Vil vite alt om Aussien

[Aya]

Det er jo en helt annen diskusjon egentlig, men er det ønskelig at en Aussie skal klare seg med det samme livet som f.eks en Sheltie eller Cavalier ville vært fornøyd med? Lufteturer/turer og trening innimellom? Er det generelt sånn de er liksom?

[Aussieglis]

Det er jo en helt annen diskusjon egentlig, men er det ønskelig at en Aussie skal klare seg med det samme livet som f.eks en Sheltie eller Cavalier ville vært fornøyd med? Lufteturer/turer og trening innimellom? Er det generelt sånn de er liksom?

Det er vel her vi er uenige, tror jeg...

Jeg mener: NEI! Mens andre aussie-eiere mener noe helt annet, som man ser her i tråden.

Men la oss lage en familiehund av aussien også, vi har jo tross alt så få raser som er beregnet som selskapshunder fra førav - det gjør jo ingenting om vi utvider den gruppa med en flekkete søt blå-pelset hund med stumphale.

YHvorfor Lapphund? En hund som mest sannsynlig har mye lyd? Som er så mye mer selvstendig enn feks en aussie/bc eller annet, når Lene vil ha en hund hun vil trene med?

Ja, det finnes så absolutt lapphunder høyt i lydighet osv, men sjansen er definitivt mindre for å få en treningsvillig hund i en lapphund enn feks i en aussie/bc/+++. Og siden Lene ikke liker den heller, så... ja?

Fordi jeg mener det må være en flott hund til det hun ønsker å bruke hunden til.

Det var en gang en tråd om hvorfor alle skulle ha seg brukshunder, og der ble det skrevet noe ala "hvorfor ha ferrari hvis du bare kjører til og fra jobb?" og det ligger det noe i. Man gjør det lettere for seg selv og hunden hvis man velger en rase som har et aktivitetsnivå, aktivitetsbehov og egenskaper som passer best til det en skal bruke den til.

Man MÅ ikke ha en border collie eller en aussie for å trene freestyle og hobbylydighet. Det kan jeg gjøre med blandingshunden min også det liksom. Det passer hun perfekt til, hun passer bare ikke inn i en lydighetsring - eller på en brukskonkurranse liksom... Mens der passer de fleste aussier perfekt inn, og jeg hadde ikke valgt aussien om ikke jeg hadde hatt et mål med henne, annet enn å trene lydighet i hagen. Det tror jeg ikke er nok for min aussie og de fleste andre aussier, og jeg mener ikke det er det man skal "strebe" etter innad rasen.

[Benedicte]

Det er vel her vi er uenige, tror jeg...

Jeg mener: NEI! Mens andre aussie-eiere mener noe helt annet, som man ser her i tråden.

Men la oss lage en familiehund av aussien også, vi har jo tross alt så få raser som er beregnet som selskapshunder fra førav - det gjør jo ingenting om vi utvider den gruppa med en flekkete søt blå-pelset hund med stumphale.

Fordi jeg mener det må være en flott hund til det hun ønsker å bruke hunden til.

Det var en gang en tråd om hvorfor alle skulle ha seg brukshunder, og der ble det skrevet noe ala "hvorfor ha ferrari hvis du bare kjører til og fra jobb?" og det ligger det noe i. Man gjør det lettere for seg selv og hunden hvis man velger en rase som har et aktivitetsnivå, aktivitetsbehov og egenskaper som passer best til det en skal bruke den til.

Man MÅ ikke ha en border collie eller en aussie for å trene freestyle og hobbylydighet. Det kan jeg gjøre med blandingshunden min også det liksom. Det passer hun perfekt til, hun passer bare ikke inn i en lydighetsring - eller på en brukskonkurranse liksom... Mens der passer de fleste aussier perfekt inn, og jeg hadde ikke valgt aussien om ikke jeg hadde hatt et mål med henne, annet enn å trene lydighet i hagen. Det tror jeg ikke er nok for min aussie og de fleste andre aussier, og jeg mener ikke det er det man skal "strebe" etter innad rasen.

Hva aussiene nøyer seg med får du spørre dem om. Hva som er ønskelig og hva som stemmer med virkeligheten er alltid to forskjellige ting. Klart er aussien aktiv, og i mine øyne krever den sitt, men det betyr ikke at den ikke klarer seg som kun familiehund. Jeg kjenner haugevis av dem hvertfall, de er fornøyd sålenge de får mental stimuli og turer, de, målrettet eller ikke.

