Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekk om du lider av noe av disse syndromene


ingar

Recommended Posts

Morten Egtvedt har laget en liste over ulike lidelser hundeeiere ofte lider av. Sjekk om du er frisk eller "smittet"

4 VANLIGE "SYNDROMER"

Tekst: Morten Egtvedt

Når vi reiser rundt og holder kurs bruker vi erfaringsmessig mye av den første kursdagen til å kurere deltakerne for noen vanlige syndromer som viser seg å ha stor utbredelse i hundeeierpopulasjonen. Disse syndromene kan forsinke treningen og det lønner seg derfor å kvitte seg med dem så fort som mulig. Les videre, så kanskje du oppdager at du er smittet selv også – og ikke minst hvordan du kan bli ”frisk” igjen.

Ekornsyndromet

Dette syndromet arter seg ved at hundeeier tilsynelatende har en sykelig trang til å hele tiden smatte på hunden sin for å få den til å følge med. De færreste hundeeiere er klar over at de smatter så mye som de faktisk gjør, og hvis de blir gjort oppmerksom på den høye smattefrekvensen (og at de hører mer ut som små ekorn enn som gode hundetrenere) blir de fleste så flaue at de slutter av seg selv.

Å hele tiden smatte på hunden når den er uoppmerksom kan høres uskyldig ut, men mange hunder lærer å bli kronisk uoppmerksomme som følge av slik trening. Smatting og annen oppmerksomhet fra fører når hunden IKKE følger med vil stort sett forsterke denne uønskede adferden. Dette fører igjen til at hundeeier føler behov til å smatte/lokke enda mer, og så har man det gående…

Når vi oppdager symptomer på ekornsyndromet setter vi hundeeieren snarest på en streng hold-kjeft-diett hvor han/hun skal overse hunden hvis den er uoppmerksom og i stedet belønne når hunden frivillig tar kontakt på eget initiativ. Etter et par økter med slik trening ser hundeeieren som oftest en så stor forbedring i kontakten med hunden at ekornsyndromet blir permanent kurert.

Mobiltelefon-syndromet

Hvis symptomer på ekornsyndromet ikke blir oppdaget og kurert på et tidlig tidspunkt risikerer man at tilstanden til hundeeier forverrer seg og går over til et nytt og mer alvorlig stadium – det fryktede mobiltelefonsyndromet. Dette arter seg ved at hundeeier til stadighet roper ”Hallo!??” til hunden sin (som oftest i forbindelse med at hunden ikke er oppmerksom eller nettopp har overhørt en kommando). Man kaller derfor denne tilstanden også av og til for hallo-syndromet. Feltstudier har vist at lidelsen er svært utbredt blant eiere av retrievere (ikke spør meg hvorfor…), men mobiltelefonsyndromet påvises også rett som det er blant eiere av andre raser.

Lidelsen kureres i likhet med ekornsyndromet ved at hundeeier først gjøres oppmerksom på hvor latterlig det ser ut når han/hun roper ”Hallo??!” inn i øret på hunden sin. I tillegg behandles tilstanden ved å lære hundeeier å gå tilbake i treningen og trene bedre når man oppdager at hunden sjelden responderer på en kommando. Dette fungerer utrolig nok så mye bedre enn å rope ”Hallo!??” til hunden sin at de fleste hundeeiere blir kvitt syndromet ganske fort.

Hjerteinfarkt-syndromet

Hjerteinfarkt-syndromet rammer nesten 80% av alle hundeeiere, og det ser ut til å ramme like hardt i alle aldersgrupper. Til tross for at de fleste bruks- og lydighetsfolk ser ut til å være røykere (observasjoner av hundeeiere under fellesdekk med skjult fører støtter denne hypotesen), ser ikke dette ut til å spille inn på forekomsten, da syndromet rammer ikke-røykende hundeeiere like hardt.

Lidelsen viser seg ved at hundeeier tilsynelatende har et kronisk behov for å holde seg til brystet når han/hun trener hunden sin. Ofte kombineres denne merkelige håndstillingen med at hundeeier holder en tennisball eller godbit i hånda foran brystet.

