Gå til innhold
Hundesonen.no

Collievalper på vei:)


Ewig

Recommended Posts

Ja nå kan jeg også skrive her, og kanskje jeg kan få noen gode råd og tips om fødsel og forberedelser til den store dagen :whistle: Der mitt første kull på min første hund, så jeg er ganske nervøs, men utrolig glad for at hun likevel er drektig. Er fremdeles litt i sjokk, og føler jeg har veeldig liten tid å forberede meg på både praktisk og mentalt... (og spesielt siden jeg må reise en del i jobben, og nesten bare har helgene til disp) Terminen er 8. oktober (som forøvrig er min bursdag - for en bursdagsgave jeg kan få :getlost:

Veterinæren så bare en valp (hun var da i 7'ende uke), men sa det var usikkert. Har noen erfaring med ultralyd så sent i svangerskapet, og om sjansene er store for at det er flere der inne i magen hennes? Hun virker ikke spesielt stor, men "alle" collifolk jeg har snakket med, sier at collien ikke blir særlig store uten at det er +7 valper. Jeg vurderer røngten, men er ikke veldig positiv ifht det stresset jeg da utsetter henne for - ikke lett...

Hun er parret med en super ungarsk hanhund (sobel) som er den eneste ikke engelske/britiske collien som noen gang har vunnet på Crufts (res.cc - junior winner - "livstidsrett" til å stille på crufts:). Men det beste med ham er at han har et supert temperament og deilig personlighet. Det har min herlige tricolor tispe også til de grader - super trygg, livlig og glad. Utsillingsmessig har hun oppnådd tre cert og ørten ck (hvilket jeg synes er veldig bra mhp hvor amatørmessig jeg stiller henne, og hvor lite vi reiser "rundt":aww: Det som gjør det ekstra spennende, er at jeg/vi går ut av den engelsek linja tispa mi kommer fra. Hannen har også en hel del engelsk blod bak seg, men det er et stykke bak. Årsaken til at jeg gjør dette er rett og slett for å få "nytt blod" i collien. Synes det er litt vel mye linjeavl. ifht min smak... Men nå får vi se hvilken suksess det blir.... :getlost: (forresten - er det noen som har meninger om det, så vil jeg gjerne høre/lese dem:)

Jeg har også et annet spørsmå... - jeg leser og hører rundt omkring at valpene må ha varmelampe/varmeteppe, og at temperaturen skal være mellom 20-22 grader. Det jeg lurer på da er jo at dersom lufttemperaturen er 20-22 grader, - er det da nødvendig med lampe/teppe... For de kan vel ikke regulere varmen "ned" heller...?

Det er en veldig spennende tid jeg går i møte, og jeg vil sette stooor pris på alle råd jeg kan få fra dere her på forumet :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Hei

Vanskelig dette med antall valper etc etc.

Jeg har erfaring med begge deler, hadde ett katastrofekull her for litt siden, og tispa var liten - det var 3 valper, to var dødføde, og 1 levde, blei tatt med keisersnitt.

Hun var ikke spesielt "stor" og hadde ikke lagt seg ut noe særlig. Så 2 valper på UL ( i 7 uke). Så jeg har stor tro på at det i allefall ikke er mer enn 3 hos deg, om de "bare" fant 1 så sent, men det er nå meg.

Ang det med vektøkning, så er dette noe som sikkert er veldig individuelt på tisper også, slik som det er hos oss mennesker.

Og ang det at man ikke skal legge seg ut mye med få valper, så kan jeg jo fint ta ene tispen min Ronja som ett eksempel. Hun la seg ut mer hun, med 4 valper, i sitt første kull, enn hva som skulle være "normalt", de fleste som så henne sa at hey her er det i allefall 8++ , det kom 4.

Hun blei like stor nå sist, og da kom det 7. Så vet ikke hvor man kan tolke det henn. Ronja er forøvrig en collietispe hun også. Så dette med ant valper og str på tispa er vel som jeg nevnte ovenfor like indivudelt hunder i mellom, som oss mennesker i mellom.

