Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie bruks vs showlinjer?


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
Så vidt jeg kan se så fins det ikke å fryktelig mange hunder som er premiert innen bruk på morssiden til hunden din heller. (Korad sier ikke noe om hunden kan jobbe)

Jeg skal ikke uttale meg om farssiden, men om dem slenger på tittler like fort som dem gjør i Australia så er ikke det alltid så imponerende heller... desverre.

Det er mange flere eksteriør tittler på hunden din sin stamtavle enn det er bruks, så kanskje du dermed-logisk sett-har utstillingshund du også :)

Jeg klarte ikke å dy meg, så jeg måtte sjekke far´s siden, og det eneste det er å referere til der er utstillingsresultater.

Så jeg vet ikke jeg, ut i fra stamtavlen vil jeg påstå det er en hund fra utstillingslinjer, ikke en renavlet brukshund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke aussier er så himla ulike som folk skal ha det til :lol:

Nå har jeg aussie etter såkalte utstillingslinjer, og hun har da ti ganger mer drifter enn mange "bruksaussier" jeg har sett :)

Jeg møter aussier som liksom skal være "brukshunder" som ikke gidder å leke/er ukonsentrerte/daffe/stresset - stryk det som ikke passer, men jeg kan ikke se den store forskjellen på disse bruks vs showhundene når det kommer til aussie.

Om man har en utstillingsaussie som gjør det bra i noe annet enn utstilling, så skriker alle at den må være et unntak.

Og de "bruksaussiene" jeg har tittet på i lydighet er daffe og gidder ikkeno, da må disse også være unntak, for slik skal de jo ikke være. Men jeg syns det blir litt for mange unntak til at man kan si at det er et klart skille mellom bruks/show på aussien, annet enn den ene er styggere enn den andre.

Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat samme diskusjon på dobermann siden. Mange mener det er to forskjellige raser, og utstillingslinjet dobber ikke er kan brukes til noe, eller ikke har drifter nok. Det er stor ueninghet blandt de som har dobber fra brukslinjer og de som har fra show linjer. Det går visst ikke an å få i pose å sekk ut ifra enkelte, enten får man en god brukshund med sterke drifter som ser mindre pen ut, for å si det pent, eller så har du en vakker hund som er nærmest udugelig. Brains and beauty går visst ikke her..

Så det er flere raser som har denne diskusjonen, og jeg selv syns det er interessant å lese, uansett hvilken rase det gjelder, for det er samme sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat samme diskusjon på dobermann siden. Mange mener det er to forskjellige raser, og utstillingslinjet dobber ikke er kan brukes til noe, eller ikke har drifter nok. Det er stor ueninghet blandt de som har dobber fra brukslinjer og de som har fra show linjer. Det går visst ikke an å få i pose å sekk ut ifra enkelte, enten får man en god brukshund med sterke drifter som ser mindre pen ut, for å si det pent, eller så har du en vakker hund som er nærmest udugelig. Brains and beauty går visst ikke her..

Så det er flere raser som har denne diskusjonen, og jeg selv syns det er interessant å lese, uansett hvilken rase det gjelder, for det er samme sak.

Kom å tenke på en ting - jaktrasene tror jeg ikke har dette - eller har jeg misset noe??

Gubben min har en pointer og i det miljøet har jeg aldri hørt noen lage tvil om at man bevisst må avle på hunder med gode jaktegenskaper for å få gode jaktvalper...

Tillegg: da mener jeg ikke retriever eller spaniel - uten støver, pointer o slikt...

Kom å tenke på en ting - jaktrasene tror jeg ikke har dette - eller har jeg misset noe??

Gubben min har en pointer og i det miljøet har jeg aldri hørt noen lage tvil om at man bevisst må avle på hunder med gode jaktegenskaper for å få gode jaktvalper...

Tillegg: da mener jeg ikke retriever eller spaniel - uten støver, pointer o slikt...

