Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hund kun for etablerte mennesker?


собака

Recommended Posts

Skrevet

Når man snakker om eller lufter ideen om å få seg hund så hører man ofte at "Hund er noe etablerte mennesker får".

- Hva legger man egentlig i definisjonen av "etablert" menneske?

Er det virkelig slik at man er nødt å ha passert 30, fulltidsjobb,hus,kone, barn og volvo stasjonsvogn før man kan skaffe seg hund?

Folk som er oppegående, har vilje, tid og evner til å bli en god hundeholder trenger vel ikke på død å liv vente, kun for ventingens skyld? Selvsagt skal man tenke langsiktig og prøve å se hva som vil skje FØR man skaffer seg hund, men er det virkelig slik at det er uoffisielt "forbudt" å skaffe seg hund med mindre man har familie?

Jeg har ikke noen tall å komme med, men av yngre mennesker(18-30)som har hunder så lever vel mange fortsatt hos mor og far? Uttrykket "familiehund" har vel ikke kommet av seg selv.

- Er det noen her på sonen i denne aldersgruppen som har hund alene (eller med dame/type) og som har anskaffet seg hund på eget initiativ (ikke gjennom foreldrene) som vil dele noen erfaringer, så setter jeg stor pris på det.

På forhånd takk :D

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tull og fjas. Jeg er 24 år gammel singel student som skaffa meg hund mens jeg bodde på 15 kvadrats hybel. Ikke noe problem i det hele tatt. Hvis du søker litt her på forumet finner du flere diskusjoner om å ha hund både på liten plass og som student. De aller fleste har positive erfaringer med det.

Skrevet

Klart man kan! Skjønner ikke helt greia her...så lenge man er interessert, forberedt og har økonomi til det så kan man vel ha hund uansett alder. Jeg leier hus, har ikke barn eller bil, men to hunder :D

Skrevet

Heisann jeg skaffet meg min første hund(utenom familiehund) for 1 år siden når jeg var 21 år :D

Det ble en rottweiler( ja veit det ikke er anbefalt som førstegangshund) Har ikke angret et sekund, klart det krever en del med tid, lufting og aktivisering. Og jeg avslår kanskje noen fester av dårlig samvittighet for at bikkja da må være lenge alene, men har fått mange nye hundevenner.

Så lenge du er forberedt på tiden det tar, og at bikkja kan bli minst 15 å og at den vil passe inn da og ser jeg ikke problem med det.

Jeg har bevisst prøvd å "barnesikre" henne og med resultat at hun er forsiktig med barn.

Hundeholdet blir hva en gjør det til, mange har bedre tid som ung enn når en er etablert med hus mann og unge. Da kan det være greit at bikkja har blitt noen år og ikke er valp lenger.

Vil en så får en det stort sett til :D

Bare husk at leilighetsjakt ka bli vanskeligere med hund, viss en skal leie

Skrevet

passert 30: Nopp, ikke enda heldigvis *puh*

fulltidsjobb Det har jeg.

hus Leier hus, men har hatt to hunder i leilighet ogå.

kone Neeei, tror ikke jeg noen gang får det heller. Men en mann er ikke umulig at dukker opp :D

barn Ikke noe slikt heller

volvo stasjonsvogn Det er litt drømme bil å få en Volvo Offroad, men får nøye meg med en VW Touran.

- Er det noen her på sonen i denne aldersgruppen som har hund alene (eller med dame/type) og som har anskaffet seg hund på eget initiativ (ikke gjennom foreldrene) som vil dele noen erfaringer, så setter jeg stor pris på det.

Alle hunder jeg har annskaffet har vært mine og ikke foreldrene mine sine. Første hunden jeg hadde alene ansvaret for ble kjøpt med egene penger når jeg var 15år. Siden har jeg, alene hatt ansvar for alle hunder og flyttet rundt på hybel, internat, leilighet og hus med dem.

Om viljen og interessen er der, så blir ikke hund en belastning :D

Skrevet
Tull og fjas. Jeg er 24 år gammel singel student som skaffa meg hund mens jeg bodde på 15 kvadrats hybel. Ikke noe problem i det hele tatt. Hvis du søker litt her på forumet finner du flere diskusjoner om å ha hund både på liten plass og som student. De aller fleste har positive erfaringer med det.

