Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Jeg tenkte at han var den nydeligste valpen jeg hadde sett noen gang..og kan han virkelig bli min... husker da oppdretter sa at hun valgte meg, da måtte jeg holde tårene tilbake ... tror aldri jeg har vært så glad før, min største drøm gikk i oppfyllelse. Og den følelsen har jeg egentlig hver gang jeg ser på ham, følelsen av er det virkelig sant... hvordan kan jeg være så heldig... og en uendelig takknemlighet til oppdretter.

Ojsann... det ble klissete! Jeg tenkte liksom at "nyforelskelsen" skulle avta, men det har bare blitt verre og verre hahaha :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte når jeg fikk henne i armene var" nawwwww :blink: er det mulig ¨å være så søt og trygg"

Og etter ei uke tenkte jeg: "Viss dette var den minst dominante tispevalpen av de 2, er jeg pokker meg glad jeg ikke fikk den mest dominante!" Tok verden på strak arm og var kanskje bittelitt ukritisk og brautende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så Marco for første gang var han litt under 4 uker og lå å sov i gresset. Det første jeg tenkte var "herregud så små de er" og når de begynte å våkne så tenkte jeg "håper den med mest tegninger der ikke er opptatt og jeg håper at det er en jente, det er den vakreste valpen jeg noengang har sett"

Valpen med mest tegninger var ledig han for ingen var booket bort og jeg fikk klarsignal fort, men det var ikke en jente da men en gutt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Hera, begynte jeg å gråte da jeg så henne :blink: Ble så rørt av den nydelige skapningen. Og jeg nærmest kaster meg over henne og overøser henne med kjærlighet og omsorg. (nesten som et morsinstinkt som slår inn haha)

På Nitro tenkte jeg: stakkars liiiiiten, og jeg var sååå nervøs for hvordan flyturen hadde gått. Jeg tenkte det værste, alt fra at han skulle være død, til livredd :lol: Men han kom ut av flykassa og logret og kom inn i armene mine. Han var så myk og deilig, og jeg tenkte: oj for en lang hale. jeg var in luuuve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Kee, så var det første jeg tenkte, når jeg så de første enkeltbildene av valpene, at jeg syntes hun var lite pen, jeg syntes tispe 3 var myye penere som 5 dager gammel. Og den følelsen holdt seg til vi var og hilste på dem 2 gang, da var Kee absolutt den nydeligste, også pga gemyttet! Krabbet opp i armene mine og var sååå blid! (strengt tatt valgte hun meg like mye som vi valgte henne) Og da var første tanken i hodet mitt at "dette blir så bra!"

Med den nye jeg var og besøkte i går, var første tanken at "hun er litt tilbakeholden", men hun var bare trøtt, stakkars liten! Tok ikke mer enn et halvt minutt eller noe, så hang hun i skolissene mine like mye som de andre valpene. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jo jeg flere å velge mellom begge gangene siden jeg hadde førstevalg på hannhund i Canes kull og andrevalg (etter oppdretter) på Zofia sitt kull, så jeg visste ikke hvem som var min når jeg først hilste på kullene. Men Cane ble vel min når jeg først lekte med han og når jeg slapp leken kom han tilbake til meg og ville leke mer, og etterhvert ble han trøtt og krøp opp i fanget mitt og la seg ned og sov. :lol:

Med Zofia var det litt annerledes, jeg slet skikkelig med å velge mellom to av tispene, men lille frøken rosa gjorde jo stort inntrykk da hun kom i 120 og hoppet opp og hang seg fast i leppa mi. Så min første tanke om henne var vel "hun der er gææærn!". :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi så på hadde jeg alle de forskjellige tispene på fanget og tittet på dem, Aysha sovnet hun med tommelen min i munnen (den hadde holdt i en pizza for ca. 2 1/2 time siden, men den smakte visst godt enda.) Hun var størst av alle valpene, la seg på de andre valpene og var skikkelig sjef :blink: Da vi så på henne andre gang stjal hun matpakken min, og var akkurat passe sprø. Jeg tenkte litt: "Herregud skal dette vakre, sprø, matvraket inn i huset? Det kommer til å bli fantastisk."

