Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie bruks vs showlinjer?


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
  JeanetteH skrev:
Så vidt jeg kan se så fins det ikke å fryktelig mange hunder som er premiert innen bruk på morssiden til hunden din heller. (Korad sier ikke noe om hunden kan jobbe)

Jeg skal ikke uttale meg om farssiden, men om dem slenger på tittler like fort som dem gjør i Australia så er ikke det alltid så imponerende heller... desverre.

Det er mange flere eksteriør tittler på hunden din sin stamtavle enn det er bruks, så kanskje du dermed-logisk sett-har utstillingshund du også :)

Jeg klarte ikke å dy meg, så jeg måtte sjekke far´s siden, og det eneste det er å referere til der er utstillingsresultater.

Så jeg vet ikke jeg, ut i fra stamtavlen vil jeg påstå det er en hund fra utstillingslinjer, ikke en renavlet brukshund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  labbis skrev:
Jeg tror ikke aussier er så himla ulike som folk skal ha det til :lol:

Nå har jeg aussie etter såkalte utstillingslinjer, og hun har da ti ganger mer drifter enn mange "bruksaussier" jeg har sett :)

Jeg møter aussier som liksom skal være "brukshunder" som ikke gidder å leke/er ukonsentrerte/daffe/stresset - stryk det som ikke passer, men jeg kan ikke se den store forskjellen på disse bruks vs showhundene når det kommer til aussie.

Om man har en utstillingsaussie som gjør det bra i noe annet enn utstilling, så skriker alle at den må være et unntak.

Og de "bruksaussiene" jeg har tittet på i lydighet er daffe og gidder ikkeno, da må disse også være unntak, for slik skal de jo ikke være. Men jeg syns det blir litt for mange unntak til at man kan si at det er et klart skille mellom bruks/show på aussien, annet enn den ene er styggere enn den andre.

Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat samme diskusjon på dobermann siden. Mange mener det er to forskjellige raser, og utstillingslinjet dobber ikke er kan brukes til noe, eller ikke har drifter nok. Det er stor ueninghet blandt de som har dobber fra brukslinjer og de som har fra show linjer. Det går visst ikke an å få i pose å sekk ut ifra enkelte, enten får man en god brukshund med sterke drifter som ser mindre pen ut, for å si det pent, eller så har du en vakker hund som er nærmest udugelig. Brains and beauty går visst ikke her..

Så det er flere raser som har denne diskusjonen, og jeg selv syns det er interessant å lese, uansett hvilken rase det gjelder, for det er samme sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Djervekvinnen skrev:
Det er akkurat samme diskusjon på dobermann siden. Mange mener det er to forskjellige raser, og utstillingslinjet dobber ikke er kan brukes til noe, eller ikke har drifter nok. Det er stor ueninghet blandt de som har dobber fra brukslinjer og de som har fra show linjer. Det går visst ikke an å få i pose å sekk ut ifra enkelte, enten får man en god brukshund med sterke drifter som ser mindre pen ut, for å si det pent, eller så har du en vakker hund som er nærmest udugelig. Brains and beauty går visst ikke her..

Så det er flere raser som har denne diskusjonen, og jeg selv syns det er interessant å lese, uansett hvilken rase det gjelder, for det er samme sak.

Kom å tenke på en ting - jaktrasene tror jeg ikke har dette - eller har jeg misset noe??

Gubben min har en pointer og i det miljøet har jeg aldri hørt noen lage tvil om at man bevisst må avle på hunder med gode jaktegenskaper for å få gode jaktvalper...

Tillegg: da mener jeg ikke retriever eller spaniel - uten støver, pointer o slikt...

  annica skrev:
Kom å tenke på en ting - jaktrasene tror jeg ikke har dette - eller har jeg misset noe??

Gubben min har en pointer og i det miljøet har jeg aldri hørt noen lage tvil om at man bevisst må avle på hunder med gode jaktegenskaper for å få gode jaktvalper...

Tillegg: da mener jeg ikke retriever eller spaniel - uten støver, pointer o slikt...

Haha, jag kom på att jag kan lika gott besvara mig sjælv ;)

Alltså skillnaden hær må ju vara att i raser som støvare o pointer har du æn så længe (iaf inte som jag kænner till) inga rena utstællningslinjer - o då nær alla skaffar hunden før ett visst bruk ær det ingen som betvivlar att du har større chans att få en ægnad hund før ditt bruk om du køper från linjer/uppfødare som bevisat kapacitet/kunskap.

