Bur

[Poter]

*klapper vilt og uhemmed til Marit*

[PsychoLynx]

*klapper vilt og uhemmed til Marit*

[akela]

Så mystisk da... at en såpass lettlært og intelligent hund som aussien er så "koseglad" at det skal være umulig å lære den at sengen, nei, den får den ikke komme opp i?

Jeg har da en loppe av en hund også, som det tok noen dager å lære at det ikke er lov å komme og vekke meg når jeg sover - og heller ikke lov å komme opp i sengen i "sovetiden". Det er en hund som ellers helst vil sitte oppå meg og være en skygge ellers, men som forøvrig også har null problemer med å være hjemme sammen med den andre hunden bare man tok seg god nok tid til å jobbe inn gode og forutsigbare hjemme alene-rutiner.

Noen DAGER... skriver du at du prøvde. Du har prøvd én gang, sier du, på hytta - og når det ikke gikk, så kunne det være det samme? Da ER det liksom ikke mer å si...

Og ja - kanskje er det fint at du aldri er vekk fra hunden ellers. Nettopp derfor burde du jo forøvrig hatt tid og ork til å trene inn gode rutiner?

[lise og bajas]

hvorfor kan vi ikke bare godta at vi gjør forskjellig med våre goklumper?

hundene våre har det da bra..med eller uten bur.

denne diskusjonen går for mye på personlighetene . greit å argumentere for eller imot men ikke gå inn på individenes hundehold.

Vi må være snille med hverandre!!

[SusanneL]

PsychoLynx - hva med å sette kattene i buret på natten, da? De MÅ ikke herje midt i natten de heller, liksom.. De kan da like gjerne "sove som annet folk de også"?

Susanne

[akela]

Vi må være snille mot hundene.... er mye viktigere. DE kan ikke velge - det kan derimot eierne deres! STOR forskjell.

Når man blir så personlig, og velger å bruke seg selv nærmest som et eget eksempel, så får man også tåle at det "pirkes" borti ting - særlig når man er veldig bastant i uttalelsen, og velger å fremstå som et slags kroneksempel på den som bruker bur for sin egen makelighets skyld - noe som vi ørten ganger har vært inne på her.

Når man sier man ikke "gidder" - og uten å blunke samtidig legger skylden på en "koseglad hund" - da føler ikke jeg for å være så snill og søt at jeg ikke påpeker dette.

Derimot har jeg langt større forståelse for dem som virkelig prøver, som bruker bur i en trenings/overgangsperiode fordi ting ikke ligger helt til rette i deres hverdag - men som setter seg mål om at det skal bli bedre for hunden. Men det så jeg ingen spor av i innlegget jeg svarte på.

[Aya]

Det er merkelig hvor raskt selv oversosiale bc-klistremerker lærer seg at de kun får komme opp i sengen på invitasjon.. Ikke tok det mange nettene heller, vi trente nemlig det på dagtid. ..

[lise og bajas]

jeg føler nok at burbruk er en lettvint løsning på hundehold,med tanke på hår,gnaging på møbler osv... men ser ikke noen grunn til å ha behov for bur. har bur i bilen pga sikkerhet for hund og oss mennesker.

men jeg kunne sikkert hatt en lettere hverdag om hunden min kunne lukkes inn i ett bur.

hunden min har ett snev av separajonsangst, dette har jeg muligens unngått om jeg hadde brukt bur fra han var liten. men det hører også med til historien at jeg prøvde med bur da han var liten men han bråkte og bekket buret i desperasjon,jeg hadde ikke hjerte til å se på dette.

[akela]

Separasjonsangst forårsaket av at du IKKE brukte bur? Glem det... det er neppe årsaken. Kanskje heller at du har en hund som søker veldig mye selskap med deg, og at du ubevisst kan ha forsterket litt av det tidlig - og ikke har sett de små tegnene, hvilket ikke er så lett når man er ny og har fått "mye" hund.

Du får se på huset/leiligheten/rommet som et stort bur, og jobbe ut fra det å "lukke døren" - at det gjelder et rom eller et hus, og ikke bare et altfor trangt bur. Er det mye sirkus i heimen, så er det klart at det blir mer ståk når hunden er midt oppi det - men samtidig får du se på det som en treningsoppgave det også, som vil gå over etter en tid. Men det går jo an å stenge en dør, eller sette hunden fast i et bånd, og det blir jo også trening på å være vekk fra deg, eller ligge stille et sted når noe annet og fristende skjer rett ved. Samtidig som det gjør ting lettere for deg i blant, og det kan jo trengs.

