetsspor blir litt misforstått føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en som trener viltspor syntes jeg skal la sporene ligge i alt fra 12 til 24 timer :) Og nå sier Marthe (og Siri også egentlig?) at liggetid ikke skal ha noe å si, hunden skal gå i kjernen uansett. Hvordan lærer man inn dette i nbf / menneskespor? (positivt)? Samme som Marthe gjør i IPO eller ?

Nå er jeg egentlig mer forvirret enn noen gang på hvor lang liggetid jeg bør ha...

Viltspor er en annen type spor enn NBF- og IPO-spor. Viltspor har jo både dette med blod, avhopp etc og på konkurranser er sporene gjerne et døgn gamle. Skal man derfor gå slike spor må man trene på å gå så gamle spor - etterhvert. Man begynner jo ikke med 24 timer liggetid, man øker gradvis etterhvert. Det er nok andre som er bedre på dette med viltspor enn meg, så jeg skal vel heller ikke her begi meg ut på ville veier *flir*. Jeg har forresten hørt at enkelte sier at hundene egentlig går menneskespor når de går viltspor også, det er bare forsterket med bloddrøpp...

Da jeg begynte å trene inn skogsspor på Willy i fjor, benyttet jeg mye godbitspor i starten. Jeg la godbit under hvert tråkk, tett i tett og startet med det. Det jeg har sett en del få problemer med her er at man går litt for fort fram og lar hunden rase avgårde, den går da over godbitene og vil tilbake i sporet for å finne dem de går over. DET blir fort kaos og gir dårlig læring etter min mening. Man må liksom lede dem framover og vise hver godbit omtrent, og aldri tillate at de går tilbake i sporet. Jeg fortsatte videre med Willy med å legge godbitene med lenger og lenger mellomrom, og ble vel litt sløvere etterhvert så jeg har tillatt ham å gå over godbiter, dvs sporet har vært så moro at han ikke har brydd seg om at det lå godbiter der. Så ja - vi trener inn spor positivt i NBF også ;).

For å dra inn redningshunder også, så sa en som har godkjent hund og som står klare til å rykke ut osv, at der er de ikke så nøye på hvordan hunden går sporet, så lenge de finner figuranten / savnede. Hun syntes NBF spor var pirkete i forhold?

Og det har hun nok rett i. I en redningssituasjon er jo målet å finne den savnede fortest mulig (dog er jeg usikker på hvor ofte de faktisk går spor med hundene i en ettersøkssituasjon - jeg har inntrykk av at de bruker rundering mer enn spor), og da har man ikke tid til å pirke på at hunden skal gå helt ut i vinkelen og sånt :lol:. NBF-sporet er nok mer pirkete der, mens IPO-sporene er enda mer pirkete. Om man skal gradere *ler*.

Aha, tok ikke den nei. :) I den avdelingen jeg har vært i de to siste årene pleier det vel aldri være noen som stiller i RRP/RSP. Nå er jo det en klubb det har vært relativt lite drama med i forbindelse med dette, det er liksom ikke noen intern strid der om hvilket program som skal få "leve", der er det rom for begge deler hos begge parter liksom. Så det er jo en del NBF-konkurranser i den avdelingen. Men vet ikke hvordan det er andre steder i landet.

Hos oss er det jo også rom for begge deler (vi har ikke IPO da), og det er noen som trener RSP/RRP og noen flere som trener NBF-programmet. Jeg har jo forøvrig sett at den avdelingen du var i "alltid" har arrangert NBF-prøver :o.

Det er jo heller ingen som snakker om at man skal gå IPO spor 4ever. Dette er mer enn form for innlæring hvor man legger opp til at hunden ikke feiler på den måten man gjerne gjør med slepespor og denslags og får inn ønsket sporatferd grundig fra bånn av.

Hvordan legger man opp til at hunden feiler ved å bruke slepespor og denslags ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Hvordan legger man opp til at hunden feiler ved å bruke slepespor og denslags ?

nå har vel aldri jeg sagt at man legger opp til å feile men hvis du med handa på hjertet kan fortelle meg at alle hunder starter sin sporkarriere på det viset med snuta godt nedi sporkjernen så kan vi snakke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har vel aldri jeg sagt at man legger opp til å feile men hvis du med handa på hjertet kan fortelle meg at alle hunder starter sin sporkarriere på det viset med snuta godt nedi sporkjernen så kan vi snakke :lol:

Neivel ? Hva er det du skriver her da ? Mener du plutselig ikke at man feiler ved å bruke slepespor "og denslags"... hva er forresten "denslags" ?