Med Puma var det jo skikkelig planlagt, og jeg skulle titte ordentlig på valpene og se etter egenskaper med en gang. Men da gjengen med 6 viltre valper kom løpende inn i rommet ville jeg bare ha med meg alle hjem. Pumisen satt på fanget mitt og rev meg i håret og dro i skolissene under hele besøket, så det måtte bare bli henne :lol: Jeg trodde liksom ikke at de var sant, og så var hun så sinnsykt liten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha - dette blir ikke pent! :D

Med Casper, som var mix mellom irsk setter og noe svart (labbis? bc?), så hilste jeg på da de var noen uker gamle. Hentet han da han vår 8 uker, og da tenkte jeg at "ånei, er han ikke mer langhåret enn dèt??" (han hadde pels som en labbis altså..). Huff, føler meg fæl og teit, men jo, det var første tanken da!

Med Tulla (dette blir ikke bedre); hun ble hentet 9 uker gammel, hadde ikke hilst på før siden oppdretter bodde i Sverige. Da jeg kom til oppdretter gikk vi inn på rommet valpene stod, det var en tre-fire igjen. Hun løftet opp en i armene mine og fortalte meg at dette var Tulla. "Uææ.. var hun så stygg? Har hun virkelig så mye løshud?? Og er hun SÅ stor?!" tenkte jeg da.. :blink: Hun hadde nemlig endel løs hud på hodet (som hun heldigvis har vokst inn i), men på bildene så springervalpene mye søtere ut enn i virkeligheten, huff og huff..

Så Aynï da.. hmm.. jeg var jo endel med henne før jeg visste jeg skulle ha henne, så jeg vet ikke om det var så mye jeg tenkte? Jeg har jo aldri likt fargen spesielt godt, ville helst ha rød brindle, og dessuten synes jeg ikke cairnvalper er spesielt søte (i motsetning til spanielvalper!). Så jeg syns hun var litt stygg, hadde feil farge, og jeg håpte bare hun skulle vokse opp og bli seende normal ut, som en skikkelig cairn! :lol:

Med andre ord; ikke spesielt koselige tanker, men vi har vokst på hverandre; jeg er kjempeglad i alle hundene! :) (Spesielt siden Aynï har blitt mer voksen, og Tulla har vokst inn i løshuden, hihi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bosse: Kom inn døren til oppdretter. Ser Bosse, sysn han ser litt stor ut, men tneker jaja, går inn, holder på å tråkke på.. øøhmm " Booosssseeee!!!" Da var jeg bare heeelt smeltet! Søteste minste lille valpen jeg har sett i mitt liv. Den andre hunden jeg så fært var en anne tispe de hadde :lol: Vi ble hjertevenner fra første sekund.

Gulla: Tenkte sååå søt, og såå liten, og såå morsk :)

Brumle: Babyen miin :blink: Bare min. Og verdens søteste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha - dette blir ikke pent! :rolleyes2:

*Klipp*

Med Tulla (dette blir ikke bedre); hun ble hentet 9 uker gammel, hadde ikke hilst på før siden oppdretter bodde i Sverige. Da jeg kom til oppdretter gikk vi inn på rommet valpene stod, det var en tre-fire igjen. Hun løftet opp en i armene mine og fortalte meg at dette var Tulla. "Uææ.. var hun så stygg? Har hun virkelig så mye løshud?? Og er hun SÅ stor?!" tenkte jeg da.. :getlost: Hun hadde nemlig endel løs hud på hodet (som hun heldigvis har vokst inn i), men på bildene så springervalpene mye søtere ut enn i virkeligheten, huff og huff..

*Klipp*

Fyyy, jeg ler meg i hjel! :blink::P Likte spessielt det med at hun var stygg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...