Gå til innhold
Hundesonen.no

Surrealistiske opplevelser


Mari

Recommended Posts

Jeg er fortsatt litt satt ut over at jeg faktisk ble slått av ei dame med løshund uten kontroll i dag. ;) Min var i bånd, hennes løs og totalt uten kontroll, midt på fortauet av en veldig trafikkert vei... Kjære vene for et spetakkel.

Det er pokker meg ikke bare oss som ikke liker løshundene som kan klassifiseres som "grinete kjerringer" iallefall! Det gale gale kvinnfolket... :ahappy:

Hva er det med meg'a? Jeg opplever griser på tur, hjernedøde damer og vanngevær, gaupejakt, gærne kamphunddame-demoner, tullete dyretolker og hva enn det måtte være, og nå blir jeg slått på åpen gate? Det fins jo ikke grenser? Jeg vil jo bare få gå i fred! ;)

Men bah! Å ha hund i Oslo er ikke alltid en dans på roser kjenner jeg. :ahappy: Crazy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Jeg er fortsatt litt satt ut over at jeg faktisk ble slått av ei dame med løshund uten kontroll i dag. :ahappy: Min var i bånd, hennes løs og totalt uten kontroll, midt på fortauet av en veldig trafikkert vei... Kjære vene for et spetakkel.

Det er pokker meg ikke bare oss som ikke liker løshundene som kan klassifiseres som "grinete kjerringer" iallefall! Det gale gale kvinnfolket... :ahappy:

Hva er det med meg'a? Jeg opplever griser på tur, hjernedøde damer og vanngevær, gaupejakt, gærne kamphunddame-demoner, tullete dyretolker og hva enn det måtte være, og nå blir jeg slått på åpen gate? Det fins jo ikke grenser? Jeg vil jo bare få gå i fred! ;)

Men bah! Å ha hund i Oslo er ikke alltid en dans på roser kjenner jeg. ;) Crazy.

Jeg kjenner at den eneste måten du kan bli ferdig med dette på, er å fortelle om dette her :lol: *venter*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at vi skal kunne dømme rettferdig og plassere skyld i denne saken så er det absolutt nødvendig med en detaljert beskrivelse av hendelsen! Mulig det er nødvendig med sammendrag av noen av de andre sakene nevnt også, sånn at vi kan fastslå om det er grunnlag for å fradømme noen retten til å gå løs.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at vi skal kunne dømme rettferdig og plassere skyld i denne saken så er det absolutt nødvendig med en detaljert beskrivelse av hendelsen! Mulig det er nødvendig med sammendrag av noen av de andre sakene nevnt også, sånn at vi kan fastslå om det er grunnlag for å fradømme noen retten til å gå løs.... :innocent:

Signeres.

Er mer keen på fyldig beskrivelse av hendelse enn av hund! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Mari!

Her blir hun utsatt for tilfledig gatevold og får ingen sympati:(

Jeg synes synd på deg, tilfeldig gatevlod er alltid skummelt, men dessverre en del av baksiden med å bo i Oslo. Gærninger på hvert gatehjørne. he he

(jeg har forresten heller ikke noe i mot to gode historier fra deg. Regner og regner her nede, så vil gjerne ha noe gøy lese;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Så slemme dere er! :innocent: Historien er ikke så innmari mye mer spennende enn det jeg skrev i førsteinnlegget altså, men la gå. Jeg skal prøve å gjøre det så interessant jeg klarer uten å juge på meg action.

Jeg var ute og gikk tur sammen min venninne i Trondheim i går kveld. Vi pleier ofte å få tur sammen selv om hun bor i trøndelag, telefon og handsfree har gjort at vi kan opprettholde et tett og klamt forhold selv om vi ikke ser hverandre så ofte. Det er veldig kult synes jeg. Det blir litt sånn latskapslufting av hund kanskje, men på en annen måte enn hundejordeslepp. Hun med sin hund, jeg med min hund, og en inneforstått ordning om at vi når som helst kan bryte samtalen for å trene passering eller hva det måtte være. Muligens noe sporadisk komisk for forbipasserende, men det funker som fjell.

Uansett, på slike turer holder jeg meg til asfaltdundring. Jeg slipper å forholde meg til så mange forstyrrelser da, bl.a løshunder, og kan konse om skravvel, og trene litt på plass om jeg føler for det.