Separasjonsangstproblematikken har ØKT de senere år, ifølge atferdsekspertene - og pussig nok er det samtidig som bur er blitt universal-"hjelpemiddelet" mot alt som er problematisk innen hundeholdet. Skulle jo tro det ville gått NED istedet?

[lise og bajas]

Separasjonsangst forårsaket av at du IKKE brukte bur? Glem det... det er neppe årsaken. Kanskje heller at du har en hund som søker veldig mye selskap med deg, og at du ubevisst kan ha forsterket litt av det tidlig - og ikke har sett de små tegnene, hvilket ikke er så lett når man er ny og har fått "mye" hund.

Du får se på huset/leiligheten/rommet som et stort bur, og jobbe ut fra det å "lukke døren" - at det gjelder et rom eller et hus, og ikke bare et altfor trangt bur. Er det mye sirkus i heimen, så er det klart at det blir mer ståk når hunden er midt oppi det - men samtidig får du se på det som en treningsoppgave det også, som vil gå over etter en tid. Men det går jo an å stenge en dør, eller sette hunden fast i et bånd, og det blir jo også trening på å være vekk fra deg, eller ligge stille et sted når noe annet og fristende skjer rett ved. Samtidig som det gjør ting lettere for deg i blant, og det kan jo trengs.

Separasjonsangstproblematikken har ØKT de senere år, ifølge atferdsekspertene - og pussig nok er det samtidig som bur er blitt universal-"hjelpemiddelet" mot alt som er problematisk innen hundeholdet. Skulle jo tro det ville gått NED istedet?

du er flink til å misforstå akela, det skal du ha.

:-)

jeg mener ikke at hunden har utviklet separasjonsangst fordi jeg ikke har brukt bur.

men jeg tror nok det er enklere å trene alenehjemme når en har bur...enklere fordi en bare kan legge hunden på en "trygg" plass og forlate huset...

vi vet jo alle at dess mere rom hunden har ,dess mere urolig hund er det.

det er jo helt og holdent min feil at hunden er så avhengi av meg, den er jeg fullstendig klar over.

[LeneG]

Men, en ting til. Dere som jobber, og har hund.... Og som lar hunden være hjemme alene i 8-9 timer hver dag (løs selvsagt, ikke bur)... Har hundene deres det mye bedre enn en hund som ligger i bur 8-10 timer om natta, og er med eiern sin de resterende 14-16 timene i døgnet, uansett hva vedkommende er ute på?

For jeg, i likhet med den andre som skrev de var med hunden 24/7 utenom om natta, har ikke jobb, og har med Bridie på ALT jeg er ute på! er jeg på butikken, sitter hu i bilen. Er jeg på kino, sitter hu i bilen, men hu blir som regel luftet kort tid før jeg starter opp bilen og reiser hjem... Ellers er hu MED meg. Ligger på sofaen med meg når jeg ser tv, går tur med meg, kjører bil med meg, besøker folk med meg.

Jeg forstår ikke at spørsmålet om man jobber eller ikke har noe med burbruk å gjøre.

Har du så god samvittighet fordi du ikke drar på jobb at det forsvarer å ha bikkja i bur om natta?

Forstår du ikke at hvis det blir større aksept for å bruke bur så blir det brukt dag og natt av alle som jobber også?

Det blir det jo allerede.

Det er noe ALLE som bruker bur står ansvarlig for uansett hvor lite dere bruker det.

Dere er eksempler for den neste hundeeier.

du er flink til å misforstå akela, det skal du ha.

:-)

jeg mener ikke at hunden har utviklet separasjonsangst fordi jeg ikke har brukt bur.

men jeg tror nok det er enklere å trene alenehjemme når en har bur...enklere fordi en bare kan legge hunden på en "trygg" plass og forlate huset...

vi vet jo alle at dess mere rom hunden har ,dess mere urolig hund er det.

det er jo helt og holdent min feil at hunden er så avhengi av meg, den er jeg fullstendig klar over.

Jeg misforsto deg jeg og...

