Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Er greit det dere sier om bur bruk, dere som er imot.

(eg brukte bur selv når Akita var liten, men så ødela ho foten, i buret. så etter det har det blitt lite med bur. )

Men å si at burbruk er DYREMISSHANDLIG er for meg å gå over streken. dyremisshandlig for meg er når hunden står 24/7 i buret.

de som sier dette må tro at de er noen drit perfekte hunde eiere og ser bare ned på andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Er greit det dere sier om bur bruk, dere som er imot.

(eg brukte bur selv når Akita var liten, men så ødela ho foten, i buret. så etter det har det blitt lite med bur. )

Men å si at burbruk er DYREMISSHANDLIG er for meg å gå over streken. dyremisshandlig for meg er når hunden står 24/7 i buret.

de som sier dette må tro at de er noen drit perfekte hunde eiere og ser bare ned på andre.

... og folk har valpene sine i bur fordi det er så TRYGT... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er greit det dere sier om bur bruk, dere som er imot.

(eg brukte bur selv når Akita var liten, men så ødela ho foten, i buret. så etter det har det blitt lite med bur. )

Men å si at burbruk er DYREMISSHANDLIG er for meg å gå over streken. dyremisshandlig for meg er når hunden står 24/7 i buret.

de som sier dette må tro at de er noen drit perfekte hunde eiere og ser bare ned på andre.

Ingen her påstår vi er "drit perfekte", og om vi ser ned på andre?! Hallo? Jeg tenker på bikkja, jeg, jeg ser verken opp eller ned på noen av dere. Og kanskje er det ikke direkte dyremishandling å ha hunden i bur noen timer om dagen, men betyr det at det er greit? Er alt ok så lenge det ikke er dyremishandling? Dyremishandling er i mine øyne et ganske alvorlig ord, ala dyr i pelsoppdrett. Skal alt bli akspetert bare fordi hunden ikke sitter i buret sitt og klynker og skjelver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og folk har valpene sine i bur fordi det er så TRYGT... :icon_redface:

visst den ville bli kommentert :)

men første gang på de 20 årene vetten har vært vetrinær at ho hadde sett det. så er vel ganske sjeldent.

(og det satte vel mest støkk i meg, akita går fremdeles inn i buret sitt og sover fint der om kveldene, selv om eg ikkje har brukt buret siden i mai( eg fekk ho i januar))

Ingen her påstår vi er "drit perfekte", og om vi ser ned på andre?! Hallo? Jeg tenker på bikkja, jeg, jeg ser verken opp eller ned på noen av dere. Og kanskje er det ikke direkte dyremishandling å ha hunden i bur noen timer om dagen, men betyr det at det er greit? Er alt ok så lenge det ikke er dyremishandling? Dyremishandling er i mine øyne et ganske alvorlig ord, ala dyr i pelsoppdrett. Skal alt bli akspetert bare fordi hunden ikke sitter i buret sitt og klynker og skjelver?

Å beskylde noen for dyremisshandling her inne, synst eg er en alvorlig påstand, det er det eg vil frem til.

Hvor går grensen da? 20/24? 16/24? 8/24?

Det er ikkje opp til meg å avgjøre. Husk at eg ikkje er bruker bur, men var en burbruker.

men som eg sa og det eg vil frem til, å påstå at noen her inne er dyremisshandlere er en alvolig påstand.

er det eg ikkje liker. og det blir veldig ovenfra og ned holdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

visst den ville bli kommentert :icon_redface:

men første gang på de 20 årene vetten har vært vetrinær at ho hadde sett det. så er vel ganske sjeldent.

(og det satte vel mest støkk i meg, akita går fremdeles inn i buret sitt og sover fint der om kveldene, selv om eg ikkje har brukt buret siden i mai( eg fekk ho i januar))

Nå er det langt fra første gangen JEG hører om valper som har ødelagt seg i bur.. dette er bare en av mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det langt fra første gangen JEG hører om valper som har ødelagt seg i bur.. dette er bare en av mange...

Hørt om et par jeg også gitt...

