Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av jorder til trening - spørre om lov?


SFX

Recommended Posts

Jeg ser det er enkelte som benytter seg av jorder til trening, for eksempel når de skal gå spor.

Spør dere bonden om lov først, eller er det fritt fram for alle og enhver?

Tenker dere som bruker jorder på sprøyting, og eventuelle risikoer det innebærer for hunden?

Sånn, da har jeg stilt de dumme spørsmålene, så slipper andre å gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer for meg jeg,pleier aldri å spørre noen,men holder meg såklart langt unna hus å sånn.

Sprøyting har jeg ikke tenkt over noen gang,men nå blir det jo ikke sprøytet annet enn om sommeren. Vi er bare utpå jordene tidlig om våren,seint på høsten og såklart på/i snøen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en åker som også veldig mange andre bruker. For eksempel danner det seg sti over åkeren året rundt, fordi folk sykler og går der så mye. Bonden som eier åkeren irriterer seg selvfølgelig over akkurat dette, men det er liksom ikke så mye å gjøre noe med (lenger oppe på den samme åkeren dannet det seg en annen sti for en del år siden, og der er det nå gruslagt liksom). Han har flere relativt store jorder i nokså bynære strøk, og jeg tror derfor han ser seg nødt til å være litt fleksibel i forhold til at mennesker tråkker rundt på åkeren når det ikke er korn der.

Det er en del andre som lar hundene løpe løse der også, og derfor ser jeg det ikke som noe problem om jeg legger et spor eller kaster litt ball med hunden min der i tillegg.

Jeg bruker åkeren kun om høsten - etter at den er tresket, og før den blir pløyet + på vinteren, hvis det er nok snø til at jeg slipper å få møkkete hund. Derfor er vel heller ikke sprøytemidler en aktuell problemstilling for oss (selv om jeg i grunnen aldri har tenkt over det før, heller).

Går jeg spor eller tur over andre jorder enn akkurat den åkeren som er utenfor huset her, har jeg heller ikke dårlig samvittighet for det (på samme måte som jeg uten å tenke over det går i andre folks skogsområder eller ulike borettslag sine uteområder).

Vi har selv en del mål åker ved en gård i Nord-Trøndelag. Det er ikke særlig sannsynlig at folk bruker jordene der til å gå spor eller tur på (det er ikke akkurat et overbefolket område der), men om de hadde gjort det, hadde jo ikke det hatt noe å si - så lenge de ikke gjør det mens det faktisk er korn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fri ferdsel mellom 15 oktober og 30 april på dyrketmark, når den er frossen eller snødekt. Trening på åkren, og ikke bare passering, setter nok de fleste bønder pris på å bli spurt om.

Ofte har de og marker som skal pløyes slik at den kan brukes utenom tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg leier på gård, og jeg står fritt til å bruke markene hans som jeg vil bare dem ikke er dyrket (noe han ikke trenger si en gang, for det tar jeg som en selvfølge). Jeg går også på nabomarkene, men da sørger jeg for å holde meg på motsatt side av evt bebyggelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør dere bonden om lov først, eller er det fritt fram for alle og enhver?

Tenker dere som bruker jorder på sprøyting, og eventuelle risikoer det innebærer for hunden?

Dersom jeg går på en slått åker (enten det har vært gress eller korn på den), så føler jeg at jeg gjør noe galt dersom jeg ikke har avklart det med eieren først (men joda, jeg går på åker uten å spørre når den er slått, men da føler jeg meg litt ille til mote faktisk). Jeg foretrekker derfor å spørre først slik at jeg har grunneiers velsignelse for å være der.