Jeg har det siste kullet jeg prater om her, hjemme nå, leveringsklare denne helga her, det er en fantastisk tid å ha med valpene :getlost: blir VELDIG tomt når de reiser, gruer meg, men de får det så godt atte :getlost:

Bare å spørre om det er mer du lurer på, er relativt fersk selv, men har hatt ett par kull ( ene kullet på godt og vondt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hilsner og kommentarer :)

Ja nå er jeg just tilbake fra jobbreise, og har rast rundt "over alt" for å komme litt ajour med alt som skal være klart. Vi får besøk begge helgene som gjenstår før valpinga skal starte, og jeg må på atter en tur neste uke... Har heldigvis klart å endre andre planer fra uke 42 og utover, og letta er jeg for det:)

Nå har jeg jammen fått bestilt kalsiummonohydratsulfat, kjøpt varmeflasker, druesukker, termometer, høner (ikke lett å finne skal jeg si dere:) etcetera, etcetera - herlig å få på plass! Men det som toppa alt var da jeg skulle avgårde å kjøpe materialer til valpekassa (følte det ble litt i drøyeste laget å kjøpe en engangskasse til 1600,-)! Følte meg ikke høy i hatten da jeg kom inn på Montèr og spurte, "jeg må lage en sånn kasse som valper og hundemor skal være "... har dere noen gode tips til hvilke matr. jeg kan bruke, og hvis dere er veldig snille, så kan dere kanskje skissere opp hvordan den bør bygges"....! :( Tror du jammen ikke at før jeg fikke sukk for meg, så var de igang å snekre sammen en fantastisk valpekasse til meg 120x90x30 - m/dør! Pris - 390,-! ! Utrolig flott gjort! De aner ikke hvor glad jeg ble (jo, de aner det kanskje - men bare litt...;) Nå har jeg nettopp lakka den innvendig, og malt den med aliminumfarga bengalakk utvendig (må mache stilen med resten av huset - lol :lol::( Kan tro den ble fin!

Med Tyra går det supert. Hun følger meg "som en hund" ;) over alt, og har skikkelig ulvehunger! Jeg er sååå frista til å stikke til henne alt mulig, men har hittil klart å stå i mot. Jeg har begynt å gi henne mat to ganger til dagen. Og t.o.: - idag er det nøyaktig to uker til termin.... - hjelp!! :(

Veldig spennende lesning Toya, - og jeg kommer helt sikkert til å spørre deg om flere råd:) Men det du skriver underskreker jo bare at en ikke kan "forutsi" noenting uansett hva en møter r mye man leser og lytter. Kjenner at jeg er veldig engstlig og nervøs for at jeg skal oppleve det du gjor(dødfødsel). Jeg vet at hun er trang, og føler liksom at oddsene er litt høyere for trøbbel enn for andre, selv om veterinær sier at det ikke gjør noe.

Har hatt en del kontakt med avslrådet i NCK, og hun/formann er bare helt fantastisk hjelpsom, og sier jeg kan ringe natt og dag om jeg trenger det! Det kaller jeg for service altså. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde noen erfarne ved min side når det setter igang... sukk.

Og MatheaN (hva betyr det navnet...?;) - collie er en helt suuper rase! Jeg la inn noen ord i rasetråden som går nå. Vet jeg er subjektiv, men jeg har vokst opp med hund, så jeg har iallefall litt peiling:) Kan anbefales på det varmeste! Men vær kresen med oppdretter dersom du går for rasen (gjelder uansett rase). Det finnes et par oppdrettere som jeg vil kalle useriøse, men det er heldigvis ikke mange her til lands:) Jeg fikk min collie for 3 år siden, og har fått utrolig mye hjelp og støtte fra alle de jeg har møtt på utstillinger etc (betyr faktisk mer enn en skulle tro:) Har lært utrolig mye!

Jeg skal forsøke å få lagt inn bilder, men synes det er litt vrient, så jeg må ha litt god tid før jeg (tror) jeg får det til... :)

Vel, nå må jeg igang med middag til helgegjestene våre, men er stadig inne for å se om noen kommer med gode råd/kommentarer/hint osv.osv