Det er dette jeg håpet å høre. Jeg har ikke hund selv men har tenkt på det i flere år og nå "skulle man tro" at jeg har muligheten. Jeg er 26år, bor i 50m2 leilighet, dame, jobb og ferdig med nesten all skole.

Leser råd og vink fra andre brukere,hundeeiere og prøver å skaffe meg et så klart og oversiktlig bilde av hvordan det er å ha hund FØR jeg skaffer meg det.

Likevel blir jeg holdt tilbake av unnskyld uttrykket, "fordomsfulle" folk (mange som ikke har hund selv engang) som ikke tror at noen som ikke er en del av en 3-barns familie er uskikket.

Jeg lurte på en ting. Fikk du hunden din som valp eller var den voksen og godt trent før du fikk den? :D

Skrevet

Selvsagt ikke, men det klart at det krever mer å ha hund når du er alene om oppgaven. Er nok ikke alle som er klar over bundet man blir.

Har man tid, råd, og lyst, så har man lov -uansett alder :D

Skrevet
Det er dette jeg håpet å høre. Jeg har ikke hund selv men har tenkt på det i flere år og nå "skulle man tro" at jeg har muligheten. Jeg er 26år, bor i 50m2 leilighet, dame, jobb og ferdig med nesten all skole.

Leser råd og vink fra andre brukere,hundeeiere og prøver å skaffe meg et så klart og oversiktlig bilde av hvordan det er å ha hund FØR jeg skaffer meg det.

Likevel blir jeg holdt tilbake av unnskyld uttrykket, "fordomsfulle" folk (mange som ikke har hund selv engang) som ikke tror at noen som ikke er en del av en 3-barns familie er uskikket.

Jeg lurte på en ting. Fikk du hunden din som valp eller var den voksen og godt trent før du fikk den? :D

Jeg fikk hunden som valp, og har ikke angret på det, selvsagt kan det være enklere å få en "ferdig" hund men med det kan du og få med uvaner og diller eller du kan få en perfekt hund, dette kan du og få med valp. Men en voksen hund er gjerne allerede lært opp til å være alene, viss en ikke har anledning til å ta lenge fri når en får valp.

Det er smak og behag om en vil ha voksen eller valp vil jeg tro

Skrevet
Har man tid, råd, og lyst, så har man lov -uansett alder :D

Yep. Prioriteringer!

Jeg var 18 da jeg fikk min første helt egne hund, da bodde jeg riktignok hjemme og familiehunden fikk jeg da jeg var 12. Flytta ut da jeg var 20 - inn på 20 kvms hybel - og henta meg en hund til tre dager etter. Nå er jeg 25 - bor fremdeles alene, i leid hus, har en riesenschnauzer, studerer og jobber. Så yep - alt går - det er stort sett bare snakk om å prioritere riktig.

Skrevet

Tja, jeg var 23 år gammel student da bisken kom i hus. Samboeren min hadde/har fast jobb da, og vi bor i leilighet vi eier. Men jeg ser ikke helt problemet med å anskaffe seg hund selv om man er "uetablert", så lenge man er forberedt på å kanskje måtte forsake enkelte ting for å ta vare på hunden. Synes det er forkastelig at folk omplasserer hundene sine fordi det ikke passer lengre når man feks får barn eller må flytte. En 20åring som "vet" at han/hun aldri skal ha barn kan plutselig befinne seg i nettopp den situasjonen noen år senere, og må ta høyde for det ved eventuelt hundekjøp når man er 20.

Nå sier jeg ikke at man skal droppe unger/flytting/whatever fordi man har hund, jeg mener bare at når man velger å kjøpe et levende dyr må man være forberedt på å ta vare på det hele dets liv, selv om ens egen situasjon kan forandre seg drastisk. Ikke alle unge vet helt hva de vil og hvordan ting vil forløpe, og det er vel derfor man anbefaler at man venter litt med hundekjøpet. Men er man forberedt på ansvaret ser jeg ingen grunn til å vente :D

Skrevet

Jeg er 23år,singel og student. Ikke noe hus, men har leid egen leilighet,nå som jeg er student bor jeg på hybel hjemme hos Besta. Har hatt fulltidsjobb tidligere med to hunder,null problem. Bil er jeg så heldig at jeg har da :D

Jeg sier som de andre,så lenge man har tid,råd og lyst og er villig til å prioritere litt så kommer man langt.

