Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie bruks vs showlinjer?


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
Så vidt jeg kan se så fins det ikke å fryktelig mange hunder som er premiert innen bruk på morssiden til hunden din heller. (Korad sier ikke noe om hunden kan jobbe)

Jeg skal ikke uttale meg om farssiden, men om dem slenger på tittler like fort som dem gjør i Australia så er ikke det alltid så imponerende heller... desverre.

Det er mange flere eksteriør tittler på hunden din sin stamtavle enn det er bruks, så kanskje du dermed-logisk sett-har utstillingshund du også :)

Jeg klarte ikke å dy meg, så jeg måtte sjekke far´s siden, og det eneste det er å referere til der er utstillingsresultater.

Så jeg vet ikke jeg, ut i fra stamtavlen vil jeg påstå det er en hund fra utstillingslinjer, ikke en renavlet brukshund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke aussier er så himla ulike som folk skal ha det til :lol:

Nå har jeg aussie etter såkalte utstillingslinjer, og hun har da ti ganger mer drifter enn mange "bruksaussier" jeg har sett :)

Jeg møter aussier som liksom skal være "brukshunder" som ikke gidder å leke/er ukonsentrerte/daffe/stresset - stryk det som ikke passer, men jeg kan ikke se den store forskjellen på disse bruks vs showhundene når det kommer til aussie.

Om man har en utstillingsaussie som gjør det bra i noe annet enn utstilling, så skriker alle at den må være et unntak.

Og de "bruksaussiene" jeg har tittet på i lydighet er daffe og gidder ikkeno, da må disse også være unntak, for slik skal de jo ikke være. Men jeg syns det blir litt for mange unntak til at man kan si at det er et klart skille mellom bruks/show på aussien, annet enn den ene er styggere enn den andre.

Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat samme diskusjon på dobermann siden. Mange mener det er to forskjellige raser, og utstillingslinjet dobber ikke er kan brukes til noe, eller ikke har drifter nok. Det er stor ueninghet blandt de som har dobber fra brukslinjer og de som har fra show linjer. Det går visst ikke an å få i pose å sekk ut ifra enkelte, enten får man en god brukshund med sterke drifter som ser mindre pen ut, for å si det pent, eller så har du en vakker hund som er nærmest udugelig. Brains and beauty går visst ikke her..

Så det er flere raser som har denne diskusjonen, og jeg selv syns det er interessant å lese, uansett hvilken rase det gjelder, for det er samme sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat samme diskusjon på dobermann siden. Mange mener det er to forskjellige raser, og utstillingslinjet dobber ikke er kan brukes til noe, eller ikke har drifter nok. Det er stor ueninghet blandt de som har dobber fra brukslinjer og de som har fra show linjer. Det går visst ikke an å få i pose å sekk ut ifra enkelte, enten får man en god brukshund med sterke drifter som ser mindre pen ut, for å si det pent, eller så har du en vakker hund som er nærmest udugelig. Brains and beauty går visst ikke her..

Så det er flere raser som har denne diskusjonen, og jeg selv syns det er interessant å lese, uansett hvilken rase det gjelder, for det er samme sak.

Kom å tenke på en ting - jaktrasene tror jeg ikke har dette - eller har jeg misset noe??

Gubben min har en pointer og i det miljøet har jeg aldri hørt noen lage tvil om at man bevisst må avle på hunder med gode jaktegenskaper for å få gode jaktvalper...

Tillegg: da mener jeg ikke retriever eller spaniel - uten støver, pointer o slikt...

Kom å tenke på en ting - jaktrasene tror jeg ikke har dette - eller har jeg misset noe??

Gubben min har en pointer og i det miljøet har jeg aldri hørt noen lage tvil om at man bevisst må avle på hunder med gode jaktegenskaper for å få gode jaktvalper...

Tillegg: da mener jeg ikke retriever eller spaniel - uten støver, pointer o slikt...

Haha, jag kom på att jag kan lika gott besvara mig sjælv ;)

Alltså skillnaden hær må ju vara att i raser som støvare o pointer har du æn så længe (iaf inte som jag kænner till) inga rena utstællningslinjer - o då nær alla skaffar hunden før ett visst bruk ær det ingen som betvivlar att du har større chans att få en ægnad hund før ditt bruk om du køper från linjer/uppfødare som bevisat kapacitet/kunskap.

