Gå til innhold
Hundesonen.no

Surrealistiske opplevelser


Mari

Recommended Posts

Jeg er fortsatt litt satt ut over at jeg faktisk ble slått av ei dame med løshund uten kontroll i dag. ;) Min var i bånd, hennes løs og totalt uten kontroll, midt på fortauet av en veldig trafikkert vei... Kjære vene for et spetakkel.

Det er pokker meg ikke bare oss som ikke liker løshundene som kan klassifiseres som "grinete kjerringer" iallefall! Det gale gale kvinnfolket... :ahappy:

Hva er det med meg'a? Jeg opplever griser på tur, hjernedøde damer og vanngevær, gaupejakt, gærne kamphunddame-demoner, tullete dyretolker og hva enn det måtte være, og nå blir jeg slått på åpen gate? Det fins jo ikke grenser? Jeg vil jo bare få gå i fred! ;)

Men bah! Å ha hund i Oslo er ikke alltid en dans på roser kjenner jeg. :ahappy: Crazy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Jeg er fortsatt litt satt ut over at jeg faktisk ble slått av ei dame med løshund uten kontroll i dag. :ahappy: Min var i bånd, hennes løs og totalt uten kontroll, midt på fortauet av en veldig trafikkert vei... Kjære vene for et spetakkel.

Det er pokker meg ikke bare oss som ikke liker løshundene som kan klassifiseres som "grinete kjerringer" iallefall! Det gale gale kvinnfolket... :ahappy:

Hva er det med meg'a? Jeg opplever griser på tur, hjernedøde damer og vanngevær, gaupejakt, gærne kamphunddame-demoner, tullete dyretolker og hva enn det måtte være, og nå blir jeg slått på åpen gate? Det fins jo ikke grenser? Jeg vil jo bare få gå i fred! ;)

Men bah! Å ha hund i Oslo er ikke alltid en dans på roser kjenner jeg. ;) Crazy.

Jeg kjenner at den eneste måten du kan bli ferdig med dette på, er å fortelle om dette her :lol: *venter*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at vi skal kunne dømme rettferdig og plassere skyld i denne saken så er det absolutt nødvendig med en detaljert beskrivelse av hendelsen! Mulig det er nødvendig med sammendrag av noen av de andre sakene nevnt også, sånn at vi kan fastslå om det er grunnlag for å fradømme noen retten til å gå løs.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at vi skal kunne dømme rettferdig og plassere skyld i denne saken så er det absolutt nødvendig med en detaljert beskrivelse av hendelsen! Mulig det er nødvendig med sammendrag av noen av de andre sakene nevnt også, sånn at vi kan fastslå om det er grunnlag for å fradømme noen retten til å gå løs.... :innocent:

Signeres.

Er mer keen på fyldig beskrivelse av hendelse enn av hund! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Mari!

Her blir hun utsatt for tilfledig gatevold og får ingen sympati:(

Jeg synes synd på deg, tilfeldig gatevlod er alltid skummelt, men dessverre en del av baksiden med å bo i Oslo. Gærninger på hvert gatehjørne. he he

(jeg har forresten heller ikke noe i mot to gode historier fra deg. Regner og regner her nede, så vil gjerne ha noe gøy lese;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Så slemme dere er! :innocent: Historien er ikke så innmari mye mer spennende enn det jeg skrev i førsteinnlegget altså, men la gå. Jeg skal prøve å gjøre det så interessant jeg klarer uten å juge på meg action.

Jeg var ute og gikk tur sammen min venninne i Trondheim i går kveld. Vi pleier ofte å få tur sammen selv om hun bor i trøndelag, telefon og handsfree har gjort at vi kan opprettholde et tett og klamt forhold selv om vi ikke ser hverandre så ofte. Det er veldig kult synes jeg. Det blir litt sånn latskapslufting av hund kanskje, men på en annen måte enn hundejordeslepp. Hun med sin hund, jeg med min hund, og en inneforstått ordning om at vi når som helst kan bryte samtalen for å trene passering eller hva det måtte være. Muligens noe sporadisk komisk for forbipasserende, men det funker som fjell.

Uansett, på slike turer holder jeg meg til asfaltdundring. Jeg slipper å forholde meg til så mange forstyrrelser da, bl.a løshunder, og kan konse om skravvel, og trene litt på plass om jeg føler for det.