Det sier seg jo selv at hunden ikke kan være så veldig urolig inne i ett bur.

Den får jo ikke bevegd seg.

[Poter]

Å innrømme at man ikke har ork til å lære hunden å sove løs, uten bur, om natten, synes jeg er tøft gjort! Det er jo noen som sliter både med det ene og det andre personlig, blant annet søvnproblemer etc., da synes jeg det må være lov å si at nei, jeg greier ikke lære hunden min dette nå -og la hunden sove i buret. Det er ikke et tegn på latskap eller dårlige treningsferdigheter, det er å innse sine begrensninger, mener nå jeg.

[lise og bajas]

da beklager jeg at jeg forklarte meg utydelig

det jeg har hørt fra de fleste hold er at hunder blir tryggere og roligere om de har mindre rom å "passe på"

mulig det er forskjell fra rase til rase?

det hadde vært morro med en spørreundersøkelse om hvor mange her inne bruker bur og eventuelt hvor mye.... noen som har lyst å lage?

Å innrømme at man ikke har ork til å lære hunden å sove løs, uten bur, om natten, synes jeg er tøft gjort! Det er jo noen som sliter både med det ene og det andre personlig, blant annet søvnproblemer etc., da synes jeg det må være lov å si at nei, jeg greier ikke lære hunden min dette nå -og la hunden sove i buret. Det er ikke et tegn på latskap eller dårlige treningsferdigheter, det er å innse sine begrensninger, mener nå jeg.

vi må selvfølgelig gjøre det beste ut av alle situasjoner.

glade eiere gjør glade hunder!

*Dobbelpost, mod Miriam*

[Margrete]

vi vet jo alle at dess mere rom hunden har ,dess mere urolig hund er det.

Nei det viste jeg ikke... Rart min hund ikke er urolig og utviklet allskens seperasjons angst på 250 kvm, for i prinsippet så burde han jo det, han har tross alt mistet støtten i livet sitt OG har stor plass å stresse på, samt store vinduer mot gaten å kikke ut av. Nei dette går aldri bra, så jeg får kjøpe bur først som sist

[lise og bajas]

hehe...da ble den myten avblåst også.

alt ligger nok i tilvenning og trening...pluss litt gemytt og adferd.

[Tonje]

hmm.. så har jeg testet å ha Bridie løs om natta i 5 netter. Og HVER eneste natt lå hu på EN og samme plass HELE natta! Hu snudde på seg, ja. Men flyttet seg ikke mer enn rundt i ring.

Jeg må spørre, HVOR var det hun lå i ro hele natta,uten bur?

[Lotta]

hmm.. så har jeg testet å ha Bridie løs om natta i 5 netter. Og HVER eneste natt lå hu på EN og samme plass HELE natta! Hu snudde på seg, ja. Men flyttet seg ikke mer enn rundt i ring.

Og du har ikke sovet et sekund på 7 dager og 5 netter...

Nå sier sikker "burmotstanderne" her

"men, hvis Bridie ikke flytter seg om natta, hvorfor skal hu da ligge i bur"?

Og jo, det er rett og slett fordi jeg ikke vil ha pels i senga hjemme. Jeg er drittlei pels som fester seg på leppene når jeg har brukt lypsyl, pels i kjeften når jeg våkner, pels i "ole-lukkøye-dritten" i øyekroken, pels pels pels! Det er nok at det er pels overalt ellers, men denne gangen vil jeg ha pelsfri seng.. (og ikke minst vil gubben det også)

Denne burmotstanderen vil heller spørre hvorfor du ikke oppdrar hunden din (alternativt bytter for, og børster og bader litt oftere...?)

"Hvorfor ikke bare lære bikkja å være på gulvet da?"

Nei, det funker ikke for en så koseglad aussie... Dette er jo testet ut x antall netter før på hytta uten hell, før jeg ga opp og lot hu ligge i senga mens jeg er der... For jeg er faktisk sånn at jeg vil sove om natta jeg (om jeg i det hele tatt FÅR sove), og da vil jeg ikke ha en våt aussie snute som stikker seg bort i ansiktet mitt annenhver halvtime og sier "kan jeg få komme opp i senga nå"??

