Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk til utstilling, er det virkelig nødvendig?


Kristian_

Recommended Posts

Utstilling har en viss praktisk funksjon siden man får bedømt hunden og det hjelper deg i vurderingen om hvorvidt du skal avle på den.

Men er det virkelig nødvendig med utstillinger, og "konkurrere" med andre hunder? Hvilken hensikt har det?

Kan man ikke heller få en vurdering av en "dommer" (person som er skikket til å vurdere helse/funksjon osv). Uten at det skal deles ut sløyfer og titler?

Jeg ser virkelig ikke poenget med å måle hundene opp mot hverandre. Så lenge hver av dem er rasetypiske og friske/funksjonelle, er de også egnet for avl.

Vil man være på den sikre siden kunne man også fått en vurdering av flere "dommere". (Edit: ville det ikke også vært mer interessant om man kunne lese vurderinger av en hund på f.eks. dogweb med navn på person(-en/er) som har vurdert, istedet for at det står ramset opp titler?)

En annen ting. Jeg vet ikke hvordan det er med hunder siden jeg ikke ferdes veldig mye på utstillinger, men var på katteutstilling i helga. Dersom en hvit og sort katt har hvite hår der det skal være sort, eller motsatt, nappes disse.

Det vil jo være helt feil. Man lurer dommere og andre mennesker til å tro at pelsen på egen katt er "perfekt". Børste bort løse hår er jeg med på, men ikke napping på grunn av feil farge. Gjøres dette også på hund? Jeg ville jo gjettet på det.

Man nappet også hår fra ørene, og en dommer anbefalte å "frisere" haletuppen. Hvor naturlig blir det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar

Syns du spør godt :hmm:

Jeg mener ikke og tror ikke at utstilling regnes som et avlsgrunnlag alene idag. Heldigvis! For det skal MYE mer til enn en pen hund for at man burde begynne tenke på avl...

Men er det virkelig nødvendig med utstillinger, og "konkurrere" med andre hunder? Hvilken hensikt har det?

For veldig mange er det faktisk ikke mer enn en hobby, noe de liker å gjøre, og noe de trives med. Det blir en slags konkurranse.

Kan man ikke heller få en vurdering av en "dommer" (person som er skikket til å vurdere helse/funksjon osv). Uten at det skal deles ut sløyfer og titler?

Kanskje man liker det sosiale med det, syns det er hyggelig å treffe folk med samme rase som en selv, syns det er greit å komme seg ut og være med på slikt en gang imellom rett og slett? Folk er jo forskjellige. Sløyfer og titler kjøper man selv, de deles ikke ut. Det blir som et minnesmerke om den dagen.

Jeg ser virkelig ikke poenget med å måle hundene opp mot hverandre. Så lenge hver av dem er rasetypiske og friske/funksjonelle, er de også egnet for avl.

Nei? En hund er da ikke egnet for avl selv om den er frisk og fint bygd. Hunder har noe imellom ørene også..

En annen ting. Jeg vet ikke hvordan det er med hunder siden jeg ikke ferdes veldig mye på utstillinger, men var på katteutstilling i helga. Dersom en hvit og sort katt har hvite hår der det skal være sort, eller motsatt, nappes disse.

Det vil jo være helt feil. Man lurer dommere og andre mennesker til å tro at pelsen på egen katt er "perfekt". Børste bort løse hår er jeg med på, men ikke napping på grunn av feil farge. Gjøres dette også på hund? Jeg ville jo gjettet på det.

Man nappet også hår fra ørene, og en dommer anbefalte å "frisere" haletuppen. Hvor naturlig blir det?

Det vil jeg tro er veldig normalt i hundemiljøet også. Jeg har f.eks en sort og hvit hund. Hun har ca. 8 ensomme hvite hår midt i all den svarte pelsen sin, spredt utover. Dette er ikke bak grensen for hvor de får ha hvitt, så det er jo helt greit, men jeg tror nok kanskje de hårene blir plukket vekk før en utstilling. Ikke fordi jeg tror de har noe å si, men fordi det KAN være en eller annen idiotisk dommer man møter på som ikke har lest rasestandaren.

