Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Altså en svensk hund som ligger i bur under "lovlige" omstendigheter, skal ikke ligge der mer enn tre timer. Den er grei. En svensk hund som ikke ligger i bur, skal luftes minst hver sjette time. Her har jeg et spørsmål. Hva hvis turen er på et par timer, med trening og frislepp, kontra en runde rundt kvartalet? Er det noen som kan finne nyansene i regelverket på dette punktet? I går fikk mine hunder to turer på et døgn, de. Den første var på en time i bånd. Den neste var på to og en halv time med trening, frislepp i skogen og tilsyn av hester inkludert. Vi var hjemme halv tolv i natt og de sover fremdeles. Kan gjerne vekke dem og de takker nok ikke nei til tur. Det gjør de skjelden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Altså en svensk hund som ligger i bur under "lovlige" omstendigheter, skal ikke ligge der mer enn tre timer. Den er grei. En svensk hund som ikke ligger i bur, skal luftes minst hver sjette time. Her har jeg et spørsmål. Hva hvis turen er på et par timer, med trening og frislepp, kontra en runde rundt kvartalet? Er det noen som kan finne nyansene i regelverket på dette punktet? I går fikk mine hunder to turer på et døgn, de. Den første var på en time i bånd. Den neste var på to og en halv time med trening, frislepp i skogen og tilsyn av hester inkludert. Vi var hjemme halv tolv i natt og de sover fremdeles. Kan gjerne vekke dem og de takker nok ikke nei til tur. Det gjør de skjelden...

Det står vel ikke at de skal luftes hver sjette time, men at de bør det. Eneste nyanseforskjellen jeg ser.

Her er forresten begrunnelsen/utdypelsen svenskene har lagt ut for sine burregler:

"I den nuvarande författningen finns ett allmänt råd som säger att man bara bör förvara hundar och katter tillfälligt i bur. Det har tolkats av Jordbruksverket i ett flertal yttranden att med tillfälligt menas ca en timma och inte regelbundet återkommande. Det har dock visat sig vara svårt för djurskyddsinspektörer att avgöra om hunden bara sitter i buren tillfälligt eller om den sitter där nästan jämt, därför regleras nu vid vilka tillfällen det kan anses vara tillåtet att använda bur som förvaring till hund.

Man får enligt 4 punkten ha med hunden när man handlar förutsatt att hunden inte ska behöva sitta i bilen mer än tre timmar när bilen står stilla. Det är dock inte meningen att man ska ha hunden i bilen medan man arbetar. Man måste ordna det bättre för hunden under den tiden.

Enligt 2 punkten får man övernatta hundar och katter i bur i bilen på väg till och under tiden man är på utställning, tävling och prov samt vid träning inför tävling. De behöver inte rastas under natten, som vissa remissinstanser har befarat.

3 punkten har kommit till för att det finns ett krav på eftersökshund vid jakt av björn, lo, älg, hjort, rådjur, mufflonfår och vildsvin i 17 § andra stycket jaktförordningen (1987:905).

Djur ska ha möjlighet till rörelsefrihet, möjlighet att reglera temperatur genom att lägga sig på olika ytor samt möjlighet att utföra naturliga beteenden. Detta blir omöjligt vid burförvaring. Det finns forskning som visar att hundar i burförvaring får abnorma beteenden (Suzanne Hetts et. al. 1991, Robert C. Hubrecht et al 1992; Bonnie Beerda et al 1999). Det har också visat sig att hundar som sitter i en transportbur (som tar upp halva utrymmet i en ”normal” kombibil) har högre hjärtfrekvens än vad som är normalt enligt en nyligen gjord studie (Agneta Ljungqvist, 2006). Detta indikerar att hundar känner en viss stress när de har så liten rörelseyta.

I ett sådant litet utrymme som en bur har hunden och katten väldigt liten möjlighet att kontrollera sin situation. Många forskare har argumenterat för att kontroll är viktig för djurens välfärd (e.g. Friend 1991; O’Neill 1989). Vissa forskare anser att om djuren har kontroll över åtminstone några aspekter i deras omgivning så är det en livsviktig faktor som främjar den psykologiska välfärden hos djur i fångenskap (Bloomsmith et al 2000;

Jordbruksverket 2008-03-14 Dnr 31-6478/07 6(34)

Markowitz 1979; Novak och Drewson 1989; Snowdon och Savage 1989). En sådan aspekt kan vara att komma undan något som stressar djuret, t.ex. närgångna människor eller djur.I en bur blir det också omöjligt att gömma sig. Förmågan att gömma sig är en nödvändighet för katter när de utsätts för en stressfaktor (e.g. McCune 1994; Smith et al 1994; Rochlitz 2000).