So long!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jammen fått bestilt kalsiummonohydratsulfat, kjøpt varmeflasker, druesukker, termometer, høner (ikke lett å finne skal jeg si dere:) etcetera, etcetera - herlig å få på plass! Men det som toppa alt var da jeg skulle avgårde å kjøpe materialer til valpekassa (følte det ble litt i drøyeste laget å kjøpe en engangskasse til 1600,-)! Følte meg ikke høy i hatten da jeg kom inn på Montèr og spurte, "jeg må lage en sånn kasse som valper og hundemor skal være "... har dere noen gode tips til hvilke matr. jeg kan bruke, og hvis dere er veldig snille, så kan dere kanskje skissere opp hvordan den bør bygges"....! :( Tror du jammen ikke at før jeg fikke sukk for meg, så var de igang å snekre sammen en fantastisk valpekasse til meg 120x90x30 - m/dør! Pris - 390,-! ! Utrolig flott gjort! De aner ikke hvor glad jeg ble (jo, de aner det kanskje - men bare litt...:) Nå har jeg nettopp lakka den innvendig, og malt den med aliminumfarga bengalakk utvendig (må mache stilen med resten av huset - lol ;):( Kan tro den ble fin!

Wow, det kaller jeg service! Men lurer litt på disse uthevede tingene jeg. Må jo snakke opp litt info i ung alder så jeg også kan få kull når jeg blir "stor".

Og MatheaN (hva betyr det navnet...?:lol: - collie er en helt suuper rase! Jeg la inn noen ord i rasetråden som går nå. Vet jeg er subjektiv, men jeg har vokst opp med hund, så jeg har iallefall litt peiling:) Kan anbefales på det varmeste! Men vær kresen med oppdretter dersom du går for rasen (gjelder uansett rase). Det finnes et par oppdrettere som jeg vil kalle useriøse, men det er heldigvis ikke mange her til lands:) Jeg fikk min collie for 3 år siden, og har fått utrolig mye hjelp og støtte fra alle de jeg har møtt på utstillinger etc (betyr faktisk mer enn en skulle tro:) Har lært utrolig mye!

Mathea er mitt fornavn og N'en står for første bokstav i etternavnet mitt :) Åja, jeg er veldig kresen med oppdretter ja. Skikker på linjer og MH'er og litt resultater og sånt. Det er bra det er godt miljø da. Takk for hjelp ;) Gleder meg til valpetussene kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er utrolig spennende.

Det var ikke bare dødfødsel hos meg, med hastekeisersnitt og det som værre var.

Vær nøye med å måle temperaturen henns i forkant, den kan indikere mye. Klipp ferdig og stuss der du skal stusse før fødsel, jo mer du "slipper" etter en fødsel, dess bedre er det for tispa, i allefall slik jeg praktiserer.

Jeg ser også ofte etter utflod fra vulva i tiden før fødsel, Da jheg har opplevd hastekeisersnitt pga grønn utflod - så er jeg ekstra påpasselig med å sjekke etter alt mulig av tegn i forkant.

Ja at hun er trang eller ei det vet jeg ikke noe om, var det naturlig parring?

Det er det uforutsigbare som er litt av spenningen med denne hobbyen her, det å gå og vente på løpetid, finne hanne, parre, vente og se om det kommer valper, se etter allskens tegn under drektigheten, det og følge med i tiden før fødsel, spenningen det er å ta i mot valper, og hele den pakka der - ett felles ord er uforutsigbarhet, det er og uhyre spennende, lærerikt, og ikke minst ekstremt givende. Lærer noe nytt hver eneste dag med disse valpene, også er det ekstremt morsomt å være med å forme livene til disse små håpefulle.

Det er MYE jobb med ett kull, men guri så givende det er også. De valpene er fulle av kjærlighet, de er rampete, de har alltid noen sprell og fantestreker på lager. Også er det ikke minst morro og levere fra seg en liten håpefull en til sine nye eiere, slik som jeg gjorde i dag, se den gleden til den nye familien og hvor etterlengtet skapningen er. Og få sms i ettertid om at alt har gått bra og at poden har slått seg til ro i hundesenga si, ;) Mye gleder i det å være oppdretter.

Man har selvfølgelig de sørgelige sidene også. Du kan lese tråden jeg laget her inne da det sto på som værst med Rocco ( som desverre nå er død) og få "medaljens bakside" skisert.

OM det er noe du lurer på mer, så er det bare å spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Halloen – en stund siden sist nå, men jeg har vært så mye på farten og hatt det så travelt, at jeg ikke har hatt tid eller overskudd til så mye annet.

