Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Er greit det dere sier om bur bruk, dere som er imot.

(eg brukte bur selv når Akita var liten, men så ødela ho foten, i buret. så etter det har det blitt lite med bur. )

Men å si at burbruk er DYREMISSHANDLIG er for meg å gå over streken. dyremisshandlig for meg er når hunden står 24/7 i buret.

de som sier dette må tro at de er noen drit perfekte hunde eiere og ser bare ned på andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Er greit det dere sier om bur bruk, dere som er imot.

(eg brukte bur selv når Akita var liten, men så ødela ho foten, i buret. så etter det har det blitt lite med bur. )

Men å si at burbruk er DYREMISSHANDLIG er for meg å gå over streken. dyremisshandlig for meg er når hunden står 24/7 i buret.

de som sier dette må tro at de er noen drit perfekte hunde eiere og ser bare ned på andre.

... og folk har valpene sine i bur fordi det er så TRYGT... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er greit det dere sier om bur bruk, dere som er imot.

(eg brukte bur selv når Akita var liten, men så ødela ho foten, i buret. så etter det har det blitt lite med bur. )

Men å si at burbruk er DYREMISSHANDLIG er for meg å gå over streken. dyremisshandlig for meg er når hunden står 24/7 i buret.

de som sier dette må tro at de er noen drit perfekte hunde eiere og ser bare ned på andre.

Ingen her påstår vi er "drit perfekte", og om vi ser ned på andre?! Hallo? Jeg tenker på bikkja, jeg, jeg ser verken opp eller ned på noen av dere. Og kanskje er det ikke direkte dyremishandling å ha hunden i bur noen timer om dagen, men betyr det at det er greit? Er alt ok så lenge det ikke er dyremishandling? Dyremishandling er i mine øyne et ganske alvorlig ord, ala dyr i pelsoppdrett. Skal alt bli akspetert bare fordi hunden ikke sitter i buret sitt og klynker og skjelver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og folk har valpene sine i bur fordi det er så TRYGT... :icon_redface:

visst den ville bli kommentert :)

men første gang på de 20 årene vetten har vært vetrinær at ho hadde sett det. så er vel ganske sjeldent.

(og det satte vel mest støkk i meg, akita går fremdeles inn i buret sitt og sover fint der om kveldene, selv om eg ikkje har brukt buret siden i mai( eg fekk ho i januar))

Ingen her påstår vi er "drit perfekte", og om vi ser ned på andre?! Hallo? Jeg tenker på bikkja, jeg, jeg ser verken opp eller ned på noen av dere. Og kanskje er det ikke direkte dyremishandling å ha hunden i bur noen timer om dagen, men betyr det at det er greit? Er alt ok så lenge det ikke er dyremishandling? Dyremishandling er i mine øyne et ganske alvorlig ord, ala dyr i pelsoppdrett. Skal alt bli akspetert bare fordi hunden ikke sitter i buret sitt og klynker og skjelver?

Å beskylde noen for dyremisshandling her inne, synst eg er en alvorlig påstand, det er det eg vil frem til.

Hvor går grensen da? 20/24? 16/24? 8/24?

Det er ikkje opp til meg å avgjøre. Husk at eg ikkje er bruker bur, men var en burbruker.

men som eg sa og det eg vil frem til, å påstå at noen her inne er dyremisshandlere er en alvolig påstand.

er det eg ikkje liker. og det blir veldig ovenfra og ned holdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

visst den ville bli kommentert :icon_redface:

men første gang på de 20 årene vetten har vært vetrinær at ho hadde sett det. så er vel ganske sjeldent.

(og det satte vel mest støkk i meg, akita går fremdeles inn i buret sitt og sover fint der om kveldene, selv om eg ikkje har brukt buret siden i mai( eg fekk ho i januar))

Nå er det langt fra første gangen JEG hører om valper som har ødelagt seg i bur.. dette er bare en av mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det langt fra første gangen JEG hører om valper som har ødelagt seg i bur.. dette er bare en av mange...

Hørt om et par jeg også gitt...