Möjlighet finns dock fortfarande att avgränsa ett rum med t.ex. kompostgaller, förutsatt att man uppfyller boxytan i tabellen för hundar. Det är lite svårare att avgränsa ett utrymme i ett rum när det gäller katter eftersom de klättrar eller hoppar över avgränsningar på ett helt annat sätt än hundar." Klippet fra jordbruksverket.se - motiv til föreskrifter om hållande av hund och katt

Mulig det står noe om 6 timers regelen om lufting også, har ikke sett etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har också visat sig att hundar som sitter i en transportbur (som tar upp halva utrymmet i en ”normal” kombibil) har högre hjärtfrekvens än vad som är normalt enligt en nyligen gjord studie (Agneta Ljungqvist, 2006). Detta indikerar att hundar känner en viss stress när de har så liten rörelseyta.

Jeg må innrømme at jeg stiller et lite spørsmålstegn ved den undersøkelsen fordi jeg lurer på hva som er testet her... Har man sett på forskjellen mellom hunder som ligger i bur i bil og hunder som ligger løs i bil - kontra normal hjertefrekvens hos hunder som ikke kjører bil - for det er jo viktig å se på om det er BURET i bilen som bidrar til økt hjertefrekvens eller om det er bilkjøringen i seg selv som er årsaken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg må innrømme at jeg stiller et lite spørsmålstegn ved den undersøkelsen fordi jeg lurer på hva som er testet her... Har man sett på forskjellen mellom hunder som ligger i bur i bil og hunder som ligger løs i bil - kontra normal hjertefrekvens hos hunder som ikke kjører bil - for det er jo viktig å se på om det er BURET i bilen som bidrar til økt hjertefrekvens eller om det er bilkjøringen i seg selv som er årsaken...

Hvor lav kan hjertefrekvensen hos en hund bli tenker jeg..... Noah ligger å sover med beina oppetter burveggen når vi kjører bil han, og virker tilsynelatende avslappet.

Forøvrig så tror jeg ikke at denne undersøkelsen tar høyde for at svært mange hunder har store forventninger til at det skal skje noe gøy når de kjører bil, og den forventningen er vel nok til å øke hjertefrekvensen hos ganske mange hunder tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg stiller et lite spørsmålstegn ved den undersøkelsen fordi jeg lurer på hva som er testet her... Har man sett på forskjellen mellom hunder som ligger i bur i bil og hunder som ligger løs i bil - kontra normal hjertefrekvens hos hunder som ikke kjører bil - for det er jo viktig å se på om det er BURET i bilen som bidrar til økt hjertefrekvens eller om det er bilkjøringen i seg selv som er årsaken...

Akkurat det lurer jeg også på. Hva er undersøkt, hvordan, og hvor. De samme hundene i samme bilen, på samme veiene med størrelsesforskjell på burene? Hva er bilkjøringen og hva er buret skyld i.

Hvor lav kan hjertefrekvensen hos en hund bli tenker jeg... Noah ligger å sover med beina oppetter burveggen når vi kjører bil han, og virker tilsynelatende avslappet.

Forøvrig så tror jeg ikke at denne undersøkelsen tar høyde for at svært mange hunder har store forventninger til at det skal skje noe gøy når de kjører bil, og den forventningen er vel nok til å øke hjertefrekvensen hos ganske mange hunder tror jeg.

Hadde de målt hjertefrekvensen til Decoy når vi kjører velkjente grusveier som ender opp i jakttreningsområdene våre, så hadde mildt sagt gjennomsnittet blitt dratt opp ganske kraftig. ;) Da er det en som er ørlittegranne forventningsfull kan man si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde de målt hjertefrekvensen til Decoy når vi kjører velkjente grusveier som ender opp i jakttreningsområdene våre, så hadde mildt sagt gjennomsnittet blitt dratt opp ganske kraftig. :P Da er det en som er ørlittegranne forventningsfull kan man si.