Og på min rase så klippes ørene, hasene og labbene før utstilling. Halene klippes ofte også, spesielt på de som ikke har lang hale (stump) Mange klipper til og med litt av pelsen under selve hunden, for å lage "penere og renere" linjer. Alt slikt har MYE å si, for man kan fremheve mange ting hos hunden sin ved hjelp av "styling", og en velstelt hund med harmoniske linjer og kropp vil ofte se mer "tiltrekkende" ut enn en slaskete hund med fjoner her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skriver frisk, så gjelder det både fysisk helse og mental helse. Jeg mener da at gemyttet går under mental helse. Jeg er ikke helt med på at man skal endre så mye på hunden for å gjøre den mer tiltrekkende, når det avviker fra hvordan hunden virkelig ser ut.

Angående det sosiale aspektet ved utstillinger må det gå an å arrangere treff hvor hunder og eiere kan møtes. I en mer avslappet setting :hmm:

Jeg må nesten trekke inn katteutstillingen der jeg kan, siden jeg antar at det er mye av det samme på en hundeutstilling. En av dommerne kom med to sterkt motstridende kommentarer (katten gikk videre og skulle vurderes på nytt av samme dommer) på samme katten.

Halen var først smalere mot tuppen, som var feil. Ved neste vurdering var den fin og kraftig hele veien, uten at eier hadde gjort noe for å "endre" på dette i mellomtiden.

Tenk da om denne katten hadde vunnet, selv med denne utstillingsfeilen? Ville det ikke fått større "konsekvenser" for dommeren om dette kun var en vurdering av katten som skulle offentliggjøres på en tjeneste á la dogweb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke folk hadde syntes at utstillinger er en morsom hobby så hadde det heller ikke vært så populært. Skjønner ikke hvorfor de som ikke liker det skal kunne diktere de som synes det er morro fordi de synes det er forkastelig.

Jeg spør om hva som er hensikten. Hvis det er at utstilling er gøy, så må jeg akseptere det. Jeg synes det er rart, men aksepterer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns utstillinger er tull. Så lenge hunden ser sunn og frisk ut, så hvorfor skulle man stille den ut?

Jeg syns all form for konkurranse med hund er tull jeg. Hvis man som eier veit at hunden kan gå spor, hvorfor skal man måtte bevise det, liksom? Og det er jo alltid eier som veit best hvordan hunden er mentalt, så det er neppe noe poeng i å mentalteste heller - hva betyr det vel hvordan hunden er en eneste testdag i sitt liv? Det er jo ikke sikkert den er sånn ellers?

For å være helt ærlig, så syns jeg det er tåpelig å ha raser og rasestandarder og jeg. Man burde egentlig bare slippe tisper og hanner sammen, så kan tispa selv velge hvem hun vil parre seg med. Det er det mest naturlige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns utstillinger er tull. Så lenge hunden ser sunn og frisk ut, så hvorfor skulle man stille den ut?

Jeg syns all form for konkurranse med hund er tull jeg. Hvis man som eier veit at hunden kan gå spor, hvorfor skal man måtte bevise det, liksom? Og det er jo alltid eier som veit best hvordan hunden er mentalt, så det er neppe noe poeng i å mentalteste heller - hva betyr det vel hvordan hunden er en eneste testdag i sitt liv? Det er jo ikke sikkert den er sånn ellers?

For å være helt ærlig, så syns jeg det er tåpelig å ha raser og rasestandarder og jeg. Man burde egentlig bare slippe tisper og hanner sammen, så kan tispa selv velge hvem hun vil parre seg med. Det er det mest naturlige..

Istedet for å være sarkastisk kan du heller begrunne hvorfor utstilling er så fornuftig, og gjerne koble dette opp mot noe av det jeg skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør om hva som er hensikten. Hvis det er at utstilling er gøy, så må jeg akseptere det. Jeg synes det er rart, men aksepterer det.

Det er gøy og det har en praktisk funksjon. Noen synes det er gøy å gå på ski - jeg synes det er rart - men det er da virkelig ikke opp til meg å dømme folk av den grunn. Synes du er litt ovenfraognedad her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg helt enig med 2ne jeg! Utstillinger er noe stort tull, det være seg katteutstillinger, bilutstillinger, babyutstillinger eller hundeutstillinger - you name them, så er jeg imot dem.