I tilegg til at min egen valp (Pan) hang fast kjeven sin i buret når han skulle tygge litt når han kjedet seg. Heldigvis hørte jeg hylet og var rett i nærheten. Hadde han rukket å få skikkelig panikk tør jeg ikke tenke på hva som hadde skjedd :icon_redface:

Han lå i bur pga sykdom, vi trodde på den tiden at han hadde abnormale voksemserter så han måtte være i ro når jeg ikke holdt han under oppsyn. Sluttet med buret da ja... Jeg er fortsatt skeptisk til valper i bur og sjekket Lyra hundre ganger når hun lå i bilburet som valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Vet liksom ikke helt hvor man skal begynne, jeg..

Jeg kjente dog at smilebåndene mine reiste skrumpet seg litt sammen når det her mer enn antydes at "før i tiden" banket og slo man hundene sine - og dette kom faktisk i en diskusjon om nødvendigheten av burbruk? Hæ?

Så vi som har hatt hunder i 20-30 år og greier å oppdra både valper, unghunder og voksne omplasserings-hunder UTEN bur er altså også (selvsagt?) voldelige mot dem og banker dem opp? For allverdens nakkeristing, ris og sammenrullede aviser greier selvsagt å lære enhver liten 10 ukers valp å bli både renslig, vant til å være alene og en hyggelig hund i samfunnet?

Ikke bare dèt - men vi som ikke skjønner nymotens nødvendighet av bur har tydeligvis heller verken strøm (ledninger), trapper, planter, naboer, sko, tapet eller vegger...

Hva ER vi egentlig - arbeidsledige huleboere som ikke gjør annet enn å denge valpene våre? (Riktignok med trådløst nettverk i hulen - da flere av oss tydeligvis greier å skrive inn på Hundesonen...)

Men nei, jeg greier ikke å hisse meg opp over sånne påstander, faktisk. Nettopp fordi jeg har IKKE dårlig samvittighet ovenfor måten jeg behandler mine hunder på. De slipper å leve en del av hverdagen sin i bur, og de får ikke særlig mye juling heller. Likevel blir de helt funksjonelle, normale og til og med renslige hunder - merkelig...

Men nå MÅ dere bur-forkjempere snart enten bli SÅ sikre på deres fortreffelighet som hundeoppdragere - eller innse at "våre" argumenter imot burbruk faktisk stikker litt i den dårlige samvittigheten.

Det finnes da virkelig ingen som helst argumenter som taler for å bruke bur på en hund regelmessig - virkelig ikke. Lotta har gjentatt til det nærmest kjedsommelige de årsakene som vi alle greier å akseptere - ja faktisk også selv bruker bur til.

En normal, vanlig, fornuftig hund som bor hos en omtrent like normal, vanlig, fornuftig eier TRENGER verken bur til å "slappe av", "føle seg trygg" eller "trekke seg tilbake".. Heller ikke for å "bli renslig", fordi den er "for glad", er skitten, masete eller vaktete.

Men det er j*lig lettvint for eieren å bruke det...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat som du nevner, så bruker jeg bare buret når det er nødvendig. Hvem som avgjør når det er nødvendig eller ikke da? Du?

Jeg formulerte meg kanskje litt dumt.

Nødvendig bruk er transport og medisinsk årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg kan se er det ingen som har kalt noen for dyremishandlere her....?

Jeg synes forøvrig at Aya skriver ett veldig fornuftig innlegg her, det er noe med det å være FORBEREDT på hva man får i hus. Som Aya har også jeg hatt en BC valp UTEN å bruke bur, og det har gått strålende fint, selv om han var ett skikkelig turbotroll som valp. Ikke har han ødelagt særlig mye heller, fordi han ikke var alene før han taklet det...

Og det mange glemmer her, er at det finnes glimrende alternativer til bur, som også gjør overgangen til å være løs mye enklere. Da tenker jeg på dere som argumenterer med for store områder å passe på osv... Hva med å sperre av rom/områder man ikke vil hunden skal gå i, lage binge, osv osv....

