Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminasjon på første kull


Guest Jonna

Recommended Posts

Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Jeg har inseminert begge mine på første kull, med fersk sperm. En fikk tre valper og fødsel uten komplikasjoner, den andre tolv valper, hvorav tre døde, og fødsel med store komplikasjoner. Den siste ble angrepet av løs hund to dager før fødsel hvilket kan ha trigget problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg inseminerte på min tispe før sommeren og dette var hennes første valpekull. Dette gjorde jeg fordi både tispen og hannhunden var uerfaren og de hadde litt problemer med å skjønne hva de skulle gjør. Tispen ble drektig og fødte 7 valper uten komlikasjoner:) De kom som perler på en snor:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg inseminerte på min tispe før sommeren og dette var hennes første valpekull. Dette gjorde jeg fordi både tispen og hannhunden var uerfaren og de hadde litt problemer med å skjønne hva de skulle gjør. Tispen ble drektig og fødte 7 valper uten komlikasjoner:) De kom som perler på en snor:)

Må bare kommentere dette :) men Boris har ennå ikke skjønt det, han stiller seg ved siden av tispen og jokker i luften.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at noen mener man ikke skal bruke kunstig inseminasjon på tispas første kull, er vel at man da ikke får vite om tispa er villig til å la seg parre på naturlig måte (og det kan jo være greit å vite, sånn at man ikke selekterer for parringsuvillighet).

Noen har vel også spekulert i om tisper som blir inseminert på første kull kan bli parringsuvillige nettopp av den grunn - men det lar seg vel vanskelig dokumentere (hun kunne jo vært parringsuvillig i utgangspunktet, det vet man jo ikke når man inseminerer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare kommentere dette :) men Boris har ennå ikke skjønt det, han stiller seg ved siden av tispen og jokker i luften.. :P

Haha.. :P Han trenger bare litt trening. I mellomtiden så er jo det veldig underholdende å se på :) Man får seg isåfall en god latter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Kan jeg spørre hvor hannhunden bor? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at noen mener man ikke skal bruke kunstig inseminasjon på tispas første kull, er vel at man da ikke får vite om tispa er villig til å la seg parre på naturlig måte (og det kan jo være greit å vite, sånn at man ikke selekterer for parringsuvillighet).

Noen har vel også spekulert i om tisper som blir inseminert på første kull kan bli parringsuvillige nettopp av den grunn - men det lar seg vel vanskelig dokumentere (hun kunne jo vært parringsuvillig i utgangspunktet, det vet man jo ikke når man inseminerer).

Nå er ikke parringsuvillighet ett problem på rasen egentlig. Så jeg vil bli overrasket om dyret skulle være helt uvillig hun lar seg villig parre av sin mor, ikke at det sier så mye da :)

Kan jeg spørre hvor hannhunden bor? :)

Nei, men det er ikke i Norge :)

Har ikke avtalt med noen hannhund enda. Om jeg legger det ut så finner folk det ut på null,svisj.

Takk for svar alle sammen, da må jeg vurdere litt. Det aktuelle er å få det ferskt/kjølt og ikke frossent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger nå å inseminere Mille -det blir hennes første kull.

Jeg inseminerte jo også hennes Mamma, men hun hadde et kull som kom til verden på "normalt vis" først.

Jeg fant heller ingen annen hannhund som jeg mente ville passe Mille som bodde innenfor en slik radius at normal parring var mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min første malle ble inseminert ifm. sitt første kull. Det ble dessverre komplikasjoner slik at bare 3 av 7 valper overlevde. Nå fikk hun komplikasjoner på neste kull også (med vanlig parring) og der døde alle, så hun var nok ikke ment til å bringe arten videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble ikke dette aktuelt for meg lengre da jeg fant ett bedre alternativ. :twisted:

Men konklusjonen må jo være at man egentlig ikke vet om komplikasjonene er som følge av at tispen er inseminert eller normale fødselskomplikasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har inngående kunnskap og erfaring med dette, sier det er en viss forskjell på å benytte fersk og frossen sæd når en inseminerer, husker ikke nedgangen i % her og nå, men dersom en bruker fersk sæd skal det ikke være noen forskjell. Bakdelen med fersk sæd og inseminering er vell at en må treffe betydelig bedre ift rette øyeblikket, når en ikke har hannen tilgjengelig, m.a.o. er det noe mer styr med det hele.

Jeg har aldri forsøkt inseminering med sæd som har vert fryst ned, men med fersk sæd har dette stort sett fungert helt optimalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...