Takk for mange gode råd Bodi! Dette med å sjekke utfloden var nytt for meg, og jeg skal følge med som en hauk. Jeg begynte å ta tempen på henne i går, og skal fortsette med det I går var den 37,9, i morges 38 blank. Ikke noe på gang her ennå… Åhhh så spennende! :lol:

Nå er det bare tre dager til termin, og hun er fremdeles liten… Men det er masse liv der, men det trenger ikke å bety så mye iflg veterinæren. Men hun sier også at det er svæært usikkert hvor mange valper det er selv om hun bare så en på UL. Det blir verre å gjette jo lengre ut i svangerskapet en kommer, iflg henne. Men jeg er ganske sikker på at det er max en eller to der. Hun er jo så sprek!

Jeg er fremdeles veldig nervøs for fødselen, men litt bedre enn tidligere... Hun er tøff den jenta mi – tåler uhyggelig mye, og syter utrolig lite. Det jeg merker best, er at hun helst vil være ved siden av meg hele tiden, og liker ikke at andre ”fremmede” kommer og tar min oppmerksomhet. Slik har hun aldri vært tidligere

Matea – nydelig navn :lol: Kalimumonoblablabla skal hun få etter fødselen for å ”binde” magen. De får visstnok veldig løs avføring etter å ha spist morkake(ne). Høne… - vel,, det er bare gode gammeldagse høner som hun skal få krafta fra og kjøttet av etter den slitsomme økta.

Valpekassa er hun overhodet ikke interessert i... Lurer på hvordan jeg skal få henne opp i den når dagen kommer...

Smil fra

Ewig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til! Du må slenge inn noen bilder av valpene og mor når de er født da :lol:

At tispen er sprek trenger ikke nødvendigvis å bety så mye. Min ene tispe har hatt liten mage og vært like sprek som alltid fram til dagen hun har født. Hun har fått 3 stk begge gangene, og 4 er gjennomsnitt på Dvergpinscher. Andre DPer med 2-3 i magen har hatt digre mager og vært slappe og slitne. Så det er forskjell på tispene, selv om det generelt er tyngre å bære ett veldig stort kull enn et lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det gådt 10 år siden jeg hadde mitt siste kull det hadde verken varme teppe eller lampe greit nok så var det bl valper men de overlevde . de ble født i en hundeseng i plast på avispapir når fødslen var over fikk de myke varmt teppe å ligge på. tispa klarte resten av stellet selv det var vanlig rom temp og så lå de sånn at de lå lunt uten trekk . jeg lurer på hvorfor mange stresser sånn med valpe fødsler det går som regel bra er du rolig er hunden rolig.

lykke til mormor :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange hyggelige hilsener (og ”veddemål”! Utrolig kjekt å vite at det finnes folk som uoppfordret ønsker å helpe en ”stresset hønemor”…J , og at så mange” følger med hva som skjer med oss J

Ilja/mormor :whistle: - Jeg forstår godt at du setter spørsmålstegn med ”hysteriet” omkring noe så normalt som en valpefødsel. Men jeg tror muligens at det er en relativt stor forskjell på en rasehundeier og en blandingshundeier (jeg snakker da selvsagt og overhodet ikke om at den ene eller andre er mer eller mindre glad i hunden sin!).

For min del kan jeg bare si at da vi ”endelig” bestemte oss for å anskaffe oss hund, så vurderte vi aldri blandingshund av den enkle årsak at vi rett og slett ikke vet hva vi får. Dernest (og ganske viktig) så var det et stor poeng for oss at vi kunne å ha en hund som vi kan ha løs (ikke stikker av etc), gå på utstillinger og drive bruksaktiviteter med (det er ikke sikkert det passer for en blandingshund, men det er ganske sikkert at det passer for en collie :hug: For meg er det også veldig viktig at de hundene det avles på, skal være 100% friske, ha sterk psyke og være mest mulig korrekt bygd (ingen er perfekte) – dette fordi jeg er veldig opptatt av at rasen skal være sunn og frisk, og at de som kommer etter meg skal kunne få gleden av en collies egenskaper slik som jeg har (for meg har collien 100% av alt jeg ønsker meg av en hund). Det var derfor ingen selvfølge at vi kom til å sette valper på hunden vår, for dersom hun utviklet seg feil på noen måter, så ville jeg ikke avlet på henne. (jeg hadde nok satt et blandingskull på henne, siden jeg er av den oppfatning at alle levende ”hunkjønn” bør få valper en gang).