Dette er mer enn form for innlæring hvor man legger opp til at hunden ikke feiler på den måten man gjerne gjør med slepespor og denslags

Jeg synes det er flott å ha mange instrumenter å spille på jeg, når det kommer til trening av hund, men det er kanskje ikke så veldig interessant når man kan sponse Gilde ved å bare gå pølsespor :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan legger jeg et spor?

Med menneskespor så gjør du faktisk ikke noe mer enn å gå en tur ute i skogen. Letteste i starten er å la hunden få rette spor uten vinkler.

Hva er sporet?

Sporet er lukt som blir igjen etter at du har vært der. Når du går i skogen så vil det alltid "falle" noe lukt fra deg, skoene dine vil lukte noe, klærene dine lukter o.l. Dette blir liggende igjen hvor du har vært. Gjerne i ett bredt område, men lukten vil være sterkere der du har vært i berøring med bakken pga der har du bla knust gress, forflyttet underlaget, knekt kvist, blader har falt ned som du har berørt o.l. Der du akkurat har tråkket er det vi kaller for spor kjernen. Det er også der man ligger gjensander eller belønninen.

Hvordan starter jeg med spor? Hva gjør jeg?

Jeg syns det er vanskelig å forklare, jeg liker bedre å vise. Personlig så mener jeg det er den beste måten å forstå det på. Fins ikke noen som skal holde sporkurs eller noen du kjenner som går en eller annen form for spor som kan ta en dag bare for å få dere i gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ganske enkelt, jeg har ikke tålmodighet :DOg det er 20 min liggetid i D-spor. Men jeg må bli myye flinkere til å øke liggetid og gå eldre spor, både for å få en mer konsentrert kjerne og for å ikke gjøre hundene avhengig av helt ferske på noen måte.

Aha :P

Det er jo heller ingen som snakker om at man skal gå IPO spor 4ever. Dette er mer enn form for innlæring hvor man legger opp til at hunden ikke feiler på den måten man gjerne gjør med slepespor og denslags og får inn ønsket sporatferd grundig fra bånn av. Jeg vet flere også den eldre generasjonen i f.eks NRH begynner å få opp øynene for en sånn tilnærming til sporatferd, vår DI her trener bare sånn, generelt er de NRH'ere jeg har vært borti mye mer positive til hvordan jeg trener spor enn jeg ville trodd:) .Forsvaret og politiet henger på. fjorårets Nmester i RSP trener sånn. Saken er at du har mye igjen for å lære inn spor på IPOvis og ta det med videre enn vice versa, selvom enkelte NBF'ere kan gå bra IPOspor trur jeg de tilhører mindretallet og "eliten" Det er en grunn til at Norge ikke hevder seg internasjonalt i spor. de ligger flere 10år etter utlandet med sine skogsbruksspor (NBF). Bare se på IPO det, for 20-30 år siden gikk de også bruksspor sånn mange fortsatt gjør her men siden de konkurerer så må de bli bedre, de som går til 99p i dag ville jo hatt 150 for noen tiår siden :P IPO er spor det også, grunnen til at det kalles IPOspor er vel fordi det er sånn resten av verden bortsett noen nordboere konkurerer? Dette med lydighetsspor blir litt misforstått føler jeg.

Så du syntes alle bør bruke IPO 'metoden' for innlæring av sporet? Og i innlæring av IPO spor tar man noe hensyn til liggetid da?

Viltspor er en annen type spor enn NBF- og IPO-spor. Viltspor har jo både dette med blod, avhopp etc og på konkurranser er sporene gjerne et døgn gamle. Skal man derfor gå slike spor må man trene på å gå så gamle spor - etterhvert. Man begynner jo ikke med 24 timer liggetid, man øker gradvis etterhvert. Det er nok andre som er bedre på dette med viltspor enn meg, så jeg skal vel heller ikke her begi meg ut på ville veier *flir*. Jeg har forresten hørt at enkelte sier at hundene egentlig går menneskespor når de går viltspor også, det er bare forsterket med bloddrøpp...