Så jeg og lånedamen tusler og går, vi har gått forbi Svartdalsparken og er kommet opp til der Enebakkveien møter Konows gate, og har startet turen hjemover nedover Konows gate. For de som vet hvor det er liksom. Som om det spiller noen rolle...

Jeg krysser gata, og ut fra intet kommer det løpende en løshund mot oss. Attpåtil av en rase som jeg ikke har en eneste god erfaring med når det kommer til hundemøter, heller tvert imot for å si det sånn, og jeg liker ikke slike ukontollerte møter som dette. Det gjør ikke lånehunden heller. Skal hunder møtes så skal det skje på en ordentlig måte synes jeg, og midt i Konowsgate med biler fykende i 60 fra begge retninger, bånd og usosialisert pluss usikker lånedame er ikke en slik ordentlig måte. Så jeg roper: "Ta inn hunden din!" For dere som har lest om den gærne kamphunddama så vet dere at jeg ikke har særlig god erfaring med løshunder uten hundeiere i nærheten, og denne gangen hopper jeg rett over den muntre oppfordrings-biten og går rett over i det-er-ingen-tvil-om-at-jeg-vil-gå-i-fred-stemmeleiet. Men jeg var aldeles ikke ufin, bare direkte. Å balansere på den riktige siden av de to er en egenskap jeg liker å tro at jeg har.

Og jeg fortsetter å gå nedover gata og forsøker å få lånedamen til å ha kontakt med meg i stedet for løsdyret. Ingen eier dukker opp. Nå, med en økning på en decibel eller ti: "Hallo! Ta inn bikkja di!". Og vi går fortsatt videre. Jeg ser at lånedyret ikke er komfortabel med denne situasjonen, noe som betyr at jeg ikke er det heller, og løshunden er ikke mange centimeter unna, løpende i fullt firsprang. Dritt tenker jeg. Så jeg tar lånehunden bak meg, tar et steg fram mot løshunden og stamper i bakken. "Ta inn hunden din da!"

Nå kommer det to skikkelser løpende nedover som begynner å rope på hunden sin. Mangelen på respons fra hunden er simpelthen slående. Og den kommer mot oss igjen... Jeg stamper i bakken enda en gang, og hunden hopper unna i et lite sekund før den skvetter fram til lånedamen igjen. Nå synes ikke lånedamen det er ok å stå bak meg lenger, det er jo ikke så rart, og jeg ser at hun ikke synes situasjonen er noe kul i det hele tatt nemlig, og hun begynner å brumme og buste. Jeg går videre, jobber kontakt og forsøker å gjøre det beste ut av det. Endelig kommer skikkelsene bort til meg. Løshunden har tydeligvis erfaring med dette fra før, for den løper zooom! nedover Konowsgate (igjen, mye trafikk og ikke spesielt bredt fortau = :poke: ) og holder seg så langt vekk fra eierne som den bare klarer. Jeg sier "har du ikke kontroll på hunden din, så har du den ikke løs", og plutselig har jeg et crazy kvinnfolk opp i trynet som begynner å hyle til meg. Rett opp i trynet, fullstendig rabiat. Det var helt absurd.

Den andre skikkelsen er på vei etter hunden, som selvsagt skvetter unna hver gang han kommer nær den. Hopper litt uti veien, løper bort til lånedamen, du vet; blottet for både lydighet og høflighet.

Kvinnfolket inntar plutselig en slags hanekamp-positur; hun brysker seg opp, skyver brystkassa opp og fram, bretter armene utover og bakover, stirrer meg hardt inni i øya og begynner faktisk å dytte på meg med kroppen sin. Sånn skikkelig drita usikker hooligan-mann som tror at noen prøver seg på dama hans om du skjønner? "Hva er problemet ditt?" sier jeg, og kjenner at jeg begynner å bli litt irri. Og dama durer til meg hardt i skuldra. Wtf liksom??

Og det er veldig merkelig å si disse ordene, men det jeg skviser utav meg er "hei, ikke slå meg da!". Riktignok ikke på en sånn pinglete whitetrash wifebeater-offer måte altså, ikke sutrete og svakt liksom. Jeg skal ha meg frabedt. Men alikevel, det var veldig veldig rart. Men jeg backer ikke unna eller noe, det får da bare mangle liksom, jeg bare står der og ser sannsynligvis rimelig sjokkert ut. Og da kommer plutselig den andre eieren bort (uten hund forøvrig, den er fortsatt rundt omkring og overalt. Biler og kaos.), og han oppdager jeg plutselig at er en særdeles stor og veltrent mann. Som sikkert veier hundre kilo, og han ser på meg, og blir helt hard i blikket, og munnen hans blir en strek, og øyenbrynene får en streng bue, og han lener seg litt sånn framover når han kommer imot meg. Og jeg kjenner at jeg blir litt nervøs.