I tilegg til at min egen valp (Pan) hang fast kjeven sin i buret når han skulle tygge litt når han kjedet seg. Heldigvis hørte jeg hylet og var rett i nærheten. Hadde han rukket å få skikkelig panikk tør jeg ikke tenke på hva som hadde skjedd :icon_redface:

Han lå i bur pga sykdom, vi trodde på den tiden at han hadde abnormale voksemserter så han måtte være i ro når jeg ikke holdt han under oppsyn. Sluttet med buret da ja... Jeg er fortsatt skeptisk til valper i bur og sjekket Lyra hundre ganger når hun lå i bilburet som valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Vet liksom ikke helt hvor man skal begynne, jeg..

Jeg kjente dog at smilebåndene mine reiste skrumpet seg litt sammen når det her mer enn antydes at "før i tiden" banket og slo man hundene sine - og dette kom faktisk i en diskusjon om nødvendigheten av burbruk? Hæ?

Så vi som har hatt hunder i 20-30 år og greier å oppdra både valper, unghunder og voksne omplasserings-hunder UTEN bur er altså også (selvsagt?) voldelige mot dem og banker dem opp? For allverdens nakkeristing, ris og sammenrullede aviser greier selvsagt å lære enhver liten 10 ukers valp å bli både renslig, vant til å være alene og en hyggelig hund i samfunnet?

Ikke bare dèt - men vi som ikke skjønner nymotens nødvendighet av bur har tydeligvis heller verken strøm (ledninger), trapper, planter, naboer, sko, tapet eller vegger...

Hva ER vi egentlig - arbeidsledige huleboere som ikke gjør annet enn å denge valpene våre? (Riktignok med trådløst nettverk i hulen - da flere av oss tydeligvis greier å skrive inn på Hundesonen...)

Men nei, jeg greier ikke å hisse meg opp over sånne påstander, faktisk. Nettopp fordi jeg har IKKE dårlig samvittighet ovenfor måten jeg behandler mine hunder på. De slipper å leve en del av hverdagen sin i bur, og de får ikke særlig mye juling heller. Likevel blir de helt funksjonelle, normale og til og med renslige hunder - merkelig...

Men nå MÅ dere bur-forkjempere snart enten bli SÅ sikre på deres fortreffelighet som hundeoppdragere - eller innse at "våre" argumenter imot burbruk faktisk stikker litt i den dårlige samvittigheten.

Det finnes da virkelig ingen som helst argumenter som taler for å bruke bur på en hund regelmessig - virkelig ikke. Lotta har gjentatt til det nærmest kjedsommelige de årsakene som vi alle greier å akseptere - ja faktisk også selv bruker bur til.

En normal, vanlig, fornuftig hund som bor hos en omtrent like normal, vanlig, fornuftig eier TRENGER verken bur til å "slappe av", "føle seg trygg" eller "trekke seg tilbake".. Heller ikke for å "bli renslig", fordi den er "for glad", er skitten, masete eller vaktete.

Men det er j*lig lettvint for eieren å bruke det...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som du nevner, så bruker jeg bare buret når det er nødvendig. Hvem som avgjør når det er nødvendig eller ikke da? Du?

Jeg formulerte meg kanskje litt dumt.

Nødvendig bruk er transport og medisinsk årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg kan se er det ingen som har kalt noen for dyremishandlere her....?

Jeg synes forøvrig at Aya skriver ett veldig fornuftig innlegg her, det er noe med det å være FORBEREDT på hva man får i hus. Som Aya har også jeg hatt en BC valp UTEN å bruke bur, og det har gått strålende fint, selv om han var ett skikkelig turbotroll som valp. Ikke har han ødelagt særlig mye heller, fordi han ikke var alene før han taklet det...

Og det mange glemmer her, er at det finnes glimrende alternativer til bur, som også gjør overgangen til å være løs mye enklere. Da tenker jeg på dere som argumenterer med for store områder å passe på osv... Hva med å sperre av rom/områder man ikke vil hunden skal gå i, lage binge, osv osv....

