Aussie bruks vs showlinjer?

[PsychoLynx]

Det rettferdigjør ikke at vi ødelegger de få rasene vi har som er laget for slik bruk. En ting er å tilpasse linjer til ditten og datten, men det er noe helt annet å ta fra en rase hele grunnlaget til dens eksistens.. Arbeidet..

Hvis vi ikke trenger hunder som aussien, så får vi vel velge noe annet da, og ikke prøve å forandre rasen slik at den passer oss best mulig - som de late sofapotetene vi har blitt idag.

Nei, JEG syns ikke man skal ta vekk det i rasen, men etter det man har hørt rundt omkring så er det dette folk er redd for i en aussie og ikke vil ha der. Desverre er det jo da forståelig (misforstå meg rett) at oppdrettere avler det vekk for å selge hundene. Og de oppdretterne som beholder det? Ja de får pes for det istedet... Det er fillern ikke lett å gjøre alle tillags...

[Poter]

Mynta er en kanon hund!

Men er det ikke litt synd at det bare fins en slik hund i Norge, og bare en oppdretter i Norge som antageligvis har dem resultatene på avlshunden sin?

Mynta er flott og eieren er dyktig! Mynta er vel et godt bevis på at det finnes gode allroundhunder. Hun kommer ikke fra direkte workinglinjer, men har både utstilling og litt mer arbeidshunder bak i stamtavlen sin. Det er veldig synd at Sea Perto er en av få oppdrettere i Norge som prioriterer arbeidsegenskaper så høyt. Det er 2-3 kennler til som gjør det, men de finnes, så det er håp

[Aussieglis]

Mynta er flott og eieren er dyktig! Mynta er vel et godt bevis på at det finnes gode allroundhunder. Hun kommer ikke fra direkte workinglinjer, men har både utstilling og litt mer arbeidshunder bak i stamtavlen sin. Det er veldig synd at Sea Perto er en av få oppdrettere i Norge som prioriterer arbeidsegenskaper så høyt. Det er 2-3 kennler til som gjør det, men de finnes, så det er håp

Toffer hadde garantert hatt en like imponerende resultatliste hadde han fått mer tid på seg her i livet som en frisk hund, tror ikke du?

Det som er trist er jo at det er 3 mot 30 eller noe slikt.. Hadde det vært 30 oppdrettere som var like nøye som Sea Perto, så hadde kanskje de 3 siste hevet seg med på lasset de også - eller byttet rase til en selskapshund.. Jeg tror at det blir enklere å være "slapp" oppdretter jo flere "slappe" oppdrettere det er i landet. Da blir det liksom "almenn godkjent" virker det som.

[Red Merle]

Men er ikke det viktigste å opdrette hunder som fungerer i menneskets samfunn?

[Aussieglis]

Men er ikke det viktigste å opdrette hunder som fungerer i menneskets samfunn?

Jo, forsåvidt. Men er den riktige måten å gjøre det på ved å bare finne to hunder som man tror (og håper??) vil passe sammen, pare dem og fø opp valpekullet for så å selge dem videre til første og beste valpekjøper som tar kontakt? Er ikke den riktige måten å opdrette hunder på som fungerer i samfunnet vårt å teste hundene våre, lære seg å kjenne dem og egenskapene deres, bli klar over deres positive og negative egenskaper og prøve dem i arbeid (siden det tross alt er en rase som har stempel som arbeidshund fremdeles?) og fremdeles være klar over at man er langt ifra utlært?

Det tror jeg..

Jeg tror det er myyye større sjanse for å lage hunder som fungerer godt i samfunnet vårt hvis man er en oppdretter som Sea Perto.

[Carina]

Men er ikke det viktigste å opdrette hunder som fungerer i menneskets samfunn?

Det ene behøver jo ikke å utelukke det andre? Jeg har en helt fantastisk brukshund som også er en suveren familiehund, går ut i fra at den lille også blir sånn men det er jo tidlig å si enda, hun er bare en liten fis på 12 uker.

[Amy]

Og ja, jeg mener pen som i å vinne på utstilling. Kelpien er BÅDE pen og brukandes, fikk du ikke med deg det av tittelrekka til Jeanettes Blaze? Og jeg kan strekke meg til å si at en kraftfull bruksmalle er en pen hund, men en pen BELGER er det ikke. Og jeg VET at man kan kombinere både eksteriør og egenskaper i enkelte raser, det er derfor det er totalt uforståelig at det skal være så vanskelig på langhårsbelger og aussie.

Og nei, for at man skulle kunne kombinere, så må man ta hensyn til både eksteriør og egenskaper, det er det som er å kombinere, ikke å fade ut noe for å få mer av noe annet. Det er når det blir prioriteringer den ene eller den andre veien, man får delte raser..