Faktisk så synes jeg det er et gedigent paradoks at det er fra scenen i skjønnhetskonkurranser at man skal høre at noen er for "krig og fred og snille barn og nei til sult i verden." Dessuten så synes jeg at dersom man på død og liv skal måtte ha en hund "bedømt", og vite hvor riktig den er i forhold til standarden, så skal det gjøres ved hjelp av metermål, til nøds ved bruk av kjøkkenvekt og/eller passer og linjal. Det som kan måles skal måles (så som snutelengde, forholdet mellom bakkeklaring og skulderhøyde, halelengde, overarmsvinkel kontra bakbensvinkler, pelslengde og -tetthet), resten skal IKKE gjelde.

For alle vet jo at i det øyeblikk man lar menneskedommere dømme etter eget forgodtbefinnende og fortolkninger av en diffus rasestandard med alskens besynderlige betraktninger som f eks "mørk" om øyenfarge (hva i huleste er "mørkt", f eks) - eller "lange" om bevegelser (ja, hvor langt er langt, liksom???) så blir det bare kluss og bråk, da blir mange dyrt betalende utstillere ofre for sammensvergelser og konspirasjoner, "trynedømming", manglende gangsyn og korrupsjon.

Dessuten er jeg en svoren tilhenger av at jo mindre man vet om et emne, eller jo mindre erfaring og/eller deltakelse man har å skilte med, jo større krav har man på å bli tatt alvorlig og få respektfulle svar. Svar på tiltale er for kongolesere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gøy og det har en praktisk funksjon. Noen synes det er gøy å gå på ski - jeg synes det er rart - men det er da virkelig ikke opp til meg å dømme folk av den grunn. Synes du er litt ovenfraognedad her nå.

Jeg er kritisk siden jeg får inntrykket av at dette er en konkurranse som i første rekke er en konkurranse hvor alt handler om å ha den peneste eller mest riktige hunden.

Det er konkurranseaspektet jeg ikke forstår. At det er trivelig å møte andre mennesker, gjerne med hund og samme rase, har jeg aldri sagt noe på.

Som jeg sier ville det vel ikke vært så dumt å arrangere treff? Hvis det å treffe de andre menneskene er en veldig vesentlig del av det å gå på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kritisk siden jeg får inntrykket av at dette er en konkurranse som i første rekke er en konkurranse hvor alt handler om å ha den peneste eller mest riktige hunden.

Øhh? Nei? Handler eksteriørutstillinger om at dommeren skal konkludere med hvilken hund som er mest korrekt i forhold til den skrevne standarden? Serrriøst? Erre mulig?? Det neste blir vel at du forteller meg at man arrangerer OL for å se hvem som er flinkest i sine respektive idretter? At det ikke er sånn at alle sammen bare er ute og tusler på en 50 km lang skitur sammen, eller løper maraton for å få småpludret litt med vennene sine gatelangs?? :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg helt enig med 2ne jeg! Utstillinger er noe stort tull, det være seg katteutstillinger, bilutstillinger, babyutstillinger eller hundeutstillinger - you name them, så er jeg imot dem.

Faktisk så synes jeg det er et gedigent paradoks at det er fra scenen i skjønnhetskonkurranser at man skal høre at noen er for "krig og fred og snille barn og nei til sult i verden." Dessuten så synes jeg at dersom man på død og liv skal måtte ha en hund "bedømt", og vite hvor riktig den er i forhold til standarden, så skal det gjøres ved hjelp av metermål, til nøds ved bruk av kjøkkenvekt og/eller passer og linjal. Det som kan måles skal måles (så som snutelengde, forholdet mellom bakkeklaring og skulderhøyde, halelengde, overarmsvinkel kontra bakbensvinkler, pelslengde og -tetthet), resten skal IKKE gjelde.

For alle vet jo at i det øyeblikk man lar menneskedommere dømme etter eget forgodtbefinnende og fortolkninger av en diffus rasestandard med alskens besynderlige betraktninger som f eks "mørk" om øyenfarge (hva i huleste er "mørkt", f eks) - eller "lange" om bevegelser (ja, hvor langt er langt, liksom???) så blir det bare kluss og bråk, da blir mange dyrt betalende utstillere ofre for sammensvergelser og konspirasjoner, "trynedømming", manglende gangsyn og korrupsjon.