Da var det det jeg trodde,det hørtes ikke helt logisk ut at jeg skulle la sporene ligge så lenge, særlig hvis det ikke er blodspor.. :flowers:

Og det med at hundene egentlig går menneskespor tror jeg på, blodet blir jo nesten litt som godbiter i sporet?

Men kanskje det er dumt at de egentlig går menneskesporet hvis det er skadet vilt de skal finne?

*tenker bare høyt*

Da jeg begynte å trene inn skogsspor på Willy i fjor, benyttet jeg mye godbitspor i starten. Jeg la godbit under hvert tråkk, tett i tett og startet med det. Det jeg har sett en del få problemer med her er at man går litt for fort fram og lar hunden rase avgårde, den går da over godbitene og vil tilbake i sporet for å finne dem de går over. DET blir fort kaos og gir dårlig læring etter min mening. Man må liksom lede dem framover og vise hver godbit omtrent, og aldri tillate at de går tilbake i sporet. Jeg fortsatte videre med Willy med å legge godbitene med lenger og lenger mellomrom, og ble vel litt sløvere etterhvert så jeg har tillatt ham å gå over godbiter, dvs sporet har vært så moro at han ikke har brydd seg om at det lå godbiter der.

Ok! For jeg brukte ikke godbiter i det hele tatt til å begynne med, og ganske kort liggetid. Begge deler er vel ting som kan få hunden til å bli vinglete i sporet kanskje. *tenker høyt igjen*

Men hun hadde litt problemer med vinkler, derfor startet jeg å legge godbiter der, og det hjalp!

Og når jeg nå har lenger liggetid, og evt holder igjen i lina hvis hun virrer, syntes jeg egentlig hun går ganske konsentrert.

(kanskje få noen til å filme oss engang, da kunne jeg sikkert fått mange tips...)

Så ja - vi trener inn spor positivt i NBF også :P.

Jeg trodde det altså :whistle: Det er vel nesten vanskelig å ikke lære inn positivt, de fleste hunder elsker det jo.. Men tenkte egentlig mer på om man gjør noe alla det Marthe skriver her i NBF spor?

Eller om man ikke trenger å være like streng på at hunden skal gå i kjernen...

(med unntak av strøm og pigghalsbånd, tok det med i quoten fordi det beskriver hvor man vil at hundens nese skal være..)

Selvfølgelig så er det masse treningsmetoder for å få dette inn. Flere jeg vet om tar en enkel metode. Setter enten pigghalsbånd på, og napper til når valpens snute er 5 cm uten for sporet. Eller en enda enklere metode. Setter stømhalsbånd på hunden, og har kontrollen i lomma rolleyes2.gif rolleyes2.gif

For all del, de må bare styre på. Jeg fikk beskjed om at Ex hadde alt for høy hale når hun gikk spor. Hun skulle være litt mer "kuet". Da raser det inni meg, og jeg får lyst å spytte vedkommende i trynet.

Selvfølgelig skal hunden min få ha halen hvor hun vil. Hun elsker jo dette!

Selvfølgelig kan man trene dette inn positivt. Hunden gjør det som lønner seg. Min hund er hjernevasket på at hun kun finner "fordeler" med å gå i grunnsporet. Der ligger det enten go`biter, eller gjenstander som hun får go`biter for. Selvfølgelig så ligger det masse arbeid bak et bra IPO spor. Man må hele tiden variere og tenke nytt for at hunden skal gå like nøyaktig og fint uten at det er go`biter på noen titalls meter, og at den ikke skal "slurve" i vinkler.

Og det har hun nok rett i. I en redningssituasjon er jo målet å finne den savnede fortest mulig (dog er jeg usikker på hvor ofte de faktisk går spor med hundene i en ettersøkssituasjon - jeg har inntrykk av at de bruker rundering mer enn spor), og da har man ikke tid til å pirke på at hunden skal gå helt ut i vinkelen og sånt :P. NBF-sporet er nok mer pirkete der, mens IPO-sporene er enda mer pirkete. Om man skal gradere *ler*.

Jo de bruker nok mest rundering, men dette sa hun altså om spor, så de bruker visst det av og til også.

Men da skjønner jeg graderingen :ahappy:

Takk for svaret ditt forresten!

Må bare spørre om en ting jeg. Jeg er helt .... i spor. Så noen kan komme med en litt enkel forklaring?

Hvordan starter jeg med spor? Hvordan legger jeg et spor? Hva gjør jeg? Hva er sporet?