Jeg ser heller ikke helt greia med at motsetningen til å ha bikkja i bur ett par timer om dagen, lange turer i skogen, kos og trening, brått er at bikkja er alene hjemme i 8 timer og verken får kos, tur, trening eller stell. Jeg tror vel de færreste her inne verken går turer, trener eller koser med bikkja (enten bikkja er i bur eller ikke), men det er flere som har sagt at de har hunden i bur både om natta og når den er alene... Da synes jeg fortsatt det er "verst" for den bikkja som må ligge i bur jeg....

Og ja, selvfølgelig har jeg bur. I bilen!! Har også ett par bur som ikke er i bruk lenger, som jeg har hatt til tidligere hunder, I BILEN! At jeg dermed støtter opp om burbruk utenom i bil kan jeg virkelig ikke helt se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg kan se er det ingen som har kalt noen for dyremishandlere her....?

Jeg synes forøvrig at Aya skriver ett veldig fornuftig innlegg her, det er noe med det å være FORBEREDT på hva man får i hus. Som Aya har også jeg hatt en BC valp UTEN å bruke bur, og det har gått strålende fint, selv om han var ett skikkelig turbotroll som valp. Ikke har han ødelagt særlig mye heller, fordi han ikke var alene før han taklet det...

Og det mange glemmer her, er at det finnes glimrende alternativer til bur, som også gjør overgangen til å være løs mye enklere. Da tenker jeg på dere som argumenterer med for store områder å passe på osv... Hva med å sperre av rom/områder man ikke vil hunden skal gå i, lage binge, osv osv....

Jeg ser heller ikke helt greia med at motsetningen til å ha bikkja i bur ett par timer om dagen, lange turer i skogen, kos og trening, brått er at bikkja er alene hjemme i 8 timer og verken får kos, tur, trening eller stell. Jeg tror vel de færreste her inne verken går turer, trener eller koser med bikkja (enten bikkja er i bur eller ikke), men det er flere som har sagt at de har hunden i bur både om natta og når den er alene... Da synes jeg fortsatt det er "verst" for den bikkja som må ligge i bur jeg....

Og ja, selvfølgelig har jeg bur. I bilen! Har også ett par bur som ikke er i bruk lenger, som jeg har hatt til tidligere hunder, I BILEN! At jeg dermed støtter opp om burbruk utenom i bil kan jeg virkelig ikke helt se...

det er flere plasser på desse 30 siden det er sagt at det er dyremisshandling å ha hund i bur. bare til å begynne å skum lese......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er flere plasser på desse 30 siden det er sagt at det er dyremisshandling å ha hund i bur. bare til å begynne å skum lese......

Og dersom du hadde gjort mer enn å skumlese så ville du fått med deg at det er mer enn 1 hund som er blitt ødelagt av å ligge i bur... Jeg kjenner til og med folk som har måttet avlive valpen sin etter at buret klappet sammen rundt den ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er flere plasser på desse 30 siden det er sagt at det er dyremisshandling å ha hund i bur. bare til å begynne å skum lese......

Da kan det jo være på sin plass å merke seg HVEM det er som drar inn begrepet dyremisshandling i samme åndedrag som bruk av bur... Jeg har ikke lest noen burmotstandere som har nevnt dyremishandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har skrevet det før i denne diskusjonen (som er "stygg"-gammel, sånn egentlig), men jeg kan jo ta det igjen..

Jeg er i mot bur.. Jeg har bur selv, jeg har brukt bur selv, jeg kommer sikkert til å bruke bur igjen om jeg syns det blir nødvendig, men MÅLET har alltid vært å SLIPPE å bruke bur.

Buret her står oppe på soverommet mitt, men det er aldri en hund som legger seg der lenger, de foretrekker - av en eller annen merkelig grunn :rolleyes: - både stolen, senga eller gulvet fremfor buret. Neida, det er ingen av dem som protesterer om jeg ber de om å gå inn der, de KAN - som Akela var inne på og - finne på å gå inn der med en "skatt" de vil passe på (som tyggebein eller lignende), men å ligge i buret i 8 timer i strekk frivillig, det har ALDRI noen av mine hunder gjort. De ligger INGEN steder i 8 timer i strekk faktisk, de bytter både iløpet av natta og en "normal" arbeidsdag - og jeg vet dette fordi jeg ikke jobber, jeg er sammen med hundene mine så å si hele døgnet.

