Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte gir dere hunden griseøre etc


Lola Pagola

Recommended Posts

Skrevet

Ser det ikke bare er meg som lurer på hvor mye griseøre osv. det er bra og gi hunden. Så tenkte en tråd ville være mer ryddig.

Hvor ofte gir dere hunden griseøre/grisehale/oksemuskel osv?

Etter jeg bestilte fra dogsnacks.no har det blitt oftere enn vanlig, prøver og begrense det men er jo fristet til å gi hver dag. Men han får altså kanskje 3-4 ganger i uken, maks en ting om dagen. Er det for mye? Jeg vet ikke hvor sunt slik er jeg, eller om det ikke spiller noen rolle. Skulle tro det kanskje er litt salt?

Så er litt interressert i å vite hvor mye dere gir, det virker som om noen gir hver dag, mens andre gir veldig sjeldent. Før jeg kjøpte fra dogsnacks ble det kanskje et par ganger i uken, når vi hadde griseører i huset, og det kunne det gå uker imellom. Alt for dyrt og for lite for pengene, derfor ble det ikke mer. Er også noe med det at det skal være litt spesiellt å få griseøre og sånn mener jeg, sånn at det blir noe ekstra godt når den får det. Merker at om Casper har fått det oftere enn vanlig, nesten hver dag, så ender det med at han prøver å gjemme det bort, går klynkende rundt i stuen og leter etter en trygg gjemmeplass :ahappy:

Men tilbake til spørsmålet, hvor ofte, hvor mye?

Skrevet

Nå er det ikke alltid jeg har sånt i huset, men om vi har prøver jeg å begrense det til 1-2 ganger i uka.

Skrevet

Selv har jeg gitt en del svinerull. Og det gir jeg egentlig når hun har spist opp den hun hadde, det tar som regel noen dager. Så da blir det ca. 3 stykker i uken.

Nå er det også sånn at jeg har en ganske aktiv hund, og har hun ikke noe å leke med/bite på så finner hun noe annet. Derfor brukes svinerull, griseøre, bein og lig. som en slags forebyggende mot andre ting, i tillegg til at jeg gjemmer andre interessante ting.

Jeg har også prøvd sånne plastikkbein som "smaker godt" men som ikke kan spises opp liksom. Det fungerer det også, men det er ekte vare som fungerer best.

Skrevet

Griseører og sånt kommer i veldig rykk og napp inn i dette huset. Kan gå uker og måneder mellom hver gang, men når vi først har de kan han fort få tre om dagen. :innocent: Han liker de jo så godt, at jeg ikke kan stå imot bambiøynene. Men da går det jo heller ikke mange dager før de er borte.

Skrevet
Griseører og sånt kommer i veldig rykk og napp inn i dette huset. Kan gå uker og måneder mellom hver gang, men når vi først har de kan han fort få tre om dagen. :innocent: Han liker de jo så godt, at jeg ikke kan stå imot bambiøynene. Men da går det jo heller ikke mange dager før de er borte.

:whistle:

Skrevet

Veldig sjelden egentlig,her går det i kraftbein og frossne kalkunnakker. Og det er sånn en gang eller to i uka.

Raringene her liker ikke griseører å okseutstyr noe særlig ...

Skrevet

Nå som det er mulig å få det mye billigere enn på dyrebutikk/dagligvarebutikk, så må jeg innrømme at et fort blir litt mer enn før :whistle:

Hun pleier å få helgesnop, dvs et øre/oksepenis på fredag og lørdag, og nå som det er sååå billig så får hun på tirsdager også, da jeg har fri på onsdager, og tirsdag er sånn "minifredag" hos oss :innocent:

Skrevet
:jump:

Kremt. :innocent: Tok ikke hardt i heller. Hender at han får fem-seks om dagen også. :whistle: Skal love deg at du også ville smeltet med DET bedende blikket! :poke:

Skrevet

Bajnok tåler det ikke så veldig godt. Han blir som regel i dårlig i magen dagen etter, så han får veldig sjelden griseøre, men hvis vi har tørrfisk i huset, får han som regel hver/annenhver dag. DentStix har vi jo, og det får han hver dag :innocent:

Normalt sett liker han ikke griseører heller uten at andre har spist på det først, eller det har ligget en stund. :whistle:

Skrevet

Hiver alltid fra meg et griseøre eller to når jeg skal ut av huset og hunden/hundene skal være alene hjemme jeg da.. :innocent: Har spurt dyrlege, som sa at sålenge magen tåler det, er det absolutt ikke farlig... :whistle:

Skrevet

Dette har jeg også lurt på, hvor mye andre gir.

Her i huset så får hun alltid en godbit før vi legger oss, da har vi først kose stund, også får hun noe godt å tygge på mens jeg leser på sengen.

Godbiten kan være alt fra grise øre, hale, muskel, dental stick, tørrfisk, hundekjeks, bitebein, vom frosset i margbein osv...

