Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg tenkte at han var den nydeligste valpen jeg hadde sett noen gang..og kan han virkelig bli min... husker da oppdretter sa at hun valgte meg, da måtte jeg holde tårene tilbake ... tror aldri jeg har vært så glad før, min største drøm gikk i oppfyllelse. Og den følelsen har jeg egentlig hver gang jeg ser på ham, følelsen av er det virkelig sant... hvordan kan jeg være så heldig... og en uendelig takknemlighet til oppdretter.

Ojsann... det ble klissete! Jeg tenkte liksom at "nyforelskelsen" skulle avta, men det har bare blitt verre og verre hahaha :blink:

Skrevet

Husker egentlig ikke :lol: Var vell litt av hvert som fløy rundt i hode mitt, en husker hva jeg tenkte om den andre hannhunden i kullet, det var "for en feit liten klomp :) " :blink:

Skrevet

Det første jeg tenkte når jeg fikk henne i armene var" nawwwww :blink: er det mulig ¨å være så søt og trygg"

Og etter ei uke tenkte jeg: "Viss dette var den minst dominante tispevalpen av de 2, er jeg pokker meg glad jeg ikke fikk den mest dominante!" Tok verden på strak arm og var kanskje bittelitt ukritisk og brautende :lol:

Skrevet

Tenkte vel første om fremst.. å så liten hun er! Og så ble jeg bare betatt av verdens søteste hundefjes! Mer pelsdott går det ikke an å bli!

Legger ved et bilde jeg, det beskriver litt bedre!

post-4874-1254047620_thumb.jpg

Skrevet

Jeg så Larson på bilde da han var 4 uker og tenkte "f*** i h****** han var fiiiin!" Han var egentlig i helt feil land og uoppnåelig, men til slutt ble det han allikevel. :blink:

Skrevet

Når jeg så Marco for første gang var han litt under 4 uker og lå å sov i gresset. Det første jeg tenkte var "herregud så små de er" og når de begynte å våkne så tenkte jeg "håper den med mest tegninger der ikke er opptatt og jeg håper at det er en jente, det er den vakreste valpen jeg noengang har sett"

Valpen med mest tegninger var ledig han for ingen var booket bort og jeg fikk klarsignal fort, men det var ikke en jente da men en gutt :blink:

Skrevet

På Hera, begynte jeg å gråte da jeg så henne :blink: Ble så rørt av den nydelige skapningen. Og jeg nærmest kaster meg over henne og overøser henne med kjærlighet og omsorg. (nesten som et morsinstinkt som slår inn haha)

På Nitro tenkte jeg: stakkars liiiiiten, og jeg var sååå nervøs for hvordan flyturen hadde gått. Jeg tenkte det værste, alt fra at han skulle være død, til livredd :lol: Men han kom ut av flykassa og logret og kom inn i armene mine. Han var så myk og deilig, og jeg tenkte: oj for en lang hale. jeg var in luuuve :)

Skrevet

Med Kee, så var det første jeg tenkte, når jeg så de første enkeltbildene av valpene, at jeg syntes hun var lite pen, jeg syntes tispe 3 var myye penere som 5 dager gammel. Og den følelsen holdt seg til vi var og hilste på dem 2 gang, da var Kee absolutt den nydeligste, også pga gemyttet! Krabbet opp i armene mine og var sååå blid! (strengt tatt valgte hun meg like mye som vi valgte henne) Og da var første tanken i hodet mitt at "dette blir så bra!"

Med den nye jeg var og besøkte i går, var første tanken at "hun er litt tilbakeholden", men hun var bare trøtt, stakkars liten! Tok ikke mer enn et halvt minutt eller noe, så hang hun i skolissene mine like mye som de andre valpene. :blink:

Skrevet

Nå hadde jo jeg flere å velge mellom begge gangene siden jeg hadde førstevalg på hannhund i Canes kull og andrevalg (etter oppdretter) på Zofia sitt kull, så jeg visste ikke hvem som var min når jeg først hilste på kullene. Men Cane ble vel min når jeg først lekte med han og når jeg slapp leken kom han tilbake til meg og ville leke mer, og etterhvert ble han trøtt og krøp opp i fanget mitt og la seg ned og sov. :lol:

Med Zofia var det litt annerledes, jeg slet skikkelig med å velge mellom to av tispene, men lille frøken rosa gjorde jo stort inntrykk da hun kom i 120 og hoppet opp og hang seg fast i leppa mi. Så min første tanke om henne var vel "hun der er gææærn!". :blink:

Skrevet

Da vi så på hadde jeg alle de forskjellige tispene på fanget og tittet på dem, Aysha sovnet hun med tommelen min i munnen (den hadde holdt i en pizza for ca. 2 1/2 time siden, men den smakte visst godt enda.) Hun var størst av alle valpene, la seg på de andre valpene og var skikkelig sjef :blink: Da vi så på henne andre gang stjal hun matpakken min, og var akkurat passe sprø. Jeg tenkte litt: "Herregud skal dette vakre, sprø, matvraket inn i huset? Det kommer til å bli fantastisk."