Eller at angsten for matmors kjøreegenskaper slår ut i full galopp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man leser denne svenske forskriften, ser man jo at man faktisk kan oppbevare hunden sin i "bur" hvis den ikke greier å leve uten. Bare "buret" er stort nok - dvs tilsvarende regelverket en kennel/hundepensjonat også har.

For en av mine hunder (50-55 cm i mankehøyde) ville den behøve et bur/"box" (som de kaller det i Sverige) på 3,5 kvadratmeter, og ha normal takhøyde, for to hunder holder det med 4,5 kv.m, og så økes det med 2 kv.m. pr hund etter det. For mine 4 = 8,5 kv.meter og vips så kan de bures inne så mye jeg gidder.

Til sammenligning - et "diiiigert" bur her i Norge er 107x80 cm (største jeg har sett i salg her). Det tilsvarer 0,85 kvadratmeter, dvs ca en fjerdedel av området som hadde vært tillatt i Sverige (ser bort ifra høyden akkurat nå).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man leser denne svenske forskriften, ser man jo at man faktisk kan oppbevare hunden sin i "bur" hvis den ikke greier å leve uten. Bare "buret" er stort nok - dvs tilsvarende regelverket en kennel/hundepensjonat også har.

For en av mine hunder (50-55 cm i mankehøyde) ville den behøve et bur/"box" (som de kaller det i Sverige) på 3,5 kvadratmeter, og ha normal takhøyde, for to hunder holder det med 4,5 kv.m, og så økes det med 2 kv.m. pr hund etter det. For mine 4 = 8,5 kv.meter og vips så kan de bures inne så mye jeg gidder.

Til sammenligning - et "diiiigert" bur her i Norge er 107x80 cm (største jeg har sett i salg her). Det tilsvarer 0,85 kvadratmeter, dvs ca en fjerdedel av området som hadde vært tillatt i Sverige (ser bort ifra høyden akkurat nå).

Susanne

Har kunn bur i bilen, kjøpt i Sverige:) det er 122cm x 83cm ;) Kita ligger rett ut og koser seg i det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :P Jeg lurte på om jeg skulle utdype den, og ser visst at jeg burde gjort det. Det var ikke ment som at de skal gå på do i huset som de lyster, men om nå uhellet skulle være ute(løs mage?) så slipper de i hvert fall å ligge i det etterpå...

Det var ikke vondt ment, måtte bare påpeke det ;)

Men du sier helt klart noe der. Det hender jo faktisk at en hund kan bli syk.. og personlig løper jeg på do eller til en bøtte hvis jeg skulle bli kvalm. Hvis noen hadde tvunget meg til å kaste opp i min egen seng for så å ligge der til noen andre kom.. da sier jeg bare stakkars dem!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var døren på buret tatt av.. har egentlig irritert meg ganske lenge over den åpne døren som jeg bare slår borti hele tiden. Jeg lukker jo aldri der, med mindre jeg har brukt det til å oppebevare ting jeg ikke vil at Tinka skal få tak i.

Nå er ikke Tinka noe hjemme-alene for tiden, men jeg ser ikke hvordan buret kunne gjort ting noe bedre om hun skulle vært det. Tror heller hun har det mye bedre løs, evt. så kan jeg lukke henne inne på rommet mitt. Men dette er kun fordi hun har begynt å bjeffe litt på lyder i oppgangen. Men det ordner seg nok når hun blir trygg her, hun flyttet jo offisielt inn idag. Og har tidligere bare vært her på dagtid med noen tilstede, og av og til overnattet (fremdeles med noen til stede).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Brukte bur om natta på min første hund. Allerede etter 3 uker prøvde jeg å ha henne i senga en kveld, men hun hoppet rett ned og la seg i buret. Prøvde 3 ganger, men hun skulle altså ikke det. Hun fikk sjeldent beskjed av meg om å legge seg der da hun ofte tok kveld selv når hun ble trøtt. To uker lå hun med døra igjen etter det var den åpen, men hun foretrekker fortsatt buret.