Når det gjelder aussie og sikkert langhårsbelger også, så gidder dessverre flertallet av oppdretterne ikke å brukmerittere hundene sine før de går i avl. Hvorfor skulle de det ? De får jo solgt valpene sine uansett.

Selv om raseklubbene setter krav om kjent mentalstatus og helst ville hatt noen bruksmeritter å vise til for at kullet skal bli godkjent, så blir det avlet på hunder bare de har en rødsløyfe i utstillingsringen å vise til. Veldig trist for rasens utvikling.

Har ikke noen løsning på hva som kan gjøres for å snu dette. Så lenge rasen(e) tiltrekker seg så vidt forskjellige kjøpere så vil det nok denne utviklingen bare fortsette.

[Red Merle]

Jeg tenkte, at utifra det som ofte blir sagt om aussien, så er det kanskje ikke så rart at folk velger en ''dum, daff, venstresvingende showhund'' som de kan bruke til det de vil.. En en ''spinnvil, sinnsyk, brukhsund med enorme mengder vokt og drifter'' som de MÅ trene bruks og aller helst også gjete med ??

Men at de avler ''dumme, daffe, venstresvingende showhunder'' er vel kanskje fordi det er disse som viser seg å fungere best fordi det er det folk vil ha? Hundeavl går vel som alt annet, marked og etterspørsel...

Hvordan man lager gode allroundere uttaler jeg meg ikke noe om, avl av bikkjer er et tema jeg kan veldig lite om.

[Guest annica]

... Men å andra sidan vet jag inte om man behøver bry sig så førbannat mycket egentligen... Den "fria marknaden" kanske løser saken ændå.

Den sista tiden har jag upptæckt att alltfler av de seriøsa agilityfolken ær vældigt intresserade o pålæsta nær det gæller just sund o funktionell anatomi. Sporten væxer så det knakar o ju fler valpkøpare som gør medvetna val baserat på kunskap om både anatomi och mentalitet - desto fler vettigt uppfødda hundar kommer vi att se.

Så kanske man bara kan nøja sig med att vi som ser efter hundar med både stark kropp o gott huvud får hitta våra uppfødare, så får de som vill ha sællskaps- eller utstællningshundar roa sig med sitt

Næ, nu får det vara sluttjafsat før min del - dags att ge mig ut før att træna med mina vackra o talangfulla aussies

[Gjest]

Jeg tenkte, at utifra det som ofte blir sagt om aussien, så er det kanskje ikke så rart at folk velger en ''dum, daff, venstresvingende showhund'' som de kan bruke til det de vil.. En en ''spinnvil, sinnsyk, brukhsund med enorme mengder vokt og drifter'' som de MÅ trene bruks og aller helst også gjete med ?

Men... det er jo hele prinsippet i diskusjonen om Aussien - som ble utledet av LeneG's rasetråd. Spinnvill og sinnsyke blir jo gjerne hunder om de ikke får gjøre det driftene deres ønsker dem å gjøre (uavhengig av rase), og dermed nevnte enkelte Aussieeiere at det kanskje kunne være en fordel å kjøpe en annen rase slik at man slapp eventuelle problemer om det skulle vise seg at både linjene men mest av alt individet hun fikk var mer krevende enn det hun ønsket seg.

Folk velger (som oftest, og gjerne med litt hjelp) en hund etter hva de trenger å bruke den til...

[borderen]

Har skummet meg gjennom tråden her...

Jeg opplever en del av det samme som labbis skriver. Om hunden er avlet for bruks, gjeting eller show har ikke nødvendigvis noen betydning for hvor arbeidsom og rask hunden er.

Når jeg hentet Yippie på ranchen hun ble avlet frem, møtte jeg mange aussier som var veeeldig rolige. De var balanserte og jobbet godt med kveg og sau, og kunne løpe fort når det var nødvendig. Men de var altså rolige og greie hunder, selv om de kom fra ekte gjeterlinjer. Det var akkurat en slik hund moren min ville ha til å ha med på rideturer, gjete litt kuer og fungere fint løs på gården. Allikevel kan jeg gire henne opp slik at hun fungerer fint som konkurransehund innen f.eks lydighet. Hun er en normal hund som kan hyle i ekstase og spurte i timesvis, men hvis det ikke er noe som skjer, så er hun rolig og vil bare kose.

[Carina]

Har skummet meg gjennom tråden her...

Jeg opplever en del av det samme som labbis skriver. Om hunden er avlet for bruks, gjeting eller show har ikke nødvendigvis noen betydning for hvor arbeidsom og rask hunden er.