Så, hvorfor har jeg, som er motstander av bur, brukt bur? Fordi det var lettest for MEG. Vesla her klatra i bokhyller og gikk på bordet når de var alene, så etter å ha kommet hjem og måtte rydde opp etter henne fordi jeg hadde vært oppe hos huseieren et kvarters tid, så gadd jeg ikke mer, da ble hun satt i bur når de var alene.. Ikke fordi hun følte seg tryggere der, ikke fordi hun trengte en egen hule, ikke fordi hun ikke skulle "slippe" å passe på huset (det gjør hun fortsatt ikke, den jobben har moren hennes), ikke for hennes skyld i det hele tatt, det var for min skyld. Det er bare for teit å prøve å vinkle det til at det er "for hundens skyld", det er ingen hund i verden som frivillig ligger flerfoldige timer i strekk i bur, så sant den ikke har lært at den skal det.

Hva forskjellen på meg og andre burbrukere er? Ganske åpenlyst det vel? Det er at jeg faktisk sier at det var for min skyld, jeg hoster ikke opp det ene dårlige argumentet etter det andre om at det er for hundens ve og vel og fordi de trenger en trygg hule osv osv.. Samt at jeg kanskje drar fra hundene mine i hele 4 timer iløpet av en uke. Nå er hun forøvrig ikke i bur når jeg er borte lenger heller, det var aldri ment som en permanent løsning..

- Og jeg er ikke interessert i å forsvare mitt burbruk, jeg veit det ikke er optimalt for hunden, selv om det funker best for meg å gjøre det sånn.

Burbruk har eksplodert de siste 10-20 årene - morsomt nok, siden det her argumenteres med at bikkjene før den tiden ble oppdratt med fik og deng. Det er litt av et sammentreff at alle de som hyler om hvor grusomt hundeoppdragelse var før, syns det er helt greit å holde hund som om det var burhøns? For det er snillt det, liksom? Å passivisere?

Det blir MYE burbruk når de ligger i bur først hele natta, så hele dagen når eieren er på jobb. En normal natt varer i 7-8 timer, en normal arbeidsdag i 7,5 timer, og helt uten å regne med reisevei til og fra jobb, så er vi allerede oppe i mer enn halve døgnet i bur, med 14-15,5 timer. Med reisevei på en halvtimes tid hver vei og en snartur innom butikken, så kan du plusse på 1-1,5 timer til - da er vi oppe i 16-17 timer i døgnet - av 24.. Da er det 2 tredjedeler av et døgn..

Det er derfor man går så hardt ut mot burbruk, mot forsvar av burbruk.. Det begynner å bli FOR NORMALT. Det unnskyldes og forklares med at det er for hundenes skyld. DET er en skummel utvikling, for hunder er ikke burdyr - og selv burdyr (som gnagere og fugler) har større plass stort sett, enn det hunder har. Og normalisering av burbruk er en uting, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro var en nattevandrer - han flytta på seg, flere ganger i løpet av natta. Av den grunn lå han på kjøkkenet i den første leiligheten jeg hadde. Da jeg nevnte det for ei jeg trente med så fikk jeg klar beskjed om å sette bikkja i bur, for sånn kunne man ikke ha det. :ahappy: Aro sov aldri en eneste natt i bur hjemme hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom en hundeeier og fortalte at hun hadde så vondt av hunden sin - den lå nemlig i bur om natten og hadde fått diaré, og både hunden, buret og omgivelsene rundt var dekket med avføring. Dessuten pep hunden av og til i buret, enda hun hadde trent masse på at den skulle like seg der. Buret var jo en sånn trygg hule for hunden, slik ulven har? Dette var vanskelig for hundeeieren, hun synes forferdelig synd på hunden sin (som hun jo var veldig glad i), men hva skulle hun gjøre? Hun kunne jo ikke la den være uten bur, hadde alle sagt til henne, for da kom den til å ødelegge ting og dessuten kunne den skade seg.