Jeg skrev hvordan jeg og Ellie startet i denne tråden

Også finnes denne tråden også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Så du syntes alle bør bruke IPO 'metoden' for innlæring av sporet? Og i innlæring av IPO spor tar man noe hensyn til liggetid da?

For all del, folk må gjøre akkurat hva de vil:) Men jeg har fått opp interessen for denne måten og trene på å ser jo hundene får en helt annen sporatferd enn å kave seg frem i skauen på hell å lykke noe som fort blir resultat ellers med en litt driftig hund uten allverdens erfaring er hvertfall hva jeg har erfart. Hva angår liggetid så er det jo også her delte meninger men også her er det den første timen som forklart over som diskuteres. Noen mener hunden bør gå uanset tid mens de fleste går nok med en gang eller venter nærmere en time så all ferten fra sporlegger får lagt seg for å hjelpe hunden i begynnelsen. Øke tiden gjør man senere i innlæring. Dette er nok ikke noe spesielt med IPO fra andre spor. På NRH sporkurs for noen år siden lærte jeg å alltid vente en time for å hjelpe hunden til å gå i sporkjernen og unngå denne brede sporgaten men så går vel heller aldri NRH'ere særlig mye ferske spor kanskje?

For de som er interessert i "IPOspor" har Odd Ivar Gjersvik skrevet endel interessante artikler, han skriver også en del om konkurerring internasjonalt som han faktisk har erfaring med fra div. VM så dette er ikke noe jeg hauser opp fordi vi bor i kalde Norge som unnslyldning som noen svarte så fint her :flowers:

Innlæring: http://www.oddvarg.no/artikler/innlaering_av_spor.htm

Mer avansert del 1: http://www.oddvarg.no/artikler/avansert_sporing.htm

Mer avamsert del 2: http://www.oddvarg.no/artikler/avansert_sporing_2.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt glad for at de NBF'ere jeg går spor med ikke har så dårlige hunder som veldig mange andre har tydeligvis. Det ER mulig å få gode sporhunder med andre metoder enn IPO-spor også, og jeg kjenner flere IPO hunder som ikke takler utfordringene en kan gi i skogen. Det går begge veier det der.

Det jeg synes er viktig er å lære hundene en god sporatferd og evt den farta man vil ha (de kan være veldig kjappe til å gå spor og enda gå i sporkjærnen uten å rote). Og se an hva man vil konkurrere i. Og ikke minst; være flink til å utfordre hundene i sporet. Jeg elsker å legge spor, og er temmelig kreativ, jeg klarer også å hive hunder av sporet om jeg vil, selv den "supergode ipohunden som aldri hadde mistet noe spor". I de forskjellige miljøene henger man seg litt for fort opp i ting, og folk er litt for lite flink til å dra det beste ut av alle metoder! Hannhunden min har gått spor for instruktører innen NRH, IPO og NBF og jeg drar det beste fra alle for å få meg en bedre sporhund :flowers: Og det viderefører jeg i valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt glad for at de NBF'ere jeg går spor med ikke har så dårlige hunder som veldig mange andre har tydeligvis. Det ER mulig å få gode sporhunder med andre metoder enn IPO-spor også, og jeg kjenner flere IPO hunder som ikke takler utfordringene en kan gi i skogen. Det går begge veier det der.

Det jeg synes er viktig er å lære hundene en god sporatferd og evt den farta man vil ha (de kan være veldig kjappe til å gå spor og enda gå i sporkjærnen uten å rote). Og se an hva man vil konkurrere i. Og ikke minst; være flink til å utfordre hundene i sporet. Jeg elsker å legge spor, og er temmelig kreativ, jeg klarer også å hive hunder av sporet om jeg vil, selv den "supergode ipohunden som aldri hadde mistet noe spor". I de forskjellige miljøene henger man seg litt for fort opp i ting, og folk er litt for lite flink til å dra det beste ut av alle metoder! Hannhunden min har gått spor for instruktører innen NRH, IPO og NBF og jeg drar det beste fra alle for å få meg en bedre sporhund :flowers: Og det viderefører jeg i valpen.