Skrevet

tja det begynner da å bli noen år siden men var alenemor til en gutt på 5 og skaffet meg min første flat hadde fast sted å bo og transportmiddel var buss,bein eller sykkel. Har nå en voksen sønn og han var veldig glad for di årene med hund. Den gangen jeg skaffet hund så var jeg selv ca 27 år. HAr sett at folk på ca 22 har skaffet seg hund og det har gått rett vest og at det har gått som en drøm. Men jeg har da tro på at det kan gå rett vest med en annen alder også da.

Skrevet

Å få hund etter at man har fått barn er ivertfall ikke enklere før man får barn...for å si det slik. hehe Bare pass på å ikke få både hund OG barn på likt :hmm:

Skrevet

Jeg hadde familiehund fra før, som ble med meg da jeg og (x) kjæresten flyttet sammen da vi var 21 år. Kjøpte oss felles hund ( som ble min ved bruddet ). Ikke noe problem å ha hund da og etterpå

Passerer de magiske 30 til helga, bor alene i leilighet med hage og to hunder. Null problem.

Ikke vært noe problem fra 21-30 år heller. Så klart det koster litt penger når man er alene, men alt går når man vil.

Skrevet

Jeg er 20, bor med samboer og har en hund på 1 år, men han er vel en typisk "ungdomshund",da. Hunden var planlagt lenge før samboeren :| Har vokst opp med hund, men da jeg flyttet hjemmefra og sammen med typen, ble det hund. Vi har ikke volvo, men en 93 modell senka mercedez benz. Vi er hardbarka ungdommer med sub i bilen, widescreen på stua og pils i kjølærn. Har 80% stilling på Tropehagen på øya. Lever som plommen i egget :hmm:

Barn skal jeg ikke ha før jeg er 90 :)

Skrevet

Jeg og samboeren fikk nett en valp for 1 mnd siden. Jeg mener at det absolutt ikke er en nødvendighet å ha barn, etablert jobb ++ Har man ikke bedre tid uten fulltidsjobb, unger, evt skoleaktivitet osv?

Vi leiger ett hus, typen er permitert nå så han har mye tid, jeg studerer og har nett begynt i deltidsjobb for ett par dager siden. (må få endene til å møtes) :|

Jeg føler at det fungerer kjempebra! Er viktig at en har mye tid når valpen kommer i hus, så den blir trygg, sosialisert og lærer seg våre regler. Tror den da også blir bedre utrystet i fremtiden med tanke på barn og/elr skiftende livssituasjon.

Er 20 og typen 25, og må si at det har fungert kjempe bra for oss så langt hvertfall.

Men en må tenke på hva som skjer fremover også, skal du/dere på ferie, hvem skal evt. passe hunden?

Skal dere flytte/leie? det er ganse vanskelig å få leigd noe med hund, og markede er ikke noe å skryte av for tiden.

Har dere tid og energi til og oppdra en valp elr voksen hund både psykisk og fysisk og oppretteholdet dette i kanskje 15 år?

Tror at visst du virkelig vil, så får du det til uansett om du er 15 med hjelp av mor, 25 eller etablert over 30 :)

Men vi har forresten en Ford mondeo 06 modell, stasjonsvogn :hmm:

Skrevet

Ja, angående det med ferie... Vi tar dyrene med oss, sett bort ifra at vi skal utenlands. Dersom det på død og liv ikke passer å ta med dyrene, er det greit med snille mødre som elsker å skjemme bort "barnebarna" sine. Lillebror på ett og et halvt er bestevenn med voffsen.