Nok et eksempel på at folk har anskaffet seg feil hund og ikke vil ta konsekvensene av det. Har man en koseglad aussie så får man enten oppdra den, lukke døra til soverommet (eller kjøpe seg en køyeseng) - alternativt finne seg i at bikkja kryper opp i senga. Hvor vanskelig kan det være? Jeg mener - når man kjøper en gjeterhundrase så har man vel bittelittegranne interesse for hundedressur (lydighet) - og vet hva det innebærer å få inn BASISoppdragelsen??? (Eller har jeg rett i at enhver kan ta en hvilken som helst hund i huset nå til dags og løse alle utfordringer med et bur. ... )

Yapp, jeg er egoistisk jeg. Og bruker bur til bikkja på natta så jeg får sove og slipper pels i kjeften når jeg står opp.

Signeres.

Og jeg nekter ikke for at jeg bruker bur for egoistiske grunner heller. Og driter rett og slett i hva andre mener om mitt burbruk.

Ha, ha.

Eneste grunnen til at jeg diskuterer her inne, er fordi jeg syns det er moro å diksutere. Og egentlig gjerne ville overdrevet mitt burbruk utad (altså løyet om hvor mye bur jeg bruker) for å få en hetere diskusjon... Men det blir jo litt dumt det også..

Signeres.

Men, en ting til. Dere som jobber, og har hund.... Og som lar hunden være hjemme alene i 8-9 timer hver dag (løs selvsagt, ikke bur)... Har hundene deres det mye bedre enn en hund som ligger i bur 8-10 timer om natta, og er med eiern sin de resterende 14-16 timene i døgnet, uansett hva vedkommende er ute på?

You figure it out - og se om du kan få litt input til det spørsmålet i noen av de sjuogstruttitusen svarene som finnes i denne tråden...

Og en siste ting. Lotta....

Nå ble jeg overrasket.

DENNE var vel LITT drøy kanskje?? Snakker om å være både spydig og forutinntatt da.

Du er vel sikkert ikke så himla overrasket over at jeg ikke har jobb heller da. Og sliter litt psykisk og sånn. Det er vel normalty det siden jeg putter bikkja mi i bur på natterstid.

Men jeg røyker ikke da.... selv om jeg er tykk...

*finner **** ikke noe smiley som egner seg for det jeg tenker her engang, men en oppgitt riste på hodet er vel mildt sagt*

Mitt største problem er ikke folk som er korpulente - det er folk som er tjukke i hue...

hvorfor kan vi ikke bare godta at vi gjør forskjellig med våre goklumper?

hundene våre har det da bra..med eller uten bur.

denne diskusjonen går for mye på personlighetene . greit å argumentere for eller imot men ikke gå inn på individenes hundehold.

Vi må være snille med hverandre!

Vi må være snille med hundene. Folka klarer seg, ser du. Det er IKKE greit at hvermansen tror at bur løser ethvert problem. Enkelt og greit.

vi vet jo alle at dess mere rom hunden har ,dess mere urolig hund er det.

Vet vi det? Er det sånn sett å foretrekke med en utstoppet variant - så blir det heeeelt stille? (Ved nærmere ettertanke så er sikkert porselensbikkjer best - for de røyter ikke heller...)

Det sier seg jo selv at hunden ikke kan være så veldig urolig inne i ett bur.

Den får jo ikke bevegd seg.

Eureka!!

[lise og bajas]

lotta?

slå opp på empati i ordboka di!!

du mangler endel empati...

i rest my case

[Akita]

lotta?

slå opp på empati i ordboka di!

du mangler endel empati...

i rest my case

Eg er så enig!

[Guest 2ne]

empati' -en (fra eng., av gr empatheia 'lidelse') (evne til) innlevelse i et annet menneskes situasjon el. tankeliv

Kan vi ikke bytte ut "et annet menneske" med f.eks en hund? Så kanskje Lotta faktisk viser litt empati her allikevel - bare ikke med oss "stakkars menneskene" som har valgmuligheter, men for dyrene vi så gjerne stapper inn i bur dag og natt? Bare en tanke, altså..

[akela]

Jeg tror nok Lotta er svært korpulent... nei, jeg mener kompetent... på empati og denslags vanskelige fremmedord

Men jeg tror burbrukere nok har VEL så god nytte av en slik ordbokforklaring.