Skrevet

Nå vet jeg ikke om hvordan det er med griseører og slikt, men de tyggebeinene som man får kjøpt på butikken kan være smittet med salmonella (har hørt om enkelte tilfeller), så er ikke så ofte våre hunder får det. Pleier som regel å gi dem kraftbein som kommer fra kjøttdisken eller slakteren :whistle: De pleier som regel å like dette litt bedre også :innocent:

Skrevet

Om jeg har noe snacks i huset, så får de nesten hver dag, men om det er tomt får de ingenting. Synes det er kos om de har noe å holde på med hvis jeg har tenkt å sløve foran TV'en.

Eldstejenta takker ofte nei til griseører, så da blir det ikke like ofte på henne, men tilbudet er jo der:-)

Skrevet

Griseører får de kanskje 3-4 ganger i året eller noe, har nesten aldri det i hus. Men tyggebein av hud har de stort sett nesten fri tilgang til og tygger på de flere ganger om dagen.

Skrevet

Dette er noe ei på et annet forum jeg er på skrev i en diskusjon om griseører og hundesnacks:

Til dere som gir griseører ol til hundene.

Vær så snill å ikke gi det for ofte. MAKS 1 gang i uka.

De aller fleste griseører, grisehaler ol er svært salte, og hvis man gir det jevnlig over lengre tid så vil man påføre dyret nyresvikt.

Da jeg jobbet på dyreklinikken så hadde over 90% av hundene med nyresvikt fått griseører 2 eller flere ganger i uka over flere år. (ja, vi hadde en liten undersøkelse på det... spesielt etter at relativt unge hunder (4-5 år gamle) kom inn med nyresvikt)

Det finnes utrolig mye annet man kan gi hundene enn det som er potensielt farlig.

F eks frysetørkede godbiter, fra f eks Go'biten. Eller man kan kjøpe lever hos slaktern, dele det opp i passe biter og tørke det selv i stekovnen. Mye sunnere og man har bedre oversikt over hva dyrene får i seg.

Skrevet

Eloyn: Denne informasjonen er bare relevant for de salte og røkte grisørene. Så vidt jeg vet er det mer og mer vanlig å lufttørke ørene, da er de ikke mer skadelige enn tørrfor (bortsett fra fettinnholdet, da...)

Så i utgangspunktet er jeg enig med deg, men man kan ikke "skære alle ører over en kam" - må se på prod måten..

Skrevet

Aldri. Men har jeg koteletter, så skjærer jeg av beina med litt raus kjøttkant og gir dem et hver før jeg steker dem.

Skrevet

*surrehue*

Edit: nå tror jeg huet mitt er med i riktig tråd. Kahlo får når jeg husker det - to tre ganger om dagen til ingen på noen mnd.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Dette er noe ei på et annet forum jeg er på skrev i en diskusjon om griseører og hundesnacks:

QUOTE

Til dere som gir griseører ol til hundene.

Vær så snill å ikke gi det for ofte. MAKS 1 gang i uka.

De aller fleste griseører, grisehaler ol er svært salte, og hvis man gir det jevnlig over lengre tid så vil man påføre dyret nyresvikt.

Da jeg jobbet på dyreklinikken så hadde over 90% av hundene med nyresvikt fått griseører 2 eller flere ganger i uka over flere år. (ja, vi hadde en liten undersøkelse på det... spesielt etter at relativt unge hunder (4-5 år gamle) kom inn med nyresvikt)

Det finnes utrolig mye annet man kan gi hundene enn det som er potensielt farlig.

F eks frysetørkede godbiter, fra f eks Go'biten. Eller man kan kjøpe lever hos slaktern, dele det opp i passe biter og tørke det selv i stekovnen. Mye sunnere og man har bedre oversikt over hva dyrene får i seg.

Men skal man ikke være litt forsiktig med slike antakelser? For at en slik undersøkelse skal være gyldig rent forskningsmessig, må man ha en kontrollgruppe. Det vil si at man må spørre et relevant antall hundeeiere med hunder som ikke har nyreproblemer om hvor ofte de gir griseører. Sammenfall betyr ikke sammenheng. Så mer forskningsbaserte funn på dette etterlyses!

Skrevet

Her varierer det veldig - jeg har alltid ulike ting liggende i skapet, men hun får ikke hver dag for det. Når hun skal være hjemme alene, får hun et eller annet i det vi går. Når jeg er veldig fornøyd med henne, får hun - for eksempel etter en god treningsdag, etter en lang utstillingsdag, og hun får alltid noe større noe etter et LP-stevne. Noen ganger får hun fordi hun er søt, noen ganger får hun for å kompensere for dårlig samvittighet på en slækk og tiltaksløs dag...

I går fikk hun av den enkle grunn at det kom noe i posten, hun luktet det veldig godt, og da fikk hun prøvesmake en ny sak vi kjøpte. Den var borte før jeg hadde satt posen på plass i hundeskapet, så her er det vanskelig å gi noe for at hun skal kose seg over tid, da er det margbein eller pressede bein som gjelder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...