Jeg ser heller ikke helt greia med at motsetningen til å ha bikkja i bur ett par timer om dagen, lange turer i skogen, kos og trening, brått er at bikkja er alene hjemme i 8 timer og verken får kos, tur, trening eller stell. Jeg tror vel de færreste her inne verken går turer, trener eller koser med bikkja (enten bikkja er i bur eller ikke), men det er flere som har sagt at de har hunden i bur både om natta og når den er alene... Da synes jeg fortsatt det er "verst" for den bikkja som må ligge i bur jeg....

Og ja, selvfølgelig har jeg bur. I bilen!! Har også ett par bur som ikke er i bruk lenger, som jeg har hatt til tidligere hunder, I BILEN! At jeg dermed støtter opp om burbruk utenom i bil kan jeg virkelig ikke helt se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg kan se er det ingen som har kalt noen for dyremishandlere her....?

Jeg synes forøvrig at Aya skriver ett veldig fornuftig innlegg her, det er noe med det å være FORBEREDT på hva man får i hus. Som Aya har også jeg hatt en BC valp UTEN å bruke bur, og det har gått strålende fint, selv om han var ett skikkelig turbotroll som valp. Ikke har han ødelagt særlig mye heller, fordi han ikke var alene før han taklet det...

Og det mange glemmer her, er at det finnes glimrende alternativer til bur, som også gjør overgangen til å være løs mye enklere. Da tenker jeg på dere som argumenterer med for store områder å passe på osv... Hva med å sperre av rom/områder man ikke vil hunden skal gå i, lage binge, osv osv....

Jeg ser heller ikke helt greia med at motsetningen til å ha bikkja i bur ett par timer om dagen, lange turer i skogen, kos og trening, brått er at bikkja er alene hjemme i 8 timer og verken får kos, tur, trening eller stell. Jeg tror vel de færreste her inne verken går turer, trener eller koser med bikkja (enten bikkja er i bur eller ikke), men det er flere som har sagt at de har hunden i bur både om natta og når den er alene... Da synes jeg fortsatt det er "verst" for den bikkja som må ligge i bur jeg....

Og ja, selvfølgelig har jeg bur. I bilen! Har også ett par bur som ikke er i bruk lenger, som jeg har hatt til tidligere hunder, I BILEN! At jeg dermed støtter opp om burbruk utenom i bil kan jeg virkelig ikke helt se...

det er flere plasser på desse 30 siden det er sagt at det er dyremisshandling å ha hund i bur. bare til å begynne å skum lese......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er flere plasser på desse 30 siden det er sagt at det er dyremisshandling å ha hund i bur. bare til å begynne å skum lese......

Og dersom du hadde gjort mer enn å skumlese så ville du fått med deg at det er mer enn 1 hund som er blitt ødelagt av å ligge i bur... Jeg kjenner til og med folk som har måttet avlive valpen sin etter at buret klappet sammen rundt den ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er flere plasser på desse 30 siden det er sagt at det er dyremisshandling å ha hund i bur. bare til å begynne å skum lese......

Da kan det jo være på sin plass å merke seg HVEM det er som drar inn begrepet dyremisshandling i samme åndedrag som bruk av bur... Jeg har ikke lest noen burmotstandere som har nevnt dyremishandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har skrevet det før i denne diskusjonen (som er "stygg"-gammel, sånn egentlig), men jeg kan jo ta det igjen..

Jeg er i mot bur.. Jeg har bur selv, jeg har brukt bur selv, jeg kommer sikkert til å bruke bur igjen om jeg syns det blir nødvendig, men MÅLET har alltid vært å SLIPPE å bruke bur.

Buret her står oppe på soverommet mitt, men det er aldri en hund som legger seg der lenger, de foretrekker - av en eller annen merkelig grunn :rolleyes: - både stolen, senga eller gulvet fremfor buret. Neida, det er ingen av dem som protesterer om jeg ber de om å gå inn der, de KAN - som Akela var inne på og - finne på å gå inn der med en "skatt" de vil passe på (som tyggebein eller lignende), men å ligge i buret i 8 timer i strekk frivillig, det har ALDRI noen av mine hunder gjort. De ligger INGEN steder i 8 timer i strekk faktisk, de bytter både iløpet av natta og en "normal" arbeidsdag - og jeg vet dette fordi jeg ikke jobber, jeg er sammen med hundene mine så å si hele døgnet.

