Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminasjon på første kull


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Skrevet
Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Jeg har inseminert begge mine på første kull, med fersk sperm. En fikk tre valper og fødsel uten komplikasjoner, den andre tolv valper, hvorav tre døde, og fødsel med store komplikasjoner. Den siste ble angrepet av løs hund to dager før fødsel hvilket kan ha trigget problemene.

Skrevet

Jeg inseminerte på min tispe før sommeren og dette var hennes første valpekull. Dette gjorde jeg fordi både tispen og hannhunden var uerfaren og de hadde litt problemer med å skjønne hva de skulle gjør. Tispen ble drektig og fødte 7 valper uten komlikasjoner:) De kom som perler på en snor:)

Skrevet

Jeg vet at på GD insemeneres det endel på førstegangstisper, og som regel blir det færre valper i kullet enn ved naturlig parring, men ikke mer komplikasjoner enn ellers.

Skrevet
Jeg inseminerte på min tispe før sommeren og dette var hennes første valpekull. Dette gjorde jeg fordi både tispen og hannhunden var uerfaren og de hadde litt problemer med å skjønne hva de skulle gjør. Tispen ble drektig og fødte 7 valper uten komlikasjoner:) De kom som perler på en snor:)

Må bare kommentere dette :) men Boris har ennå ikke skjønt det, han stiller seg ved siden av tispen og jokker i luften.. :)

Skrevet

Grunnen til at noen mener man ikke skal bruke kunstig inseminasjon på tispas første kull, er vel at man da ikke får vite om tispa er villig til å la seg parre på naturlig måte (og det kan jo være greit å vite, sånn at man ikke selekterer for parringsuvillighet).

Noen har vel også spekulert i om tisper som blir inseminert på første kull kan bli parringsuvillige nettopp av den grunn - men det lar seg vel vanskelig dokumentere (hun kunne jo vært parringsuvillig i utgangspunktet, det vet man jo ikke når man inseminerer).

Skrevet
Må bare kommentere dette :) men Boris har ennå ikke skjønt det, han stiller seg ved siden av tispen og jokker i luften.. :P

Haha.. :P Han trenger bare litt trening. I mellomtiden så er jo det veldig underholdende å se på :) Man får seg isåfall en god latter..

Skrevet
Jeg sitter i den uheldige situasjonen nå at den eneste hannhunden jeg finner av interesse nå er meget langt unna og ikke helt det fineste strekket å kjøre (meget langt nord) på denne tiden av året, og det er ikke mulig å ta fly uten å bytte fly 3 ganger og mange timer for hunden (vil ikke utsette en hund for det).

Alternative er dermed sperm og inseminasjon. Da lurer jeg på om det fins noen dokumentsjon evt erfaringer på dette med tisper uten kull fra før.

Hannhunden er fertil og har ett stort kull etter seg fra før.

Kan jeg spørre hvor hannhunden bor? :)

Skrevet
Grunnen til at noen mener man ikke skal bruke kunstig inseminasjon på tispas første kull, er vel at man da ikke får vite om tispa er villig til å la seg parre på naturlig måte (og det kan jo være greit å vite, sånn at man ikke selekterer for parringsuvillighet).

Noen har vel også spekulert i om tisper som blir inseminert på første kull kan bli parringsuvillige nettopp av den grunn - men det lar seg vel vanskelig dokumentere (hun kunne jo vært parringsuvillig i utgangspunktet, det vet man jo ikke når man inseminerer).

Nå er ikke parringsuvillighet ett problem på rasen egentlig. Så jeg vil bli overrasket om dyret skulle være helt uvillig hun lar seg villig parre av sin mor, ikke at det sier så mye da :)

Kan jeg spørre hvor hannhunden bor? :)

Nei, men det er ikke i Norge :)

Har ikke avtalt med noen hannhund enda. Om jeg legger det ut så finner folk det ut på null,svisj.

Takk for svar alle sammen, da må jeg vurdere litt. Det aktuelle er å få det ferskt/kjølt og ikke frossent.

Skrevet
Nei, men det er ikke i Norge :)

Har ikke avtalt med noen hannhund enda. Om jeg legger det ut så finner folk det ut på null,svisj.

Jeg bare lurte, ble litt nysgjerrig når det sto meget langt nord, jeg trodde det var i Norge :)

Skrevet

Jeg planlegger nå å inseminere Mille -det blir hennes første kull.

Jeg inseminerte jo også hennes Mamma, men hun hadde et kull som kom til verden på "normalt vis" først.

Jeg fant heller ingen annen hannhund som jeg mente ville passe Mille som bodde innenfor en slik radius at normal parring var mulig.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min første malle ble inseminert ifm. sitt første kull. Det ble dessverre komplikasjoner slik at bare 3 av 7 valper overlevde. Nå fikk hun komplikasjoner på neste kull også (med vanlig parring) og der døde alle, så hun var nok ikke ment til å bringe arten videre.

Skrevet

Nå ble ikke dette aktuelt for meg lengre da jeg fant ett bedre alternativ. :twisted:

Men konklusjonen må jo være at man egentlig ikke vet om komplikasjonene er som følge av at tispen er inseminert eller normale fødselskomplikasjoner.

Skrevet

De som har inngående kunnskap og erfaring med dette, sier det er en viss forskjell på å benytte fersk og frossen sæd når en inseminerer, husker ikke nedgangen i % her og nå, men dersom en bruker fersk sæd skal det ikke være noen forskjell. Bakdelen med fersk sæd og inseminering er vell at en må treffe betydelig bedre ift rette øyeblikket, når en ikke har hannen tilgjengelig, m.a.o. er det noe mer styr med det hele.

Jeg har aldri forsøkt inseminering med sæd som har vert fryst ned, men med fersk sæd har dette stort sett fungert helt optimalt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...