Det var "tilfeldigvis" en burmotstander hun klaget sin nød til, vedkommende virket jo så kompetent på hund og måtte vel kunne ha noen gode råd? Damen fikk beskjed om at hunder flest flytter seg i løpet av en natt såfremt de har mulighet, at det var helt naturlig at hunden pep, den likte ikke å være innestengt borte fra menneskene sine. Ulven bor heller ikke i huler, utenom når de valper.

Damen fikk også beskjed om at hun kunne valpesikre huset (riktignok var hunden voksen, men den hadde alltid ligget i bur og dermed aldri lært å være løs alene) i en overgangsperiode - såfremt hunden var stimulert nok ville den ikke rasere huset hverken om natten eller om dagen mens eieren var på jobb.

Damen var skeptisk til dette her.. Alt hun tidligere hadde lært var visst plutselig galt?! Men tvilen og samvittigheten stakk, og hun ville prøve likevel.

En uke etter dukket hundeeieren opp igjen - strålende fornøyd. Hun hadde ikke puttet hunden i buret siden samtalen, og til hennes overraskelse hadde ikke hunden gått inn dit selv heller. Hunden så ut til å ha hatt det helt fint hjemme, hun ble ønsket velkommen av en hund som var tydelig avslappet og så ut til å nettopp ha våknet, og den hadde faktisk ikke ødelagt noe som helst! Hun hadde også fulgt litt med om natten, og hunden hadde flyttet seg opptil flere ganger og vært og drukket vann, nå som den hadde mulighet.

Hun var svært sjokkert over hvor misvisende og hensynsløse råd hun hadde fått av bekjente med hund, kursledere og dyrebutikker, når hun så hvor godt hunden trivdes uten buret sitt, og hun kunne ikke forstå hvor slike råd kom fra - det ER jo helt unødvendig?

Jeg tenker at det var enda godt damen traff på en innbitt burmotstander og ikke en større eller mindre burtilhenger. Hadde hun fått beskjed om at "jeg har også hunden min i bur, den trives godt der og sover gjennom hele natten og har det helt fint og trygt", så hadde nok hennes hund gått flere ublide diarébad i møte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har skrevet det før i denne diskusjonen (som er "stygg"-gammel, sånn egentlig), men jeg kan jo ta det igjen..

Jeg er i mot bur.. Jeg har bur selv, jeg har brukt bur selv, jeg kommer sikkert til å bruke bur igjen om jeg syns det blir nødvendig, men MÅLET har alltid vært å SLIPPE å bruke bur.

Buret her står oppe på soverommet mitt, men det er aldri en hund som legger seg der lenger, de foretrekker - av en eller annen merkelig grunn :rolleyes: - både stolen, senga eller gulvet fremfor buret. Neida, det er ingen av dem som protesterer om jeg ber de om å gå inn der, de KAN - som Akela var inne på og - finne på å gå inn der med en "skatt" de vil passe på (som tyggebein eller lignende), men å ligge i buret i 8 timer i strekk frivillig, det har ALDRI noen av mine hunder gjort. De ligger INGEN steder i 8 timer i strekk faktisk, de bytter både iløpet av natta og en "normal" arbeidsdag - og jeg vet dette fordi jeg ikke jobber, jeg er sammen med hundene mine så å si hele døgnet.

Så, hvorfor har jeg, som er motstander av bur, brukt bur? Fordi det var lettest for MEG. Vesla her klatra i bokhyller og gikk på bordet når de var alene, så etter å ha kommet hjem og måtte rydde opp etter henne fordi jeg hadde vært oppe hos huseieren et kvarters tid, så gadd jeg ikke mer, da ble hun satt i bur når de var alene.. Ikke fordi hun følte seg tryggere der, ikke fordi hun trengte en egen hule, ikke fordi hun ikke skulle "slippe" å passe på huset (det gjør hun fortsatt ikke, den jobben har moren hennes), ikke for hennes skyld i det hele tatt, det var for min skyld. Det er bare for teit å prøve å vinkle det til at det er "for hundens skyld", det er ingen hund i verden som frivillig ligger flerfoldige timer i strekk i bur, så sant den ikke har lært at den skal det.