Men så nær det børjar blomma upp uppfødare o valpkøpare som hellre satsar på utstællning kommer diskussionerna om att de minsann ær lika goda som de som blivit avlade før føremålet som ett brev på posten :)

Jag tycker nog egentligen att det ær lite underligt att de som satsar på utstællning inte bara kan erkænna att - det ær DETTA vi satsar på o ær bra på. Min erfarenhet ær att tex uppfødare av jaktgolden vældigt sællan slår på trumman o hævdar att deras hundar "ær minsann lika bra på utstællning som de som ær avlade før det" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  annica skrev:
Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Jeg er helt enig i det Annica skriver.

Personlig har jeg kommet til det standpunktet at jeg aldri vil kjøpe en aussie etter foreldre som ikke (beviselig) gjeter. For meg har det med moral å gjøre. Jeg synes rett og slett ikke man skal støtte en oppdretter som ikke avler etter standarden (der det står at aussien skal være en rase med gjeter- og vaktinnstinkt.)

Når jeg leser denne typen diskusjoner, får jeg inntrykk av at de som promoterer aussien som ren showhund, tror at vi som mener at det er viktig å bevare rasens egenskaper som gjeterhund, er helt ute av stand til å bedømme hva som er en velkonstruert hund. Personlig er jeg ikke av en oppfatning av at en hund blir bedre bare den er "schtøgg" som en så raffinert kalte det over her.

Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  GreteB skrev:
Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Ett hundutseende i min smak :)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? ;)

  GreteB skrev:
Personlig har jeg kommet til det standpunktet at jeg aldri vil kjøpe en aussie etter foreldre som ikke (beviselig) gjeter. For meg har det med moral å gjøre.

For meg har det faktisk ikke noe med moral å gjøre - jeg synes bare det er artigere å bruke fritiden på å trene en hund med talent :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  labbis skrev:
Men jeg syns det blir litt for mange unntak til at man kan si at det er et klart skille mellom bruks/show på aussien, annet enn den ene er styggere enn den andre.

Og DER har du poenget! :)

edit:

  GreteB skrev:
Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt ;) Forøvrig ser denne hunden ut til å mangle dybde i brystkassen, mer kan jeg ikke uttale meg om bare ved å kikke på et bilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  annica skrev:
Ett hundutseende i min smak :)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? :(

Jeg har faktisk sett den jobbe - utrolig, men sant ;)

  annica skrev:
For meg har det faktisk ikke noe med moral å gjøre - jeg synes bare det er artigere å bruke fritiden på å trene en hund med talent ;)

:lol:

  Caroline skrev:
Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt :)

Jeg referer til standarden når det gjelder hals og skulder.

Brystet skal rekke til albuen på det dypeste. Hvis brystet er dypere, blir hunden lavstilt, noe den ikke skal være i henhold til standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  GreteB skrev:
Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Det var en vakker aussie og virket også helt etter min smak :)

  annica skrev:
Ett hundutseende i min smak ;)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? :)

Ja selvsagt må de være stygge, hvordan kan du tro noe annet :lol:

Jeg mente nå at en hund er så stygg som individet selv mener og så søt/pen/vakker/nydelig som individet selv mente jeg da... kanskje jeg var dum som tenkte sånn? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  GreteB skrev:
Jeg referer til standarden når det gjelder hals og skulder.

Brystet skal rekke til albuen på det dypeste. Hvis brystet er dypere, blir hunden lavstilt, noe den ikke skal være i henhold til standarden.

Det står korrekt nok i standarden at hunden skal ha godt tilbakelagt skulder, og en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lengre hals. Det er ikke lang hals som fører til tilbakelagt skulder, slik du formulerte det tidligere, det var kun det jeg ville poengtere.

Ja, og på denne hunden er det pelsen og ikke selve brystkassen som rekker til albuen, derav uttalelsen om at jeg synes hunden virker grunn i brystkassen. Skulle gjerne likt å kjenne på den, for det er utrolig vanskelig å uttale seg utfra et bilde der det er umulig å få et inntrykk av bl.a. forbryst, brystkassens utforming osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Caroline skrev:
Det står korrekt nok i standarden at hunden skal ha godt tilbakelagt skulder, og en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lengre hals. Det er ikke lang hals som fører til tilbakelagt skulder, slik du formulerte det tidligere, det var kun det jeg ville poengtere.

Ja, og på denne hunden er det pelsen og ikke selve brystkassen som rekker til albuen, derav uttalelsen om at jeg synes hunden virker grunn i brystkassen. Skulle gjerne likt å kjenne på den, for det er utrolig vanskelig å uttale seg utfra et bilde der det er umulig å få et inntrykk av bl.a. forbryst, brystkassens utforming osv.

Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Fortsatt god aussie-diskusjon, alle sammen - I'm off to Sweden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  GreteB skrev:
Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Fortsatt god aussie-diskusjon, alle sammen - I'm off to Sweden :)

Eh, du VIL ikke skjønne hva jeg mener, so I rest my case. Halsen skal forøvrig ikke være lang, men kraftig og av moderat lengde. Som det meste annet med aussien altså, det er viktig at ingenting er overdrevet, det aller meste skal være nettopp moderat. Jeg er så heldig å inneha en kopi av den svenske utvidede standarden med illustrasjoner (som nordiske dommere får utdelt) og den er utrolig kjekk å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Caroline skrev:
Og DER har du poenget! :)

edit:

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt ;) Forøvrig ser denne hunden ut til å mangle dybde i brystkassen, mer kan jeg ikke uttale meg om bare ved å kikke på et bilde.

Nå blir jeg nysgjerrig igjen - hva skulle denne hunden ha for bruk av mer dybde i brystkassen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  annica skrev:
Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Jeg er ganske enig med deg, det jeg burde sagt er vel hvordan folk snakker om linjene i dag. Jeg tror det et sted finnes gode brukshundaussier, hvordan de er i forhold til andre brukshundraser vet jeg ikke, men jeg ser veldig lite til disse hundene. Det som er mest av i Norge er "showhunder" og "bruksaussier". De hundene som folk fremstår som bruksaussier har ikke imponert meg. Jeg er usikker på hvilke hunder det er jeg har sett, det er noen år siden jeg gadd å følge med og husker det ikke helt, men jeg vet at jeg satt med inntrykket av at "jaha, så disse hundene skal liksom være så driftige..". Jeg kunne sikkert ha rotet det frem, for jeg vet hvilke stevner disse hundene har gått på, men jeg føler heller ikke for å henge ut disse.

Anniken har fremstått aussien som en kjempevanskelig hund, men tydeligvis kun dersom de er bruksavlet, selv om jeg ikke kan se den store forskjellen mellom disse bruksavlede aussiene hun sikter til vs showaussier.

Jeg syns flere aussier som ikke scorer på topp i utstillingsringen, men som er av god kvalitet, er veldig pene, men det virker som om det har blitt en greie at "dersom det blir født en stygg hund så kaller vi den en brukshund, blir det født en pen så kaller vi den for en showhund".

I mine øyne skal ikke en god brukshund være et "monster". Hjemme hos meg er det de mer bruksavlede hundene som tar livet mest med ro og er enklest å ha med å gjøre, og allikevel klarer å yte mest ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  annica skrev:
Nå blir jeg nysgjerrig igjen - hva skulle denne hunden ha for bruk av mer dybde i brystkassen?

Brystkassen skal rekke til albuen, og i brystkassen skal hunden ha plass til lunger og annet som faktisk er en del av det som gjør hunden funskjonell, selv om det ikke synes utenpå :)

Det er en grunn til at det finnes en rasestandard, den skal virke rettledende for enhver som ønsker å drive oppdrett av en gitt rase. En aussie skal se ut som en aussie, og rasestandarden beskriver en funksjonell hund, tro det eller ei. En aussie SKAL være moderat, eller lagom som du sier, men den skal ikke være spinkel eller se ut som en Border Collie, noe mange aussies av brukslinjer gjør etter mitt skjønn. Dette ser vi også på min andre rase, sheltie, der de fleste som avler for bruk i agility o.l. avler på mindre pels og lettere beinstammer da de tror dette gjør hundene "mer funksjonelle" les: raskere fordi de da nødvendigvis veier mindre. En vakker sheltie er generelt en brukbar sheltie, likesom en vakker aussie generelt er en brukbar aussie. Unntak finnes alltid, men som regel er det faktisk slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  labbis skrev:
Jeg er ganske enig med deg, det jeg burde sagt er vel hvordan folk snakker om linjene i dag. Jeg tror det et sted finnes gode brukshundaussier, hvordan de er i forhold til andre brukshundraser vet jeg ikke, men jeg ser veldig lite til disse hundene. Det som er mest av i Norge er "showhunder" og "bruksaussier". De hundene som folk fremstår som bruksaussier har ikke imponert meg. Jeg er usikker på hvilke hunder det er jeg har sett, det er noen år siden jeg gadd å følge med og husker det ikke helt, men jeg vet at jeg satt med inntrykket av at "jaha, så disse hundene skal liksom være så driftige..". Jeg kunne sikkert ha rotet det frem, for jeg vet hvilke stevner disse hundene har gått på, men jeg føler heller ikke for å henge ut disse.