Lene her har hatt border collie, jeg tipper hun vet hvilket aktivitetsnivå hun går til.

Og forresten, i mine øyne skal alle brukshunder klare å ta seg noen dager av, aussie eller ikke, og der er jeg glad realitet ofte stemmer med hva som er ønskelig.

[borderen]

Hva aussiene nøyer seg med får du spørre dem om. Hva som er ønskelig og hva som stemmer med virkeligheten er alltid to forskjellige ting. Klart er aussien aktiv, og i mine øyne krever den sitt, men det betyr ikke at den ikke klarer seg som kun familiehund. Jeg kjenner haugevis av dem hvertfall, de er fornøyd sålenge de får mental stimuli og turer, de, målrettet eller ikke.

Lene her har hatt border collie, jeg tipper hun vet hvilket aktivitetsnivå hun går til.

Og forresten, i mine øyne skal alle brukshunder klare å ta seg noen dager av, aussie eller ikke, og der er jeg glad realitet ofte stemmer med hva som er ønskelig.

Helt enig. Og akkurat som med andre raser, så er det individuelt hvor aktive hundene er (om ikke individuelt, så ligger det i de ulike familiene). Jeg vet om mange rolige aussier (de fleste jeg kjenner faktisk), men jeg vet om en aussie som har et ekstremt høyt aktivitetsnivå. Jeg opplever border collien som en MYE mer aktiv enn aussien, men allikevel en enklere hund.

[PsychoLynx]

Det er jo en helt annen diskusjon egentlig, men er det ønskelig at en Aussie skal klare seg med det samme livet som f.eks en Sheltie eller Cavalier ville vært fornøyd med? Lufteturer/turer og trening innimellom? Er det generelt sånn de er liksom?

Nei, men det er forskjell på hva en hund MÅ ha, og hva den kanskje virker til, ønsker osv. Det jeg skal frem til er at en aussie ikke er så ekstrem som mange skal ha det til, den vil fungere godt inn i en familie, og etter det jeg har forstått av hva Lene gjør med sine hunder, så vil dette være et godt liv for en aussie. Selv om det kanskje ikke innebærer konkurranse trening 4 g i uka, og spor eller gjeting de siste 3....

Man MÅ ikke trene konkurransetrening for å ha en aussie liksom. Men hvem vet, om Lene evnt får det til bra, så kanskje hun starter i noe?

Ellers er jeg enig med Benedicte og BCAmira.

Det er vel her vi er uenige, tror jeg...

Jeg mener: NEI! Mens andre aussie-eiere mener noe helt annet, som man ser her i tråden.

Men la oss lage en familiehund av aussien også, vi har jo tross alt så få raser som er beregnet som selskapshunder fra førav - det gjør jo ingenting om vi utvider den gruppa med en flekkete søt blå-pelset hund med stumphale.

Ser du ikke mellomtingen mellom feks Bridie og en hund som blir trent målbevisst til konkurranse x antall ganger i uka, spor like ofte, rundering og gjeting på toppen?

Jeg skjønner liksom ikke helt denne ekstremsaken av aussien jeg.. Spesielt ikke når det samtidig er så mange som klager på at aussien ikke er god nok til noe som helst. Fordi den er blitt for daff, for utstillingsavlet, for sofapotet osv osv..

Er virkelig My SÅ mye hund?

Man MÅ ikke ha en border collie eller en aussie for å trene freestyle og hobbylydighet. Det kan jeg gjøre med blandingshunden min også det liksom. Det passer hun perfekt til, hun passer bare ikke inn i en lydighetsring - eller på en brukskonkurranse liksom... Mens der passer de fleste aussier perfekt inn, og jeg hadde ikke valgt aussien om ikke jeg hadde hatt et mål med henne, annet enn å trene lydighet i hagen. Det tror jeg ikke er nok for min aussie og de fleste andre aussier, og jeg mener ikke det er det man skal "strebe" etter innad rasen.

Nei, man MÅ ikke ha en bc eller en aussie for å trene kun hobbylydighet, men jeg tror at veldig mange aussier her i landet lever på denne måten, og har et perfekt liv på denne måten... Det er virkelig ikke hoveddelen av landets aussier som konkurrerer i toppen, er det vel?