Men så nær det børjar blomma upp uppfødare o valpkøpare som hellre satsar på utstællning kommer diskussionerna om att de minsann ær lika goda som de som blivit avlade før føremålet som ett brev på posten :)

Jag tycker nog egentligen att det ær lite underligt att de som satsar på utstællning inte bara kan erkænna att - det ær DETTA vi satsar på o ær bra på. Min erfarenhet ær att tex uppfødare av jaktgolden vældigt sællan slår på trumman o hævdar att deras hundar "ær minsann lika bra på utstællning som de som ær avlade før det" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Jeg er helt enig i det Annica skriver.

Personlig har jeg kommet til det standpunktet at jeg aldri vil kjøpe en aussie etter foreldre som ikke (beviselig) gjeter. For meg har det med moral å gjøre. Jeg synes rett og slett ikke man skal støtte en oppdretter som ikke avler etter standarden (der det står at aussien skal være en rase med gjeter- og vaktinnstinkt.)

Når jeg leser denne typen diskusjoner, får jeg inntrykk av at de som promoterer aussien som ren showhund, tror at vi som mener at det er viktig å bevare rasens egenskaper som gjeterhund, er helt ute av stand til å bedømme hva som er en velkonstruert hund. Personlig er jeg ikke av en oppfatning av at en hund blir bedre bare den er "schtøgg" som en så raffinert kalte det over her.

Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Ett hundutseende i min smak :)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? ;)

Personlig har jeg kommet til det standpunktet at jeg aldri vil kjøpe en aussie etter foreldre som ikke (beviselig) gjeter. For meg har det med moral å gjøre.

For meg har det faktisk ikke noe med moral å gjøre - jeg synes bare det er artigere å bruke fritiden på å trene en hund med talent :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns det blir litt for mange unntak til at man kan si at det er et klart skille mellom bruks/show på aussien, annet enn den ene er styggere enn den andre.

Og DER har du poenget! :)

edit:

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt ;) Forøvrig ser denne hunden ut til å mangle dybde i brystkassen, mer kan jeg ikke uttale meg om bare ved å kikke på et bilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett hundutseende i min smak :)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? :(

Jeg har faktisk sett den jobbe - utrolig, men sant ;)

For meg har det faktisk ikke noe med moral å gjøre - jeg synes bare det er artigere å bruke fritiden på å trene en hund med talent ;)

:lol:

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt :)

Jeg referer til standarden når det gjelder hals og skulder.

Brystet skal rekke til albuen på det dypeste. Hvis brystet er dypere, blir hunden lavstilt, noe den ikke skal være i henhold til standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Det var en vakker aussie og virket også helt etter min smak :)

Ett hundutseende i min smak ;)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? :)

Ja selvsagt må de være stygge, hvordan kan du tro noe annet :lol:

Jeg mente nå at en hund er så stygg som individet selv mener og så søt/pen/vakker/nydelig som individet selv mente jeg da... kanskje jeg var dum som tenkte sånn? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg referer til standarden når det gjelder hals og skulder.

Brystet skal rekke til albuen på det dypeste. Hvis brystet er dypere, blir hunden lavstilt, noe den ikke skal være i henhold til standarden.

Det står korrekt nok i standarden at hunden skal ha godt tilbakelagt skulder, og en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lengre hals. Det er ikke lang hals som fører til tilbakelagt skulder, slik du formulerte det tidligere, det var kun det jeg ville poengtere.

Ja, og på denne hunden er det pelsen og ikke selve brystkassen som rekker til albuen, derav uttalelsen om at jeg synes hunden virker grunn i brystkassen. Skulle gjerne likt å kjenne på den, for det er utrolig vanskelig å uttale seg utfra et bilde der det er umulig å få et inntrykk av bl.a. forbryst, brystkassens utforming osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står korrekt nok i standarden at hunden skal ha godt tilbakelagt skulder, og en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lengre hals. Det er ikke lang hals som fører til tilbakelagt skulder, slik du formulerte det tidligere, det var kun det jeg ville poengtere.

Ja, og på denne hunden er det pelsen og ikke selve brystkassen som rekker til albuen, derav uttalelsen om at jeg synes hunden virker grunn i brystkassen. Skulle gjerne likt å kjenne på den, for det er utrolig vanskelig å uttale seg utfra et bilde der det er umulig å få et inntrykk av bl.a. forbryst, brystkassens utforming osv.

Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Fortsatt god aussie-diskusjon, alle sammen - I'm off to Sweden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Fortsatt god aussie-diskusjon, alle sammen - I'm off to Sweden :)

Eh, du VIL ikke skjønne hva jeg mener, so I rest my case. Halsen skal forøvrig ikke være lang, men kraftig og av moderat lengde. Som det meste annet med aussien altså, det er viktig at ingenting er overdrevet, det aller meste skal være nettopp moderat. Jeg er så heldig å inneha en kopi av den svenske utvidede standarden med illustrasjoner (som nordiske dommere får utdelt) og den er utrolig kjekk å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og DER har du poenget! :)

edit:

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt ;) Forøvrig ser denne hunden ut til å mangle dybde i brystkassen, mer kan jeg ikke uttale meg om bare ved å kikke på et bilde.

Nå blir jeg nysgjerrig igjen - hva skulle denne hunden ha for bruk av mer dybde i brystkassen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Jeg er ganske enig med deg, det jeg burde sagt er vel hvordan folk snakker om linjene i dag. Jeg tror det et sted finnes gode brukshundaussier, hvordan de er i forhold til andre brukshundraser vet jeg ikke, men jeg ser veldig lite til disse hundene. Det som er mest av i Norge er "showhunder" og "bruksaussier". De hundene som folk fremstår som bruksaussier har ikke imponert meg. Jeg er usikker på hvilke hunder det er jeg har sett, det er noen år siden jeg gadd å følge med og husker det ikke helt, men jeg vet at jeg satt med inntrykket av at "jaha, så disse hundene skal liksom være så driftige..". Jeg kunne sikkert ha rotet det frem, for jeg vet hvilke stevner disse hundene har gått på, men jeg føler heller ikke for å henge ut disse.

Anniken har fremstått aussien som en kjempevanskelig hund, men tydeligvis kun dersom de er bruksavlet, selv om jeg ikke kan se den store forskjellen mellom disse bruksavlede aussiene hun sikter til vs showaussier.

Jeg syns flere aussier som ikke scorer på topp i utstillingsringen, men som er av god kvalitet, er veldig pene, men det virker som om det har blitt en greie at "dersom det blir født en stygg hund så kaller vi den en brukshund, blir det født en pen så kaller vi den for en showhund".

I mine øyne skal ikke en god brukshund være et "monster". Hjemme hos meg er det de mer bruksavlede hundene som tar livet mest med ro og er enklest å ha med å gjøre, og allikevel klarer å yte mest ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg nysgjerrig igjen - hva skulle denne hunden ha for bruk av mer dybde i brystkassen?

Brystkassen skal rekke til albuen, og i brystkassen skal hunden ha plass til lunger og annet som faktisk er en del av det som gjør hunden funskjonell, selv om det ikke synes utenpå :)

Det er en grunn til at det finnes en rasestandard, den skal virke rettledende for enhver som ønsker å drive oppdrett av en gitt rase. En aussie skal se ut som en aussie, og rasestandarden beskriver en funksjonell hund, tro det eller ei. En aussie SKAL være moderat, eller lagom som du sier, men den skal ikke være spinkel eller se ut som en Border Collie, noe mange aussies av brukslinjer gjør etter mitt skjønn. Dette ser vi også på min andre rase, sheltie, der de fleste som avler for bruk i agility o.l. avler på mindre pels og lettere beinstammer da de tror dette gjør hundene "mer funksjonelle" les: raskere fordi de da nødvendigvis veier mindre. En vakker sheltie er generelt en brukbar sheltie, likesom en vakker aussie generelt er en brukbar aussie. Unntak finnes alltid, men som regel er det faktisk slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med deg, det jeg burde sagt er vel hvordan folk snakker om linjene i dag. Jeg tror det et sted finnes gode brukshundaussier, hvordan de er i forhold til andre brukshundraser vet jeg ikke, men jeg ser veldig lite til disse hundene. Det som er mest av i Norge er "showhunder" og "bruksaussier". De hundene som folk fremstår som bruksaussier har ikke imponert meg. Jeg er usikker på hvilke hunder det er jeg har sett, det er noen år siden jeg gadd å følge med og husker det ikke helt, men jeg vet at jeg satt med inntrykket av at "jaha, så disse hundene skal liksom være så driftige..". Jeg kunne sikkert ha rotet det frem, for jeg vet hvilke stevner disse hundene har gått på, men jeg føler heller ikke for å henge ut disse.