Anniken har fremstått aussien som en kjempevanskelig hund, men tydeligvis kun dersom de er bruksavlet, selv om jeg ikke kan se den store forskjellen mellom disse bruksavlede aussiene hun sikter til vs showaussier.

Jeg syns flere aussier som ikke scorer på topp i utstillingsringen, men som er av god kvalitet, er veldig pene, men det virker som om det har blitt en greie at "dersom det blir født en stygg hund så kaller vi den en brukshund, blir det født en pen så kaller vi den for en showhund".

I mine øyne skal ikke en god brukshund være et "monster". Hjemme hos meg er det de mer bruksavlede hundene som tar livet mest med ro og er enklest å ha med å gjøre, og allikevel klarer å yte mest ute.

Vi er nok ganske enig - finnes en tendens her til lands å kalle hunder "bruksaussie" kun fordi de ikke ser mye ut for verden . Men hvis man sjekker stamtavle og oppdretter er det nok ikke så veldig mye brukendes der likevel... :)

En god arbeidshund bør selvsagt ikke være et monster, den må ha en offknapp (hvilket for øvrig hver eneste aussieoppdretter annonserer om at akkurat deres hunder har ;) ) og stabile nerver.

Det er noen overdrevelser ute å går, men uansett er det nok sånn at en hund med mye motor - av hvilken som helst rase - ikke passer i alle hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes kan gjøre aussien så krevende, er ikke nødvendigvis aktivitetsnivået, men kombinasjonen av egenskaper de har i seg. Nå er dette et felt jeg ikke er så stødig i, men jeg skal prøve å formulere meg litt likevel. Om det blir klabb og babb får bare Mailin komm inn og rette, tenker jeg :) Aussien skal jo være en gjeter -og vakthund. Den kan i tillegg være skarp og reservert ovenfor fremmede. Vokting, skarphet og reserverthet er ikke enkle egenskaper å ha med og gjøre. Så lenge de er ballanserte med resten av de mentale egenskapene, går det som oftes fint, men det er ofte det ikke går så fint og da får man problemer.

Er man ikke oppmerksom på dette i avelen, men f.eks bare avler ut fra utseende, kan man få litt av hvert i den mentale cocktailen. Hunder med for lite mot og for mye skarphet, f.eks. Det kan bli bitt. Mange norske aussier biter og mange av de norske aussiene er ustillingsavlet eller "kombinasjonsavlet" (arbeidslinjer + utstillingslinjer for å få noe midt i mellom eller en "triveligere familiehund").

Videre når det gjelder arbeidsnlinjer vs utstillingslinjer, var det vel Kenth Svartberg som fant i sin doktorgrad at hunder som var avlet mest på utseende, hadde større sannsynlighet for å bli engstelig og sky (jeg husker ikke helt hvilket begrep han brukte). Det jeg synes det virker å være en tendens til, er at linjer som baserer seg mer på utseende og ikke arbeidsegenskaper, gir hunder som kan ha mer stress, engstelighet og andre problemer.

Det viktigste, synes jeg, er å få frem en aussie som har en funksjonelt bygget kropp, som kan arbeide og som har en ballanse i de mentale egenskapene sine. Det skal ikke være for mye og ikke for lite av en egenskap (verken utseendemessig eller mentalt), men det skal være nok.

Æsj, det var vanskelig å formulere seg i dag! Skjønner dere hva jeg mener?

PS. Dette gjelder nok for andre raser som har lignende egenskaper i bagasjen, så jeg mener ikke at dette er eksepsjonelt for aussien, bare for å ha det sagt *sukker litt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Poter skrev:
Det viktigste, synes jeg, er å få frem en aussie som har en funksjonelt bygget kropp, som kan arbeide og som har en ballanse i de mentale egenskapene sine. Det skal ikke være for mye og ikke for lite av en egenskap (verken utseendemessig eller mentalt), men det skal være nok.

Æsj, det var vanskelig å formulere seg i dag! Skjønner dere hva jeg mener?