Så jeg og lånedamen tusler og går, vi har gått forbi Svartdalsparken og er kommet opp til der Enebakkveien møter Konows gate, og har startet turen hjemover nedover Konows gate. For de som vet hvor det er liksom. Som om det spiller noen rolle...

Jeg krysser gata, og ut fra intet kommer det løpende en løshund mot oss. Attpåtil av en rase som jeg ikke har en eneste god erfaring med når det kommer til hundemøter, heller tvert imot for å si det sånn, og jeg liker ikke slike ukontollerte møter som dette. Det gjør ikke lånehunden heller. Skal hunder møtes så skal det skje på en ordentlig måte synes jeg, og midt i Konowsgate med biler fykende i 60 fra begge retninger, bånd og usosialisert pluss usikker lånedame er ikke en slik ordentlig måte. Så jeg roper: "Ta inn hunden din!" For dere som har lest om den gærne kamphunddama så vet dere at jeg ikke har særlig god erfaring med løshunder uten hundeiere i nærheten, og denne gangen hopper jeg rett over den muntre oppfordrings-biten og går rett over i det-er-ingen-tvil-om-at-jeg-vil-gå-i-fred-stemmeleiet. Men jeg var aldeles ikke ufin, bare direkte. Å balansere på den riktige siden av de to er en egenskap jeg liker å tro at jeg har.

Og jeg fortsetter å gå nedover gata og forsøker å få lånedamen til å ha kontakt med meg i stedet for løsdyret. Ingen eier dukker opp. Nå, med en økning på en decibel eller ti: "Hallo! Ta inn bikkja di!". Og vi går fortsatt videre. Jeg ser at lånedyret ikke er komfortabel med denne situasjonen, noe som betyr at jeg ikke er det heller, og løshunden er ikke mange centimeter unna, løpende i fullt firsprang. Dritt tenker jeg. Så jeg tar lånehunden bak meg, tar et steg fram mot løshunden og stamper i bakken. "Ta inn hunden din da!"

Nå kommer det to skikkelser løpende nedover som begynner å rope på hunden sin. Mangelen på respons fra hunden er simpelthen slående. Og den kommer mot oss igjen... Jeg stamper i bakken enda en gang, og hunden hopper unna i et lite sekund før den skvetter fram til lånedamen igjen. Nå synes ikke lånedamen det er ok å stå bak meg lenger, det er jo ikke så rart, og jeg ser at hun ikke synes situasjonen er noe kul i det hele tatt nemlig, og hun begynner å brumme og buste. Jeg går videre, jobber kontakt og forsøker å gjøre det beste ut av det. Endelig kommer skikkelsene bort til meg. Løshunden har tydeligvis erfaring med dette fra før, for den løper zooom! nedover Konowsgate (igjen, mye trafikk og ikke spesielt bredt fortau = :poke: ) og holder seg så langt vekk fra eierne som den bare klarer. Jeg sier "har du ikke kontroll på hunden din, så har du den ikke løs", og plutselig har jeg et crazy kvinnfolk opp i trynet som begynner å hyle til meg. Rett opp i trynet, fullstendig rabiat. Det var helt absurd.

Den andre skikkelsen er på vei etter hunden, som selvsagt skvetter unna hver gang han kommer nær den. Hopper litt uti veien, løper bort til lånedamen, du vet; blottet for både lydighet og høflighet.

Kvinnfolket inntar plutselig en slags hanekamp-positur; hun brysker seg opp, skyver brystkassa opp og fram, bretter armene utover og bakover, stirrer meg hardt inni i øya og begynner faktisk å dytte på meg med kroppen sin. Sånn skikkelig drita usikker hooligan-mann som tror at noen prøver seg på dama hans om du skjønner? "Hva er problemet ditt?" sier jeg, og kjenner at jeg begynner å bli litt irri. Og dama durer til meg hardt i skuldra. Wtf liksom??

Og det er veldig merkelig å si disse ordene, men det jeg skviser utav meg er "hei, ikke slå meg da!". Riktignok ikke på en sånn pinglete whitetrash wifebeater-offer måte altså, ikke sutrete og svakt liksom. Jeg skal ha meg frabedt. Men alikevel, det var veldig veldig rart. Men jeg backer ikke unna eller noe, det får da bare mangle liksom, jeg bare står der og ser sannsynligvis rimelig sjokkert ut. Og da kommer plutselig den andre eieren bort (uten hund forøvrig, den er fortsatt rundt omkring og overalt. Biler og kaos.), og han oppdager jeg plutselig at er en særdeles stor og veltrent mann. Som sikkert veier hundre kilo, og han ser på meg, og blir helt hard i blikket, og munnen hans blir en strek, og øyenbrynene får en streng bue, og han lener seg litt sånn framover når han kommer imot meg. Og jeg kjenner at jeg blir litt nervøs.