Med Puma var det jo skikkelig planlagt, og jeg skulle titte ordentlig på valpene og se etter egenskaper med en gang. Men da gjengen med 6 viltre valper kom løpende inn i rommet ville jeg bare ha med meg alle hjem. Pumisen satt på fanget mitt og rev meg i håret og dro i skolissene under hele besøket, så det måtte bare bli henne :lol: Jeg trodde liksom ikke at de var sant, og så var hun så sinnsykt liten!

Skrevet

Haha - dette blir ikke pent! :D

Med Casper, som var mix mellom irsk setter og noe svart (labbis? bc?), så hilste jeg på da de var noen uker gamle. Hentet han da han vår 8 uker, og da tenkte jeg at "ånei, er han ikke mer langhåret enn dèt??" (han hadde pels som en labbis altså..). Huff, føler meg fæl og teit, men jo, det var første tanken da!

Med Tulla (dette blir ikke bedre); hun ble hentet 9 uker gammel, hadde ikke hilst på før siden oppdretter bodde i Sverige. Da jeg kom til oppdretter gikk vi inn på rommet valpene stod, det var en tre-fire igjen. Hun løftet opp en i armene mine og fortalte meg at dette var Tulla. "Uææ.. var hun så stygg? Har hun virkelig så mye løshud?? Og er hun SÅ stor?!" tenkte jeg da.. :blink: Hun hadde nemlig endel løs hud på hodet (som hun heldigvis har vokst inn i), men på bildene så springervalpene mye søtere ut enn i virkeligheten, huff og huff..

Så Aynï da.. hmm.. jeg var jo endel med henne før jeg visste jeg skulle ha henne, så jeg vet ikke om det var så mye jeg tenkte? Jeg har jo aldri likt fargen spesielt godt, ville helst ha rød brindle, og dessuten synes jeg ikke cairnvalper er spesielt søte (i motsetning til spanielvalper!). Så jeg syns hun var litt stygg, hadde feil farge, og jeg håpte bare hun skulle vokse opp og bli seende normal ut, som en skikkelig cairn! :lol:

Med andre ord; ikke spesielt koselige tanker, men vi har vokst på hverandre; jeg er kjempeglad i alle hundene! :) (Spesielt siden Aynï har blitt mer voksen, og Tulla har vokst inn i løshuden, hihi!)

Skrevet

Eldar: Wow så stor han er!! :blink: (mannen kom med ham i armene sine og lempa ham oppi mine og gratulerete meg med forsinka morgengave) :D

Dexter: Hælledussen så liten og pjusk :lol:

Titus: He,he for en merkelig valp :)

Sofus: Awww så søt :D

Skrevet

Bosse: Kom inn døren til oppdretter. Ser Bosse, sysn han ser litt stor ut, men tneker jaja, går inn, holder på å tråkke på.. øøhmm " Booosssseeee!!!" Da var jeg bare heeelt smeltet! Søteste minste lille valpen jeg har sett i mitt liv. Den andre hunden jeg så fært var en anne tispe de hadde :lol: Vi ble hjertevenner fra første sekund.

Gulla: Tenkte sååå søt, og såå liten, og såå morsk :)

Brumle: Babyen miin :blink: Bare min. Og verdens søteste!

Skrevet

Hehe, jeg husker ikke helt, men det var noe a la "Wææ, så søt og sprellete!" Hun var stor også, og kosete og tillitsfull. Kjærlighet ved første blikk var det nok ikke, jeg var altfor nervøs bare av tanken på å ha hund i det hele tatt. Men nå er hun den aller beste lille snuppa :blink:

Skrevet

Sååå fiiiin!

Hjeeeeelp korleis løfter eg ho!??!?!

(Den samme følelsen eg får når eg får holde nyfødte barn, selv om eg har gjort det mange ganger før)

Skrevet
Haha - dette blir ikke pent! :rolleyes2:

*Klipp*

Med Tulla (dette blir ikke bedre); hun ble hentet 9 uker gammel, hadde ikke hilst på før siden oppdretter bodde i Sverige. Da jeg kom til oppdretter gikk vi inn på rommet valpene stod, det var en tre-fire igjen. Hun løftet opp en i armene mine og fortalte meg at dette var Tulla. "Uææ.. var hun så stygg? Har hun virkelig så mye løshud?? Og er hun SÅ stor?!" tenkte jeg da.. :getlost: Hun hadde nemlig endel løs hud på hodet (som hun heldigvis har vokst inn i), men på bildene så springervalpene mye søtere ut enn i virkeligheten, huff og huff..

*Klipp*

Fyyy, jeg ler meg i hjel! :blink::P Likte spessielt det med at hun var stygg! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...