Og som nevnt oppi her... Det er da virkelig mer enn nok pes der ute i miljøet om at aussien ikke er bra nok for det mest krevende. Men den er tydeligvis altfor krevende for en som vil trene hobbylydighet og freestyle, kanskje flere ganger i uken, samtidig som den får et aktivt familieliv å følge ved siden av.

Jammen er det mye motsetninger her...

Om det er noe jeg skal si for å IKKE anbefale aussien som en rase til Lene, så må det være pga et til dels dårlig rasemiljø... Meget mulig det er sånn i de fleste hundemiljøene rundt om altså, men kun aussiemiljøet jeg har erfaring fra, og det er fillern ikke mye å skryte av. Iallefall ikke det man SER... De som holder seg mer skjult har mye mer å komme med, ironisk nok.

MEN, ja... som aussieeier. Som nær venn av aussie oppdretter. som treningskamerat til aussie. Jeg tror aussien kan passe som hund for Lene, ut fra det hun ønsker å bruke hunden til, ut fra erfaringer med andre raser, og ut fra det hun ønsker av utseende og størrelse på en hund.

Og blir det aussie på Lene, så får hun iallefall mest sannsynlig en klovn inn i hus, og mye å le av

[Aussieglis]

Ser du ikke mellomtingen mellom feks Bridie og en hund som blir trent målbevisst til konkurranse x antall ganger i uka, spor like ofte, rundering og gjeting på toppen?

Jo, til en viss grad. Men jeg mener fortsatt at det er så stor risiko å kjøpe seg aussie idag, at man aner virkelig ikke om man får en "Bridie 2" eller en veldig krevende hund med masse drifter som faktisk trenger mye aktivisering og som kan bli mye hund å ha i hus med mindre man trener aktivt og kontinuerlig.. Eller man kan få en som trenger mye og heftig sosialisering for å være ok med folk og miljøer. Eller en som vokter huset så aktivt at det plutselig går galt en dag når det kommer en løpende unge inn inngangspartiet uten at det er en voksen i nærheten...

Er man ikke interessert i å sette seg inn i linjer, MH-diagrammer osv. så har man enda større sjanse for å få en av de sistnevnte, siden det er så utrolig mye rar avl på rasen idag...

Jeg skjønner liksom ikke helt denne ekstremsaken av aussien jeg.. Spesielt ikke når det samtidig er så mange som klager på at aussien ikke er god nok til noe som helst. Fordi den er blitt for daff, for utstillingsavlet, for sofapotet osv osv..

Jeg mener fortsatt ikke at aussien er noe ekstrem hund, MEN det er ikke en hund for alle, og det er ikke en reinspikka familehund. Det kommer som en god nr. 2, etter "brukshund stempelet" for meg. Sånn er det bare.

Er virkelig My SÅ mye hund?

My er en aussie, og nei, hun blir ikke sliten av lydighetstrening. Idag har hun gått et ganske langt spor og 2t tur på fjellet, og alikevel kunne hun nok gått en tur til tromsø og tilbake for å hilse på halvbror Arn og trene litt rundering sammen med han hadde hun fått lov Hun er mye hund, det er både jeg og samboeren min enig om, men hun er ikke vanskelig å ha med å gjøre såfremt hun ikke er understimulert. Og siden jeg har mine dårlige perioder, så har jeg sett henne understimulert en gang eller to kan man si - og det er ikke koselig for verken meg eller henne. Det er kjipt for meg å se henne boble av energi uten å ha det som skal til den dagen for å gi henne det hun aller helst vil ha og det hun lever og ånder for - å være med meg, trene og ha det moro.

Og når hun er understimulert blir hun;

- mye mer bjeffete

- masete

- stresser seg lett opp for småting som ellers ikke ville brydd henne

- utrolig intens i sosiale sammenhenger

- spiser mindre mat

- sover mye (kjeder seg?)

- går konstant på matjakt (underholdning?)

- tar ansvaret med å passe på huset litt vel alvorlig ("jeg kjeder meg, så da passer jeg på huset")

Nei, man MÅ ikke ha en bc eller en aussie for å trene kun hobbylydighet, men jeg tror at veldig mange aussier her i landet lever på denne måten, og har et perfekt liv på denne måten... Det er virkelig ikke hoveddelen av landets aussier som konkurrerer i toppen, er det vel?

Nei, men mitt inntrykk er at hoveddelen av landets aussier lever hos folk som trener mye med hundene sine. Alle jeg kjenner med aussie trener mye, eller så bor de på gård..