Hun dama hadde jeg klart å ta om jeg ble tvunget til det, det er jeg sikker på. (skyte inn en lol) Hun var ganske liten, og jeg er trønder. Men han fyren? Shiiiiit. Jeg ække stokk steine dum liksom.

Dama står fortsatt og bumper inni meg, roper og vil slåss, og det er omtrent akkurat nå jeg kommer på at jeg har min stakkars venninne i øret fortsatt, og det gale kvinnespetakkelet står faktisk og skriker rett i mikrofonhøyde. Komedie.

Seriøst, hun var helt besatt og lemenaktig.

Så med ei dame som yppebumper meg i kroppen, en schvær muskelmann som muligens kan hive seg på hennes lag, en fortumlet og forvirret (og muligens hørselsskadet) venninne på telefonen så drar jeg med meg lånedamen og går. Litt passiv aggressiv muligens siden jeg begynner å prate med venninne igjen, hvor jeg påpeker at dette er det galeste kvinnfolket jeg noen sinne har opplevd, og at hun "bættre mæ slo mæ!?!", og sannsynligvis et par hva f*** feiler folk!? Ja, jeg innrømmer det, jeg ble lettere uharmonisk. Han fyren begynner først å følge etter meg, kanskje bare fordi at det gjør hunden deres også, men jeg får sett ham rett inn i øya og sagt; "kan jeg værsåsnill få gå i fred??", og han tar hintet.

Venninna mi var opprørt, og fikk meg til å love at neste gang skal jeg før jeg gjør noe annet fortelle henne akkurat hvor det er jeg befinner meg sånn at hun kan ringe til sambo for å sette igang redningsaksjon.

Jaja, denne gangen hadde jeg iallefall et vitne til en av mine surrelistiske opplevelser. Det er egentlig litt deilig på en måte, for jeg fikk klart bekreftet at jeg ikke var hverken frekk, ekkel eller ufin. Det er fint det, selv om jeg helst skulle vært hele situasjonen foruten. Jeg er fortsatt litt satt ut av hele greia.

Og forresten. Info om lånehunden kommer i dag! Endelig fått klarsignal! Weeee!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er historien lest høyt til typen, som satte pris på å sette ettermiddagskaffen i vrangstrupen grunnet latter flere ganger! :whistle:

Ediit: eh, og ja.. selvsagt har du våres medfølelse og sjokkerte vantro med på kjøpet.. Err'e mulig?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er historien lest høyt til typen, som satte pris på å sette ettermiddagskaffen i vrangstrupen grunnet latter flere ganger! :poke:

Ediit: eh, og ja.. selvsagt har du våres medfølelse og sjokkerte vantro med på kjøpet.. Err'e mulig?? :whistle:

Hahahahaha :innocent: Jeg lo godt også og sender den, as we speak, rundt på msn til folk :jump:

Stakkar Mari! Jeg hadde begynt å grine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva pokker, liksom???? :yawn::punk: og enda mer :innocent:

Hva er i veien med folk????? På hvilken måte mente dette psykotiske kvinnemennesket at du hadde skyld i noe som helst som kunne rettferdiggjøre et angrep sånn? Jeeeeeeeeeezz! :poke: igjen.

Du har min dypeste sympati og jeg dømmer 0-whatever (vet ikke hvor mange surreagale du har møtt på nå...) i din favør når det gjelder skyld! Jeg vet pokker ikke hva jeg hadde gjort selv! Synes du taklet det bra! :whistle:

...og kan jeg samtidig få komme med et ønske...?

Hmmm...????

(Jeg ække så tålmodig, jeg, så jeg antar frekt at svaret er ja. På om jeg får komme med ønske da altså!)

Dyptfølt ønske fra meg- kolon

Jeg ønsker meg en Julekalender ala Mari! :jump:

Altså en julefortelling, enten en liten en hver dag i desember eller en lengre en som vi får litt av hver dag.

Snälla...

*smiske og smile søtt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...