Hun dama hadde jeg klart å ta om jeg ble tvunget til det, det er jeg sikker på. (skyte inn en lol) Hun var ganske liten, og jeg er trønder. Men han fyren? Shiiiiit. Jeg ække stokk steine dum liksom.

Dama står fortsatt og bumper inni meg, roper og vil slåss, og det er omtrent akkurat nå jeg kommer på at jeg har min stakkars venninne i øret fortsatt, og det gale kvinnespetakkelet står faktisk og skriker rett i mikrofonhøyde. Komedie.

Seriøst, hun var helt besatt og lemenaktig.

Så med ei dame som yppebumper meg i kroppen, en schvær muskelmann som muligens kan hive seg på hennes lag, en fortumlet og forvirret (og muligens hørselsskadet) venninne på telefonen så drar jeg med meg lånedamen og går. Litt passiv aggressiv muligens siden jeg begynner å prate med venninne igjen, hvor jeg påpeker at dette er det galeste kvinnfolket jeg noen sinne har opplevd, og at hun "bættre mæ slo mæ!?!", og sannsynligvis et par hva f*** feiler folk!? Ja, jeg innrømmer det, jeg ble lettere uharmonisk. Han fyren begynner først å følge etter meg, kanskje bare fordi at det gjør hunden deres også, men jeg får sett ham rett inn i øya og sagt; "kan jeg værsåsnill få gå i fred??", og han tar hintet.

Venninna mi var opprørt, og fikk meg til å love at neste gang skal jeg før jeg gjør noe annet fortelle henne akkurat hvor det er jeg befinner meg sånn at hun kan ringe til sambo for å sette igang redningsaksjon.

Jaja, denne gangen hadde jeg iallefall et vitne til en av mine surrelistiske opplevelser. Det er egentlig litt deilig på en måte, for jeg fikk klart bekreftet at jeg ikke var hverken frekk, ekkel eller ufin. Det er fint det, selv om jeg helst skulle vært hele situasjonen foruten. Jeg er fortsatt litt satt ut av hele greia.

Og forresten. Info om lånehunden kommer i dag! Endelig fått klarsignal! Weeee!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er historien lest høyt til typen, som satte pris på å sette ettermiddagskaffen i vrangstrupen grunnet latter flere ganger! :whistle:

Ediit: eh, og ja.. selvsagt har du våres medfølelse og sjokkerte vantro med på kjøpet.. Err'e mulig?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er historien lest høyt til typen, som satte pris på å sette ettermiddagskaffen i vrangstrupen grunnet latter flere ganger! :poke:

Ediit: eh, og ja.. selvsagt har du våres medfølelse og sjokkerte vantro med på kjøpet.. Err'e mulig?? :whistle:

Hahahahaha :innocent: Jeg lo godt også og sender den, as we speak, rundt på msn til folk :jump:

Stakkar Mari! Jeg hadde begynt å grine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva pokker, liksom???? :yawn::punk: og enda mer :innocent:

Hva er i veien med folk????? På hvilken måte mente dette psykotiske kvinnemennesket at du hadde skyld i noe som helst som kunne rettferdiggjøre et angrep sånn? Jeeeeeeeeeezz! :poke: igjen.

Du har min dypeste sympati og jeg dømmer 0-whatever (vet ikke hvor mange surreagale du har møtt på nå...) i din favør når det gjelder skyld! Jeg vet pokker ikke hva jeg hadde gjort selv! Synes du taklet det bra! :whistle:

...og kan jeg samtidig få komme med et ønske...?

Hmmm...????

(Jeg ække så tålmodig, jeg, så jeg antar frekt at svaret er ja. På om jeg får komme med ønske da altså!)

Dyptfølt ønske fra meg- kolon

Jeg ønsker meg en Julekalender ala Mari! :jump:

Altså en julefortelling, enten en liten en hver dag i desember eller en lengre en som vi får litt av hver dag.

Snälla...

*smiske og smile søtt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...