Skrevet

passert 30: Nope, er bare 23 gett...

fulltidsjobb Nja...har er 100% vikarstilling i barnehagen en stund framover...

hus Leier hus på gård...

kone Nei, dårlig med damer her i gården, men har en utrolig kjekk og macho samboer da! :|

barn Nei, og det blir det nok ikke på en stund heller...er avlastningshjem for barnevernet en helg i måneden da...

volvo stasjonsvogn Dårlig med stasjonsvogn, kjører en gammel sliten golf for tiden... :hmm:

Første hunden jeg hadde alene ansvaret for ble kjøpt med egene penger etter at jeg flyttet hjemmefra som 16åring. den andre hunden min kjøpte jeg for et halvt år siden. er ikke helt enig i påstanden om at hund kun er for etablerte altså! :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Det er dette jeg håpet å høre. Jeg har ikke hund selv men har tenkt på det i flere år og nå "skulle man tro" at jeg har muligheten. Jeg er 26år, bor i 50m2 leilighet, dame, jobb og ferdig med nesten all skole.

Leser råd og vink fra andre brukere,hundeeiere og prøver å skaffe meg et så klart og oversiktlig bilde av hvordan det er å ha hund FØR jeg skaffer meg det.

Likevel blir jeg holdt tilbake av unnskyld uttrykket, "fordomsfulle" folk (mange som ikke har hund selv engang) som ikke tror at noen som ikke er en del av en 3-barns familie er uskikket.

Jeg lurte på en ting. Fikk du hunden din som valp eller var den voksen og godt trent før du fikk den? :hmm:

Jeg fikk hunden min som valp ja (fikk forøvrig første hunden som 13-åring mens jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, men det blir litt annerledes). Jeg skjønner ikke helt greia med å skulle vente med å få hund til du har dårligere tid til den? Når du får unger og full pakke vil det jo bli mindre tid til hund?! Men selvsakt, når du skaffer deg hund som 26 åring er det jo ikke usansynelig at livssituasjonen kan endre seg med at man f.eks. får barn, og det må man ta med i beregninga. Men de fleste klarer jo det og. Kan ikke se at det skal være noen grunn til at du skal være uskikket til å ha hund. Bare det at du undersøker og søker kunnskap på forhånd viser jo at du tar det seriøst.

Skrevet

Jeg er 20. Og har skaffet meg hund, tiltross for at foreldre oppfordret meg til å vente.

Nå er jeg under anskaffelse, eller ihvertfall planlegging av hund nummer 2.

Jeg bor med samboer i lielighet. Men han har ingenting med hunden å gjøre, selvom han selvfølgelig kan gå tur med henne hvis jeg er syk eller så.

Altså har jeg en (kanskje snart to) hund(er) alene i en alder av 20 og boende i leilighet. Ingen som reagerer på det. Men som TS også sa, så bør det jo være gjennomtenkt og man må prøve å forutse det meste. Det har jeg da gjort, men det har seg sånn at jeg elsker hund, og jeg kommer alltid til å drive med det. Hvis jeg skulle flytte så er jeg villig til å bo et sted kun fordi det er lov med hund f.eks., selvom stedet ikke var det fineste.

Skrevet

Jeg er overhodet ikke etablert, lever et nomadeliv så og si og aner ikke hva som skjer rundt neste sving omtrent. Ok ikke riktig så "ille" da, men jeg er iallefall det motsatte av etablert. Og jeg har hund, og vil våge å påstå at jeg er en ganske så god hundeeier og :hmm:

Dette er bare min hund, skaffet selv, kjøpte da han var valp osv. jeg er 23, kjøpte han da jeg var 22 og bodde jo heller ikke hjemme hos foreldrene mine.

I fjor startet jeg studieåret på en 10 kvm hybel med en 5 måneder gammel valp. Null problem. Hadde det ikke vært for ugrei huseier hadde jeg kanskje bodd der ett helt år. Men fikk et sted med hage og sånn, og det var jo såklart mye bedre. Uansett hvor stort eller lite stedet man bor på, så har hunden samme mosjonsbehov, den må jo ikke tisse mindre om man bor i et palass liksom.

Jeg har heller ikke bil, og klarer meg fint.

Mitt inntrykk er jo at folk som ikke er så etablerte enda faktisk har enda mer tid til hunden sin. Jeg har aldri hørt om disse fordommene mot å skaffe hund før man er 30 jeg. Riktignok er jeg en av få av mine venner på min alder som har valgt å skaffe hund, men man ser jo hvor utrolig mange det er her inne fks. og hvor dedikerte mange er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...