Gå til innhold
Hundesonen.no

Surrealistiske opplevelser


Mari

Recommended Posts

Jeg er fortsatt litt satt ut over at jeg faktisk ble slått av ei dame med løshund uten kontroll i dag. ;) Min var i bånd, hennes løs og totalt uten kontroll, midt på fortauet av en veldig trafikkert vei... Kjære vene for et spetakkel.

Det er pokker meg ikke bare oss som ikke liker løshundene som kan klassifiseres som "grinete kjerringer" iallefall! Det gale gale kvinnfolket... :ahappy:

Hva er det med meg'a? Jeg opplever griser på tur, hjernedøde damer og vanngevær, gaupejakt, gærne kamphunddame-demoner, tullete dyretolker og hva enn det måtte være, og nå blir jeg slått på åpen gate? Det fins jo ikke grenser? Jeg vil jo bare få gå i fred! ;)

Men bah! Å ha hund i Oslo er ikke alltid en dans på roser kjenner jeg. :ahappy: Crazy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Jeg er fortsatt litt satt ut over at jeg faktisk ble slått av ei dame med løshund uten kontroll i dag. :ahappy: Min var i bånd, hennes løs og totalt uten kontroll, midt på fortauet av en veldig trafikkert vei... Kjære vene for et spetakkel.

Det er pokker meg ikke bare oss som ikke liker løshundene som kan klassifiseres som "grinete kjerringer" iallefall! Det gale gale kvinnfolket... :ahappy:

Hva er det med meg'a? Jeg opplever griser på tur, hjernedøde damer og vanngevær, gaupejakt, gærne kamphunddame-demoner, tullete dyretolker og hva enn det måtte være, og nå blir jeg slått på åpen gate? Det fins jo ikke grenser? Jeg vil jo bare få gå i fred! ;)

Men bah! Å ha hund i Oslo er ikke alltid en dans på roser kjenner jeg. ;) Crazy.

Jeg kjenner at den eneste måten du kan bli ferdig med dette på, er å fortelle om dette her :lol: *venter*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at vi skal kunne dømme rettferdig og plassere skyld i denne saken så er det absolutt nødvendig med en detaljert beskrivelse av hendelsen! Mulig det er nødvendig med sammendrag av noen av de andre sakene nevnt også, sånn at vi kan fastslå om det er grunnlag for å fradømme noen retten til å gå løs.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at vi skal kunne dømme rettferdig og plassere skyld i denne saken så er det absolutt nødvendig med en detaljert beskrivelse av hendelsen! Mulig det er nødvendig med sammendrag av noen av de andre sakene nevnt også, sånn at vi kan fastslå om det er grunnlag for å fradømme noen retten til å gå løs.... :innocent:

Signeres.

Er mer keen på fyldig beskrivelse av hendelse enn av hund! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Mari!

Her blir hun utsatt for tilfledig gatevold og får ingen sympati:(

Jeg synes synd på deg, tilfeldig gatevlod er alltid skummelt, men dessverre en del av baksiden med å bo i Oslo. Gærninger på hvert gatehjørne. he he

(jeg har forresten heller ikke noe i mot to gode historier fra deg. Regner og regner her nede, så vil gjerne ha noe gøy lese;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Så slemme dere er! :innocent: Historien er ikke så innmari mye mer spennende enn det jeg skrev i førsteinnlegget altså, men la gå. Jeg skal prøve å gjøre det så interessant jeg klarer uten å juge på meg action.

Jeg var ute og gikk tur sammen min venninne i Trondheim i går kveld. Vi pleier ofte å få tur sammen selv om hun bor i trøndelag, telefon og handsfree har gjort at vi kan opprettholde et tett og klamt forhold selv om vi ikke ser hverandre så ofte. Det er veldig kult synes jeg. Det blir litt sånn latskapslufting av hund kanskje, men på en annen måte enn hundejordeslepp. Hun med sin hund, jeg med min hund, og en inneforstått ordning om at vi når som helst kan bryte samtalen for å trene passering eller hva det måtte være. Muligens noe sporadisk komisk for forbipasserende, men det funker som fjell.

Uansett, på slike turer holder jeg meg til asfaltdundring. Jeg slipper å forholde meg til så mange forstyrrelser da, bl.a løshunder, og kan konse om skravvel, og trene litt på plass om jeg føler for det.