Det er vel ikke annet å si enn at jeg er enig i det du skriver her. Unge herr Willy fikk jo begynne med godbitspor da han var bitteliten valp - og gikk ganske mange slike spor. Han ble med det rimelig nøyaktig i sporet, så nøyaktig var han faktisk at jeg begynte å bekymre meg for om han noen sinne ville få fart nok til å nå rundt et C-, B- eller A-spor på tida man har til rådighet. Han gikk jo nøye og gikk seg jo ikke av sporene sine, men det tøffet jo ganske sakte avsted. Pga dette har jeg trigget ham litt innimellom med både slepespor og synspåvirkning av figurant som går ut sporet (nei, jeg vil ikke ha en hund som rusher avgårde, men det må liksom ikke gå for sakte heller). Her var det selvsagt viktig å balansere det hele - ikke så mye påvirkning at hunden går bananas i sporet, men nok til at farten økte litt. Denne påvirkningen, sammen med mer erfaring i sporet, har antakelig bidratt til at Willy nå går i et veldig behagelig tempo for meg, med passe intensitet og iver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med menneskespor så gjør du faktisk ikke noe mer enn å gå en tur ute i skogen. Letteste i starten er å la hunden få rette spor uten vinkler.

Sporet er lukt som blir igjen etter at du har vært der. Når du går i skogen så vil det alltid "falle" noe lukt fra deg, skoene dine vil lukte noe, klærene dine lukter o.l. Dette blir liggende igjen hvor du har vært. Gjerne i ett bredt område, men lukten vil være sterkere der du har vært i berøring med bakken pga der har du bla knust gress, forflyttet underlaget, knekt kvist, blader har falt ned som du har berørt o.l. Der du akkurat har tråkket er det vi kaller for spor kjernen. Det er også der man ligger gjensander eller belønninen.

Jeg syns det er vanskelig å forklare, jeg liker bedre å vise. Personlig så mener jeg det er den beste måten å forstå det på. Fins ikke noen som skal holde sporkurs eller noen du kjenner som går en eller annen form for spor som kan ta en dag bare for å få dere i gang?

Tusen takk Jeanette! Det skal jeg undersøke, for det hadde vært spennende. Vi trenger noe å holde på med.

Jeg skrev hvordan jeg og Ellie startet i denne tråden

Også finnes denne tråden også :whistle:

Takk :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Interessant diskusjon.. Spor er en sær greie der mange (les: alle) har forskjellige meninger, treningsmetoder, teknikk etc.. For egen del har jeg en hund som er redningshund og en unghund jeg hovedsaklig trener mot konkurranse (IPO). Jeg er av den oppfatning at det er relativt betydelige forskjeller på spor i tjenestesammenheng og spor i konkurransesammenheng.. Jeg ser etter forskjellige ting og vurderer sportypene forskjellig og bruker forskjellige teknikker både ifm innlæring og videreutvikling av de respektive sportypene. Jeg tror også det er mulig å lære inn begge sporatferder i forskjellige gitte situasjoner på en og samme hund, hvis mann tydeliggjør forskjellene for hunden.. Slik jeg ser det ligger hovedforskjellen i balansen mellom drift, teknikk og press. I et konkurransespor mener jeg driftsnivået bør være relativt lavt, mens teknikken må være høy (både hos hund og fører), og presset tilpasset hundens evne til å redusere driftsnivået...Jo heitere hund, jo mer press blir det vel ofte!?.. I et tjenestespor der i mot (enten hunden skal finne savnede eller fange skurker) er det effektiviteten som er første prioritet! Hunden bør ligge høyt i jakt, og følge færten der den er sterkest, uavhengig om dette er primært eller en meter eller to sekundert ift. sporkjærnen. Jfr. overnevnte modell mener jeg altså at en hund som sporer i tjenestesammenheng bør ligge langt høyere i drift, ha god teknikk i sporarbeidet (både hos hund og fører), men (stort sett) jobbe under lavere press fra fører enn hos en hund i en konkurransesituasjon. Men som sagt er det mange forskjellige meninger om dette emnet og vanskelig å si at det ene er mer riktig enn det andre..Individforskjeller på hunder spiller også selvsagt en stor rolle...Jeg kan bare tale for meg selv, og ut i fra de erfaringene jeg har gjort i de forskjellige treningsmiljøene, og hva jeg selv bruker som utgangspunkt for treningen av de respektive sportypene med mine hunder.. Men jeg har støtt på mang en sjel både her og der som har vært uenig i både det ene og det andre, og de har fått det til de også…….Cluet med hundetrening er vel å være åpen for nye innspill, metoder og teknikker for å utvide horisonten, men samtidig klare å sile ut hva som funker for deg og din hund i de forskjellige sammenhengene…god treningshelg! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det det jeg trodde,det hørtes ikke helt logisk ut at jeg skulle la sporene ligge så lenge, særlig hvis det ikke er blodspor.. :flowers:

Og det med at hundene egentlig går menneskespor tror jeg på, blodet blir jo nesten litt som godbiter i sporet?