Haha, jag kom på att jag kan lika gott besvara mig sjælv ;)

Alltså skillnaden hær må ju vara att i raser som støvare o pointer har du æn så længe (iaf inte som jag kænner till) inga rena utstællningslinjer - o då nær alla skaffar hunden før ett visst bruk ær det ingen som betvivlar att du har større chans att få en ægnad hund før ditt bruk om du køper från linjer/uppfødare som bevisat kapacitet/kunskap.

Men så nær det børjar blomma upp uppfødare o valpkøpare som hellre satsar på utstællning kommer diskussionerna om att de minsann ær lika goda som de som blivit avlade før føremålet som ett brev på posten :)

Jag tycker nog egentligen att det ær lite underligt att de som satsar på utstællning inte bara kan erkænna att - det ær DETTA vi satsar på o ær bra på. Min erfarenhet ær att tex uppfødare av jaktgolden vældigt sællan slår på trumman o hævdar att deras hundar "ær minsann lika bra på utstællning som de som ær avlade før det" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Jeg er helt enig i det Annica skriver.

Personlig har jeg kommet til det standpunktet at jeg aldri vil kjøpe en aussie etter foreldre som ikke (beviselig) gjeter. For meg har det med moral å gjøre. Jeg synes rett og slett ikke man skal støtte en oppdretter som ikke avler etter standarden (der det står at aussien skal være en rase med gjeter- og vaktinnstinkt.)

Når jeg leser denne typen diskusjoner, får jeg inntrykk av at de som promoterer aussien som ren showhund, tror at vi som mener at det er viktig å bevare rasens egenskaper som gjeterhund, er helt ute av stand til å bedømme hva som er en velkonstruert hund. Personlig er jeg ikke av en oppfatning av at en hund blir bedre bare den er "schtøgg" som en så raffinert kalte det over her.

Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Ett hundutseende i min smak :)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? ;)

Personlig har jeg kommet til det standpunktet at jeg aldri vil kjøpe en aussie etter foreldre som ikke (beviselig) gjeter. For meg har det med moral å gjøre.

For meg har det faktisk ikke noe med moral å gjøre - jeg synes bare det er artigere å bruke fritiden på å trene en hund med talent :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns det blir litt for mange unntak til at man kan si at det er et klart skille mellom bruks/show på aussien, annet enn den ene er styggere enn den andre.

Og DER har du poenget! :)

edit:

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt ;) Forøvrig ser denne hunden ut til å mangle dybde i brystkassen, mer kan jeg ikke uttale meg om bare ved å kikke på et bilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett hundutseende i min smak :)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? :(

Jeg har faktisk sett den jobbe - utrolig, men sant ;)

For meg har det faktisk ikke noe med moral å gjøre - jeg synes bare det er artigere å bruke fritiden på å trene en hund med talent ;)

:lol:

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt :)

Jeg referer til standarden når det gjelder hals og skulder.

Brystet skal rekke til albuen på det dypeste. Hvis brystet er dypere, blir hunden lavstilt, noe den ikke skal være i henhold til standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte jeg kunne komme med et eksempel på hva som er en typemessig bra aussie, Justus Fin Wag to Ardiente ATDs OTDdc:

http://www.kennelardiente.net/wags/wags.htm

Dette er en robust og sterkt bygd hund mer korrekt funksjonelt eksteriør. Den har en lang hals som gjør at den får en godt tilbakelagt skulder og derfor er bra vinklet foran. Den har en bra overlinje, lend og kryss og er godt vinklet bak. Hunder som er bygd på denne måte er slitesterke og tåler den belastningen det er å jobbe over lang tid.

Det var en vakker aussie og virket også helt etter min smak :)

Ett hundutseende i min smak ;)

Men om han ær snygg - det måste væl betyda att han inte kan jobba? Eller hur var det nu med det der - måste inte arbetshundar vara fula? :)

Ja selvsagt må de være stygge, hvordan kan du tro noe annet :lol:

Jeg mente nå at en hund er så stygg som individet selv mener og så søt/pen/vakker/nydelig som individet selv mente jeg da... kanskje jeg var dum som tenkte sånn? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg referer til standarden når det gjelder hals og skulder.

Brystet skal rekke til albuen på det dypeste. Hvis brystet er dypere, blir hunden lavstilt, noe den ikke skal være i henhold til standarden.