Så jeg og lånedamen tusler og går, vi har gått forbi Svartdalsparken og er kommet opp til der Enebakkveien møter Konows gate, og har startet turen hjemover nedover Konows gate. For de som vet hvor det er liksom. Som om det spiller noen rolle...

Jeg krysser gata, og ut fra intet kommer det løpende en løshund mot oss. Attpåtil av en rase som jeg ikke har en eneste god erfaring med når det kommer til hundemøter, heller tvert imot for å si det sånn, og jeg liker ikke slike ukontollerte møter som dette. Det gjør ikke lånehunden heller. Skal hunder møtes så skal det skje på en ordentlig måte synes jeg, og midt i Konowsgate med biler fykende i 60 fra begge retninger, bånd og usosialisert pluss usikker lånedame er ikke en slik ordentlig måte. Så jeg roper: "Ta inn hunden din!" For dere som har lest om den gærne kamphunddama så vet dere at jeg ikke har særlig god erfaring med løshunder uten hundeiere i nærheten, og denne gangen hopper jeg rett over den muntre oppfordrings-biten og går rett over i det-er-ingen-tvil-om-at-jeg-vil-gå-i-fred-stemmeleiet. Men jeg var aldeles ikke ufin, bare direkte. Å balansere på den riktige siden av de to er en egenskap jeg liker å tro at jeg har.

Og jeg fortsetter å gå nedover gata og forsøker å få lånedamen til å ha kontakt med meg i stedet for løsdyret. Ingen eier dukker opp. Nå, med en økning på en decibel eller ti: "Hallo! Ta inn bikkja di!". Og vi går fortsatt videre. Jeg ser at lånedyret ikke er komfortabel med denne situasjonen, noe som betyr at jeg ikke er det heller, og løshunden er ikke mange centimeter unna, løpende i fullt firsprang. Dritt tenker jeg. Så jeg tar lånehunden bak meg, tar et steg fram mot løshunden og stamper i bakken. "Ta inn hunden din da!"

Nå kommer det to skikkelser løpende nedover som begynner å rope på hunden sin. Mangelen på respons fra hunden er simpelthen slående. Og den kommer mot oss igjen... Jeg stamper i bakken enda en gang, og hunden hopper unna i et lite sekund før den skvetter fram til lånedamen igjen. Nå synes ikke lånedamen det er ok å stå bak meg lenger, det er jo ikke så rart, og jeg ser at hun ikke synes situasjonen er noe kul i det hele tatt nemlig, og hun begynner å brumme og buste. Jeg går videre, jobber kontakt og forsøker å gjøre det beste ut av det. Endelig kommer skikkelsene bort til meg. Løshunden har tydeligvis erfaring med dette fra før, for den løper zooom! nedover Konowsgate (igjen, mye trafikk og ikke spesielt bredt fortau = :poke: ) og holder seg så langt vekk fra eierne som den bare klarer. Jeg sier "har du ikke kontroll på hunden din, så har du den ikke løs", og plutselig har jeg et crazy kvinnfolk opp i trynet som begynner å hyle til meg. Rett opp i trynet, fullstendig rabiat. Det var helt absurd.

Den andre skikkelsen er på vei etter hunden, som selvsagt skvetter unna hver gang han kommer nær den. Hopper litt uti veien, løper bort til lånedamen, du vet; blottet for både lydighet og høflighet.

Kvinnfolket inntar plutselig en slags hanekamp-positur; hun brysker seg opp, skyver brystkassa opp og fram, bretter armene utover og bakover, stirrer meg hardt inni i øya og begynner faktisk å dytte på meg med kroppen sin. Sånn skikkelig drita usikker hooligan-mann som tror at noen prøver seg på dama hans om du skjønner? "Hva er problemet ditt?" sier jeg, og kjenner at jeg begynner å bli litt irri. Og dama durer til meg hardt i skuldra. Wtf liksom??

Og det er veldig merkelig å si disse ordene, men det jeg skviser utav meg er "hei, ikke slå meg da!". Riktignok ikke på en sånn pinglete whitetrash wifebeater-offer måte altså, ikke sutrete og svakt liksom. Jeg skal ha meg frabedt. Men alikevel, det var veldig veldig rart. Men jeg backer ikke unna eller noe, det får da bare mangle liksom, jeg bare står der og ser sannsynligvis rimelig sjokkert ut. Og da kommer plutselig den andre eieren bort (uten hund forøvrig, den er fortsatt rundt omkring og overalt. Biler og kaos.), og han oppdager jeg plutselig at er en særdeles stor og veltrent mann. Som sikkert veier hundre kilo, og han ser på meg, og blir helt hard i blikket, og munnen hans blir en strek, og øyenbrynene får en streng bue, og han lener seg litt sånn framover når han kommer imot meg. Og jeg kjenner at jeg blir litt nervøs.