Hva forskjellen på meg og andre burbrukere er? Ganske åpenlyst det vel? Det er at jeg faktisk sier at det var for min skyld, jeg hoster ikke opp det ene dårlige argumentet etter det andre om at det er for hundens ve og vel og fordi de trenger en trygg hule osv osv.. Samt at jeg kanskje drar fra hundene mine i hele 4 timer iløpet av en uke. Nå er hun forøvrig ikke i bur når jeg er borte lenger heller, det var aldri ment som en permanent løsning..

- Og jeg er ikke interessert i å forsvare mitt burbruk, jeg veit det ikke er optimalt for hunden, selv om det funker best for meg å gjøre det sånn.

Burbruk har eksplodert de siste 10-20 årene - morsomt nok, siden det her argumenteres med at bikkjene før den tiden ble oppdratt med fik og deng. Det er litt av et sammentreff at alle de som hyler om hvor grusomt hundeoppdragelse var før, syns det er helt greit å holde hund som om det var burhøns? For det er snillt det, liksom? Å passivisere?

Det blir MYE burbruk når de ligger i bur først hele natta, så hele dagen når eieren er på jobb. En normal natt varer i 7-8 timer, en normal arbeidsdag i 7,5 timer, og helt uten å regne med reisevei til og fra jobb, så er vi allerede oppe i mer enn halve døgnet i bur, med 14-15,5 timer. Med reisevei på en halvtimes tid hver vei og en snartur innom butikken, så kan du plusse på 1-1,5 timer til - da er vi oppe i 16-17 timer i døgnet - av 24.. Da er det 2 tredjedeler av et døgn..

Det er derfor man går så hardt ut mot burbruk, mot forsvar av burbruk.. Det begynner å bli FOR NORMALT. Det unnskyldes og forklares med at det er for hundenes skyld. DET er en skummel utvikling, for hunder er ikke burdyr - og selv burdyr (som gnagere og fugler) har større plass stort sett, enn det hunder har. Og normalisering av burbruk er en uting, rett og slett.

Hvem var det som nevnte at de "gammle" ikke nødvendigvis sitter med kunnskapen og løsningene.... :rolleyes: ?

Kanskje det er på tide å tenke over hvorfor nesten alle "de eldre" eller erfarne hundeeierne er sterkt i mot burbruk? :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har skrevet det før i denne diskusjonen (som er "stygg"-gammel, sånn egentlig), men jeg kan jo ta det igjen..

Jeg er i mot bur.. Jeg har bur selv, jeg har brukt bur selv, jeg kommer sikkert til å bruke bur igjen om jeg syns det blir nødvendig, men MÅLET har alltid vært å SLIPPE å bruke bur.

Buret her står oppe på soverommet mitt, men det er aldri en hund som legger seg der lenger, de foretrekker - av en eller annen merkelig grunn :rolleyes: - både stolen, senga eller gulvet fremfor buret. Neida, det er ingen av dem som protesterer om jeg ber de om å gå inn der, de KAN - som Akela var inne på og - finne på å gå inn der med en "skatt" de vil passe på (som tyggebein eller lignende), men å ligge i buret i 8 timer i strekk frivillig, det har ALDRI noen av mine hunder gjort. De ligger INGEN steder i 8 timer i strekk faktisk, de bytter både iløpet av natta og en "normal" arbeidsdag - og jeg vet dette fordi jeg ikke jobber, jeg er sammen med hundene mine så å si hele døgnet.

Så, hvorfor har jeg, som er motstander av bur, brukt bur? Fordi det var lettest for MEG. Vesla her klatra i bokhyller og gikk på bordet når de var alene, så etter å ha kommet hjem og måtte rydde opp etter henne fordi jeg hadde vært oppe hos huseieren et kvarters tid, så gadd jeg ikke mer, da ble hun satt i bur når de var alene.. Ikke fordi hun følte seg tryggere der, ikke fordi hun trengte en egen hule, ikke fordi hun ikke skulle "slippe" å passe på huset (det gjør hun fortsatt ikke, den jobben har moren hennes), ikke for hennes skyld i det hele tatt, det var for min skyld. Det er bare for teit å prøve å vinkle det til at det er "for hundens skyld", det er ingen hund i verden som frivillig ligger flerfoldige timer i strekk i bur, så sant den ikke har lært at den skal det.