Empati = "evne til innlevelse og forståelse av andre mennesker" og "empati er ikke det samme som å tenke deg hvordan du ville ha opplevd den samme situasjonen, men hvordan vedkommende med sin bakgrunn og historie opplever den".

Men bør man ikke heller prøve å leve seg inn blant dem som ikke har noe valg, nemlig hundene? Synes endel burbrukere heller viser varierende grader av egosentrisme... siden vi driver med "ordbokgreier" nå.

Mens de som heier på burbrukerne "fordi de har det så vanskelig", kanskje kan tenke over dette:

"Empati kan likne på medlidenhet, men er egentlig forskjellig fra det. Medlidenhet er å synes synd på. Når du synes synd på noen, kan du lett bli så opptatt av det som er leit og vanskelig for vedkommende, at du overser eller glemmer det som er bra. Du kan få lyst til å hjelpe ham eller henne med å slippe det som er vondt eller vanskelig."

Men hvor er HUNDENE i dette?

Det er IKKE ofte jeg får lyst til å sitere Lars Sponheim på noe som helst, men denne er jo litt "artig" da:

http://www.dagbladet.no/kultur/2002/09/04/347837.html

Limer den inn også. Legg for eksempel merke til dette med objektive mål, kontra det vanlige innsigelsen fra burbrukere "min hund tåler det så godt så". Men altså... den godeste Sponheim her:

"Dyr inngår som en viktig del av vårt samfunn og vår kultur, og har gjort det i uminnelige tider. Mennesker holder dyr for å dekke basale behov for mat og klær, men dyr og produkter av dyr brukes også til en lang rekke andre formål. I dagens samfunn holder vi ikke minst dyr for hygge, underholdning og sport, og bruksområdene utvides stadig. Hunder læres eksempelvis opp til nye hjelpefunksjoner, fra å påvise lekkasjer i rørledninger til å varsle eier om forestående epileptiske anfall. Genteknologien gjør oss i stand til å tilpasse og bruke dyr som produsenter av legemidler og organer i transplantasjonsmedisinen. Uansett bruksområde er dyret prisgitt det stell og den omsorg det får fra oss mennesker. Dette legger et spesielt ansvar på hver og en av oss for å ivareta dyrenes ve og vel. Spørsmålet blir hva vi skal tillate oss og hva myndighetene ikke skal tillate i bruk og utnyttelse av dyr til vår fordel.

Dette er vanskelig, fordi vårt engasjement og vår empati for dyr er forskjellig og fordi vi reagerer ulikt på ulike dyrearter. Arter som regnes som intelligente i menneskelig målestokk, for eksempel delfiner og menneskeaper, har generelt en høyere status enn «dumme» dyr. De ytre trekk ved dyr som vi legger vekt på har ofte liten sammenheng med dyrets naturlige adferdsbehov, ernæringsbehov eller frykt- og smertefølelse. Det er slike velferdsparametre som på en objektiv måte gjør det mulig å vurdere om et dyr har det bra eller ikke, som setter oss i stand til å utarbeide lovhjemler og mer detaljerte forskrifter.

Våre holdninger til dyr dreier seg om etikk og moral; det vil si hva som oppfattes som rett eller galt i vår omgang med og bruk av dyr. Mahatma Gandhi uttalte en gang at «The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated». Samfunnets behandling av sine svakeste, dyrene, gjenspeiler samfunnets humanitet. En rekke undersøkelser bekrefter at omtanke for dyr også fører til større omtanke for andre mennesker. Dyrevern er likevel viktig først og fremst av hensyn til dyrene selv.