Dessuten er jeg en svoren tilhenger av at jo mindre man vet om et emne, eller jo mindre erfaring og/eller deltakelse man har å skilte med, jo større krav har man på å bli tatt alvorlig og få respektfulle svar. Svar på tiltale er for kongolesere.

Jeg aner ikke hvor du vil med dette, i tilfelle du hadde håpet at jeg skulle svare på noe av det her. Jeg smilte av noe av det, men det var også alt jeg fikk ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedet for å være sarkastisk kan du heller begrunne hvorfor utstilling er så fornuftig, og gjerne koble dette opp mot noe av det jeg skriver.

Men det er mye mer morsomt å være sarkastisk, enn å forklare for en som syns at utstilling er tull, hvorfor en sjøl ikke syns det.

For å ta edit'en din i første innlegg, man kan gå inn på dogweb og se hvilken dommer som har gitt hunden hva på hvilke utstillinger. Der kan man også se hvor mange og hvilke hunder den hunden konkurrerte med den dagen. De aller fleste som er interessert i utstilling, har kritikkene liggende ute på hjemmesidene sine, så om man virkelig er interessert i å få vite hva hver enkelt dommer syns om den ene hunder, så lar det seg ofte gjøre å finne ut det via det store internettet..

Jeg "konkurrerer" med min eldste tispe. Hun er pen, og hun gjør det stort sett greit på utstillinger. Det er morsomt, fordi det er fint at flere enn en dommer liker min hund, det er gøy å vinne, og fordi at andre blir sure når min litt store og litt grove slår deres hunder. Skadefryd, antageligvis.. Det er ikke like gøy å stille min yngste tispe, hun er ikke like pen - enda ihvertfall, hun er bare unghunden enda, så jeg gir henne mer tid. Men jeg syns ikke det holder med en beskrivelse av en hund, for selv dommere er subjektive og tolker ting litt etter eget hode. Om derimot ti dommere er enige i at denne hunden, den er vakker fordi *insert whatever*, så er det mer sannsynlig at det faktisk er tilfelle..

Jeg ser ikke helt at det er noen stor forskjell i å konkurrere i utstilling, enn det er å konkurrere i lydighet eller bruks. Hvis det holder med championatet, så burde jo lydighetschampions og brukschampions bli pensjonert - man vet jo hvor gode de er, så hvorfor fortsette å konkurrere med de?

Jeg for min del, ser ikke poenget med agility. Jeg forstår derimot at andre har andre interesser enn meg, og syns at agility er gøy, uten at jeg har noe behov for å rakke ned på hverken sporten eller utøverene av den grunn. Men det er stuereint å rakke ned på utstilling som konkurranseform, det er politisk korrekt å si at man bryr seg mer om innsiden enn utsiden. Så glemmer man jo helt at rasestandarder en gang i sin tid ble skrevet av en grunn, nemlig å beskrive det optimale eksteriøret til en hund med de arbeidsoppgavene.

Det er fint lite ved dagens hundehold som er "naturlig". Hele grunntanken ved hundeoppdrett er ikke naturlig seleksjon, er det vel? For da hadde jo vi mennesker sluppet å leite etter den perfekte hannhund til tispene våre? Vi hadde ikke trengt å kjøre 50 mil for å få bruke akkurat den hunden?

Det er ikke innmari naturlig at en hund skal tåle alt den utsettes for i en testløype heller, du kan jo prøve å kjøre en hvilken som helst ur-slektning av hunden gjennom en sånn løype, så kan vi jo se hvor godt den avreagerer? Hva tror du f.eks en ulv ville gjort om det plutselig spratt opp en kjeledress i løypa hans? Den ville sannsynligvis flyktet mer enn 5 meter. Den ville sannsynligvis ikke løpt bort til avstandsfigurant for å leke, og den ville forhåpentligvis stukket så langt den kunne komme om vi skøyt rundt den..

Og hvor naturlig er egentlig rundering/spor og gjeting? Det er deler av jaktatferd, som vi har modifisert slik at det passer vårt bruk.. Eller hva med weigtpulling? Eller agility? Eller IPO? Om naturlig skal være et poeng, så er det ingen hundesport man kan utføre med hund da, utover jakt og da helst hetsjakt.. Og da blir det plutselig veldig mange raser som plutselig bare er selskapshunder, tror du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kritisk siden jeg får inntrykket av at dette er en konkurranse som i første rekke er en konkurranse hvor alt handler om å ha den peneste eller mest riktige hunden.