Hva forskjellen på meg og andre burbrukere er? Ganske åpenlyst det vel? Det er at jeg faktisk sier at det var for min skyld, jeg hoster ikke opp det ene dårlige argumentet etter det andre om at det er for hundens ve og vel og fordi de trenger en trygg hule osv osv.. Samt at jeg kanskje drar fra hundene mine i hele 4 timer iløpet av en uke. Nå er hun forøvrig ikke i bur når jeg er borte lenger heller, det var aldri ment som en permanent løsning..

- Og jeg er ikke interessert i å forsvare mitt burbruk, jeg veit det ikke er optimalt for hunden, selv om det funker best for meg å gjøre det sånn.

Burbruk har eksplodert de siste 10-20 årene - morsomt nok, siden det her argumenteres med at bikkjene før den tiden ble oppdratt med fik og deng. Det er litt av et sammentreff at alle de som hyler om hvor grusomt hundeoppdragelse var før, syns det er helt greit å holde hund som om det var burhøns? For det er snillt det, liksom? Å passivisere?

Det blir MYE burbruk når de ligger i bur først hele natta, så hele dagen når eieren er på jobb. En normal natt varer i 7-8 timer, en normal arbeidsdag i 7,5 timer, og helt uten å regne med reisevei til og fra jobb, så er vi allerede oppe i mer enn halve døgnet i bur, med 14-15,5 timer. Med reisevei på en halvtimes tid hver vei og en snartur innom butikken, så kan du plusse på 1-1,5 timer til - da er vi oppe i 16-17 timer i døgnet - av 24.. Da er det 2 tredjedeler av et døgn..

Det er derfor man går så hardt ut mot burbruk, mot forsvar av burbruk.. Det begynner å bli FOR NORMALT. Det unnskyldes og forklares med at det er for hundenes skyld. DET er en skummel utvikling, for hunder er ikke burdyr - og selv burdyr (som gnagere og fugler) har større plass stort sett, enn det hunder har. Og normalisering av burbruk er en uting, rett og slett.

:ahappy: Vet du venta på den her :rolleyes: . Ja hurra for deg som har gått bort ifra bur..! For det er jo IKKE mitt mål til slutt heller..! For jeg VIL jo ha hunden i buret bestandig fordi det er tøft liksom, og fordi alle andre gjør det :rolleyes: .

Jeg er ikke for å missbruke bur.. Hvem har sagt at så lenge det er greit å bruke bur 2 timer i uka, så vill det bli greit å bruke bur 20 timer i uka da??

Selv skriver jeg jo at jeg bruker bur sjeldent, og at hunden får sove i senga med meg..

Jeg sa også at Dvergpinscheren kan ha en trang til å vokte og passe på huset sitt, og dette er en VANSKELIG ting å trene bort, og som ikke kan trenes samtidig med å lære hunden å være alene hjemme i løs tilstand. Derfor LÆRER jeg hunden å ikke vokte først, før jeg lærer hunden å ligge løs i huset.. Er det galt da eller? Rop gjerne ut om det er noen som kan lære hunden min begge deler samtidig, for så god må jeg innrømme at det er jeg ikke!

Jeg vil vite om JEG er en dårlig hundeeier og om hunden MIN har det så jævli vondt de par gangene han er alene hjemme i bur?? Er det virkelig såå forferdelig om hunden blir såkalt "passivisert" i ett par timer? Hadde det vært bedre for han å vært alene på badet mitt da f.eks? Det er like lite som buret jeg bruker til han.. Men hadde det gjort en forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan det jo være på sin plass å merke seg HVEM det er som drar inn begrepet dyremisshandling i samme åndedrag som bruk av bur... Jeg har ikke lest noen burmotstandere som har nevnt dyremishandling.

Vel da kan jeg vise til innlegg #444 der "magicka" skriver "Samme om det er 2 eller 10 timer daglig. 10 timer er dyremishandling, og 2 timer likeså".