Da forstår du kanskje at dette med rasehund kanskje er en ganske ”alvorlig”/spennende/utfordrende ”hobby” (foruten om at jeg har et vassekte kjæledyr, og at når man planlegger så godt, gjør alt etter ”boka” og alt går på skinner, så blir i alle fall jeg utrolig nervøs for at noe skal skjære seg… - blir liksom litt sånn nevrotisk – alt har gått så utrolig bra, at nå er det NØDT til å skjære seg…. Kanskje ikke så enkelt å forstå for noen som ikke har samme lidenskap som en selv, for jeg får titt og ofte høre at ”du er jo helt sprø” – det er ”jo berre ein hund”…%)

Smil fra

Ewig

PS - Tempen har ligget stabilt på 38 grader hele tiden. I morges var den 37,6... - betyr det noe... Iiiiiik! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg bare kommentere komentaren bare en hund . Det er ikke BARE EN HUND for den som eiern!!!! men min forgje hund var bl men ho gikk løs over allt ho var bl av drever og shetland shepdog. jeg kjenner wippeter som går løse og alaska hyskier som ikke rører sau og går løse det er ikke alltid hunde rasen som avgjør hvor lydig den er men eiern og hvor mye arbeid som blir lagt ned i dem. og jeg var også nervøs da valpingen nermet seg men jeg hadde ordnet allt på forhånd privat nummret til vetrinærn sjafør jodd osv . allt gikk fint :whistle: jeg veide også valpene hver morgen og kveld bare for og være sikker men min lille hund på 35cm og 12kg klarte 8 valper hellt fint. far til valpene er fortsatt ukjent. men jeg er enig i at hundene skal være bra mentalt og helse hvis ikke bør man ikke avle på dem men dagens reine raser er så forandret fra stamm fedrene collien er blitt mindre og mer pels shefern er ødelagt i kroppen berner sennen og nuffe sliter med våt eksem ds som jeg har har grå stær nyrestein som rase problem. jeg tror nok at min neste hund blir blanding selv om jeg syns det er gøy å stille ut men fordommer dritt snakk og hovmod fra oppdrettere ødelegger mye av gleden med det og ha hund hellt til slutt vil jeg nevne at jeg hadde amme tispe på hånda hvis noe skulle gå galt så jeg vet ikke om det er forskjell på reinrasa kommende mormorer eller bl kommende mormore. har det kommet valper ????????????? hvor mange ??????????????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er heeelt enig at "berre ein hund" er fullstendig feil for eieren :hug: Det var akkurat det poenget jeg forsøkte å få fram med å bruke den kjente tittelen på historien til Per Sivle :lol: Og jeg er også enig i at det er veldig mange med bl.hund som tar oppgaven (og som har interessen) for hund like alvorlig som de med rasehund. Det er ingen selvfølge at en hundeeier som har rasehund er en god eier... Men det er bare det at det kan være ganske usikkert OM hunden kan gå løs, OM den er rolig og mentalt stabil (kryssning av instinkter kan gi svær uforutsigbare og negative resultater - men det kan selvsagt bli alldeles fantastisk også) Selv kjenner jeg flere hundeeiere som har "bomma" på hunder med "ukjent far", og fått så viltre og sprø hunder at det ikke har fungert i det hele tatt - til tross for korrekt oppdragelse etc,etc - kjempetøft for dem å måtte kaste inn håndkledet...

Svaret mitt til deg var ment som en forklaring oå mine nerver og forventninger. Du lurte jo på hvorfor jeg stressa sånn.. :whistle: Men tydeligvis så kjente du nervene selv, og forberedte deg nok minst like godt som meg. Det var iallefall ikke ment å "redusere" en blandingshund ifht en rasehund. Men for meg var det aldri noe alternativ å gå for blanding - jeg ville gjerne vite hva jeg kunne forvente meg, og alle forventningene har hun innfridd, og vel så det :lol: Har vokst opp med hund, og visste akkurat hva jeg IKKE ville ha... (rase det også altså :lol:

Til sist - intet nytt her i huset... Hun spiser som en gal, og er med på alt vi foretar oss. Men merker at hun legger seg straks vi er i ro... Tempen er den samme... - Åhhh for noen lange dager dette er...! :whistle: Og så - he-he - amme har jeg ikke tenkt på eller hørt om før! God ide! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off topic, men følte jeg måtte plukke litt.