Det er helt korrekt det. Det er om og gjøre og har den hunden som tar seg best ut, som er mest korrekt i forhold til rasestandard. I tillegg må hunden være i god form for å vise best mulig bevegelser, og ha god psyke for å takle utfordringene ved en utstilling. Alle oppdrettere ønsker å gjøre en kombinasjon som blir best mulig. I tillegg har man selvfølgelig mentaltester og bruksprøver.

Det er konkurranseaspektet jeg ikke forstår. At det er trivelig å møte andre mennesker, gjerne med hund og samme rase, har jeg aldri sagt noe på.

Da forstår du kanskje ikke konkurranseaspektet ved idrett heller? Eller i arbeidslivet?

Som jeg sier ville det vel ikke vært så dumt å arrangere treff? Hvis det å treffe de andre menneskene er en veldig vesentlig del av det å gå på utstilling.

Det er en del av det med å gå på utstilling ja, men hvis man kun skulle vært sosial i de settingene så hadde det vel blitt dårlig med sosialisering både for to og firbeinte. Vi er sosiale i andre sammenhenger også da. 5-10 helger i året er ikke så innmari mye liksom :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhh? Nei? Handler eksteriørutstillinger om at dommeren skal konkludere med hvilken hund som er mest korrekt i forhold til den skrevne standarden? Serrriøst? Erre mulig?? Det neste blir vel at du forteller meg at man arrangerer OL for å se hvem som er flinkest i sine respektive idretter? At det ikke er sånn at alle sammen bare er ute og tusler på en 50 km lang skitur sammen, eller løper maraton for å få småpludret litt med vennene sine gatelangs?? :twisted:

Fortsatt ikke veldig mye jeg får ut av det du skriver. For meg virker det bare som et forsøk på å være morsom, og da går jeg etter hvert lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt det er interessant å spekulere litt i hvordan eksteriørdommeres kunnskap kan utnyttes bedre enn gjennom konkurransfokuset på dagens hundeutstillinger. Forhåpentligvis vil det jo etter hvert være en selvfølge med laptop i utstillingsringen, og da må jo kritikkene kunne publiseres direkte, f.eks. - atskillig mer interessant enn en liste med resultater må det jo være hvilke vurderinger som ligger bak.

Nå tror jeg hundeutstillinger er både for spennende og innbringende til at de skal kunne erstattes av noe annet, men tanken om et tillegg/alternativ har slått meg også. Er det ikke noen raser der det gjøres slike eksteriørbeskrivelser? Schäfer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da forstår du kanskje ikke konkurranseaspektet ved idrett heller? Eller i arbeidslivet?

Selvsagt forstår jeg det, og jeg forstår også konkurranser som agility og lydighet. Der vinner den dyktigste hunden/føreren, og det handler om evner og betydelig mer trening.

På en utstilling konkurreres det i pelskvalitet og anatomi. Ellers kreves det bare at hunden takler selve utstillingen på en god måte, lar seg håndtere osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt forstår jeg det, og jeg forstår også konkurranser som agility og lydighet. Der vinner den dyktigste hunden/føreren, og det handler om evner og betydelig mer trening.

På en utstilling konkurreres det i pelskvalitet og anatomi. Ellers kreves det bare at hunden takler selve utstillingen på en god måte, lar seg håndtere osv.

Så du tror at hvilken som helst person kan oppnå de samme resultatene på utstilling med en gitt hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling har en viss praktisk funksjon siden man får bedømt hunden og det hjelper deg i vurderingen om hvorvidt du skal avle på den.

Men er det virkelig nødvendig med utstillinger, og "konkurrere" med andre hunder? Hvilken hensikt har det?

Kan man ikke heller få en vurdering av en "dommer" (person som er skikket til å vurdere helse/funksjon osv). Uten at det skal deles ut sløyfer og titler?

Jeg ser virkelig ikke poenget med å måle hundene opp mot hverandre. Så lenge hver av dem er rasetypiske og friske/funksjonelle, er de også egnet for avl.