Så, hvorfor har jeg, som er motstander av bur, brukt bur? Fordi det var lettest for MEG. Vesla her klatra i bokhyller og gikk på bordet når de var alene, så etter å ha kommet hjem og måtte rydde opp etter henne fordi jeg hadde vært oppe hos huseieren et kvarters tid, så gadd jeg ikke mer, da ble hun satt i bur når de var alene.. Ikke fordi hun følte seg tryggere der, ikke fordi hun trengte en egen hule, ikke fordi hun ikke skulle "slippe" å passe på huset (det gjør hun fortsatt ikke, den jobben har moren hennes), ikke for hennes skyld i det hele tatt, det var for min skyld. Det er bare for teit å prøve å vinkle det til at det er "for hundens skyld", det er ingen hund i verden som frivillig ligger flerfoldige timer i strekk i bur, så sant den ikke har lært at den skal det.

Hva forskjellen på meg og andre burbrukere er? Ganske åpenlyst det vel? Det er at jeg faktisk sier at det var for min skyld, jeg hoster ikke opp det ene dårlige argumentet etter det andre om at det er for hundens ve og vel og fordi de trenger en trygg hule osv osv.. Samt at jeg kanskje drar fra hundene mine i hele 4 timer iløpet av en uke. Nå er hun forøvrig ikke i bur når jeg er borte lenger heller, det var aldri ment som en permanent løsning..

- Og jeg er ikke interessert i å forsvare mitt burbruk, jeg veit det ikke er optimalt for hunden, selv om det funker best for meg å gjøre det sånn.

Burbruk har eksplodert de siste 10-20 årene - morsomt nok, siden det her argumenteres med at bikkjene før den tiden ble oppdratt med fik og deng. Det er litt av et sammentreff at alle de som hyler om hvor grusomt hundeoppdragelse var før, syns det er helt greit å holde hund som om det var burhøns? For det er snillt det, liksom? Å passivisere?

Det blir MYE burbruk når de ligger i bur først hele natta, så hele dagen når eieren er på jobb. En normal natt varer i 7-8 timer, en normal arbeidsdag i 7,5 timer, og helt uten å regne med reisevei til og fra jobb, så er vi allerede oppe i mer enn halve døgnet i bur, med 14-15,5 timer. Med reisevei på en halvtimes tid hver vei og en snartur innom butikken, så kan du plusse på 1-1,5 timer til - da er vi oppe i 16-17 timer i døgnet - av 24.. Da er det 2 tredjedeler av et døgn..

Det er derfor man går så hardt ut mot burbruk, mot forsvar av burbruk.. Det begynner å bli FOR NORMALT. Det unnskyldes og forklares med at det er for hundenes skyld. DET er en skummel utvikling, for hunder er ikke burdyr - og selv burdyr (som gnagere og fugler) har større plass stort sett, enn det hunder har. Og normalisering av burbruk er en uting, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro var en nattevandrer - han flytta på seg, flere ganger i løpet av natta. Av den grunn lå han på kjøkkenet i den første leiligheten jeg hadde. Da jeg nevnte det for ei jeg trente med så fikk jeg klar beskjed om å sette bikkja i bur, for sånn kunne man ikke ha det. :ahappy: Aro sov aldri en eneste natt i bur hjemme hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom en hundeeier og fortalte at hun hadde så vondt av hunden sin - den lå nemlig i bur om natten og hadde fått diaré, og både hunden, buret og omgivelsene rundt var dekket med avføring. Dessuten pep hunden av og til i buret, enda hun hadde trent masse på at den skulle like seg der. Buret var jo en sånn trygg hule for hunden, slik ulven har? Dette var vanskelig for hundeeieren, hun synes forferdelig synd på hunden sin (som hun jo var veldig glad i), men hva skulle hun gjøre? Hun kunne jo ikke la den være uten bur, hadde alle sagt til henne, for da kom den til å ødelegge ting og dessuten kunne den skade seg.

