Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullslayer's Lil' Patches of HFAB


Mari
 Share

Recommended Posts

Først av alt må jeg bare beklage at det har vært sånn skikkelig teite hemmelighetsskremmerier og sånn. Føler meg litt dust må jeg innrømme, men løfter må man jo holde. Hadde tenkt å holde helt kjeft fram til jeg fikk klarsignal fra eieren, men så så hun plutselig så drektig ut og jeg måtte spørre dere som jeg vet kan sånt bedre enn meg. Men ja, sorry at det ble så teit altså.

Såååååå, lååånedamen! Hun het Patches da hun kom, men det er ikke et navn som ruller av tunga for å si det sånn så vi måtte finne et nytt og passende et. Hun er ikke akkurat billedskjønn denne damen, (men det er mye sjarm i å være stygg altså!) så det ble etterhvert innlysende å gi henne det ærbødige navnet Fyda. Hun går også under Fydamen, Morsketrynet, Schtøgga, Snorkfrøken, Little Miss Fugly mm. :yawn:

Fyda er en 5-6 år gammel Amerikansk Bulldog-dame som har stått i hundegård i mesteparten av sitt liv stakkar. Jeg vet at hun har bodd inne for en periode, men tviler på at den var spesielt lang. Hun ble importert til Danmark fra USA da hun var valp, og var vel planlagt å bli brukt i avl men det ble aldri sånn.

Pga endel personlige omstendigheter for eier har hun blitt neglisjert, og for en måneds tid siden ble det rett og slett kritisk for lille Fyda. Hun hadde ingen plass å være og stod i fare for å bli avlivet. Så da må man jo stille opp siden man har nok plass og tid, og inntil videre så bor hun her. Og det var så riktig for både Fyda og oss tror jeg!

Jeg er iallefall sååå glad for at hun har fått en ny sjanse, for hun er virkelig en helt super hund! Hun fortjener et godt og aktivt liv, det er det ingen tvil om. Det er helt utrolig hva hun har taklet altså, og i det store og det hele med den største selvfølgelighet. Hun er ikke sosialisert, og har opplevd knapt noen ting i livet sitt stakkar. Stått på hundegård på landet bare, og så blir hun plutselig revet vekk fra tilværelsen og slengt inn i Oslo sentrum, hvor hun nå bor inne og må forholde seg til alt en storby har å by på. Hun er så flink! Tar alt på strak arm, og er bare superherlig å ha med å gjøre.

Planen er å få litt hverdagslydighet på henne, og så finne et godt evig-hjem. Hun er virkelig en super hund, den som ender opp med henne er veldig heldig rett og slett. I mens koser jeg meg gløgg ihjel, og vi har det ånkli gøy. Hun er så takknemlig liksom, blir så glad av så lite. :wave:

Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :) Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda har en helt super av og på-knapp. Hun nyyyter livet i sofaen og er bare rolig og deilig, men under slaraffenfasaden ligger det en liten hund full av kuler, krutt, lekelyst, jaktlyst og intensitet. Går canacas på biteskinn og nekter ofte å slippe. Skikkelig skikkelig morsom er hun! :jump:

Hun kunne virkelig ingenting når hun kom hit. Det var helt rart, for hun skjønte ikke når folk pratet til henne. Hun var jo ikke vant til sånn stakkar.

Men hun er blitt bare så tillitsfull, og hun synes det er superstas å trene litt forsiktig, hun tilbyr både klaskedekk og snurrer rundt som en karusell! Vi har god tid og stresser ikke med å få kommandoer på plass, men leker inn rutiner og forutsigbarhet. Alt det andre kommer etterhvert så det bekymrer meg ikke.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :whistle:

Mer får komme litt sånn etterhvert tror jeg, jeg tipper det allerede ble altfor langt for de fleste. :punk:

Little Miss Fugly

4034835015_5e28dd7925_o.jpg

Ballen er bak deg! Din bulldog!

4034835697_4e46701f8f_o.jpg

Nok hud til to.

4034835277_990ab8d958_o.jpg

4034834881_68b0846786_o.jpg

Litt gammel og slitt. Men innimellom søt.

4035588828_78c7a276be_o.jpg

Hun står til navnet sitt.

4035589716_2f4d9caa98_o.jpg

I heart my daddy-o.

4035588968_afdcabba6f_o.jpg

I feel like flying. But I ain't too happy 'bout it!

4034835893_3bff758e70_o.jpg

Karatechop! Haaai-ya!

4034836003_a518411cac.jpg

En sliten bulldog er en lykkelig bulldog. :innocent:

4034834413_bc08b81928_o.jpg

Artig å få vise henne fram! :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig hun var :innocent: Turbo stiller om han vettu! Han kan være litt ivrig men han er veldig flink til å lese signaler og pleier å være rolig å grei med usikre hunder så tror ikke det skal bli noe problem :whistle: Bajaz stiller også opp når du stoler nok på henne til å gå over til underkant av 2kg størrelsen :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen Fyda!

En skikkelig sjarmklump :innocent: ser jeg, og myyye kraftigere enn jeg trodde ut fra de første bildene vi fikk se. Jeg vet du finner henne et flott hjem som kan ta godt vare på damen slik hun fortjener. Skal dere opp i disse trakter er Valpis gjerne med på å gå tur, og eventuelt leke om Fyda føler for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :P Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :)

X'en strekker to labber i været og sier at hun gjerne vil gå tur med Fyda - X'en er garantert stor og snill, har et godt språk og raper også høylydt. Nå snorker hun, også det verre enn min sambo (din vet jeg ikke noe om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjarm ser hun ut til å ha, og et hærlig vesen også. Folk som deg skulle det vært flere av, som tar til seg hunder som sårt trenger hjelp, og faktisk hjelper de :)

Hun kan jo litt beskrives som tanten min beskrev mopsen sin i en etterlysnings annonse: Stygg-fin hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen lille Fyda! Og så må vel amerikanske bulldogger være noe av det morsomste på jord tror jeg (ikke at jeg har noen praktisk erfaring med dem altså). Men etter å ha sett Töddel og nå hun lille frøkna her.. (og fantastiske bilder)

For det første er hun ikke så pen som Töddel, men det gjør ingenting for det er tross alt sjarmfaktoren som rår - og den har hun jo lille rare bulldog. Men, jeg vet ikke om jeg er preget av beskrivelsen av henne eller om det har noe med fotograferingen, men jeg synes hun virker på en måte veldig mye alvorlig enn Töddel - "life is serious and will probably kill you"-typen (og dermed likner hun straks på lille basenji synes jeg, som også har den holdningen til livet) - og da er det jo straks duket for mange festlige stunder! Disse hundene som virker dødsalvorlige selv når de leker, er noe for seg selv ja!

Men så fin er hun blitt - fått på masse muskel jo i forhold til de der "drektighetsbildene".

Kos deg med lånehund Mari mens du finner ut hva "du skal bli når du blir stor"! Og hva synes Charlie om henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...