Vil man være på den sikre siden kunne man også fått en vurdering av flere "dommere". (Edit: ville det ikke også vært mer interessant om man kunne lese vurderinger av en hund på f.eks. dogweb med navn på person(-en/er) som har vurdert, istedet for at det står ramset opp titler?)

En annen ting. Jeg vet ikke hvordan det er med hunder siden jeg ikke ferdes veldig mye på utstillinger, men var på katteutstilling i helga. Dersom en hvit og sort katt har hvite hår der det skal være sort, eller motsatt, nappes disse.

Det vil jo være helt feil. Man lurer dommere og andre mennesker til å tro at pelsen på egen katt er "perfekt". Børste bort løse hår er jeg med på, men ikke napping på grunn av feil farge. Gjøres dette også på hund? Jeg ville jo gjettet på det.

Man nappet også hår fra ørene, og en dommer anbefalte å "frisere" haletuppen. Hvor naturlig blir det?

Det er jo en hensikt i å stille hunden sin, For selvom hunden er rasetypisk er det alltid noe som kan forbedres, det kan være pigment, ansetting av hale/ører/skuldre... osv! Med å konkurrere mot hverandre får vi jo frem de beste individene. Sløyfene er det valgfritt å motta/ta vare på. Det er som sagt før meg ett minne for dagen.

For alle er ikke egnet for avl, utstilling er også noe som tiltrekker hunder fra hele landet, tilåmed fra utlandet. På denne måte kan vi forbedre avlen med å finne en partner som har sterkere punkt der "din" hund har svake punkt. En hund med f.eks lavt ansatte ører er jo rasetypisk, men det er alikevel ikke det smarteste å avle den med første og beste, bare fordi den også er rasetypisk. Det er da bra å finne en hund med høyere ansatte ører.

De som napper lurer seg selv, men om de vil nappe så er det deres valg. Jeg syns det er greit sålenge de ikke påfører dyret smerte.

Jeg har selv nappet ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det virkelig nødvendig med utstillinger, og "konkurrere" med andre hunder? Hvilken hensikt har det?

Kan man ikke heller få en vurdering av en "dommer" (person som er skikket til å vurdere helse/funksjon osv). Uten at det skal deles ut sløyfer og titler?

Som en lukket bedømming mener du?

Hva er hensikten, det fører bare vondt med seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en lukket bedømming mener du?

Hva er hensikten, det fører bare vondt med seg...

Hva mener du med lukket? Jeg mente det mest hensiktsmessige er at vurderingene offentliggjøres, som jeg allerede har vært inne på. Jeg kan foreløpig ikke noen ulemper med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke svaret ditt før nå, 2ne. Joda, gøy med sarkasme, og den var heldigvis så åpenbar at den lot seg oppdage. På hvilken måte er "Nuch" mer informativt enn en utfyllende vurdering?

Sjansen for at dette er en flott hund er absolutt stor, men jeg ser fortsatt ikke hva du mister ved å kun sette en vurdering på hunden. Jeg ser forresten svært få dommervurderinger på hjemmesider, men det hender naturligvis at noen har lagt det ut.

Vedrørende det å fortsette å konkurrere i sport når man allerede har nådd "toppen", så skjønner jeg ikke hvorfor du skulle stoppe der. Vi mennesker slutter jo ikke å konkurrere selv om vi blir verdensmestere, f. eks. i langrenn.

Det er jo gøy å stadig være best i det man har lagt ned veldig mye treningstid på (jeg vet at det legges ned mye tid og arbeid i avl, men du får jo raskt en bekreftelse på hvordan avkommene har blitt). Men hvorfor vise at hunden fortsatt ser best ut? Når hunden er utstillingschampion er det ikke lenger noe å lure på. Jeg tenker nok en gang på avl. Det å vinne i seg selv forstår jeg fortsatt ikke.

Å komme på en utstilling eller to, og ha beste hund, er naturligvis ganske moro. Men hvorfor fortsette i det uendelige når du har fått den bekreftelsen? Hva er det som driver deg videre? Dette er jo nærmest en skjønnhetskonkurranse, om å gjøre å være nærmest standard, eller slik dommeren tolker standarden. Det er ikke noe du trener på i nevneverdig grad, når du først har en hund som behersker utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...