Det var "tilfeldigvis" en burmotstander hun klaget sin nød til, vedkommende virket jo så kompetent på hund og måtte vel kunne ha noen gode råd? Damen fikk beskjed om at hunder flest flytter seg i løpet av en natt såfremt de har mulighet, at det var helt naturlig at hunden pep, den likte ikke å være innestengt borte fra menneskene sine. Ulven bor heller ikke i huler, utenom når de valper.

Damen fikk også beskjed om at hun kunne valpesikre huset (riktignok var hunden voksen, men den hadde alltid ligget i bur og dermed aldri lært å være løs alene) i en overgangsperiode - såfremt hunden var stimulert nok ville den ikke rasere huset hverken om natten eller om dagen mens eieren var på jobb.

Damen var skeptisk til dette her.. Alt hun tidligere hadde lært var visst plutselig galt?! Men tvilen og samvittigheten stakk, og hun ville prøve likevel.

En uke etter dukket hundeeieren opp igjen - strålende fornøyd. Hun hadde ikke puttet hunden i buret siden samtalen, og til hennes overraskelse hadde ikke hunden gått inn dit selv heller. Hunden så ut til å ha hatt det helt fint hjemme, hun ble ønsket velkommen av en hund som var tydelig avslappet og så ut til å nettopp ha våknet, og den hadde faktisk ikke ødelagt noe som helst! Hun hadde også fulgt litt med om natten, og hunden hadde flyttet seg opptil flere ganger og vært og drukket vann, nå som den hadde mulighet.

Hun var svært sjokkert over hvor misvisende og hensynsløse råd hun hadde fått av bekjente med hund, kursledere og dyrebutikker, når hun så hvor godt hunden trivdes uten buret sitt, og hun kunne ikke forstå hvor slike råd kom fra - det ER jo helt unødvendig?

Jeg tenker at det var enda godt damen traff på en innbitt burmotstander og ikke en større eller mindre burtilhenger. Hadde hun fått beskjed om at "jeg har også hunden min i bur, den trives godt der og sover gjennom hele natten og har det helt fint og trygt", så hadde nok hennes hund gått flere ublide diarébad i møte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har skrevet det før i denne diskusjonen (som er "stygg"-gammel, sånn egentlig), men jeg kan jo ta det igjen..

Jeg er i mot bur.. Jeg har bur selv, jeg har brukt bur selv, jeg kommer sikkert til å bruke bur igjen om jeg syns det blir nødvendig, men MÅLET har alltid vært å SLIPPE å bruke bur.

Buret her står oppe på soverommet mitt, men det er aldri en hund som legger seg der lenger, de foretrekker - av en eller annen merkelig grunn :rolleyes: - både stolen, senga eller gulvet fremfor buret. Neida, det er ingen av dem som protesterer om jeg ber de om å gå inn der, de KAN - som Akela var inne på og - finne på å gå inn der med en "skatt" de vil passe på (som tyggebein eller lignende), men å ligge i buret i 8 timer i strekk frivillig, det har ALDRI noen av mine hunder gjort. De ligger INGEN steder i 8 timer i strekk faktisk, de bytter både iløpet av natta og en "normal" arbeidsdag - og jeg vet dette fordi jeg ikke jobber, jeg er sammen med hundene mine så å si hele døgnet.

Så, hvorfor har jeg, som er motstander av bur, brukt bur? Fordi det var lettest for MEG. Vesla her klatra i bokhyller og gikk på bordet når de var alene, så etter å ha kommet hjem og måtte rydde opp etter henne fordi jeg hadde vært oppe hos huseieren et kvarters tid, så gadd jeg ikke mer, da ble hun satt i bur når de var alene.. Ikke fordi hun følte seg tryggere der, ikke fordi hun trengte en egen hule, ikke fordi hun ikke skulle "slippe" å passe på huset (det gjør hun fortsatt ikke, den jobben har moren hennes), ikke for hennes skyld i det hele tatt, det var for min skyld. Det er bare for teit å prøve å vinkle det til at det er "for hundens skyld", det er ingen hund i verden som frivillig ligger flerfoldige timer i strekk i bur, så sant den ikke har lært at den skal det.