Absolutt et godt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Caroline skrev:
Brystkassen skal rekke til albuen, og i brystkassen skal hunden ha plass til lunger og annet som faktisk er en del av det som gjør hunden funskjonell, selv om det ikke synes utenpå :)

Det er en grunn til at det finnes en rasestandard, den skal virke rettledende for enhver som ønsker å drive oppdrett av en gitt rase. En aussie skal se ut som en aussie, og rasestandarden beskriver en funksjonell hund, tro det eller ei. En aussie SKAL være moderat, eller lagom som du sier, men den skal ikke være spinkel eller se ut som en Border Collie, noe mange aussies av brukslinjer gjør etter mitt skjønn. Dette ser vi også på min andre rase, sheltie, der de fleste som avler for bruk i agility o.l. avler på mindre pels og lettere beinstammer da de tror dette gjør hundene "mer funksjonelle" les: raskere fordi de da nødvendigvis veier mindre. En vakker sheltie er generelt en brukbar sheltie, likesom en vakker aussie generelt er en brukbar aussie. Unntak finnes alltid, men som regel er det faktisk slik.

Hahaha - tror du at han har for lite plass til lungene? Dagens beste! :)

Som jeg ser det finnes det en klar grunn til at arbeidende hunder av hvilken som helst rase ser ut på en viss måte. Se tex greyhound - iflg standarden skal de ha dyp brystkasse for å få maks pust når de løper. Det interessante er at utstillingsgreyhound har en helt ekstrem brystkasse i forhold til de som konkurrerer. I mine øyne sier det seg selvt at de som er avlet generasjon etter generasjon for å løpe kjappest mulig burde ha en kropp som er mest mulig egnet! Noe annet er liksom ikke mulig :lol:

Samme ting med tex irsk setter - utstillingsivrere kan argumentere seg blå for at brystkasse og annet ser ut slik på utstillingshunden fordi det er funksjonelt - hvis utstilling virkelig premierte funksjonalitet skulle hundene som sto for prestasjoner i feltet se slik ut!

Ellers pleier man å anbefale at særlig gjeterhunder ikke skal ha for mye brystkasse fordi de skal kunne snu på en femøring, tror faktisk jeg har det fra en slik standardskrift om aussie fra usa - skal se om jeg finner den slik at jeg kan vise til kilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Poter skrev:
Videre når det gjelder arbeidsnlinjer vs utstillingslinjer, var det vel Kenth Svartberg som fant i sin doktorgrad at hunder som var avlet mest på utseende, hadde større sannsynlighet for å bli engstelig og sky (jeg husker ikke helt hvilket begrep han brukte). Det jeg synes det virker å være en tendens til, er at linjer som baserer seg mer på utseende og ikke arbeidsegenskaper, gir hunder som kan ha mer stress, engstelighet og andre problemer.

Forstår veldig godt hva du mener, tror jeg :) Men det Anniken skriver i første innlegget er jo at "bruksaussier" er vanskeligere enn "showaussier", men min erfaring er at showavlede hunder ofte har ti ganger mer stress og dårligere avknapp enn gode brukshunder, og derfor blir en vanskeligere hund å ha med å gjøre. Også pga det mentale ikke stemmer overens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  annica skrev:
Hahaha - tror du at han har for lite plass til lungene? Dagens beste! :)

*klipp*

Ellers pleier man å anbefale at særlig gjeterhunder ikke skal ha for mye brystkasse fordi de skal kunne snu på en femøring, tror faktisk jeg har det fra en slik standardskrift om aussie fra usa - skal se om jeg finner den slik at jeg kan vise til kilden.

Eh, det er en av grunnene til at den skal nå til albuene, ja :lol: Det må du gjerne betvile dersom du føler for det. Og det er forskjell på dybde og bredde, men nå var det altså dybde vi snakket om. Tro gjerne at en kort, smal og trang brystkasse er funksjonelt om du vil, men det er ihvertfall ikke korrekt i dette tilfellet. Tåler du ikke kritikk av en hund så legg heller ikke ut bilde av den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  GreteB skrev:
Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Sorry, men jeg må bare. En hund - ikke engang en aussie - får ikke flere nakkehvirvler av å ha en god front, og i en god front ligger det en godt tilbaketrukket skulder og vinkel mellom skulder og overarm.. Om hunden ser ut til å ha kort hals, har den antageligvis bare en dårlig front..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:
Sorry, men jeg må bare. En hund - ikke engang en aussie - får ikke flere nakkehvirvler av å ha en god front, og i en god front ligger det en godt tilbaketrukket skulder og vinkel mellom skulder og overarm.. Om hunden ser ut til å ha kort hals, har den antageligvis bare en dårlig front..

...som var poenget jeg prøvde å forklare :) Altså at en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lenger hals.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...