Min andre hund begynte med bur på natta og mens jeg var på jobb. Han var med i bilen og ble luftet hver time. Etter hvert ble det til dagen også(i en periode)fordi han var veldig rastløs og ble aldrig husren. Dette er ikke noe jeg hadde god samvittighet for, men jeg kompenserte med lange turer og hyppig lufting. Etter 1 mnd var han husren og hadde lært og slappe av. Dette er nå over et år siden, buret er her fortsatt dog med døra åpen, men han ligger stort sett der nå vi er hjemme selv om det er i et annet rom enn jeg og Pia er.

Pia kan, vis jeg er lenge borte, rote utover søppla eller opptenningspapp/pappiret mitt. Skjer dette flere dager på rad blir jeg litt lei og legger henne i buret når jeg skal ut mer enn 2 timer. Da står minstemann og ser fornærmet og forvirret ut fordi han vil ligge i buret.

Jeg synes burbruk er helt greit, så lenge dyret har plass til og reise seg opp, snu seg rundt og ligge utstrakt. Og at det ikke blir brukt til oppbevaring eller istede for tur/stimulering!

Edit: I tilegg til 'god plass' bør de ha vann og tyggeben, bamse/leke de liker eller lignende som de kan holde på med om de føler for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes burbruk er helt greit, så lenge dyret har plass til og reise seg opp, snu seg rundt og ligge utstrakt. Og at det ikke blir brukt til oppbevaring eller istede for tur/stimulering!

Jeg synes ikke utstrakt burbruk er greit uansett hvor mye tur/stimulering hunden får, jeg... Får den tilstrekkelig av det ene behøver den ikke det andre (også kan samvittigheten din vurdere hvilken som er hvilken).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke utstrakt burbruk er greit uansett hvor mye tur/stimulering hunden får, jeg... Får den tilstrekkelig av det ene behøver den ikke det andre (også kan samvittigheten din vurdere hvilken som er hvilken).

Susanne

Hvar det ikke det jeg nettopp sa? nå vet ikke jeg hva du mener med utstrakt burbruk. Går det på hor mange timer i døgnet, hvor mange timer i strekk eller at buret blir brukt hver dag(ikke hele dagen). Du skriver at vis hunden får nok stimulering så trengs ikke bur, jeg er litt uenig med deg, fordi min siste valp ble gått tur med på grensa til hva som er forsvarlig, og trent triks og lydighet med vær dag. Han hadde alltid tyggebein, han hadde leker, han hadde bamser og han hadde min andre hund som han lekte mye med. Han klarte liksom ikke å finne sin plass i leiligheten. Det gjorde han fort i løpet av den tiden han lå i bur.

Jeg sier ikke at bue er nødvendig heller, men jeg tror nå da at hos min sitt tilfelle så hjalp det han også, ikke bare meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen mener bur er så ok å bruke i tide å utide, er det vel på plass med å revurdere evnen til å ha hund, kanskje gå over til kanin?

Jeg har selv en flokk her hjemme og det står et bur på golvet. Denne brukte jeg en kort periode på natten til yngste, til hun lærte å holde seg på natta. Denne står også her slik at dem KAN om dem ønsker sove i det (plass til 2)

Ellers er mine naturlig nok i bur i bil eller under reise. Det er helt unaturlig å stenge en hund i bur, i allefall i timer. Det er faktisk noen som har hunden i bur på natta og mens en er på jobb...Når i huleste er den hunden fri..?? All respekt til de som velger å ikke ha hund pga dem er redd tissedammer, biting på div osv...osv...

Om folk ikke har mulighet for å holde hund, la være da!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvar det ikke det jeg nettopp sa? nå vet ikke jeg hva du mener med utstrakt burbruk. Går det på hor mange timer i døgnet, hvor mange timer i strekk eller at buret blir brukt hver dag(ikke hele dagen). Du skriver at vis hunden får nok stimulering så trengs ikke bur, jeg er litt uenig med deg, fordi min siste valp ble gått tur med på grensa til hva som er forsvarlig, og trent triks og lydighet med vær dag. Han hadde alltid tyggebein, han hadde leker, han hadde bamser og han hadde min andre hund som han lekte mye med. Han klarte liksom ikke å finne sin plass i leiligheten. Det gjorde han fort i løpet av den tiden han lå i bur.