Når jeg hentet Yippie på ranchen hun ble avlet frem, møtte jeg mange aussier som var veeeldig rolige. De var balanserte og jobbet godt med kveg og sau, og kunne løpe fort når det var nødvendig. Men de var altså rolige og greie hunder, selv om de kom fra ekte gjeterlinjer. Det var akkurat en slik hund moren min ville ha til å ha med på rideturer, gjete litt kuer og fungere fint løs på gården. Allikevel kan jeg gire henne opp slik at hun fungerer fint som konkurransehund innen f.eks lydighet. Hun er en normal hund som kan hyle i ekstase og spurte i timesvis, men hvis det ikke er noe som skjer, så er hun rolig og vil bare kose.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Om en hund er rolig når det ikke skjer noe, så behøver ikke det å ha noe å si i forhold til arbeidskapasiteten? En brukshund skal jo være rolig så lenge den ikke er "på jobb"?

[Gjest]

Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at Caroline har en renavlet showaussie - avlet for utstillinger ? Linjer har faktisk utrolig mye å si. De har kanskje nesten alt å si

Tar meg friheten til å quote Anniken her, og spør deretter om ikke bruks og show er to større klasser, som i seg selv består av forskjellige linjer? At det dermed finnes linjer for en hver smak innen både show-avlen og bruks-avlen?

[Poter]

Toffer hadde garantert hatt en like imponerende resultatliste hadde han fått mer tid på seg her i livet som en frisk hund, tror ikke du?

Jo, det tror jeg. Og jeg tror min egen Brimi kunne kommet ganske langt han også om han hadde fått være frisk. Nå skal det sies, bare som en digresjon for de som ikke kjenner verken Toffer eller Brimi, at begge ble skadet i ulykker og hadde ikke noen medfødte skavanker

... Men å andra sidan vet jag inte om man behøver bry sig så førbannat mycket egentligen... Den "fria marknaden" kanske løser saken ændå.

Den sista tiden har jag upptæckt att alltfler av de seriøsa agilityfolken ær vældigt intresserade o pålæsta nær det gæller just sund o funktionell anatomi. Sporten væxer så det knakar o ju fler valpkøpare som gør medvetna val baserat på kunskap om både anatomi och mentalitet - desto fler vettigt uppfødda hundar kommer vi att se.

Så kanske man bara kan nøja sig med att vi som ser efter hundar med både stark kropp o gott huvud får hitta våra uppfødare, så får de som vill ha sællskaps- eller utstællningshundar roa sig med sitt

Næ, nu får det vara sluttjafsat før min del - dags att ge mig ut før att træna med mina vackra o talangfulla aussies

Jeg tror du har et veldig godt poeng her, Annica Vi som ikke driver oppdrett får bruke energien vår der vi er og ofte tror jeg det kan være mer energinyttig og sette innsatsen mot nye valpekjøpere og ikke til oppdretterne. Det er kjøpernes marked og så lenge kjøperne vil ha skikkelige hunder, så må markedet produsere det -og omvendt. Det er fint at hundenorge får økt kunnskap og blir bevisste på hva en god hund er til deres bruk. Kos deg med dine vakre og talentfulle aussier! Jeg skal kose meg med min

[charlotte]

Forstår veldig godt hva du mener, tror jeg Men det Anniken skriver i første innlegget er jo at "bruksaussier" er vanskeligere enn "showaussier", men min erfaring er at showavlede hunder ofte har ti ganger mer stress og dårligere avknapp enn gode brukshunder, og derfor blir en vanskeligere hund å ha med å gjøre. Også pga det mentale ikke stemmer overens.

Drar en paralell her til min verden med retriever - synes de showavlede retrieverne er mye vanskeligere enn jaktretrieverne. Vanskelig som i horomonell, fjortis, stresset. (Jaktretrievere kan også være stresset, misforstå meg rett)

Jeg fremstiller aussien som en vanskelig hund å kjøpe. Fordi det er såååå mye cræppy avl på rasen av folk som ikke har peiling what so ever.

Skjønner godt hva du mener, og jeg synes det er ok at noen tør å si at sin egen rase ikke er noe for enhver. Men det du skriver her gjelder jo alle raser, aussien er kanskje ikke såå spesiell på det området. Det er nok like vanskelig å kjøpe en golden.

Nettopp dette er kanskje den beste grunnen til at en del brukshundoppdrettere burde lære seg bittelitt om eksteriøre rasetrekk. Jeg tror ikke jeg kjenner til mange bordercollier som IKKE har slitasjeskader eller andre skader, antakelig pga at den eksteriøre bygningen ikke helt henger sammen med hundens aktivitetsnivå og vilje til å jobbe.

En tidligere venn av meg drev svært aktivt med jakt med sin vorsteher. Dessverre kunne han ikke jakte mange dagene siden hunden var så steil i fronten at den fikk belastningsskader lenge før jakta var over... Viljen og evnen var der - men det fysiske holdt rett og slett ikke til lange jaktdager i skog og fjell.

