Gå til innhold
Hundesonen.no

Det blir ingen Cavalier! :(:(:(:(:(


Basse

Recommended Posts

Skrevet

I dag sa mamma det, hun og pappa har bestemt seg for at dei første omgang sier nei til at jeg kan få en Cavalier til sommeren..

Hun sa også at jeg ikke kunne levert en bedre søknad, men det var liksom det at de måtte jo ta seg av hunden om ikke jeg var hjemme...

Herregud! Jeg er jo Mye mindre gærent enn Alle andre og jeg Er faktsik (eller har i alle fall vært det mye i det siste) mye hjemme... men det er transporten de tenker på også!

F**** ass, er så j*liv skuffa og lei at det kunne ikke være mulig!

:P:P;);):P:P:(:(:(;):P:D

Skrevet

Huff da, det var trist å høre :D

Men jeg skjønner det jo også. Hvis ikke foreldrene dine er innstilt på å ta seg av hunden når du er borte, og du kommer til å være borte, så går det jo ikke.

Skrevet

Så trist da..

Men du får tenke slik, at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves :D

Skrevet

Det var dumt da! :D Skjønner godt at det er skikkelig surt. Men det beste er å vente til du har blitt selvstenig og så planlegge hund da. Selv om man gleder seg og vil ha NÅ, så er det egentlig ingen hastverk. Du får bare prøve å glede deg til den dagen som kommer.

Skrevet
Huff da, det var trist å høre :D

Men jeg skjønner det jo også. Hvis ikke foreldrene dine er innstilt på å ta seg av hunden når du er borte, og du kommer til å være borte, så går det jo ikke.

Men jeg er jo ikke så mye borte! Det er det jeg stusser over...

Jeg har omtrendt ikke vært utenfor huset den siste mnd og hvis jeg har vært det så har det vært på plasser jeg kunne tatt med Cavalieren!

Arg..

Skrevet

Men jeg er jo ikke så mye borte! Det er det jeg stusser over...

Jeg har omtrendt ikke vært utenfor huset den siste mnd og hvis jeg har vært det så har det vært på plasser jeg kunne tatt med Cavalieren!

Arg..

Nei, men sant.. Foreldrene dine har jo ansvaret for deg. Hvis det plutselig skulle skje noe som gjør at du ikke kan ha hunden, og de ikke er villig til å gjøre det, så blir jo det et problem... Men skjønner at du er lei deg altså..

Skrevet

Så er det ikke den letteste tiden av livet å ha hund på - har selv to herlige Cavalierer (og ville aldri vært dem foruten), men det er ikke bare lett å skaffe leilighet, du får ikke den samme friheten til å kunne reise ut som andre (Cavalieren er ikke en rase som skal være mye alene - den er en selskapshund) og du vil være forundret over hvor store problemer mange mennesker i samfunnet kan gjøre av en 30 cm høy Cavalier.

Vet hvordan følelsen er jeg også, men for all del ikke begynn å tross foreldrene dine og skaff deg hund samma søren - du trenger hjelp; det koster å ha hund; selv om det er en Cavalier :D

Skrevet
Så er det ikke den letteste tiden av livet å ha hund på - har selv to herlige Cavalierer (og ville aldri vært dem foruten), men det er ikke bare lett å skaffe leilighet, du får ikke den samme friheten til å kunne reise ut som andre (Cavalieren er ikke en rase som skal være mye alene - den er en selskapshund) og du vil være forundret over hvor store problemer mange mennesker i samfunnet kan gjøre av en 30 cm høy Cavalier.

Vet hvordan følelsen er jeg også, men for all del ikke begynn å tross foreldrene dine og skaff deg hund samma søren - du trenger hjelp; det koster å ha hund; selv om det er en Cavalier :D

Hei Tuppetroll, har du presentert deg...? ;) (kan være jeg som er blind, men finner ikke noe..)

Skrevet
Må man presentere seg?

Man MÅ jo ikke, men er veldig hyggelig om du gjør det så vi får bli kjent med deg. :wink:

Skrevet
Må man presentere seg?

Nei man må ikke, men det er litt kjekt å vite litt om medlemmene på sonen da. :D

Det er vel derfor det er laget et emne som heter presenter deg... ;)

Skrevet

Nei, men sant.. Foreldrene dine har jo ansvaret for deg. Hvis det plutselig skulle skje noe som gjør at du ikke kan ha hunden, og de ikke er villig til å gjøre det, så blir jo det et problem... Men skjønner at du er lei deg altså..

Ja, jeg vet jo det.. og jeg kommer jo til å måtte være borte noen ganger.. håpet er jo Ikke helt borte uansett, og de sa det var det de hadde bestemt seg for nå i første o,gang...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...