Denne tilstanden er ikke så alvorlig som den ser ut til for hundeeieren selv, men en farlig bivirkning for hunden er at den kun gidder å følge med så lenge hundeeiere holder ballen/godbiten synlig i hånda foran brystet.

Lidelsen kureres ved at hundeeier lærer å holde belønningen gjemt i lomma til hunden faktisk skal få belønningen. De fleste hundeeiere skjønner resonnementet når de blir fortalt at de ikke får lov til å gå med ballen foran brystkassen på konkurranser. Tilbakefallsprosenten er imidlertid ganske høy, og det er i alvorlige tilfeller nødvendig å supplere behandlingen med å binde hundeeiers hender stramt ned langs siden slik at de ikke spretter ukontrollert opp foran brystkassen igjen.

Bivirkningene for hunden sin del ser ut til å forsvinne ganske raskt så snart den oppdager at den kan få belønningen også selv om hundeeier går med hendene ned langs siden.

Kengurusyndromet

Det siste syndromet vi skal ta for oss i denne lille artikkelen er ikke så veldig alvorlig, men det kan av erfaring være veldig irriterende for instruktøren. Det har i de siste årene blitt mer og mer vanlig å se hundeeiere som går med noen store stygge magetasker i forskjellige farger og utførelser der godbitene oppbevares under trening. ”Det er så praktisk og lettvint å ha godbitene oppi dem”, sier hundeeiere som er rammet av syndromet.

De fleste hundeeierne ser ut til å leve greit med denne lidelsen, men min bedre halvdel og medinstruktør Cecilie har ved noen anledninger blitt observert der hun rykker magetasken av en forskremt kurselev, tramper på den og skjeller ut eleven før hun setter fyr på magetasken. I gode øyeblikk beslaglegger hun bare magetaskene til over kurset, men det hører til unntakene.

De fleste kurselever som er rammet av syndromet (og deretter av Cecilie) ser imidlertid ut til å ta opptrinnet med stor forståelse når de blir forklart at det er veldig upraktisk med en hund som bare er lydig når vi går med en stor og stygg veske på magen (”som en annen #$%&?# kenguru”, legger ofte Cecilie pedagogisk til).

Oppsummering

Om denne artikkelen kurerer deg for noen av de nevnte syndromene (eller for alle eventuelle planer om å utsette deg for et kurs med Cecilie og meg) er ikke godt å si. Uansett tror jeg du vil ha stor glede av å observere disse syndromene på andre hundeeiere. De er mer utbredt enn man skulle tro…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere syndromer:

Lomme-syndromet: Man går med hendene i lomma mens man trener, hva er greia med det??

1000ord-syndromet: Man bruker 1000 ord som betyr det samme: kom hit, på plass, hit, kom, Fido, her, kom her, kom igjen osv. Hva er vitsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Har ikke jeg noen syndrom?

Ikke roper jeg Hallo?! til Diego hele tiden, får jeg ikke kontakt med han så tar jeg frem klikkeren og trener kontakt.

Har heller ikke hånden med godbiter på brystet.

Ikke smatter jeg til han. Eller går med en stor magetaske.

(Går med en Pavlovs pouch som er på siden og derfor usynlig for hunden. :) )

Har heller ikke hendene i lommen mens jeg trener. (Hvordan går det an?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei..nå følte jeg meg truffet av alle sammen på en eller anne måte :) det var vell bare mobil-syndromet jeg klarte og smette unna :) rart bikkja ikke gidder og høre på meg da?! :)

EDIT: ok, kengeru-symtomet var heller ikke helt meg..har som regel godbitene i lomma..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mobilsyndromet når vi er på tur i skogen og Tinka går litt for langt fram.