Anniken har fremstått aussien som en kjempevanskelig hund, men tydeligvis kun dersom de er bruksavlet, selv om jeg ikke kan se den store forskjellen mellom disse bruksavlede aussiene hun sikter til vs showaussier.

Jeg syns flere aussier som ikke scorer på topp i utstillingsringen, men som er av god kvalitet, er veldig pene, men det virker som om det har blitt en greie at "dersom det blir født en stygg hund så kaller vi den en brukshund, blir det født en pen så kaller vi den for en showhund".

I mine øyne skal ikke en god brukshund være et "monster". Hjemme hos meg er det de mer bruksavlede hundene som tar livet mest med ro og er enklest å ha med å gjøre, og allikevel klarer å yte mest ute.

Vi er nok ganske enig - finnes en tendens her til lands å kalle hunder "bruksaussie" kun fordi de ikke ser mye ut for verden . Men hvis man sjekker stamtavle og oppdretter er det nok ikke så veldig mye brukendes der likevel... :)

En god arbeidshund bør selvsagt ikke være et monster, den må ha en offknapp (hvilket for øvrig hver eneste aussieoppdretter annonserer om at akkurat deres hunder har ;) ) og stabile nerver.

Det er noen overdrevelser ute å går, men uansett er det nok sånn at en hund med mye motor - av hvilken som helst rase - ikke passer i alle hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes kan gjøre aussien så krevende, er ikke nødvendigvis aktivitetsnivået, men kombinasjonen av egenskaper de har i seg. Nå er dette et felt jeg ikke er så stødig i, men jeg skal prøve å formulere meg litt likevel. Om det blir klabb og babb får bare Mailin komm inn og rette, tenker jeg :) Aussien skal jo være en gjeter -og vakthund. Den kan i tillegg være skarp og reservert ovenfor fremmede. Vokting, skarphet og reserverthet er ikke enkle egenskaper å ha med og gjøre. Så lenge de er ballanserte med resten av de mentale egenskapene, går det som oftes fint, men det er ofte det ikke går så fint og da får man problemer.

Er man ikke oppmerksom på dette i avelen, men f.eks bare avler ut fra utseende, kan man få litt av hvert i den mentale cocktailen. Hunder med for lite mot og for mye skarphet, f.eks. Det kan bli bitt. Mange norske aussier biter og mange av de norske aussiene er ustillingsavlet eller "kombinasjonsavlet" (arbeidslinjer + utstillingslinjer for å få noe midt i mellom eller en "triveligere familiehund").

Videre når det gjelder arbeidsnlinjer vs utstillingslinjer, var det vel Kenth Svartberg som fant i sin doktorgrad at hunder som var avlet mest på utseende, hadde større sannsynlighet for å bli engstelig og sky (jeg husker ikke helt hvilket begrep han brukte). Det jeg synes det virker å være en tendens til, er at linjer som baserer seg mer på utseende og ikke arbeidsegenskaper, gir hunder som kan ha mer stress, engstelighet og andre problemer.

Det viktigste, synes jeg, er å få frem en aussie som har en funksjonelt bygget kropp, som kan arbeide og som har en ballanse i de mentale egenskapene sine. Det skal ikke være for mye og ikke for lite av en egenskap (verken utseendemessig eller mentalt), men det skal være nok.

Æsj, det var vanskelig å formulere seg i dag! Skjønner dere hva jeg mener?

PS. Dette gjelder nok for andre raser som har lignende egenskaper i bagasjen, så jeg mener ikke at dette er eksepsjonelt for aussien, bare for å ha det sagt *sukker litt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste, synes jeg, er å få frem en aussie som har en funksjonelt bygget kropp, som kan arbeide og som har en ballanse i de mentale egenskapene sine. Det skal ikke være for mye og ikke for lite av en egenskap (verken utseendemessig eller mentalt), men det skal være nok.

Æsj, det var vanskelig å formulere seg i dag! Skjønner dere hva jeg mener?