Det står korrekt nok i standarden at hunden skal ha godt tilbakelagt skulder, og en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lengre hals. Det er ikke lang hals som fører til tilbakelagt skulder, slik du formulerte det tidligere, det var kun det jeg ville poengtere.

Ja, og på denne hunden er det pelsen og ikke selve brystkassen som rekker til albuen, derav uttalelsen om at jeg synes hunden virker grunn i brystkassen. Skulle gjerne likt å kjenne på den, for det er utrolig vanskelig å uttale seg utfra et bilde der det er umulig å få et inntrykk av bl.a. forbryst, brystkassens utforming osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står korrekt nok i standarden at hunden skal ha godt tilbakelagt skulder, og en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lengre hals. Det er ikke lang hals som fører til tilbakelagt skulder, slik du formulerte det tidligere, det var kun det jeg ville poengtere.

Ja, og på denne hunden er det pelsen og ikke selve brystkassen som rekker til albuen, derav uttalelsen om at jeg synes hunden virker grunn i brystkassen. Skulle gjerne likt å kjenne på den, for det er utrolig vanskelig å uttale seg utfra et bilde der det er umulig å få et inntrykk av bl.a. forbryst, brystkassens utforming osv.

Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Fortsatt god aussie-diskusjon, alle sammen - I'm off to Sweden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Fortsatt god aussie-diskusjon, alle sammen - I'm off to Sweden :)

Eh, du VIL ikke skjønne hva jeg mener, so I rest my case. Halsen skal forøvrig ikke være lang, men kraftig og av moderat lengde. Som det meste annet med aussien altså, det er viktig at ingenting er overdrevet, det aller meste skal være nettopp moderat. Jeg er så heldig å inneha en kopi av den svenske utvidede standarden med illustrasjoner (som nordiske dommere får utdelt) og den er utrolig kjekk å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og DER har du poenget! :)

edit:

Unnskyld, men der misforstår du nok litt. Det er en godt tilbakelagt skulder som får halsen til å virke lengre, ikke motsatt ;) Forøvrig ser denne hunden ut til å mangle dybde i brystkassen, mer kan jeg ikke uttale meg om bare ved å kikke på et bilde.

Nå blir jeg nysgjerrig igjen - hva skulle denne hunden ha for bruk av mer dybde i brystkassen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilka linjer kommer dessa hundar från? * nyfiken *

Som jag ser det ær det næmligen otroligt sællsynt med bruksaussie i Norge. Jag kan nog rækna upp en handfull som jag træffat sen jag flyttade hit før fyra år sen. Det ska liksom lite mer till æn att hunden har kort pæls... :)

Mtp hur få bruksaussies vi har hær i landet(alltså avlade på bevisad arbetskapacitet) + hur få mænniskor som faktiskt driver aktivt med bruks eller vallning med sina aussies, kan jag faktiskt inte førstå att folk menar att deras utstællningshundar blir så ugglesett. Av vem??

Min uppfattning ær nog snarare att det går minst 10 aussieægare som påstår att deras showhund "ær lika bra som alla de fula hundarna" før varje person som menar att linjerna ska ha visat sin kapacitet.

Och sen - SNÆLLA sluta jiddra om att showhundar ær fina o arbetshundar ær fula!

Smaken ær faktiskt olika - sjælv tycker jag absolut ærligt att en sunt konstruerad hund med lagom pæls o smidig kropp ær mycket mer vacker æn de moloss-liknande pælsbergen som ofta går bra på utstællning. Det har INGET med avundsjuka att gøra - hade jag ønskat ett pælsberg hade jag køpt det - de finns att køpa før pengar vettu ;) O ær bra mycket lættare att hitta æn linjer med allt det jag vill ha...

Men sen ær det førstås så att det finns sækert hundar från linjer der man i många generationer bara avlat på utseende o lættsamhet som ær rena guldkorn att jobba med.

Den enda gång jag absolut avråder aussiespekulanter från utstællningslinjer ær om de har tænkt træna mycket agility - der har verkligen fysikens lagar betydelse...