Det var derfor ingen selvfølge at vi kom til å sette valper på hunden vår, for dersom hun utviklet seg feil på noen måter, så ville jeg ikke avlet på henne. (jeg hadde nok satt et blandingskull på henne, siden jeg er av den oppfatning at alle levende ”hunkjønn” bør få valper en gang).

For en snål tankgang. :whistle::whistle:

1. Hva haddde skjedd med hundepopulasjonen her i Norge om alle tenkte som du? Om alle tisper i Norge skulle formert seg, hvordan hadde man skulle klart å finne gode og stabile hjem til alle valper som blir født? Det er jo vanskelig nok med renrasede hunder fra gode og veloverveide kombinasjoner det.

Hvor lang tid hadde det vel ikke tatt før vi hadde fler hunder enn folk her til lands? Grovt regnet* så hadde vi hatt 1,6 millioner valper i løpet av bare to generasjoner liksom, 3,2 millioner på tre. Og et konservativt anslag sier at vi vil ha omtrent 20 millioner i hunder her til lands i løpet av kun 9 år, for de lever jo noen år også alle disse hundene. Da har jeg regnet ut at åtte hundre tusen dør, og alle de opprinnelige tispene er døde selv om jo noen lever forbi 12 år) Da begynner vi å se at de seriøse eierne her til lands å måtte ha endel hunder pr pers liksom.

Det blir fort åpenbart at de færreste tisper burde avles på. For det ville jo rimelig raskt blitt amerikanske tilfeller av dette, et land som sliter slik med en dramatisk overpopulasjon av kjæledyr at flere millioner av friske og fine hunder blir avlivet hvert eneste år bare fordi det ikke finnes hjem til de.

* (Regnet med et beskjedent gennomsnitt på 4 valper pr tispe, og utifra NKKs antagelse om ca 400.000 hunder her til lands (i 2004, er vel endel flere nå). Og jeg tenker at tispene er ca tre år når når de parres)

2. Så om tispen ikke hadde vært 100% når det kommer til mentalitet, helse og funksjonell eksteriør så hadde du fortsatt latt henne reprodusere seg? Bare kjørt på med en blanding istedet, som om de ikke fortjener å ha foreldre av god kvalitet ergo større sjanse for å få lange og aktive liv. Selv om blandingsavl er risikosport om hva man vil få av egenskaper på avkommet så står fortsatt tispen for 50% av arvemateriale til valpene, og den står for alt det biologiske materiale fram til valpene er født. (Minus én ussel celle da) Det er ikke så reint lite det. Igjen, hva hadde en slik tankegang gjort med hundepopulasjonen her i Norge? Både med tanke på det spesifikke kullet, men også på sikt når alle tispene fra det kullet igjen produserer sin drøss med valper. Hvordan ville det stått til med de millioner av hunder som da ikke er et resultat av målrettet avl med fokus på å redusere svakheter og forbedre hunder for hver generasjon? Det haddde jo blitt cowboytendenser på null komme niks er jeg redd for.

3. Å ha valper er tøft for ei tispe både fysisk og psykisk. Det tømmer kroppen deres for ressurser, kroppen går igjennom masse fysiske forandringer, det er en stor belatning for kroppen, og det er ikke like sikkert at de har en like lyserosa oppfatning av alle disse bitete, masete og intense valpene som det du har. Det er stor forskjell på hvor gode tisper er som mødre, noen er ikke spesielt begeistret for valpene sine i det hele tatt og vil helst ikke ha noe med de å gjøre.

Det er heller ikke uten risiko for en tispe å få valper, både relativt enkle og mer alvorlige komplikasjoner kan oppstå som kan ha store konsekvenser for en tispe. Flere tisper dør under fødsel eller etter komplikasjoner under drektighet eller fødsel. Det er ikke vanlig, men det skjer.

Dette er risiko verdt å ta med en veloverveid kombinasjon med mål om å forbedre en rase. Men kun for å produsere valper? Nei det synes jeg faktisk ikke det er.

4. En hund har dessuten ikke et bevisst forhold til å føde og få avkom som det vi har. De ligger ikke og sørger over at de ikke fikk valper på denne løpetiden heller liksom, de har rett og slett ikke gode nok kognitive evner for en slik abstakt og komplisert tankegang. De lever i nuet de, og de er relativt enkle dyr. Det er en feilaktig antagelse å tro at tisper har spesielt godt av et kull, eller at de har behov for det.