Men kanskje det er dumt at de egentlig går menneskesporet hvis det er skadet vilt de skal finne?

*tenker bare høyt*

Man kan unngå det med blodspor ved å ha en lang sporpinne eller "ketchup flasken" ut på en stokk, da vil man se ganske fort om hunden går blodspor eller menneskespor. Blod har forøvrig en veldig sterk og intens lukt, noen hunder freaker ut av det og de må man begynne med veldig gamle spor. I ettersøkssituasjoner venter man uansett noen timer slik at det skadede dyret får roet seg og lagt seg (de kan ellers løpe fryktelig langt på ren og pur adrenalin, stakkars).

Basenjien vår går ikke menneskespor i det hele tatt, med mindre det er en i familien hun skal søke opp - mennesker er rett og slett uinteressant. Den ene flatten vi hadde før var også sånn som kun gikk etter familiemedlemmer mens den andre flatten, som jeg trente med i FNL (det som er NRH nå) var helt uinteressert i viltspor - der var det kun å finne mennesker som gjaldt.

Jeg vet ikke hvordan det er med viltspor (det er jo ikke det samme som blodspor som brukes til ettersøk på skadet vilt), men basenjien har fått gå søk etter skadeskutt elg, av diverse grunner - og det var jo ikke blodspor i utgangspunktet og vi hadde kun trent med matblod. Hun tok umiddelbart sporet til skadet elg allikevel hun - og det er her dette med instinkter kommer inn tror jeg. Hun fant skadeskutt elg, men det var jo bortimot en km før første blod-dråpe dukket opp. Et skadet vilt utskiller sikkert mye stresshormoner etc som bikkja går på, men jeg er ganske sikker på det må ligge litt/mye instinkter bak som sørger for at hunden følger enda den aldri er blitt trent på "stresshormoner".

Ellers så synes jeg det høres veldig rart, mekanisk og pedantisk ut med IPO-spor. Da jeg trente med redningshund var det kun en sak som gjaldt vedr spor - og det var å finne mennesker, hvordan spillte ingen rolle såfremt hunden var sikker. Mesteparten av sportrening gikk egentlig på fører å lære å lese egen hund "nå er den på", "der mistet den sporet, vi må ta nytt oppsøk", eventuelt få dempet fart for man som fører skulle jo helst kunne holde følge. Man pillet ikke på sporteknikk med mindre hunden slurvet - hvilket de forsåvidt kan ha lett for hvis de går med mye overvær og vimser (som feks flatter har ekstremt lett for). Problemet med sportrening i FNL den gangen (og tror jeg fremdeles) er at man lærer ikke hundene å gå individual spor, de går på det ferskeste sporet de finner innen det området de blir kommandert til å ta sporoppsøk. Derfor er de fleste sporsjanser ødelagt i utgangspunktet for redningshundene kommer gjerne først etter man har begynt med manngard og ødelagt alle spor. Og derfor blir rundering og feltsøk det som brukes mest i praksis.

Jeg kan dog ikke fatte og begripe at man skal begynne å mase med sporkjerne eller få ned snuten, hvis hunden sporer det den skal? Da har jeg faktisk litt mer sans for jakthund-folket som har en veldig "hands off" approach - la hunden fikse, den vet uansett så mye bedre enn oss. Vi må bare formidle hva vi ønsker gjort - vi mennesker har ingenting med å lære en hund hvordan den skal lukte, sånt har vi egentlig ikke forutsetninger til å styre.

Og så skjønner jeg ikke dette med IPO, at det skal være "bedre" fordi man piller på hundens sporteknikk og kun kan gå på jorder fordi det er "sært" (?) å spore i skog???? Og er NBF-hundene dårligere til å spore??? Skjønner godt det blir reagert på slike påstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Takk for inlegget ditt Tonje!