Jeg er ganske enig med deg, det jeg burde sagt er vel hvordan folk snakker om linjene i dag. Jeg tror det et sted finnes gode brukshundaussier, hvordan de er i forhold til andre brukshundraser vet jeg ikke, men jeg ser veldig lite til disse hundene. Det som er mest av i Norge er "showhunder" og "bruksaussier". De hundene som folk fremstår som bruksaussier har ikke imponert meg. Jeg er usikker på hvilke hunder det er jeg har sett, det er noen år siden jeg gadd å følge med og husker det ikke helt, men jeg vet at jeg satt med inntrykket av at "jaha, så disse hundene skal liksom være så driftige..". Jeg kunne sikkert ha rotet det frem, for jeg vet hvilke stevner disse hundene har gått på, men jeg føler heller ikke for å henge ut disse.

Anniken har fremstått aussien som en kjempevanskelig hund, men tydeligvis kun dersom de er bruksavlet, selv om jeg ikke kan se den store forskjellen mellom disse bruksavlede aussiene hun sikter til vs showaussier.

Jeg syns flere aussier som ikke scorer på topp i utstillingsringen, men som er av god kvalitet, er veldig pene, men det virker som om det har blitt en greie at "dersom det blir født en stygg hund så kaller vi den en brukshund, blir det født en pen så kaller vi den for en showhund".

I mine øyne skal ikke en god brukshund være et "monster". Hjemme hos meg er det de mer bruksavlede hundene som tar livet mest med ro og er enklest å ha med å gjøre, og allikevel klarer å yte mest ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg nysgjerrig igjen - hva skulle denne hunden ha for bruk av mer dybde i brystkassen?

Brystkassen skal rekke til albuen, og i brystkassen skal hunden ha plass til lunger og annet som faktisk er en del av det som gjør hunden funskjonell, selv om det ikke synes utenpå :)

Det er en grunn til at det finnes en rasestandard, den skal virke rettledende for enhver som ønsker å drive oppdrett av en gitt rase. En aussie skal se ut som en aussie, og rasestandarden beskriver en funksjonell hund, tro det eller ei. En aussie SKAL være moderat, eller lagom som du sier, men den skal ikke være spinkel eller se ut som en Border Collie, noe mange aussies av brukslinjer gjør etter mitt skjønn. Dette ser vi også på min andre rase, sheltie, der de fleste som avler for bruk i agility o.l. avler på mindre pels og lettere beinstammer da de tror dette gjør hundene "mer funksjonelle" les: raskere fordi de da nødvendigvis veier mindre. En vakker sheltie er generelt en brukbar sheltie, likesom en vakker aussie generelt er en brukbar aussie. Unntak finnes alltid, men som regel er det faktisk slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med deg, det jeg burde sagt er vel hvordan folk snakker om linjene i dag. Jeg tror det et sted finnes gode brukshundaussier, hvordan de er i forhold til andre brukshundraser vet jeg ikke, men jeg ser veldig lite til disse hundene. Det som er mest av i Norge er "showhunder" og "bruksaussier". De hundene som folk fremstår som bruksaussier har ikke imponert meg. Jeg er usikker på hvilke hunder det er jeg har sett, det er noen år siden jeg gadd å følge med og husker det ikke helt, men jeg vet at jeg satt med inntrykket av at "jaha, så disse hundene skal liksom være så driftige..". Jeg kunne sikkert ha rotet det frem, for jeg vet hvilke stevner disse hundene har gått på, men jeg føler heller ikke for å henge ut disse.

Anniken har fremstått aussien som en kjempevanskelig hund, men tydeligvis kun dersom de er bruksavlet, selv om jeg ikke kan se den store forskjellen mellom disse bruksavlede aussiene hun sikter til vs showaussier.

Jeg syns flere aussier som ikke scorer på topp i utstillingsringen, men som er av god kvalitet, er veldig pene, men det virker som om det har blitt en greie at "dersom det blir født en stygg hund så kaller vi den en brukshund, blir det født en pen så kaller vi den for en showhund".

I mine øyne skal ikke en god brukshund være et "monster". Hjemme hos meg er det de mer bruksavlede hundene som tar livet mest med ro og er enklest å ha med å gjøre, og allikevel klarer å yte mest ute.