Jeg sier ikke at bue er nødvendig heller, men jeg tror nå da at hos min sitt tilfelle så hjalp det han også, ikke bare meg:)

Hva jeg mener ang. antall timer eller utstrakt bruk?

Ganske enkelt - hunder skal aldri noensinne behøve å stå i bur på regelmessig basis. Uavhengig om det er dag, kveld, natt, formiddag, lunsj. Om hunden er verdens best stimulerte, velmosjonerte og mest fantastiske vesen. Heller ikke om eieren har en slik livssituasjon eller bosted at den ikke kan, gidder, greier å "oppdra" hunden på annen måte. Eller fordi hunden ikke tør å sove andre steder, eller spare parketten, pga unger som ikke kan holde fingrene unna. Ikke fordi det er valp, unghund, voksen eller eldre.

Puh - simpelthen: NULL timer i døgnet, akkurat slik det svenske lovverket tilsier. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så veldig vanskelig å leve etter, egentlig.

Bur er et meget godt redskap for oppbevaring av hund i f.eks. bil, på stevner og hos veterinær - og det er stort sett det.

Jeg husker så godt når jeg startet med hunder, og da var det fullstendig utenkelig for vanlige, normale folk å ha et bur i det hele tatt (selv i bil var det "merkelig"). Husker vi hadde en chevyvan, lang, stooooor - men hundene satt i baksetet sammen med oss barna (såklart) - selv på lange ferieturer.. Slitsomt, og fryktelig upraktisk når de var våte og sølete!

Selv når bur ble kjøpt inn til utstillingsbruk, satt hundene likevel løse i bilen. Men, når sant skal sies - det gjorde jo vi barna også, da! (Vi snakker her om 80-tallet - ikke middelalderen)

Mine hunder har likevel ikke noen problemer med å slappe av i bur når det er behov for dette. Jeg trenger heldigvis ikke å trene dem timesvis i døgnet for noe de takler på strak arm uansett...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok innrømme at jeg kommer til å bruke bur på dagtid i den første perioden med valp i hus. Men det er dels fordi vi har såpass mange katter at jeg kan se for meg KAOS med ny hund og enda ikke hundevante katter, spesielt om de skulle bestemme seg for å springe som gal gjennom leiligheten. Men dette er kun til jeg kjenner valpen, kattene og valpen er godt kjent, og at valpen har slått seg til ro. Men mulig jeg endrer mening når valpen kommer, for jeg må se om jeg har hjerte til å putte den i bur :whistle::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte bur på forrige hunden det første året (om natten), så pakket jeg det bort resten av levetiden hennes. Den nye valpen jeg fikk, ble vendt til bur i begynnelsen, men etter at han brakk foten, fikk han ikke plass i noe bur med gipsen, så da lå han uten bur. Det har gått helt fint det. Jeg ønsker å ha en burfri hverdag. Men jeg bruker bur i starten.

Omplasseringshunden jeg fikk, var vandt til å ligge i bur hele dagen da eierne var på jobb, og da hun kom til oss og ikke var i bur da vi gikk ut, frika hun ut og skrapte opp hele stuedøra, og raserte rundt, hylte og skrek. Det samme i bilen. Da ødela hun hele bilbeltet, og jeg ville ikke risikere at hun bet på interiøret der. Så da må hun være i bur når vi forlater henne, i hjemmet og i bilen. Syns det er tryggest sånn. Når hun er vandt til å være i bur fra før, så kan hun bare være i bur de gangene vi skal bort. Og det er svært sjeldent hundene er alene. Er kun ho som ligger i bur når hun er alene (Nitro er løs), men begge hundene er løse om natta. Så det er lite burbruk på oss. Men jeg har heller ikke dårlig samvittighet over å ha de i bur de gangene det gjelder.

Som sagt før, syns jeg ikke om å ha de i bur over lengere tid, som natt og dag. Det blir for lenge. Men litt nå og da, tar de ikke skade av.

Diskusjonen dreier seg vel mer om de som overdriver burbruk( kommer vel an på øyet som ser det også, ser det ut som), med innslag av de som er totalt anti da, eller i mine øyne littegranne fanatisk, og mener 5 min i bur er FYFY eller 1 time er overdrevet bruk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...