Hva forskjellen på meg og andre burbrukere er? Ganske åpenlyst det vel? Det er at jeg faktisk sier at det var for min skyld, jeg hoster ikke opp det ene dårlige argumentet etter det andre om at det er for hundens ve og vel og fordi de trenger en trygg hule osv osv.. Samt at jeg kanskje drar fra hundene mine i hele 4 timer iløpet av en uke. Nå er hun forøvrig ikke i bur når jeg er borte lenger heller, det var aldri ment som en permanent løsning..

- Og jeg er ikke interessert i å forsvare mitt burbruk, jeg veit det ikke er optimalt for hunden, selv om det funker best for meg å gjøre det sånn.

Burbruk har eksplodert de siste 10-20 årene - morsomt nok, siden det her argumenteres med at bikkjene før den tiden ble oppdratt med fik og deng. Det er litt av et sammentreff at alle de som hyler om hvor grusomt hundeoppdragelse var før, syns det er helt greit å holde hund som om det var burhøns? For det er snillt det, liksom? Å passivisere?

Det blir MYE burbruk når de ligger i bur først hele natta, så hele dagen når eieren er på jobb. En normal natt varer i 7-8 timer, en normal arbeidsdag i 7,5 timer, og helt uten å regne med reisevei til og fra jobb, så er vi allerede oppe i mer enn halve døgnet i bur, med 14-15,5 timer. Med reisevei på en halvtimes tid hver vei og en snartur innom butikken, så kan du plusse på 1-1,5 timer til - da er vi oppe i 16-17 timer i døgnet - av 24.. Da er det 2 tredjedeler av et døgn..

Det er derfor man går så hardt ut mot burbruk, mot forsvar av burbruk.. Det begynner å bli FOR NORMALT. Det unnskyldes og forklares med at det er for hundenes skyld. DET er en skummel utvikling, for hunder er ikke burdyr - og selv burdyr (som gnagere og fugler) har større plass stort sett, enn det hunder har. Og normalisering av burbruk er en uting, rett og slett.

Hvem var det som nevnte at de "gammle" ikke nødvendigvis sitter med kunnskapen og løsningene.... :rolleyes: ?

Kanskje det er på tide å tenke over hvorfor nesten alle "de eldre" eller erfarne hundeeierne er sterkt i mot burbruk? :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har skrevet det før i denne diskusjonen (som er "stygg"-gammel, sånn egentlig), men jeg kan jo ta det igjen..

Jeg er i mot bur.. Jeg har bur selv, jeg har brukt bur selv, jeg kommer sikkert til å bruke bur igjen om jeg syns det blir nødvendig, men MÅLET har alltid vært å SLIPPE å bruke bur.

Buret her står oppe på soverommet mitt, men det er aldri en hund som legger seg der lenger, de foretrekker - av en eller annen merkelig grunn :rolleyes: - både stolen, senga eller gulvet fremfor buret. Neida, det er ingen av dem som protesterer om jeg ber de om å gå inn der, de KAN - som Akela var inne på og - finne på å gå inn der med en "skatt" de vil passe på (som tyggebein eller lignende), men å ligge i buret i 8 timer i strekk frivillig, det har ALDRI noen av mine hunder gjort. De ligger INGEN steder i 8 timer i strekk faktisk, de bytter både iløpet av natta og en "normal" arbeidsdag - og jeg vet dette fordi jeg ikke jobber, jeg er sammen med hundene mine så å si hele døgnet.

Så, hvorfor har jeg, som er motstander av bur, brukt bur? Fordi det var lettest for MEG. Vesla her klatra i bokhyller og gikk på bordet når de var alene, så etter å ha kommet hjem og måtte rydde opp etter henne fordi jeg hadde vært oppe hos huseieren et kvarters tid, så gadd jeg ikke mer, da ble hun satt i bur når de var alene.. Ikke fordi hun følte seg tryggere der, ikke fordi hun trengte en egen hule, ikke fordi hun ikke skulle "slippe" å passe på huset (det gjør hun fortsatt ikke, den jobben har moren hennes), ikke for hennes skyld i det hele tatt, det var for min skyld. Det er bare for teit å prøve å vinkle det til at det er "for hundens skyld", det er ingen hund i verden som frivillig ligger flerfoldige timer i strekk i bur, så sant den ikke har lært at den skal det.