Spørsmålet blir hvilken verdi vi skal tillegge dyr i dagens moderne samfunn. Det er uten videre gitt at vi tillegger dyr en nytteverdi ut fra at de produserer mat, råstoff til klær og en rekke andre goder. Spørsmålet blir om de i tillegg har en egenverdi, en verdi i seg selv. Basert på nyere kunnskap om dyrenes naturlige behov, smertefølelse, fryktreaksjoner m.v. og sammenholdt med dagens verdisyn når det gjelder dyr og natur for øvrig, mener jeg at dyrene har både en nytteverdi og en egenverdi. Dette må prege det praktiske arbeidet med å forbedre dyrevelferden her i landet. Denne tilnærmingen er også utbredt i mange andre land. Det grunnleggende for praktisk forvaltning blir at det ikke er prinsipielt galt å holde og drepe dyr for viktige menneskelige hensyn. En undersøkelse Opinion gjennomførte for Dyrevernalliansen i mai 2002 viser at nærmere 90 prosent av befolkningen er positive til bruk av dyr til matproduksjon. Det viktige blir da måten dyrene holdes på og behandles på mens de lever, og at avlivingen skjer mest mulig smertefritt. Tilstrekkelig store nyttehensyn for mennesker kan forsvare at hensynet til dyr må vike, men selv gode formål kan ikke forsvare en hvilken som helst bruk av dyr. Problemstillingen kan oppsummeres slik: Hvor stor ulempe eller hvor mye smerte kan det forsvares å påføre et dyr i forhold til gevinsten for mennesker? Overført til ordlyden i vår dyrevernlov, blir spørsmålet: Hva er unødvendig lidelse? For det er ikke ulovlig å påføre dyr lidelse, det er den unødvendige lidelsen som er forbudt.

På noen områder er grensen mellom det som anses som nødvendig og unødvendig lidelse trukket i regelverket. Det er prinsippene for denne grensedragningen Stortinget nå inviteres til å ta stilling til. Da oppstår f.eks. spørsmålet om den gevinsten mennesket har ved å more seg over en elefant i sirkus er stor nok til å oppveie de velferdsmessige ulemper elefanten opplever under og ikke minst mellom forestillingene. Problemstillingen blir identisk enten vi vurderer sirkusdyr, svineproduksjon, eggproduksjon, pelsdyrhold eller ulike former for hold av selskapsdyr. For å trekke grenser innen de ulike typer dyrehold, må vi støtte oss på en del parametre som gir uttrykk for dyrenes velferd eller lidelse - om dyrene har det bra og mestrer sin situasjon. Graden av mestring måles gjennom adferd, fysiologi, helse m.m. Moderne teknologi og ny forskning har gitt oss langt større muligheter til å få fram objektive mål sammenlignet med tidligere. Dette vil ligge til grunn for de grensedragninger vi gjør.

De valgene vi til slutt gjør vil framstå som en del av vår kultur, innvirke på vår anseelse sett utenfra og på vår selvrespekt.

[lise og bajas]

det må jo gå an å ta en diskusjon uten å bli ufin?

det går en grense synes jeg.

å jeg bruker ikke bur :closedeyes:

[Akita]

det må jo gå an å ta en diskusjon uten å bli ufin?

det går en grense synes jeg.

å jeg bruker ikke bur :closedeyes:

enig.

bruker ikkje bur eg hell.

[Lotta]

Å innrømme at man ikke har ork til å lære hunden å sove løs, uten bur, om natten, synes jeg er tøft gjort! Det er jo noen som sliter både med det ene og det andre personlig, blant annet søvnproblemer etc., da synes jeg det må være lov å si at nei, jeg greier ikke lære hunden min dette nå -og la hunden sove i buret. Det er ikke et tegn på latskap eller dårlige treningsferdigheter, det er å innse sine begrensninger, mener nå jeg.

Jeg er fundamentalt uenig med deg. Dersom man ikke har forutsetninger for å gi hunden et godt liv (som bl a innebærer at den ikke rutinemessig må legges i bur for eiers bekvemmelighets skyld), SÅ SKAL MAN IKKE HA HUND. Bikkja skal da ikke betale prisen for eiers utilstrekkelighet!

det må jo gå an å ta en diskusjon uten å bli ufin?

det går en grense synes jeg.

å jeg bruker ikke bur :closedeyes:

Og den grensen er relativt fleksibel, skjønner jeg - alt ettersom hvem som skriver...

enig.

bruker ikkje bur eg hell.

Neivel.

[lise og bajas]

Jeg er fundamentalt uenig med deg. Dersom man ikke har forutsetninger for å gi hunden et godt liv (som bl a innebærer at den ikke rutinemessig må legges i bur for eiers bekvemmelighets skyld), SÅ SKAL MAN IKKE HA HUND. Bikkja skal da ikke betale prisen for eiers utilstrekkelighet!

da er det jaggu mange som ikke burde ha hund.

Og den grensen er relativt fleksibel, skjønner jeg - alt ettersom hvem som skriver...

vi har alle forskjellige grenser vell?