Her er jeg totalt uenig. Er det noe bruks/jakthund oppdrettere er nøye med i sitt avlsarbeide så er det jo nettopp en funksjonell og sterk kropp til å tåle bruken - hvorav de eksteriøravlede hundene viser gjennomgående mangler (i mangel på ord) både mentalt og eksteriørt. Men at det finnes bruksoppdrettere som ikke har vært flinke nok med eksteriøret og avlet for ekstremt; absolutt. Det er ingen hemmelighet.

[mokken]

Av ren nyskjerrighet, joda aussie er en hund på "kanskje-listen"....

Hvilke er de få oppdretterne i Norge dere anbefaler i tillegg til Sea Perto?

Hvis man da skal ha en hund med både brains and beauty

[Bambi]

Av ren nyskjerrighet, joda aussie er en hund på "kanskje-listen"....

Hvilke er de få oppdretterne i Norge dere anbefaler i tillegg til Sea Perto?

Hvis man da skal ha en hund med både brains and beauty

Sender en PM

[mokken]

Sender en PM

Takk takk, den var en god bekreftelse i aussiejungelen

[Poter]

Av ren nyskjerrighet, joda aussie er en hund på "kanskje-listen"....

Hvilke er de få oppdretterne i Norge dere anbefaler i tillegg til Sea Perto?

Hvis man da skal ha en hund med både brains and beauty

Spørs hva du mener med beauty Jeg ville sett på Dancing Skies og Nordlandsbris i tillegg. Kanskje Aussieboxy også.

[mokken]

Spørs hva du mener med beauty Jeg ville sett på Dancing Skies og Nordlandsbris i tillegg. Kanskje Aussieboxy også.

At hunden ser ut som den skal i henhold til standarden og ikke har problemer med å oppnå en minimum rød slufse i utstillingringen.

Jeg synes ikke noe om hunder som enten er stygg og arbeidsvillig eller pen og hjernedød...

Altså den bør være både kapabel til å jobbe og samtidig være ok å hvile øynene på

[Aussieglis]

Spørs hva du mener med beauty Jeg ville sett på Dancing Skies og Nordlandsbris i tillegg. Kanskje Aussieboxy også.

Enig med Lone Kan også oppføre Zharantas kennel på lista nå etter å ha fulgt med det første valpekullet hennes. Det kommer nok til å bli noen herlige aussiekrek!

[Poter]

At hunden ser ut som den skal i henhold til standarden og ikke har problemer med å oppnå en minimum rød slufse i utstillingringen.

Jeg synes ikke noe om hunder som enten er stygg og arbeidsvillig eller pen og hjernedød...

Altså den bør være både kapabel til å jobbe og samtidig være ok å hvile øynene på

I see, enig med deg Anbefaler deg også å se over til Sverige og Finnland. Og ikke minst snakke med valpeformidler i aussieklubben, Mailin.

[mokken]

Finnes det noen oversikt over hvilke farger foreldre vil gi i forskjellige kombinasjoner?

Veldig mange rare farger på disse aussiedyra gitt...

[Bambi]

Har ikke helt skjønt den arvegangen der helt men her er noen linker iallefall

Inheritance of color in the aussie  (nederst finner du en videre meny til videre lesing av farger, nesefarge og non-farger )

FAQ about aussie color and breeding

Generellt godt lesestoff

Lethal Whites

ellers kan du jo sikkert spørre Elin og Madde (som forresten også er en anbefaling i oppdretter..)

Jeg kan legge inn mere når jeg kommer på det..

åja.. å velge aussie etter de "fine" fargene er sjeldent godt tatt imot.. det er noe man gjerne ønsker, men ikke krever (men det betyr ikke at du kan få det du vil ha )

[Aussieglis]

Har inntrykk av at de fleste seriøse oppdretterne ikke velger å plassere ut valpene sine før de er rundt 6-8 uker gamle. Først da vil en seriøs oppdretter begynne å føle at hun kjenner valpene sine godt nok til å vite hvilken av valpekjøperne de vil passe best til. Dvs. at de fleste oppdrettere ikke selger valper etter farger.... MEN de fleste sier også at man kan få ha fargeønsker, men de gjør det klart for deg at de ikke kan love å oppfylle alle ønskene til valpekjøperne (som jo kan være over 10++ stk)

Da er det jo opp til deg selv å velge - vil man ha den valpen man får i fanget, eller vil man takke nei og lete etter en med riktig farge..

(sier en med en "fargeløs aussie" som gjerne kunne tenkt seg en dyp og mørk red merle men som trives utmerket med sin sort/hvite )