Hva forskjellen på meg og andre burbrukere er? Ganske åpenlyst det vel? Det er at jeg faktisk sier at det var for min skyld, jeg hoster ikke opp det ene dårlige argumentet etter det andre om at det er for hundens ve og vel og fordi de trenger en trygg hule osv osv.. Samt at jeg kanskje drar fra hundene mine i hele 4 timer iløpet av en uke. Nå er hun forøvrig ikke i bur når jeg er borte lenger heller, det var aldri ment som en permanent løsning..

- Og jeg er ikke interessert i å forsvare mitt burbruk, jeg veit det ikke er optimalt for hunden, selv om det funker best for meg å gjøre det sånn.

Burbruk har eksplodert de siste 10-20 årene - morsomt nok, siden det her argumenteres med at bikkjene før den tiden ble oppdratt med fik og deng. Det er litt av et sammentreff at alle de som hyler om hvor grusomt hundeoppdragelse var før, syns det er helt greit å holde hund som om det var burhøns? For det er snillt det, liksom? Å passivisere?

Det blir MYE burbruk når de ligger i bur først hele natta, så hele dagen når eieren er på jobb. En normal natt varer i 7-8 timer, en normal arbeidsdag i 7,5 timer, og helt uten å regne med reisevei til og fra jobb, så er vi allerede oppe i mer enn halve døgnet i bur, med 14-15,5 timer. Med reisevei på en halvtimes tid hver vei og en snartur innom butikken, så kan du plusse på 1-1,5 timer til - da er vi oppe i 16-17 timer i døgnet - av 24.. Da er det 2 tredjedeler av et døgn..

Det er derfor man går så hardt ut mot burbruk, mot forsvar av burbruk.. Det begynner å bli FOR NORMALT. Det unnskyldes og forklares med at det er for hundenes skyld. DET er en skummel utvikling, for hunder er ikke burdyr - og selv burdyr (som gnagere og fugler) har større plass stort sett, enn det hunder har. Og normalisering av burbruk er en uting, rett og slett.

:ahappy: Vet du venta på den her :rolleyes: . Ja hurra for deg som har gått bort ifra bur..! For det er jo IKKE mitt mål til slutt heller..! For jeg VIL jo ha hunden i buret bestandig fordi det er tøft liksom, og fordi alle andre gjør det :rolleyes: .

Jeg er ikke for å missbruke bur.. Hvem har sagt at så lenge det er greit å bruke bur 2 timer i uka, så vill det bli greit å bruke bur 20 timer i uka da??

Selv skriver jeg jo at jeg bruker bur sjeldent, og at hunden får sove i senga med meg..

Jeg sa også at Dvergpinscheren kan ha en trang til å vokte og passe på huset sitt, og dette er en VANSKELIG ting å trene bort, og som ikke kan trenes samtidig med å lære hunden å være alene hjemme i løs tilstand. Derfor LÆRER jeg hunden å ikke vokte først, før jeg lærer hunden å ligge løs i huset.. Er det galt da eller? Rop gjerne ut om det er noen som kan lære hunden min begge deler samtidig, for så god må jeg innrømme at det er jeg ikke!

Jeg vil vite om JEG er en dårlig hundeeier og om hunden MIN har det så jævli vondt de par gangene han er alene hjemme i bur?? Er det virkelig såå forferdelig om hunden blir såkalt "passivisert" i ett par timer? Hadde det vært bedre for han å vært alene på badet mitt da f.eks? Det er like lite som buret jeg bruker til han.. Men hadde det gjort en forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan det jo være på sin plass å merke seg HVEM det er som drar inn begrepet dyremisshandling i samme åndedrag som bruk av bur... Jeg har ikke lest noen burmotstandere som har nevnt dyremishandling.

Vel da kan jeg vise til innlegg #444 der "magicka" skriver "Samme om det er 2 eller 10 timer daglig. 10 timer er dyremishandling, og 2 timer likeså".