Jeg hadde en gang for noen år siden "tatt meg til rette" på en åker, lagt spor - og gått spor (og irritert meg over at hunden gikk så dårlig). Da jeg kom tilbake fra sporet stod bonden der og lurte på hva jeg hadde bedrevet... "Joooooo... ehhhh.. vi har gått spor, vi", sa jeg... Damen var heldigvis ikke sint eller noe sånt, men kunne jo fortelle meg at åkeren var nysprøytet :). Ikke rart hunden gikk dårlig, liksom. Heldigvis merket jeg ikke noe på henne etterpå, men jeg må vel innrømme at jeg hadde urdårlig samvittighet for at jeg hadde tvunget henne til å så spor på den åkeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, folkens!

Jeg hadde selvfølgelig ikke gått når jeg ser det er sådd/spirer/fullvekst, men nå som det er høstet og beskjært er det jo noe annet. Men jeg ser aldri noen gå på jordene, utenom når snøen ligger, derfor lurte jeg på om det finnes regler. Og jeg skjønner at det er frost og snø som gjelder.

Nå aner jeg ikke hvem som eier jordene, de ligger ikke inntil bebyggelse - eller ligger ikke inntil bebyggelse som utpeker seg som eier. Så da får vi heller stå over. Det er jo nok av skog rundt jordene, det var bare fristende å gå jordespor eller trene felt på åpne områder som er litt lysere nå på høsten, særlig med lysløype og belysning på to sider av det ene jordet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør helst...Vi har en husvert som eier mye marker,så rett utenfor huset er det maaange mål og gå på så mye vi vil.Han driter i det,og synes jeg var merkelig som spurte...men jeg vet at mange kan være sære på sånt og bli sure fordi man ikke har spurt.Det blir en prinsippsak at jeg spør,og somregel sier de jo ja også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan finner en ut hvem som eier jordet? :)

Jeg har så langt bare brukt jorder der jeg på forhånd har visst hvem grunneier e.l. har vært så det har ikke vært noe problem enda. Men skulle jeg trent på et "fremmed" jorde ville jeg hørt med venner og kjente, eller om det var en gård i nærheten, gått bortom og spurt om det var dems jorde :P... Hvis jeg hadde havnet på et jorde midt i "ingentingland" så hadde jeg nok ikke vært så nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så langt bare brukt jorder der jeg på forhånd har visst hvem grunneier e.l. har vært så det har ikke vært noe problem enda. Men skulle jeg trent på et "fremmed" jorde ville jeg hørt med venner og kjente, eller om det var en gård i nærheten, gått bortom og spurt om det var dems jorde :)... Hvis jeg hadde havnet på et jorde midt i "ingentingland" så hadde jeg nok ikke vært så nøye på det.

Jeg får sondere litt. De to jordene jeg tenker på ligger i tilknytning til lysløypa. Det ene har lysløype på to sider, skog på en og boligfelt på den fjerde - ingen åpenbar jordeeier som peker seg ut i boligfeltet. Det andre jordet har lysløype på en side, skog på en side, og skog så langt jeg kan se på den tredje - men slutten og fjerde side kan jeg ikke se, så mulig det ligger en gård der.

Jeg føler ikke at det er ingentingsland, siden enhver som passerer i lysløypa kan se oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får sondere litt. De to jordene jeg tenker på ligger i tilknytning til lysløypa. Det ene har lysløype på to sider, skog på en og boligfelt på den fjerde - ingen åpenbar jordeeier som peker seg ut i boligfeltet. Det andre jordet har lysløype på en side, skog på en side, og skog så langt jeg kan se på den tredje - men slutten og fjerde side kan jeg ikke se, så mulig det ligger en gård der.

Jeg føler ikke at det er ingentingsland, siden enhver som passerer i lysløypa kan se oss.

Hmmm... Nei da er det verre. Lykke til! :)

Jeg spør hvis det er snakk om å ri der, men den problemstillingen møter jeg ikke så ofte lenger. Hvis det er snakk om gåing, så spør jeg ikke, det er jo "bare" et jorde. Så lenge det ikke er sådd noe der, så får ikke jeg dårlig samvittighet, ihvertfall.