Magicka er utifra hva jeg kan lese burmotstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*popcorn og cola*

Aro var en nattevandrer - han flytta på seg, flere ganger i løpet av natta. Av den grunn lå han på kjøkkenet i den første leiligheten jeg hadde. Da jeg nevnte det for ei jeg trente med så fikk jeg klar beskjed om å sette bikkja i bur, for sånn kunne man ikke ha det. :ahappy: Aro sov aldri en eneste natt i bur hjemme hos meg.

Hmm, men en liten ting du glemmer å nevne her da, er at kjøkkenet på den første leiligheta di og ikke minst gangen i leilighet nr to, kan sammenlignes med store bur. Du som liker å bo på 20 og 35 kvm liksom :D:D

Og så en ting jeg lurer på... Hvor lenge kan en hund sitte i buret i bilen før det begynner å bli for mye i løpet av en dag da? Er det ok at folk har hunden med i bilen mens de er på jobb om dagen, så lenge de lufter den "annenhver time"?

Og hva om eier i tilegg må kjøre en time hver vei på jobb? Da blir det jo fort 10 timer i døgnet med hund i bur, selv om den får lufteturer i pauser.

Er dette mer greit enn en hund som står hjemme i buret i 8 timer?

Jeg har jo bikkja i buret i bilen... Hu trives IKKE hjemme alene, står å uler, bjeffer og gauler når vi reiser fra henne (både om hu er løs og om hu er i bur hjemme), men i bilen så sover hu. Så datar jeg henne med meg HVER GANG jeg forlater huset, om det er for å reise på butikken, kino, besøk hos folk der hunden ikke kan være med inn, lange kjøreturer hit og dit osv. Er det da bedre at bikkja mi er med meg og sitter i buret I BILEN mens jeg er på kino, enn om hu sku stått i bur hjemme? (om det nå hadde vist seg at hu roet seg med det da).

Selv driter jeg i hva andre mener om MITT burbruk. Jeg vet at hunden min har det bra hos meg, og er det evnt noe som sku tilsi at hu ikke har det bra, så er det iallefall ikke min burbruk som er grunnen til det.

Jeg er hjemmeværende, og veldig veldig sjelden ute på ting hverken helg eller uke (nei, jeg har ikke et liv), så bikkja er med MEG hele tida.

men, det blir veldig lite nevnt i denne tråden ang hva folk mener om bur i bil over tid... For bur i bilen er jo greit? Er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innlegg 2ne, herlig å lese et innlegg med gode argumenter, som i tillegg er skrevet uten å rakke ned på andre :ahappy:

Jeg ser absolut faren med overdrevet burbruk, og folk som putter hunden sin inn i et mini bur, og forlater den i 8-9 timer. Syns også det er ille at hunder er aleine hjemme 8-9 timer hver dag, uansett om de er løs eller i bur, selvsagt bedre jo større plass den får, det sier seg selv.

De 4-6 timene i uken jeg forlater min hund har jeg selvsagt dårlig samvittighet uansett :D Ingen syns vel det er moro å forlate hunden sin?? Jeg skjønner ikke at noen har samvittighet til å forlate hundene sine 8 timer hver dag jeg... Nå har forresten resten av husholdningen gått med på å kjøpe ny høy lås til døren, så da kan vi begynne å ha BCen(utbryterkongen) og DPen i gangen.. Som forøvrig er 20 kvm, mer om man teller med trappen til 1 og trappen til 3 :D

Ellers så er det jo ganske vittig at en del klager på oppdrettet av en viss rase, når de selv har raser som ikke fungerer i hverdagen uten å få timesvis med pelsstell :D

men, det blir veldig lite nevnt i denne tråden ang hva folk mener om bur i bil over tid... For bur i bilen er jo greit? Er det ikke?

joda, bur i bil er greit, selv om det er over litt tid.. bur på utstilling også forresten, i og med at hunden syns det er så kjekt på utstilling, ikke minst å få med seg alle BIG og BIS plasseringene, selv om hunden selv ikke skal delta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...