Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminasjon på første kull


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Skrevet
Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Jeg har inseminert begge mine på første kull, med fersk sperm. En fikk tre valper og fødsel uten komplikasjoner, den andre tolv valper, hvorav tre døde, og fødsel med store komplikasjoner. Den siste ble angrepet av løs hund to dager før fødsel hvilket kan ha trigget problemene.

Skrevet

Jeg inseminerte på min tispe før sommeren og dette var hennes første valpekull. Dette gjorde jeg fordi både tispen og hannhunden var uerfaren og de hadde litt problemer med å skjønne hva de skulle gjør. Tispen ble drektig og fødte 7 valper uten komlikasjoner:) De kom som perler på en snor:)

Skrevet

Jeg vet at på GD insemeneres det endel på førstegangstisper, og som regel blir det færre valper i kullet enn ved naturlig parring, men ikke mer komplikasjoner enn ellers.

Skrevet
Jeg inseminerte på min tispe før sommeren og dette var hennes første valpekull. Dette gjorde jeg fordi både tispen og hannhunden var uerfaren og de hadde litt problemer med å skjønne hva de skulle gjør. Tispen ble drektig og fødte 7 valper uten komlikasjoner:) De kom som perler på en snor:)

Må bare kommentere dette :) men Boris har ennå ikke skjønt det, han stiller seg ved siden av tispen og jokker i luften.. :)

Skrevet

Grunnen til at noen mener man ikke skal bruke kunstig inseminasjon på tispas første kull, er vel at man da ikke får vite om tispa er villig til å la seg parre på naturlig måte (og det kan jo være greit å vite, sånn at man ikke selekterer for parringsuvillighet).

Noen har vel også spekulert i om tisper som blir inseminert på første kull kan bli parringsuvillige nettopp av den grunn - men det lar seg vel vanskelig dokumentere (hun kunne jo vært parringsuvillig i utgangspunktet, det vet man jo ikke når man inseminerer).

Skrevet
Må bare kommentere dette :) men Boris har ennå ikke skjønt det, han stiller seg ved siden av tispen og jokker i luften.. :P

Haha.. :P Han trenger bare litt trening. I mellomtiden så er jo det veldig underholdende å se på :) Man får seg isåfall en god latter..

Skrevet
Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Kan jeg spørre hvor hannhunden bor? :)

Skrevet
Grunnen til at noen mener man ikke skal bruke kunstig inseminasjon på tispas første kull, er vel at man da ikke får vite om tispa er villig til å la seg parre på naturlig måte (og det kan jo være greit å vite, sånn at man ikke selekterer for parringsuvillighet).

Noen har vel også spekulert i om tisper som blir inseminert på første kull kan bli parringsuvillige nettopp av den grunn - men det lar seg vel vanskelig dokumentere (hun kunne jo vært parringsuvillig i utgangspunktet, det vet man jo ikke når man inseminerer).

Nå er ikke parringsuvillighet ett problem på rasen egentlig. Så jeg vil bli overrasket om dyret skulle være helt uvillig hun lar seg villig parre av sin mor, ikke at det sier så mye da :)

Kan jeg spørre hvor hannhunden bor? :)

Nei, men det er ikke i Norge :)

Har ikke avtalt med noen hannhund enda. Om jeg legger det ut så finner folk det ut på null,svisj.

Takk for svar alle sammen, da må jeg vurdere litt. Det aktuelle er å få det ferskt/kjølt og ikke frossent.

Skrevet
Nei, men det er ikke i Norge :)

Har ikke avtalt med noen hannhund enda. Om jeg legger det ut så finner folk det ut på null,svisj.

Jeg bare lurte, ble litt nysgjerrig når det sto meget langt nord, jeg trodde det var i Norge :)

Skrevet

Jeg planlegger nå å inseminere Mille -det blir hennes første kull.

Jeg inseminerte jo også hennes Mamma, men hun hadde et kull som kom til verden på "normalt vis" først.

Jeg fant heller ingen annen hannhund som jeg mente ville passe Mille som bodde innenfor en slik radius at normal parring var mulig.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min første malle ble inseminert ifm. sitt første kull. Det ble dessverre komplikasjoner slik at bare 3 av 7 valper overlevde. Nå fikk hun komplikasjoner på neste kull også (med vanlig parring) og der døde alle, så hun var nok ikke ment til å bringe arten videre.

Skrevet

Nå ble ikke dette aktuelt for meg lengre da jeg fant ett bedre alternativ. :twisted:

Men konklusjonen må jo være at man egentlig ikke vet om komplikasjonene er som følge av at tispen er inseminert eller normale fødselskomplikasjoner.

Skrevet

De som har inngående kunnskap og erfaring med dette, sier det er en viss forskjell på å benytte fersk og frossen sæd når en inseminerer, husker ikke nedgangen i % her og nå, men dersom en bruker fersk sæd skal det ikke være noen forskjell. Bakdelen med fersk sæd og inseminering er vell at en må treffe betydelig bedre ift rette øyeblikket, når en ikke har hannen tilgjengelig, m.a.o. er det noe mer styr med det hele.

Jeg har aldri forsøkt inseminering med sæd som har vert fryst ned, men med fersk sæd har dette stort sett fungert helt optimalt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...