[Wanderlust]

Det er vel her vi er uenige, tror jeg...

Jeg mener: NEI! Mens andre aussie-eiere mener noe helt annet, som man ser her i tråden.

Men la oss lage en familiehund av aussien også, vi har jo tross alt så få raser som er beregnet som selskapshunder fra førav - det gjør jo ingenting om vi utvider den gruppa med en flekkete søt blå-pelset hund med stumphale.

Fordi jeg mener det må være en flott hund til det hun ønsker å bruke hunden til.

Det var en gang en tråd om hvorfor alle skulle ha seg brukshunder, og der ble det skrevet noe ala "hvorfor ha ferrari hvis du bare kjører til og fra jobb?" og det ligger det noe i. Man gjør det lettere for seg selv og hunden hvis man velger en rase som har et aktivitetsnivå, aktivitetsbehov og egenskaper som passer best til det en skal bruke den til.

Man MÅ ikke ha en border collie eller en aussie for å trene freestyle og hobbylydighet. Det kan jeg gjøre med blandingshunden min også det liksom. Det passer hun perfekt til, hun passer bare ikke inn i en lydighetsring - eller på en brukskonkurranse liksom... Mens der passer de fleste aussier perfekt inn, og jeg hadde ikke valgt aussien om ikke jeg hadde hatt et mål med henne, annet enn å trene lydighet i hagen. Det tror jeg ikke er nok for min aussie og de fleste andre aussier, og jeg mener ikke det er det man skal "strebe" etter innad rasen.

Men mener du rett og slett at man MÅ konkurrere og trene målbevisst mot noe for å ha "retten" til å eie en aussie? Hva er så spesielt med denne rasen egentlig?

Syns Labbis og bcAmira sier mye fornuftig her

[Red Merle]

Og når hun er understimulert blir hun;

- mye mer bjeffete

- masete

- stresser seg lett opp for småting som ellers ikke ville brydd henne

- utrolig intens i sosiale sammenhenger

- spiser mindre mat

- sover mye (kjeder seg?)

- går konstant på matjakt (underholdning?)

- tar ansvaret med å passe på huset litt vel alvorlig ("jeg kjeder meg, så da passer jeg på huset")

Er det fordi hun er en aussie hun blir slik? Bikkja til muttern, 10 år gammel blandingshund, blir akkurat som det, og om ikke værre.. Hun er grusom å ha i hus når hu er understimulert.. Og den er det ikke en fnugg aussie i. Min BC blanding, var slik uansett om hun fikk stimuli eller ikke.. Forutenom at hun hatet sosiale sammenhenger. Aussien min kan også bli slik..Men jeg synes ikke det er slitsomt. Kan be henne gå å legge seg, for det har hu lært, å da blir hu der. Samme med min forrige hund, og hunden til muttern. Boxern derimot, er værre, han gir **** i hva man sier og gjør..

Vil ikke si at hunden er sånn, fordi den er en aussie, fordi den er blandingshund, fordi den er 10 år og senil, eller fordi den er boxer eller fordi den er hannhund.. Den kjeder seg, hunder som kjeder seg, finner på ting, uansett rase. Forskjellen er kanskje at hunder som aussien bruker relativt kort tid på å finne på ting, enn f.eks en St.Berhard.... Men mye er individuelt, og de fleste bikkjer blir som eieren former den. Hunder er tilpassnings dyktige, er det ikke derfor den er menneskets beste venn? Aussien er visst uttafor der den...

Nei, men mitt inntrykk er at hoveddelen av landets aussier lever hos folk som trener mye med hundene sine. Alle jeg kjenner med aussie trener mye, eller så bor de på gård..

I 2006 ble det registert 100 Aussier i Norge. Hvor mange av disse er på toppen i Eliten? Hvor mange har tatt bronsjemerket? Hvor mange har kommet langt innen bruks osv? ... I 2008, ble det registert 89 aussier, hvor mange av disse ble omplassert fordi de ikke fungerer? Hvor mange av alle aussier i Norge blir egentlig brukt i Konkuranser?

Setter det bare på spissen, får vel aussiefolket på meg nå

[PsychoLynx]

Jo, til en viss grad. Men jeg mener fortsatt at det er så stor risiko å kjøpe seg aussie idag, at man aner virkelig ikke om man får en "Bridie 2" eller en veldig krevende hund med masse drifter som faktisk trenger mye aktivisering og som kan bli mye hund å ha i hus med mindre man trener aktivt og kontinuerlig.. Eller man kan få en som trenger mye og heftig sosialisering for å være ok med folk og miljøer. Eller en som vokter huset så aktivt at det plutselig går galt en dag når det kommer en løpende unge inn inngangspartiet uten at det er en voksen i nærheten...