Absolutt et godt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brystkassen skal rekke til albuen, og i brystkassen skal hunden ha plass til lunger og annet som faktisk er en del av det som gjør hunden funskjonell, selv om det ikke synes utenpå :)

Det er en grunn til at det finnes en rasestandard, den skal virke rettledende for enhver som ønsker å drive oppdrett av en gitt rase. En aussie skal se ut som en aussie, og rasestandarden beskriver en funksjonell hund, tro det eller ei. En aussie SKAL være moderat, eller lagom som du sier, men den skal ikke være spinkel eller se ut som en Border Collie, noe mange aussies av brukslinjer gjør etter mitt skjønn. Dette ser vi også på min andre rase, sheltie, der de fleste som avler for bruk i agility o.l. avler på mindre pels og lettere beinstammer da de tror dette gjør hundene "mer funksjonelle" les: raskere fordi de da nødvendigvis veier mindre. En vakker sheltie er generelt en brukbar sheltie, likesom en vakker aussie generelt er en brukbar aussie. Unntak finnes alltid, men som regel er det faktisk slik.

Hahaha - tror du at han har for lite plass til lungene? Dagens beste! :)

Som jeg ser det finnes det en klar grunn til at arbeidende hunder av hvilken som helst rase ser ut på en viss måte. Se tex greyhound - iflg standarden skal de ha dyp brystkasse for å få maks pust når de løper. Det interessante er at utstillingsgreyhound har en helt ekstrem brystkasse i forhold til de som konkurrerer. I mine øyne sier det seg selvt at de som er avlet generasjon etter generasjon for å løpe kjappest mulig burde ha en kropp som er mest mulig egnet! Noe annet er liksom ikke mulig :lol:

Samme ting med tex irsk setter - utstillingsivrere kan argumentere seg blå for at brystkasse og annet ser ut slik på utstillingshunden fordi det er funksjonelt - hvis utstilling virkelig premierte funksjonalitet skulle hundene som sto for prestasjoner i feltet se slik ut!

Ellers pleier man å anbefale at særlig gjeterhunder ikke skal ha for mye brystkasse fordi de skal kunne snu på en femøring, tror faktisk jeg har det fra en slik standardskrift om aussie fra usa - skal se om jeg finner den slik at jeg kan vise til kilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Videre når det gjelder arbeidsnlinjer vs utstillingslinjer, var det vel Kenth Svartberg som fant i sin doktorgrad at hunder som var avlet mest på utseende, hadde større sannsynlighet for å bli engstelig og sky (jeg husker ikke helt hvilket begrep han brukte). Det jeg synes det virker å være en tendens til, er at linjer som baserer seg mer på utseende og ikke arbeidsegenskaper, gir hunder som kan ha mer stress, engstelighet og andre problemer.

Forstår veldig godt hva du mener, tror jeg :) Men det Anniken skriver i første innlegget er jo at "bruksaussier" er vanskeligere enn "showaussier", men min erfaring er at showavlede hunder ofte har ti ganger mer stress og dårligere avknapp enn gode brukshunder, og derfor blir en vanskeligere hund å ha med å gjøre. Også pga det mentale ikke stemmer overens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - tror du at han har for lite plass til lungene? Dagens beste! :)

*klipp*

Ellers pleier man å anbefale at særlig gjeterhunder ikke skal ha for mye brystkasse fordi de skal kunne snu på en femøring, tror faktisk jeg har det fra en slik standardskrift om aussie fra usa - skal se om jeg finner den slik at jeg kan vise til kilden.

Eh, det er en av grunnene til at den skal nå til albuene, ja :lol: Det må du gjerne betvile dersom du føler for det. Og det er forskjell på dybde og bredde, men nå var det altså dybde vi snakket om. Tro gjerne at en kort, smal og trang brystkasse er funksjonelt om du vil, men det er ihvertfall ikke korrekt i dette tilfellet. Tåler du ikke kritikk av en hund så legg heller ikke ut bilde av den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Sorry, men jeg må bare. En hund - ikke engang en aussie - får ikke flere nakkehvirvler av å ha en god front, og i en god front ligger det en godt tilbaketrukket skulder og vinkel mellom skulder og overarm.. Om hunden ser ut til å ha kort hals, har den antageligvis bare en dårlig front..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg må bare. En hund - ikke engang en aussie - får ikke flere nakkehvirvler av å ha en god front, og i en god front ligger det en godt tilbaketrukket skulder og vinkel mellom skulder og overarm.. Om hunden ser ut til å ha kort hals, har den antageligvis bare en dårlig front..

...som var poenget jeg prøvde å forklare :) Altså at en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lenger hals.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...