Og, jeg har også en uvane med å legge hendene på ryggen når vi trener bli-øvelser. Det var faktisk venninna mi som påpekte det, jeg tenker ikke over det i det hele tatt. Så av og til kan det være veldig kjekt med noen som observerer en treningsøkt gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har noen syndromer, så må det være ekornsyndromet :) Smatter til hundene mine gjør jeg ikke, men jeg snakker mye til dem for å få oppmerksomheten opp mot meg istedet for at de skal kikke på alt annet som foregår:D

Det var faktisk den måten vi lærte å trene hund før, nåja etter den der grusomme rykk, klyp, dask og napp perioden der alle hundene skulle være så f.... kuet og underdanige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har noen syndromer, så må det være ekornsyndromet :) Smatter til hundene mine gjør jeg ikke, men jeg snakker mye til dem for å få oppmerksomheten opp mot meg istedet for at de skal kikke på alt annet som foregår:D

Det var faktisk den måten vi lærte å trene hund før, nåja etter den der grusomme rykk, klyp, dask og napp perioden der alle hundene skulle være så f.... kuet og underdanige :)

Snakker til hunden gjør jeg også. Ellers går hun lei.

Hvis folk står tett inntill meg på utst så må de jo tro jeg er stein gal. Jeg snakker og snakker og snakker og snakker. Om ALT og ingenting. Ellers blir jo Pito drittlei og gidder ikke stå. Kan jeg godt skjønne. Det er ikke akkurat naturlig for en hund å stirre folk i øynene over lengre tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier:""men jeg snakker mye til dem for å få oppmerksomheten opp mot meg istedet for at de skal kikke på alt annet som foregår""

Det du sier her er interessant fordi hele sakens kjærne ligger inne i disse ordene.

Forkjellene er: 1. Snakke til/til hunden for å få oppmerksomhet.

2. Snakke til hunden fordi du får oppmerksomhet

Velger du alternativ 1, fører det til mer uoppmerskomhund. Roper du "Kom hit" til en uoppmerskom hund, så forteller du bare det å være uoppmerskom heter "kom hit". Så neste gang hunden er uoppmerskom og du roper "kom hit", følg med eller hva du nå bruker, så fortsetter hunden å være akkurat det... uppmerskom... for det har du trent den til å være. Hunder lærer fort vet du :wink:

I alternativ 2 blir det motsatt. Kommer hunden i full firsprang mot deg helt etter egen lyst og initiativ, og du da roper "kom hit" så forteller du hva den atferden heter.

Dette er da selvfølgelig i nylæring. Er atfeden "kom hit" under stimuluskontroll kan du avbryte uoppmersomheten med en "kom hit"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gunn: Hehehehehe ja tror det må ligge noe i det 8)

Ingar: Jeg gjør begge deler. Jeg snakker for å FÅ oppmerksomhet (når vi er i ringen. På trening klikker jeg når hun tar kontakt selv) og så snakker jeg for å holde på oppmerksomheten. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingar: Jeg gjør begge deler. Jeg snakker for å FÅ oppmerksomhet (når vi er i ringen. På trening klikker jeg når hun tar kontakt selv) og så snakker jeg for å holde på oppmerksomheten.

Samme her.. Jeg er så lei av å gå rundt og analysere, forsterke, trekke fra, gange og plusse på, for deretter å dele på 13,8.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... hehe... Jeg bare blir møkk lei noen ganger.

Jeg er lei av å bli fortalt at hunden blir gæren om jeg gjør feil i treningen.

Jeg er lei av å bli fortalt at jeg trener på feil måte.

Jeg er lei av folk som skal analysere hele driten konstant

Jeg er lei av positivt, negativt og forsterkning.

Hvorfor kan man ikke bare oppdra og trene hunden og kalle en spade for en spade? De klarte det fint i gamle dager, bestefaren min hadde da hund, og den var ikke gæren. Den var ikke banket til lydighet, heller. Han brukte ikke noen slags filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingar ;)

Jeg bruker kommandoene når jeg vil hunden skal gjøre ting :) f.eks. komme på plass ved innkalling.

Jeg prater mye med hunden når den er på sin plass, altså ved min venstre fot.

:P Prinsippene du nevner for meg kjenner jeg :P Jeg er utdannet NKK instruktør og fikk min godkjenning i 1994 ;):P Jeg er ganske så "voksen" :P

Selv bruker jeg bare vanlig hverdagslydighet på hundene mine nå, bruker dem til utstilling og avl :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...