Men, ut fra det Lene ga Bonnie, og jobben hun la i henne, vil du da tro at aussien blir en feil hund liksom?

På meg virker det ikke som Lene er en person som bare skal ha en hund til å gå rundt nabolaget to ganger om dagen, og ellers at hunden skal leke med ungene i huset og ferdig med det liksom. For DER ville ikke jeg anbefalt aussien heller.

Jeg tror at så lenge man er klar over dillene en hund KAN få, så legger man det litt tilrette i oppdragelsen liksom. Som at jeg definitivt ville jobbet MYE for å ikke få lyd i en ny schæfer eller en lapphund feks, og det samme med gjeting på feil individer i en bc, og spising av katter i en Malamute. For å ta det litt ekstreme liksom.

Jeg mener fortsatt ikke at aussien er noe ekstrem hund, MEN det er ikke en hund for alle, og det er ikke en reinspikka familehund. Det kommer som en god nr. 2, etter "brukshund stempelet" for meg. Sånn er det bare.

Jeg tror egentlig vi er ganske enige på mange punkter ang aussien. For det er jo ikke reinspikka familiehund jeg sier aussien er heller. Den liker jo å bli brukt! Men forskjell på å bli brukt og bli konkurrert med aktivt

My er en aussie, og nei, hun blir ikke sliten av lydighetstrening. Idag har hun gått et ganske langt spor og 2t tur på fjellet, og alikevel kunne hun nok gått en tur til tromsø og tilbake for å hilse på halvbror Arn og trene litt rundering sammen med han hadde hun fått lov

Men er ikke My også fra en kennel som vektlegger bruks ganske mye, eller har jeg misforstått? Altså at hundene i linjene der er forventet å være kanskje i øvre del av det vi kan se av aussiene her i landet? At det er det som er meningen liksom?

Jada, fullt mulig at det er der og OPPOVER aussien BURDE være, og aussien som rase opprinnelig er... Men må jo se litt på det som faktisk ER i Norge nå... Og ikke det som entusiastene skulle ønske var reelt. Sant?

Hun er mye hund, det er både jeg og samboeren min enig om, men hun er ikke vanskelig å ha med å gjøre såfremt hun ikke er understimulert. Og siden jeg har mine dårlige perioder, så har jeg sett henne understimulert en gang eller to kan man si - og det er ikke koselig for verken meg eller henne. Det er kjipt for meg å se henne boble av energi uten å ha det som skal til den dagen for å gi henne det hun aller helst vil ha og det hun lever og ånder for - å være med meg, trene og ha det moro.

Og når hun er understimulert blir hun;

- mye mer bjeffete

- masete

- stresser seg lett opp for småting som ellers ikke ville brydd henne

- utrolig intens i sosiale sammenhenger

- spiser mindre mat

- sover mye (kjeder seg?)

- går konstant på matjakt (underholdning?)

- tar ansvaret med å passe på huset litt vel alvorlig ("jeg kjeder meg, så da passer jeg på huset")

Huff nei, de dagene man faktisk ikke ORKER å gi hunden noe, og den da blir stresset er ikke morsomme.... Og dette vet jo jeg også, som absolutt ikke alltid klarer å gi Bridie det hun både fortjener og kanskje trenger. Og vi får nok utslag i noe av det samme som dere.

Men, i en normalt aktiv familie, der det skjer noe hele tiden, tror jeg ikke faren for dette er så stor. Som ialefall her hos meg der, når jeg først ikke orker noe, skjer det INGENTING. Som altså, jeg ligger på sofaen, og det eneste Bridie får er luftings i hagen....

men ja.. nei.. dette blir jo litt personlig liksom...

Nei, men mitt inntrykk er at hoveddelen av landets aussier lever hos folk som trener mye med hundene sine. Alle jeg kjenner med aussie trener mye, eller så bor de på gård..

Men hvor mye er MYE trening? Ligger da grensa på der Mailing er med Lyng (sorry for å dra dere inn Mailin, men Lyng (og Lira, er det ikke det hu heter, lille snuppa?), må jp leve verdens beste hundeliv med masse trening og tur.) Eller er det trening på hundeklubben 3 ganger i uka, et par spor i helgen? Eller?

