Gå til innhold
Hundesonen.no

Interessante bilder


bardmand

Recommended Posts

En av de bedre samlingene jeg har funnet på nett:

http://smg.photobucket.com/albums/v485/Pie...cal%20Pictures/

I lys av en del diskusjoner her inne i det siste, kan det jo være vel verd å ta en nærmere titt på hvordan raser som mops, pekingeser og de ulike setterne så ut for 100 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Meg og.. Boston terrier f.eks, har ikke noe kortere tryne i dag enn da. Og mastiffen, som hun dyrlegedama til tv2 påsto var en designerhund som var avlet for stor og tung og med for kort hode nå i nyere tid, så sånn ut den gangen:

1897Mastiff.jpg

Ikke noe nymoderne påfunn allikevel, kanskje :whistle:

Sjekk boxeren a!

Litt tyngre den gangen enn i dag.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Ja, jeg ser på Boston at det faktisk ikke er store forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg og.. Boston terrier f.eks, har ikke noe kortere tryne i dag enn da. Og mastiffen, som hun dyrlegedama til tv2 påsto var en designerhund som var avlet for stor og tung og med for kort hode nå i nyere tid, så sånn ut den gangen:

1897Mastiff.jpg

Ikke noe nymoderne påfunn allikevel, kanskje :banana:

Litt tyngre den gangen enn i dag.. hehe

Denne Masiffen synes jeg ikke er noen god representant for rasen sin, men representerer i stor grad noe av de problemene Masiffer og andre Molossere fortsatt sliter med i dag: Fryktelig trange vinkler, som gjør den spesielt utsatt for feks kors - og leddbåndskader :whistle:

Flere og flere av de ulike Mastiffene blir i dag avlet både for store og ufunksjonelle, i tillegg til all den overflødige pelsen de plutselig skal ha - som videre medfører ulike hud plager, og feks Entropion/Ectropion. De er i dag, desverre, ikke uvanlig med både Napolitanere og Bordeauxer som har passert både 80 og 90 kg, uten å ha hverken benstamme, muskelatur eller vinkler til å bære vekten på en funksjonell måte - og dette var en gang i tiden glimrende brukshunder :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Må si meg enig der. Men så flotte som schæferne var! Også så like som "german shepherd" og "belgian shepherd"(mallen) var!

Kjempefin link, den skal addes i "favoritter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super link! Med den forsvant nattesøvnen... :whistle: Synes slikt er kjempe intresant! Men det jeg reagerte mest på er faktisk pekingen.. så jo ut som en tibetansk spaniel jo.

Pekingneseren er jo rett og slett blitt kvalmenes ekkel! Jeg spyr av å se de vagge seg bortover i utstillingsringen med den store pelsen og den inntrøkte nesten. De kan da ikke ha det bra!

Så NYDELIGE schæferen var før! <3 Slanke og rett i ryggen :banana:

Helt enig! Jeg får nesten lyst på den selv.

Oh, sjekk cockeren!

1905Cocker_Spaniel.jpg

1901Cocker_Spaniel.jpg

Det er faktisk en rase som ikke ser ut som den gjorde i det hele tatt lenger, samme om du velger jakt eller show-linjer..

Interessant! Stor forandring ja. Men er det til det positive eller negative?

Sheltien var interessant også

*Leiter etter papillon*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg med mange av disse rasene som er avbildet, er at de faktisk IKKE har forandret seg stort på de siste 100 år (og det er vel ikke så veldig mange fler år siden mange av rasene ble definert som raser). King Charles Spaniel hadde jo faktisk like kort nese da, som de har i dag f eks.

Ja, King Charles har hatt kort snute som nå siden 1500-tallet de (malerier osv.) Så det er på ingen måte en designer hund i min formening. Men om de er lekre er noe helt annet syns jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...