Magicka er utifra hva jeg kan lese burmotstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*popcorn og cola*

Aro var en nattevandrer - han flytta på seg, flere ganger i løpet av natta. Av den grunn lå han på kjøkkenet i den første leiligheten jeg hadde. Da jeg nevnte det for ei jeg trente med så fikk jeg klar beskjed om å sette bikkja i bur, for sånn kunne man ikke ha det. :ahappy: Aro sov aldri en eneste natt i bur hjemme hos meg.

Hmm, men en liten ting du glemmer å nevne her da, er at kjøkkenet på den første leiligheta di og ikke minst gangen i leilighet nr to, kan sammenlignes med store bur. Du som liker å bo på 20 og 35 kvm liksom :D:D

Og så en ting jeg lurer på... Hvor lenge kan en hund sitte i buret i bilen før det begynner å bli for mye i løpet av en dag da? Er det ok at folk har hunden med i bilen mens de er på jobb om dagen, så lenge de lufter den "annenhver time"?

Og hva om eier i tilegg må kjøre en time hver vei på jobb? Da blir det jo fort 10 timer i døgnet med hund i bur, selv om den får lufteturer i pauser.

Er dette mer greit enn en hund som står hjemme i buret i 8 timer?

Jeg har jo bikkja i buret i bilen... Hu trives IKKE hjemme alene, står å uler, bjeffer og gauler når vi reiser fra henne (både om hu er løs og om hu er i bur hjemme), men i bilen så sover hu. Så datar jeg henne med meg HVER GANG jeg forlater huset, om det er for å reise på butikken, kino, besøk hos folk der hunden ikke kan være med inn, lange kjøreturer hit og dit osv. Er det da bedre at bikkja mi er med meg og sitter i buret I BILEN mens jeg er på kino, enn om hu sku stått i bur hjemme? (om det nå hadde vist seg at hu roet seg med det da).

Selv driter jeg i hva andre mener om MITT burbruk. Jeg vet at hunden min har det bra hos meg, og er det evnt noe som sku tilsi at hu ikke har det bra, så er det iallefall ikke min burbruk som er grunnen til det.

Jeg er hjemmeværende, og veldig veldig sjelden ute på ting hverken helg eller uke (nei, jeg har ikke et liv), så bikkja er med MEG hele tida.

men, det blir veldig lite nevnt i denne tråden ang hva folk mener om bur i bil over tid... For bur i bilen er jo greit? Er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innlegg 2ne, herlig å lese et innlegg med gode argumenter, som i tillegg er skrevet uten å rakke ned på andre :ahappy:

Jeg ser absolut faren med overdrevet burbruk, og folk som putter hunden sin inn i et mini bur, og forlater den i 8-9 timer. Syns også det er ille at hunder er aleine hjemme 8-9 timer hver dag, uansett om de er løs eller i bur, selvsagt bedre jo større plass den får, det sier seg selv.

De 4-6 timene i uken jeg forlater min hund har jeg selvsagt dårlig samvittighet uansett :D Ingen syns vel det er moro å forlate hunden sin?? Jeg skjønner ikke at noen har samvittighet til å forlate hundene sine 8 timer hver dag jeg... Nå har forresten resten av husholdningen gått med på å kjøpe ny høy lås til døren, så da kan vi begynne å ha BCen(utbryterkongen) og DPen i gangen.. Som forøvrig er 20 kvm, mer om man teller med trappen til 1 og trappen til 3 :D

Ellers så er det jo ganske vittig at en del klager på oppdrettet av en viss rase, når de selv har raser som ikke fungerer i hverdagen uten å få timesvis med pelsstell :D

men, det blir veldig lite nevnt i denne tråden ang hva folk mener om bur i bil over tid... For bur i bilen er jo greit? Er det ikke?

joda, bur i bil er greit, selv om det er over litt tid.. bur på utstilling også forresten, i og med at hunden syns det er så kjekt på utstilling, ikke minst å få med seg alle BIG og BIS plasseringene, selv om hunden selv ikke skal delta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...