Hvor mye får My i løpet av en uke? Hva skal til for at hun IKKE får nok og blir understimulert?

Jeg må jo også si at jeg har sett de aussiene som kanskje har fått FOR MYE fra de var små, og som nå da lever i et uendelig stress fordi eier har lagt listen for høyt for seg selv.... Eller der eier forventer at hunden skal kunne yte så og så mye, og "bruker den ihjel" istedet... hmmm...

Setter det bare på spissen, får vel aussiefolket på meg nå

hihhi, ikke meg iallefall

[Aussieglis]

Men mener du rett og slett at man MÅ konkurrere og trene målbevisst mot noe for å ha "retten" til å eie en aussie? Hva er så spesielt med denne rasen egentlig?

Syns Labbis og bcAmira sier mye fornuftig her

Nei, hunden vet jo ikke om den konkurrerer eller ikke men konkurranser gjør gjerne at man trener mer konstruktivt og målrettet enn man kanskje ville gjort ellers. Jeg mener at en aussie har "retten" til å komme til et sted hvor de vil bli likt for den de er og en plass hvor de passer inn. Jeg vet ikke om det er hos Lene eller ikke, jeg syns bare det høres ut som det er 100 andre raser som passer tusen ganger bedre enn aussien.

Er det fordi hun er en aussie hun blir slik? Bikkja til muttern, 10 år gammel blandingshund, blir akkurat som det, og om ikke værre.. Hun er grusom å ha i hus når hu er understimulert.. Og den er det ikke en fnugg aussie i. Min BC blanding, var slik uansett om hun fikk stimuli eller ikke.. Forutenom at hun hatet sosiale sammenhenger. Aussien min kan også bli slik..Men jeg synes ikke det er slitsomt. Kan be henne gå å legge seg, for det har hu lært, å da blir hu der. Samme med min forrige hund, og hunden til muttern. Boxern derimot, er værre, han gir **** i hva man sier og gjør..

Vil ikke si at hunden er sånn, fordi den er en aussie, fordi den er blandingshund, fordi den er 10 år og senil, eller fordi den er boxer eller fordi den er hannhund.. Den kjeder seg, hunder som kjeder seg, finner på ting, uansett rase. Forskjellen er kanskje at hunder som aussien bruker relativt kort tid på å finne på ting, enn f.eks en St.Berhard.... Men mye er individuelt, og de fleste bikkjer blir som eieren former den. Hunder er tilpassnings dyktige, er det ikke derfor den er menneskets beste venn? Aussien er visst uttafor der den...

Hvorfor skal man tvinge en aussie til å tilpasse seg vårt aktivitetsnivå??? Hvorfor ikke kjøpe en rase som passer til det livet man har ?

Jeg blir for eksempel ikke å skaffe meg en til aussie før jeg vet at jeg er frisk nok til å gi de begge nok aktivitet og trening. Jeg vil ikke kjøpe en til aussie som må tilpasse seg mitt aktivitetsnivå, for det har nok My måttet gjøre innimellom. Må jeg absolutt ha en ny hund mens jeg enda vet at jeg ikke kan holde meg like aktiv som jeg helst vil - så kjøper jeg heller en annen rase, som passer bedre til det livet jeg har å tilby den her og nå.

Er det virkelig ingen som klarer å skjønne hva jeg mener...?

I 2006 ble det registert 100 Aussier i Norge. Hvor mange av disse er på toppen i Eliten? Hvor mange har tatt bronsjemerket? Hvor mange har kommet langt innen bruks osv? ... I 2008, ble det registert 89 aussier, hvor mange av disse ble omplassert fordi de ikke fungerer? Hvor mange av alle aussier i Norge blir egentlig brukt i Konkuranser?

Setter det bare på spissen, får vel aussiefolket på meg nå

Hvem bryr seg? Jeg sier fremdeles ikke at en aussie må være hos noen som vil ha den opp i Elite lydighet for å ha det bra. Les det jeg har skrevet et par ganger til..

[Guest 2ne]

Nei, hunden vet jo ikke om den konkurrerer eller ikke men konkurranser gjør gjerne at man trener mer konstruktivt og målrettet enn man kanskje ville gjort ellers. Jeg mener at en aussie har "retten" til å komme til et sted hvor de vil bli likt for den de er og en plass hvor de passer inn. Jeg vet ikke om det er hos Lene eller ikke, jeg syns bare det høres ut som det er 100 andre raser som passer tusen ganger bedre enn aussien.