Nei, jeg spør heller ikke om lov til å gå på et jorde, men da går jeg bare i kanten og ikke på kryss og tvers. Syns det blir noe annet om en ønsker å trene utpå jordet enn å gå tur langs det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg spør heller ikke om lov til å gå på et jorde, men da går jeg bare i kanten og ikke på kryss og tvers. Syns det blir noe annet om en ønsker å trene utpå jordet enn å gå tur langs det.

Okay? Og hva er forskjellen da, sånn eksakt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay? Og hva er forskjellen da, sånn eksakt? :)

Jeg syns det er en forskjell på å gå langs en jordekant eller å bruke hele jordets flate til trening. Går en i kanten syns jeg det mer eller mindre automatisk viser litt respekt for andres eiendom (selvom det er fri ferdsel). Vil en bruke hele jordet mener jeg det er høflig å spørre først hvis det er mulig...

Men det er nå bare min helt personlige mening... Om andre spør eller ikke spør er helt opp til den enkelte syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Men hvordan finner en ut hvem som eier jordet? :whistle:

Tja du kan kanskje ringe kommunen og høre. Gjorde det med et hus som sto tomt som jeg ville leie og fant da ut av hvem som eide huset. Landbrukskontoret i kommmunen din har oversikt over hvem som eier hvilke jorder i kommunen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

En ser det vel litt an? Er det fremmed stubb ( slått kornåker ) eller pløyd og det er snakk om ett enkeltspor/hendelse hadde jeg ikke brydd meg med mindre bonden står å ser på. Er det derimot i nabolaget og noe som passer å bruke mer jevnlig er det jo bedre å avtale med grunneier så en unngår ev. konflikt og heller kan få bruke det mer :whistle: Noe anna er dyrka gress som er fint for innlæring av spor og som også kan brukes gjennom sommeren mellom slåttene som det er flere av og da bør man vel helst ha klarert trening med grunneier, pleier å være greit det også er min erfaring:) Her skal man være obs på gjødsling, sånne grå små korn/pellets som visstnok er drepen for nesa til biskene våre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener klart man skal spørre om lov. Hjemme hos oss har det desverre blitt en vane for enkelte å ta seg til rette både med hest og hund, og dere kan jo tenke dere hvordan åkre og enger ser ut etterpå... Det som er cluet på jorder er at det skal slås til våren, og derfor er det jo ugreit om gresset blir helt nedtråkka av folk og fe. Nå har jeg kanskje litt sterke meninger om dette fordi jeg faktisk er odelsjente på en gård, men ja, spør om lov :P Du skulle fått lov på et par av våre enger, i allefall om høsten og vinteren, og etter slåtten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja du kan kanskje ringe kommunen og høre. Gjorde det med et hus som sto tomt som jeg ville leie og fant da ut av hvem som eide huset. Landbrukskontoret i kommmunen din har oversikt over hvem som eier hvilke jorder i kommunen

Jeg får gjøre meg mer kjent i området, så jeg kan si hva området heter, utover "det jordet i lysløypa" ;) Vi er for så vidt også på flyttefot, så jeg kan jo heller vente med problemstillingen til vi har innlosjert oss på nytt sted, hvis det er jorder der.

Jeg mener klart man skal spørre om lov. Hjemme hos oss har det desverre blitt en vane for enkelte å ta seg til rette både med hest og hund, og dere kan jo tenke dere hvordan åkre og enger ser ut etterpå... Det som er cluet på jorder er at det skal slås til våren, og derfor er det jo ugreit om gresset blir helt nedtråkka av folk og fe. Nå har jeg kanskje litt sterke meninger om dette fordi jeg faktisk er odelsjente på en gård, men ja, spør om lov :P Du skulle fått lov på et par av våre enger, i allefall om høsten og vinteren, og etter slåtten :blink:

Takk for tilbudet - litt langt, bare... :blink:

Takk for svar, folkens! Jeg følger magefølelsen og den medfødte sjenansen, og står over dette jordet. Vil ikke risikere verken sprøyting i nesa eller sure jordeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...