Jeg ble ihvertfall klokere av det :flowers:

Og jeg leste den første linken til Snusken om innlæring av sporet, og der var det jo utrolig hvor mye godbiter man skulle bruke. Det hørtes jo forsåvidt fornuftig ut på sitt vis, og jeg tviler ikke på at forfatteren er veldig dyktig.

Men som du skriver, jeg syntes også det virker som om man tar over styringen litt vel mye da. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Ellers så synes jeg det høres veldig rart, mekanisk og pedantisk ut med IPO-spor. Da jeg trente med redningshund var det kun en sak som gjaldt vedr spor - og det var å finne mennesker, hvordan spillte ingen rolle såfremt hunden var sikker. Mesteparten av sportrening gikk egentlig på fører å lære å lese egen hund "nå er den på", "der mistet den sporet, vi må ta nytt oppsøk", eventuelt få dempet fart for man som fører skulle jo helst kunne holde følge.
OK så det er helt ok altså at hunden mister sporet for å måtte få hjelp av fører til å settes på igjen men å gå inn fra innlæringa å lære hunden til å beherske seg selv i sporet å gjøre en grundig jobb så man slipper denslags er bare IPO tull??

Og så skjønner jeg ikke dette med IPO, at det skal være "bedre" fordi man piller på hundens sporteknikk og kun kan gå på jorder fordi det er "sært" (?) å spore i skog???? Og er NBF-hundene dårligere til å spore??? Skjønner godt det blir reagert på slike påstander.
"IPOspor" går ikke bare på jorder, jorder er praktisk i konkuranse og treningssammenheng, de finnes overalt med mindre du bor i byen, selv der finnes det parker o.l. :rolleyes2: Vi går på alle underlag. Plen, alle typer underlag som ett jorde kan ha ink. svartjord, asfalt snø, is , grus, skog osv.. Hvorfor ikke gjøre innlæringen litt enkel å starte på ett enkelt underlag? I all annen hundetrening så snakkes det om å senke kravene, jeg så en valp gå sitt første spor her i en skogkant hvor det på 50 skritt strengt tatt var 3 forskjellige underlag og noen stokker å hoppe over, er det fornuftig uansett hva sluttresultat man ønsker? Man snakker også om momenterJeg mener ikke at det er sært å gå i skog men at det er noe typisk "nordisk", hva er en sporhund som bare går i skog verdt? Sier ikke at alle NBFere gjør det men det blir vel fort litt sånn, de har vel ikke særlig behov for annet? Hvis resten av verden tar feil hvorfor hevder da ingen norske ekvipasjer seg i internasjonale konkuranser?

Nå har ikke jeg selv allverdens erfaring og selvom det tydeligvis virker sånn så er ikke jeg ute etter å disse "NBF"ere. Jeg syns egentlig det er helt patetisk å kategorisere dette NBF og IPOspor. Selvom jeg ikke har allverdens egen erfaring mener jeg å ha gode kontakter å forholde meg til som referanser. Greit, har du kun ett mål å knote i skogen for al del gjør det men skal du ha en god sporhund så se litt lenger enn spontanspor mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Takk for inlegget ditt Tonje!

Jeg ble ihvertfall klokere av det :ahappy:

Og jeg leste den første linken til Snusken om innlæring av sporet, og der var det jo utrolig hvor mye godbiter man skulle bruke. Det hørtes jo forsåvidt fornuftig ut på sitt vis, og jeg tviler ikke på at forfatteren er veldig dyktig.

Men som du skriver, jeg syntes også det virker som om man tar over styringen litt vel mye da. :rolleyes2:

Ett finere ord er vel næringsspor. Hvorfor går egentlig hunden spor i naturen? Jo, for å finne mat å overleve. Derfor næring. Hvis ulvene skulle leike å hatt seg med løpske tisper fulle av drift på jakt etter mat så hadde de blitt enda fortere utrydda enn det NKK ønsker. Her kreves det konsentrasjon og motivasjon ikke bare herje rundt. Snakker litt med en som har trent politibikkjer noen tiår og han sier jo det samme at på dems tid så kava de rundt og bikkjene fløy gjerne mange meter over vinkler før de skjønte at de hadde gjort feil. Verden går heldigvis videre :)

Jeg har prøvd litt begge deler hva angår drift og sliter fortsatt med å få ned fremdriften. Skape drift i sporet er jo minimalt problem uansett hva du ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK så det er helt ok altså at hunden mister sporet for å måtte få hjelp av fører til å settes på igjen men å gå inn fra innlæringa å lære hunden til å beherske seg selv i sporet å gjøre en grundig jobb så man slipper denslags er bare IPO tull??