Av rein nysgjerrighet og ingenting annet - hva for slags konkurranser er det du trener til?

[Red Merle]

Hvem bryr seg? Jeg sier fremdeles ikke at en aussie må være hos noen som vil ha den opp i Elite lydighet for å ha det bra. Les det jeg har skrevet et par ganger til..

Det jeg skulle frem til, er at før man uttaler seg om hvor mange hunder ( i dette tilfellet aussier) som blir brukt hva, bør man kanskje ha en statestikk å se på? Jeg tror de fleste aussier i Norge er aktive familie hunder, og trives med det. Siden aussien ikke akkurat er å finne på statistikken over hvor mange hunder som har tatt bornsjemerket osv, og ikke. Dermot er det registert utrolig mange aussier, som 'bare er registert', hva brukes disse til?

Joda, de fleste som har aussie bruker de til noe, trener med de og går turer med de.. Men man kan trene konstuktivt og aktivt uten å ha noe spesielt på mål for øyet annet en at hunden skal mestre øvelsen?

Les det jeg har skrevet et par ganger til..

Hvem bryr seg?

[Aussieglis]

Men, ut fra det Lene ga Bonnie, og jobben hun la i henne, vil du da tro at aussien blir en feil hund liksom?

Jeg fikk inntrykk av at Lene vil ha en enkel og sosial hund som går overens med alle den møter på og som hun vil trene freestyle og litt lydighet med innimellom. Kanskje litt trekking og sporing(?) (er det å gå spor..?)

Hvis det innebærer turer hver dag, lydighetstrening innimellom, trekking og kanskje noen spor i uka - så tror jeg en aussie ville hatt det OK i de fleste tilfeller. Noen aussier krever mye mer enn det da.. Men satser på at hun ikke ender opp med en reinspikka Working-aussie da

Meeeen; mtp på historien som ble skrevet her på forumet om de tidligere hundene, så blir jeg litt skeptisk - men det vet jeg jo ikke om det er noen grunn til å bli.

På meg virker det ikke som Lene er en person som bare skal ha en hund til å gå rundt nabolaget to ganger om dagen, og ellers at hunden skal leke med ungene i huset og ferdig med det liksom. For DER ville ikke jeg anbefalt aussien heller.

Jeg tror at så lenge man er klar over dillene en hund KAN få, så legger man det litt tilrette i oppdragelsen liksom. Som at jeg definitivt ville jobbet MYE for å ikke få lyd i en ny schæfer eller en lapphund feks, og det samme med gjeting på feil individer i en bc, og spising av katter i en Malamute. For å ta det litt ekstreme liksom.

Enig.

Men er ikke My også fra en kennel som vektlegger bruks ganske mye, eller har jeg misforstått? Altså at hundene i linjene der er forventet å være kanskje i øvre del av det vi kan se av aussiene her i landet? At det er det som er meningen liksom?

Jada, fullt mulig at det er der og OPPOVER aussien BURDE være, og aussien som rase opprinnelig er... Men må jo se litt på det som faktisk ER i Norge nå... Og ikke det som entusiastene skulle ønske var reelt. Sant?

Nja-njo-kanskje? My er ikke noen renavlet brukshund på noe vis men hun har kanskje litt mer brukshunder i stamtavla enn mange norske aussier.. Men nå snur jo trenden, og det virker som om flere og flere oppdrettere finner heftige hanhunder fra utlandet til tispene sine og vips så har man en "splittet stamtavle" - nesten som hos My. Og da tenker jeg at det fort kan bli "farlig" igjen, hvis ikke oppdretterne vet hva de gjør.. F.eks hvis tispene deres og linjene deres er lite mentaltestet. Hanhundens linjer kan jo også være dårlig dokumenterte, og plutselig lager man en kombinasjon som ikke passer sammen på noe vis - og hvor det blir alt for mye av det ene og det andre, og kanskje alt for lite av andre ting. En redd aussie med mye mot og sosial dominans f.eks kan bli skummelt.

Det er derfor jeg snakker så mye om mentaltester. De gir en pekepinn på hva man kan forvente seg. Og er ingen i slekta testet - eller en veldig liten andel av dem, så kan man jo likegodt logge seg inn på partypoker.com og gamble litt der..

