Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullslayer's Lil' Patches of HFAB


Mari
 Share

Recommended Posts

Først av alt må jeg bare beklage at det har vært sånn skikkelig teite hemmelighetsskremmerier og sånn. Føler meg litt dust må jeg innrømme, men løfter må man jo holde. Hadde tenkt å holde helt kjeft fram til jeg fikk klarsignal fra eieren, men så så hun plutselig så drektig ut og jeg måtte spørre dere som jeg vet kan sånt bedre enn meg. Men ja, sorry at det ble så teit altså.

Såååååå, lååånedamen! Hun het Patches da hun kom, men det er ikke et navn som ruller av tunga for å si det sånn så vi måtte finne et nytt og passende et. Hun er ikke akkurat billedskjønn denne damen, (men det er mye sjarm i å være stygg altså!) så det ble etterhvert innlysende å gi henne det ærbødige navnet Fyda. Hun går også under Fydamen, Morsketrynet, Schtøgga, Snorkfrøken, Little Miss Fugly mm. :yawn:

Fyda er en 5-6 år gammel Amerikansk Bulldog-dame som har stått i hundegård i mesteparten av sitt liv stakkar. Jeg vet at hun har bodd inne for en periode, men tviler på at den var spesielt lang. Hun ble importert til Danmark fra USA da hun var valp, og var vel planlagt å bli brukt i avl men det ble aldri sånn.

Pga endel personlige omstendigheter for eier har hun blitt neglisjert, og for en måneds tid siden ble det rett og slett kritisk for lille Fyda. Hun hadde ingen plass å være og stod i fare for å bli avlivet. Så da må man jo stille opp siden man har nok plass og tid, og inntil videre så bor hun her. Og det var så riktig for både Fyda og oss tror jeg!

Jeg er iallefall sååå glad for at hun har fått en ny sjanse, for hun er virkelig en helt super hund! Hun fortjener et godt og aktivt liv, det er det ingen tvil om. Det er helt utrolig hva hun har taklet altså, og i det store og det hele med den største selvfølgelighet. Hun er ikke sosialisert, og har opplevd knapt noen ting i livet sitt stakkar. Stått på hundegård på landet bare, og så blir hun plutselig revet vekk fra tilværelsen og slengt inn i Oslo sentrum, hvor hun nå bor inne og må forholde seg til alt en storby har å by på. Hun er så flink! Tar alt på strak arm, og er bare superherlig å ha med å gjøre.

Planen er å få litt hverdagslydighet på henne, og så finne et godt evig-hjem. Hun er virkelig en super hund, den som ender opp med henne er veldig heldig rett og slett. I mens koser jeg meg gløgg ihjel, og vi har det ånkli gøy. Hun er så takknemlig liksom, blir så glad av så lite. :wave:

Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :) Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda har en helt super av og på-knapp. Hun nyyyter livet i sofaen og er bare rolig og deilig, men under slaraffenfasaden ligger det en liten hund full av kuler, krutt, lekelyst, jaktlyst og intensitet. Går canacas på biteskinn og nekter ofte å slippe. Skikkelig skikkelig morsom er hun! :jump:

Hun kunne virkelig ingenting når hun kom hit. Det var helt rart, for hun skjønte ikke når folk pratet til henne. Hun var jo ikke vant til sånn stakkar.

Men hun er blitt bare så tillitsfull, og hun synes det er superstas å trene litt forsiktig, hun tilbyr både klaskedekk og snurrer rundt som en karusell! Vi har god tid og stresser ikke med å få kommandoer på plass, men leker inn rutiner og forutsigbarhet. Alt det andre kommer etterhvert så det bekymrer meg ikke.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :whistle:

Mer får komme litt sånn etterhvert tror jeg, jeg tipper det allerede ble altfor langt for de fleste. :punk:

Little Miss Fugly

4034835015_5e28dd7925_o.jpg

Ballen er bak deg! Din bulldog!

4034835697_4e46701f8f_o.jpg

Nok hud til to.

4034835277_990ab8d958_o.jpg

4034834881_68b0846786_o.jpg

Litt gammel og slitt. Men innimellom søt.

4035588828_78c7a276be_o.jpg

Hun står til navnet sitt.

4035589716_2f4d9caa98_o.jpg

I heart my daddy-o.

4035588968_afdcabba6f_o.jpg

I feel like flying. But I ain't too happy 'bout it!

4034835893_3bff758e70_o.jpg

Karatechop! Haaai-ya!

4034836003_a518411cac.jpg

En sliten bulldog er en lykkelig bulldog. :innocent:

4034834413_bc08b81928_o.jpg

Artig å få vise henne fram! :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig hun var :innocent: Turbo stiller om han vettu! Han kan være litt ivrig men han er veldig flink til å lese signaler og pleier å være rolig å grei med usikre hunder så tror ikke det skal bli noe problem :whistle: Bajaz stiller også opp når du stoler nok på henne til å gå over til underkant av 2kg størrelsen :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen Fyda!

En skikkelig sjarmklump :innocent: ser jeg, og myyye kraftigere enn jeg trodde ut fra de første bildene vi fikk se. Jeg vet du finner henne et flott hjem som kan ta godt vare på damen slik hun fortjener. Skal dere opp i disse trakter er Valpis gjerne med på å gå tur, og eventuelt leke om Fyda føler for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. :P Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker.

Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne.

Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. :)

X'en strekker to labber i været og sier at hun gjerne vil gå tur med Fyda - X'en er garantert stor og snill, har et godt språk og raper også høylydt. Nå snorker hun, også det verre enn min sambo (din vet jeg ikke noe om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjarm ser hun ut til å ha, og et hærlig vesen også. Folk som deg skulle det vært flere av, som tar til seg hunder som sårt trenger hjelp, og faktisk hjelper de :)

Hun kan jo litt beskrives som tanten min beskrev mopsen sin i en etterlysnings annonse: Stygg-fin hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen lille Fyda! Og så må vel amerikanske bulldogger være noe av det morsomste på jord tror jeg (ikke at jeg har noen praktisk erfaring med dem altså). Men etter å ha sett Töddel og nå hun lille frøkna her.. (og fantastiske bilder)

For det første er hun ikke så pen som Töddel, men det gjør ingenting for det er tross alt sjarmfaktoren som rår - og den har hun jo lille rare bulldog. Men, jeg vet ikke om jeg er preget av beskrivelsen av henne eller om det har noe med fotograferingen, men jeg synes hun virker på en måte veldig mye alvorlig enn Töddel - "life is serious and will probably kill you"-typen (og dermed likner hun straks på lille basenji synes jeg, som også har den holdningen til livet) - og da er det jo straks duket for mange festlige stunder! Disse hundene som virker dødsalvorlige selv når de leker, er noe for seg selv ja!

Men så fin er hun blitt - fått på masse muskel jo i forhold til de der "drektighetsbildene".

Kos deg med lånehund Mari mens du finner ut hva "du skal bli når du blir stor"! Og hva synes Charlie om henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...