Æææ nei, så langt kjenner jeg vel svært få som faktisk hjelper hunden sin med å finne sporet, det er noe hunden må fikse selv.

Men sånn tilbake til tema: om hunden aldri feiler, i det du tydeligvis tror bare IPO driver med, da hjelper vel fører dem?

Sier ikke at alle NBFere gjør det men det blir vel fort litt sånn, de har vel ikke særlig behov for annet? Hvis resten av verden tar feil hvorfor hevder da ingen norske ekvipasjer seg i internasjonale konkuranser?

Og om du da har løsningen, og mener andre har det, hvorfor hevder da enda ikke Norge seg INternasjonalt.. Nei ups NBF har hatt Nordisk Mester i spor noen ganger iløpet av årenes løp dem. Merkelig...

Nå har ikke jeg selv allverdens erfaring og selvom det tydeligvis virker sånn så er ikke jeg ute etter å disse "NBF"ere.

Ja det gjør det. Det jeg lurer litt på er om du faktisk har trent med noen som har klart å hevde seg innen NBF/SBK spor?

Jeg syns egentlig det er helt patetisk å kategorisere dette NBF og IPOspor. Selvom jeg ikke har allverdens egen erfaring mener jeg å ha gode kontakter å forholde meg til som referanser. Greit, har du kun ett mål å knote i skogen for al del gjør det men skal du ha en god sporhund så se litt lenger enn spontanspor mener jeg.

Nå er det faktisk ikke slik at man "bare" trener spontanspor, det er en liten del av en innlæring som gjøres. Det er faktisk slik at hunder trenger forsjellige metoder. Dem er individer, noen har en mer naturlig dyp spor gang enn andre individer.

Og NBF har vel som mål å "knote" i skogen, det er liksom der stevenen går. Det er vel derfor dem fleste jeg kjenner som driver med sporhund (husker ikke hva prøven heter, men det er en "ren" spor konkurranse) IKKE ønsker å trene i skogen pga da blir hunden høy i nesen, for dem får en naturlig sporgang i forhold til det luktbildet som er der.

Sist jeg skjekket så gikk også dem fleste i NRH ettersøk etter folk i skog/fjell, er det ikke litt dumt å ikke være best på det underlaget da?

Forresten så bruker jeg jaktsesongen på å trene på jordet og eng, og vinteren på parkeringsplasser, is og brøyta områder. Hundene mine klarer fint å gå spor der også dem, og finne gjenstander på 0.5x0.5 cm. Ifølge deg så skal jo ikke en "NBF hund" klare dette.

Neid et fins mange veier til Rome, noen er kanskje lengre enn andre, men man velger selv veien man går. Og man kommer faktisk til Rome alikavel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om du da har løsningen, og mener andre har det, hvorfor hevder da enda ikke Norge seg INternasjonalt.. Nei ups NBF har hatt Nordisk Mester i spor noen ganger iløpet av årenes løp dem. Merkelig...

Og var det ikke en NBF'r som vant Challenge på Sølen i oktober? hmmm og jaggu, der var det kun en ipo ekvipasjer, jeg gjenntar EN. Det er en RSP hund der også, men eller er det NBF're, redningshunder og tjenestehunder. Egentlig litt rart at ikke flere RIK ekvipasjer var der, om de var så mye bedre enn NBF're?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og var det ikke en NBF'r som vant Challenge på Sølen i oktober? hmmm og jaggu, der var det kun en ipo ekvipasjer, jeg gjenntar EN. Det er en RSP hund der også, men eller er det NBF're, redningshunder og tjenestehunder. Egentlig litt rart at ikke flere RIK ekvipasjer var der, om de var så mye bedre enn NBF're?

Nå fikk dem ikke gått spor på the Challenge da, ettersom det kom mye snø :icon_redface:

Så der ble premieringen med utgangspunkt i rundering og felt. (noe som forøvrig ikke ble bedømt på stil, men på antall funn).

Og ja det var 3 stk A-ekvipasjer fra NBF på pallen, dog holder vinneren på med litt IPO og redning i tillegg. Sist jeg holdt kurs sammen med vinneren så trener han nok så likt som meg alikavel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...