Vi er nok ganske enig - finnes en tendens her til lands å kalle hunder "bruksaussie" kun fordi de ikke ser mye ut for verden . Men hvis man sjekker stamtavle og oppdretter er det nok ikke så veldig mye brukendes der likevel... :)

En god arbeidshund bør selvsagt ikke være et monster, den må ha en offknapp (hvilket for øvrig hver eneste aussieoppdretter annonserer om at akkurat deres hunder har ;) ) og stabile nerver.

Det er noen overdrevelser ute å går, men uansett er det nok sånn at en hund med mye motor - av hvilken som helst rase - ikke passer i alle hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes kan gjøre aussien så krevende, er ikke nødvendigvis aktivitetsnivået, men kombinasjonen av egenskaper de har i seg. Nå er dette et felt jeg ikke er så stødig i, men jeg skal prøve å formulere meg litt likevel. Om det blir klabb og babb får bare Mailin komm inn og rette, tenker jeg :) Aussien skal jo være en gjeter -og vakthund. Den kan i tillegg være skarp og reservert ovenfor fremmede. Vokting, skarphet og reserverthet er ikke enkle egenskaper å ha med og gjøre. Så lenge de er ballanserte med resten av de mentale egenskapene, går det som oftes fint, men det er ofte det ikke går så fint og da får man problemer.

Er man ikke oppmerksom på dette i avelen, men f.eks bare avler ut fra utseende, kan man få litt av hvert i den mentale cocktailen. Hunder med for lite mot og for mye skarphet, f.eks. Det kan bli bitt. Mange norske aussier biter og mange av de norske aussiene er ustillingsavlet eller "kombinasjonsavlet" (arbeidslinjer + utstillingslinjer for å få noe midt i mellom eller en "triveligere familiehund").

Videre når det gjelder arbeidsnlinjer vs utstillingslinjer, var det vel Kenth Svartberg som fant i sin doktorgrad at hunder som var avlet mest på utseende, hadde større sannsynlighet for å bli engstelig og sky (jeg husker ikke helt hvilket begrep han brukte). Det jeg synes det virker å være en tendens til, er at linjer som baserer seg mer på utseende og ikke arbeidsegenskaper, gir hunder som kan ha mer stress, engstelighet og andre problemer.

Det viktigste, synes jeg, er å få frem en aussie som har en funksjonelt bygget kropp, som kan arbeide og som har en ballanse i de mentale egenskapene sine. Det skal ikke være for mye og ikke for lite av en egenskap (verken utseendemessig eller mentalt), men det skal være nok.

Æsj, det var vanskelig å formulere seg i dag! Skjønner dere hva jeg mener?

PS. Dette gjelder nok for andre raser som har lignende egenskaper i bagasjen, så jeg mener ikke at dette er eksepsjonelt for aussien, bare for å ha det sagt *sukker litt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste, synes jeg, er å få frem en aussie som har en funksjonelt bygget kropp, som kan arbeide og som har en ballanse i de mentale egenskapene sine. Det skal ikke være for mye og ikke for lite av en egenskap (verken utseendemessig eller mentalt), men det skal være nok.

Æsj, det var vanskelig å formulere seg i dag! Skjønner dere hva jeg mener?

Absolutt et godt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brystkassen skal rekke til albuen, og i brystkassen skal hunden ha plass til lunger og annet som faktisk er en del av det som gjør hunden funskjonell, selv om det ikke synes utenpå :)

Det er en grunn til at det finnes en rasestandard, den skal virke rettledende for enhver som ønsker å drive oppdrett av en gitt rase. En aussie skal se ut som en aussie, og rasestandarden beskriver en funksjonell hund, tro det eller ei. En aussie SKAL være moderat, eller lagom som du sier, men den skal ikke være spinkel eller se ut som en Border Collie, noe mange aussies av brukslinjer gjør etter mitt skjønn. Dette ser vi også på min andre rase, sheltie, der de fleste som avler for bruk i agility o.l. avler på mindre pels og lettere beinstammer da de tror dette gjør hundene "mer funksjonelle" les: raskere fordi de da nødvendigvis veier mindre. En vakker sheltie er generelt en brukbar sheltie, likesom en vakker aussie generelt er en brukbar aussie. Unntak finnes alltid, men som regel er det faktisk slik.