Nei, den uttalelsen synes jeg virket veldig lite gjennomtenkt. Du ville satt valper fordi du ønsket å ha valper. Det er hverken spesielt uselvisk eller oppofrende på noe slags vis ovenfor tispen din. Tvert imot ville det vært for å dekke dine egne behov som du har overført over på tispen din tror jeg, og det kan ha fått ganske så negative konsekvenser på både kort og lang sikt.

Å produsere valper bare for å produsere valper er i mine øyne både useriøst og uetisk.

(Jeg har ingenting imot det kullet du har valgt å ha nå altså, det virker både gjennomtenkt og godt planlagt! Jeg ønsker deg oppriktig lykke til! Bare så det er sagt. Det var bare begrunnelsen for å bruke en tispe som ikke er bra nok for raseavl til å produsere valper jeg er uenig med. Da måtte jeg skrive litt innvendinger i tilfelle det er flere som mener det samme som deg, slik at noen kanskje tenker seg om en gang eller to først. :hug: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe alt det fornuftige som Mari sa*

Jeg har bare en ting å si: AMEN !! Jeg har selv hatt 3 tisper opp gjennom årene, kun en av dem har gått i avl men jeg har da overhodet ikke merket noe som helst på de to andre at de har "sørget" over ikke å ha fått valper ? De har vært like glade og lykkelige - og ikke minst friske - som den tispa som FIKK valper - men de har sluppet påkjenningen det er å ha et kull med valper.

Litt merkelig er det jo også at man SELV er så oppsatt på å få seg en rasehund fordi det jo er litt mer forutsigbart enn om man kjøper en blanding, men å produsere blandingsvalper har man ingen motforestillinger med...

Forøvrig ønsker jeg også lykke til med kommende valpekull som jo virker godt planlagt :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-5752-1254869866_thumb.jpg

Nå er jeg spent... - funka dette med opplasting avbilde da..

Så vakker ho er :whistle: kos og kunne infomere om amme hund det er ikke lett å få til å klaffe men en vennine hadde elghund valper født 4 dager før tispa mi fikk valper så jeg hadde flaks :whistle: håper du infomerer når valpene kommer jeg tipper en sobel han og en tric tispe. skal valpene ha navn på bestemte bokstaver??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er bare det at det kan være ganske usikkert OM hunden kan gå løs, OM den er rolig og mentalt stabil (kryssning av instinkter kan gi svær uforutsigbare og negative resultater - men det kan selvsagt bli alldeles fantastisk også) Selv kjenner jeg flere hundeeiere som har "bomma" på hunder med "ukjent far", og fått så viltre og sprø hunder at det ikke har fungert i det hele tatt - til tross for korrekt oppdragelse etc,etc - kjempetøft for dem å måtte kaste inn håndkledet...

Snakk om å svartmale blandinger... Blandingshund kan jo være alt fra en blanding mellom BC og aussie, og en gatemix mellom 6 mer eller mindre ukjente raser... Førstnevnte er forutsigbart og har ingen større overraskelser i verken bruk eller eksteriør enn variasjonen innad i en av rasene. Sistnevnte kan overraske stort og er mer slik du beskriver. Blandingshund fra kjente foreldre, fra en flink oppdretter, er ikke mer risikosport enn å kjøpe rasehund.

Ellers får du ha lykke til med kullet ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[...]men dagens reine raser er så forandret fra stamm fedrene collien er blitt mindre og mer pels shefern er ødelagt i kroppen berner sennen og nuffe sliter med våt eksem ds som jeg har har grå stær nyrestein som rase problem. jeg tror nok at min neste hund blir blanding selv om jeg syns det er gøy å stille ut men fordommer dritt snakk og hovmod fra oppdrettere ødelegger mye av gleden med det og ha hund

Med fare for å bli overdrevent off topic og at jeg har misforstått deg, men du må gjerne få lov til å utdype og dokumentere dine påstander om at berner sennenhund og newfoundlandshund ikke bare er generelt plaget med våteksem, men at det også er en økning i plagene i forhold til tidligere år.

Det er en trolig evig diskusjon om hvor sunne rasehunder er versus hvor sunne blandingshunder er, og det er etter min mening en nytteløs diskusjon så lenge det ikke finnes et realistisk og gyldig sammenligningsgrunnlag. Men å skjære alt raseoppdrett over en kam er lite gjennomtenkt, og vitner om like mye fordommer som du mener å finne i rasemiljøene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...