Hun dama hadde jeg klart å ta om jeg ble tvunget til det, det er jeg sikker på. (skyte inn en lol) Hun var ganske liten, og jeg er trønder. Men han fyren? Shiiiiit. Jeg ække stokk steine dum liksom.

Dama står fortsatt og bumper inni meg, roper og vil slåss, og det er omtrent akkurat nå jeg kommer på at jeg har min stakkars venninne i øret fortsatt, og det gale kvinnespetakkelet står faktisk og skriker rett i mikrofonhøyde. Komedie.

Seriøst, hun var helt besatt og lemenaktig.

Så med ei dame som yppebumper meg i kroppen, en schvær muskelmann som muligens kan hive seg på hennes lag, en fortumlet og forvirret (og muligens hørselsskadet) venninne på telefonen så drar jeg med meg lånedamen og går. Litt passiv aggressiv muligens siden jeg begynner å prate med venninne igjen, hvor jeg påpeker at dette er det galeste kvinnfolket jeg noen sinne har opplevd, og at hun "bættre mæ slo mæ!?!", og sannsynligvis et par hva f*** feiler folk!? Ja, jeg innrømmer det, jeg ble lettere uharmonisk. Han fyren begynner først å følge etter meg, kanskje bare fordi at det gjør hunden deres også, men jeg får sett ham rett inn i øya og sagt; "kan jeg værsåsnill få gå i fred??", og han tar hintet.

Venninna mi var opprørt, og fikk meg til å love at neste gang skal jeg før jeg gjør noe annet fortelle henne akkurat hvor det er jeg befinner meg sånn at hun kan ringe til sambo for å sette igang redningsaksjon.

Jaja, denne gangen hadde jeg iallefall et vitne til en av mine surrelistiske opplevelser. Det er egentlig litt deilig på en måte, for jeg fikk klart bekreftet at jeg ikke var hverken frekk, ekkel eller ufin. Det er fint det, selv om jeg helst skulle vært hele situasjonen foruten. Jeg er fortsatt litt satt ut av hele greia.

Og forresten. Info om lånehunden kommer i dag! Endelig fått klarsignal! Weeee!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er historien lest høyt til typen, som satte pris på å sette ettermiddagskaffen i vrangstrupen grunnet latter flere ganger! :whistle:

Ediit: eh, og ja.. selvsagt har du våres medfølelse og sjokkerte vantro med på kjøpet.. Err'e mulig?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er historien lest høyt til typen, som satte pris på å sette ettermiddagskaffen i vrangstrupen grunnet latter flere ganger! :poke:

Ediit: eh, og ja.. selvsagt har du våres medfølelse og sjokkerte vantro med på kjøpet.. Err'e mulig?? :whistle:

Hahahahaha :innocent: Jeg lo godt også og sender den, as we speak, rundt på msn til folk :jump:

Stakkar Mari! Jeg hadde begynt å grine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva pokker, liksom???? :yawn::punk: og enda mer :innocent:

Hva er i veien med folk????? På hvilken måte mente dette psykotiske kvinnemennesket at du hadde skyld i noe som helst som kunne rettferdiggjøre et angrep sånn? Jeeeeeeeeeezz! :poke: igjen.

Du har min dypeste sympati og jeg dømmer 0-whatever (vet ikke hvor mange surreagale du har møtt på nå...) i din favør når det gjelder skyld! Jeg vet pokker ikke hva jeg hadde gjort selv! Synes du taklet det bra! :whistle:

...og kan jeg samtidig få komme med et ønske...?

Hmmm...????

(Jeg ække så tålmodig, jeg, så jeg antar frekt at svaret er ja. På om jeg får komme med ønske da altså!)

Dyptfølt ønske fra meg- kolon

Jeg ønsker meg en Julekalender ala Mari! :jump:

Altså en julefortelling, enten en liten en hver dag i desember eller en lengre en som vi får litt av hver dag.

Snälla...

*smiske og smile søtt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...