Hahaha - tror du at han har for lite plass til lungene? Dagens beste! :)

Som jeg ser det finnes det en klar grunn til at arbeidende hunder av hvilken som helst rase ser ut på en viss måte. Se tex greyhound - iflg standarden skal de ha dyp brystkasse for å få maks pust når de løper. Det interessante er at utstillingsgreyhound har en helt ekstrem brystkasse i forhold til de som konkurrerer. I mine øyne sier det seg selvt at de som er avlet generasjon etter generasjon for å løpe kjappest mulig burde ha en kropp som er mest mulig egnet! Noe annet er liksom ikke mulig :lol:

Samme ting med tex irsk setter - utstillingsivrere kan argumentere seg blå for at brystkasse og annet ser ut slik på utstillingshunden fordi det er funksjonelt - hvis utstilling virkelig premierte funksjonalitet skulle hundene som sto for prestasjoner i feltet se slik ut!

Ellers pleier man å anbefale at særlig gjeterhunder ikke skal ha for mye brystkasse fordi de skal kunne snu på en femøring, tror faktisk jeg har det fra en slik standardskrift om aussie fra usa - skal se om jeg finner den slik at jeg kan vise til kilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Videre når det gjelder arbeidsnlinjer vs utstillingslinjer, var det vel Kenth Svartberg som fant i sin doktorgrad at hunder som var avlet mest på utseende, hadde større sannsynlighet for å bli engstelig og sky (jeg husker ikke helt hvilket begrep han brukte). Det jeg synes det virker å være en tendens til, er at linjer som baserer seg mer på utseende og ikke arbeidsegenskaper, gir hunder som kan ha mer stress, engstelighet og andre problemer.

Forstår veldig godt hva du mener, tror jeg :) Men det Anniken skriver i første innlegget er jo at "bruksaussier" er vanskeligere enn "showaussier", men min erfaring er at showavlede hunder ofte har ti ganger mer stress og dårligere avknapp enn gode brukshunder, og derfor blir en vanskeligere hund å ha med å gjøre. Også pga det mentale ikke stemmer overens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - tror du at han har for lite plass til lungene? Dagens beste! :)

*klipp*

Ellers pleier man å anbefale at særlig gjeterhunder ikke skal ha for mye brystkasse fordi de skal kunne snu på en femøring, tror faktisk jeg har det fra en slik standardskrift om aussie fra usa - skal se om jeg finner den slik at jeg kan vise til kilden.

Eh, det er en av grunnene til at den skal nå til albuene, ja :lol: Det må du gjerne betvile dersom du føler for det. Og det er forskjell på dybde og bredde, men nå var det altså dybde vi snakket om. Tro gjerne at en kort, smal og trang brystkasse er funksjonelt om du vil, men det er ihvertfall ikke korrekt i dette tilfellet. Tåler du ikke kritikk av en hund så legg heller ikke ut bilde av den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at halsens lengde er beskrevet i standarden (og i mange andre standarder), er at lengden er av betydning. Hadde ikke lengden vært av betydning, hadde det bare stått at skulderen skulle vært godt tilbakelagt.

Sorry, men jeg må bare. En hund - ikke engang en aussie - får ikke flere nakkehvirvler av å ha en god front, og i en god front ligger det en godt tilbaketrukket skulder og vinkel mellom skulder og overarm.. Om hunden ser ut til å ha kort hals, har den antageligvis bare en dårlig front..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg må bare. En hund - ikke engang en aussie - får ikke flere nakkehvirvler av å ha en god front, og i en god front ligger det en godt tilbaketrukket skulder og vinkel mellom skulder og overarm.. Om hunden ser ut til å ha kort hals, har den antageligvis bare en dårlig front..

...som var poenget jeg prøvde å forklare :) Altså at en godt tilbakelagt skulder gir inntrykk av lenger hals.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...