Gå til innhold
Hundesonen.no

Det blir ingen Cavalier! :(:(:(:(:(


Basse

Recommended Posts

I dag sa mamma det, hun og pappa har bestemt seg for at dei første omgang sier nei til at jeg kan få en Cavalier til sommeren..

Hun sa også at jeg ikke kunne levert en bedre søknad, men det var liksom det at de måtte jo ta seg av hunden om ikke jeg var hjemme...

Herregud! Jeg er jo Mye mindre gærent enn Alle andre og jeg Er faktsik (eller har i alle fall vært det mye i det siste) mye hjemme... men det er transporten de tenker på også!

F**** ass, er så j*liv skuffa og lei at det kunne ikke være mulig!

:P:P;);):P:P:(:(:(;):P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da, det var trist å høre :D

Men jeg skjønner det jo også. Hvis ikke foreldrene dine er innstilt på å ta seg av hunden når du er borte, og du kommer til å være borte, så går det jo ikke.

Men jeg er jo ikke så mye borte! Det er det jeg stusser over...

Jeg har omtrendt ikke vært utenfor huset den siste mnd og hvis jeg har vært det så har det vært på plasser jeg kunne tatt med Cavalieren!

Arg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er jo ikke så mye borte! Det er det jeg stusser over...

Jeg har omtrendt ikke vært utenfor huset den siste mnd og hvis jeg har vært det så har det vært på plasser jeg kunne tatt med Cavalieren!

Arg..

Nei, men sant.. Foreldrene dine har jo ansvaret for deg. Hvis det plutselig skulle skje noe som gjør at du ikke kan ha hunden, og de ikke er villig til å gjøre det, så blir jo det et problem... Men skjønner at du er lei deg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det ikke den letteste tiden av livet å ha hund på - har selv to herlige Cavalierer (og ville aldri vært dem foruten), men det er ikke bare lett å skaffe leilighet, du får ikke den samme friheten til å kunne reise ut som andre (Cavalieren er ikke en rase som skal være mye alene - den er en selskapshund) og du vil være forundret over hvor store problemer mange mennesker i samfunnet kan gjøre av en 30 cm høy Cavalier.

Vet hvordan følelsen er jeg også, men for all del ikke begynn å tross foreldrene dine og skaff deg hund samma søren - du trenger hjelp; det koster å ha hund; selv om det er en Cavalier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det ikke den letteste tiden av livet å ha hund på - har selv to herlige Cavalierer (og ville aldri vært dem foruten), men det er ikke bare lett å skaffe leilighet, du får ikke den samme friheten til å kunne reise ut som andre (Cavalieren er ikke en rase som skal være mye alene - den er en selskapshund) og du vil være forundret over hvor store problemer mange mennesker i samfunnet kan gjøre av en 30 cm høy Cavalier.

Vet hvordan følelsen er jeg også, men for all del ikke begynn å tross foreldrene dine og skaff deg hund samma søren - du trenger hjelp; det koster å ha hund; selv om det er en Cavalier :D

Hei Tuppetroll, har du presentert deg...? ;) (kan være jeg som er blind, men finner ikke noe..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men sant.. Foreldrene dine har jo ansvaret for deg. Hvis det plutselig skulle skje noe som gjør at du ikke kan ha hunden, og de ikke er villig til å gjøre det, så blir jo det et problem... Men skjønner at du er lei deg altså..

Ja, jeg vet jo det.. og jeg kommer jo til å måtte være borte noen ganger.. håpet er jo Ikke helt borte uansett, og de sa det var det de hadde bestemt seg for nå i første o,gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...