Huff nei, de dagene man faktisk ikke ORKER å gi hunden noe, og den da blir stresset er ikke morsomme.... Og dette vet jo jeg også, som absolutt ikke alltid klarer å gi Bridie det hun både fortjener og kanskje trenger. Og vi får nok utslag i noe av det samme som dere.

Men, i en normalt aktiv familie, der det skjer noe hele tiden, tror jeg ikke faren for dette er så stor. Som ialefall her hos meg der, når jeg først ikke orker noe, skjer det INGENTING. Som altså, jeg ligger på sofaen, og det eneste Bridie får er luftings i hagen...

Samme her, men har begynt å prøve å finne på andre ting enn å bare ligge og råtne - og det hjelper både meg og bikkja My setter pris på en kjøretur, gåtur til butikken eller bare det å være med meg når jeg vasker rundt i leiligheta når jeg har slike dager merker jeg. Og hun syns det er mye bedre enn at jeg ligger rett ut på sofaen. Da ligger hun jo rett ut hun også, rett nedenfor sofaen, og passer på meg...

Men hvor mye er MYE trening? Ligger da grensa på der Mailing er med Lyng (sorry for å dra dere inn Mailin, men Lyng (og Lira, er det ikke det hu heter, lille snuppa?), må jp leve verdens beste hundeliv med masse trening og tur.) Eller er det trening på hundeklubben 3 ganger i uka, et par spor i helgen? Eller?

Mailin er jo superhundeeieren over alle hundeeiere så hun syns jeg ikke vi skal ha med i statistikken vår :sint_01:

Jeg prøver å gi My lydighetstrening hver eneste dag og det vi å få gjort. Ellers går det i forskjellige neseøvelser i skogen, enten feltsøk, spor eller andre "liksomøvelser" som bare er morsomme for meg og henne og som sliter henne ut samtidig. Dette prøver jeg å få gjort minst annenhver dag, men når jeg har dårlige perioder er det den sorten trening det går utover - jeg får liksom alltid trent litt triks og lydighet med henne selv om jeg er dårlig. Men det er jo da jeg merker at hun blir understimulert, så det å bruke nesen og hodet har nok det meste å si for My sånn sett. Det er det som "tenner" henne, og det er det som "slukker" henne ordentlig Lydigheten er liksom bare en lek, og hun trenger ikke bruke så mye av de innebygde driftene sine der tror jeg..

Har en bok som heter "nesearbeid for hund" som jeg bruker ofte, den er helt genial! Tror det er yndlingsboka til hundene ihvertfall *ler* Emma har lært flere søksøvelser fra den som å finne nøkler og apportere(!) (det er stort for Emma) pinner. My har lært å finne bortglømte nøkler og hun finner igrunnen det meste vi sender henne ut etter hvis vi bare gir henne "finn den" kommandoen. Av og til er vi på fellestreninger og prøver oss på litt rundering men det er så sjeldent at vi ikke har trent noe konsktruktivt i det hele tatt. Men jeg tenker hele tiden på hvordan jeg kan utfordre My på turer og hun får alltid nye oppgaver å løse.

Jeg må jo også si at jeg har sett de aussiene som kanskje har fått FOR MYE fra de var små, og som nå da lever i et uendelig stress fordi eier har lagt listen for høyt for seg selv.... Eller der eier forventer at hunden skal kunne yte så og så mye, og "bruker den ihjel" istedet... hmmm...

Føler meg litt truffet her Jeg var mye flinkere til å trene både spor og rundering med My da hun var valp og til hun ble rundt året. Vi var oftere på fellestreninger og gikk spor flere ganger i uka.. Grunnen til at det ble mindre var vel at vi flyttet og det ble vanskeligere å komme seg til bra sporterreng, samt at jeg ble dårligere i formen.

Men jeg føler ikke at jeg har overdrevet med My slik at det er det som har noe å si. Det var ikke SÅ mye og heftig trening liksom, jeg tok jo hensyn til at hun var valp. Og vi hadde ofte hviledager hvor det skjedde lite, slik at hun ikke skulle begynne å forvente masse trening og aktivitet... Hmm

[La'grange]

2t tur på fjellet

Biiiilder

[Aussieglis]

Av rein nysgjerrighet og ingenting annet - hva for slags konkurranser er det du trener til?

I første omgang lydighet kl1 og deretter blir vi å konsentrere oss mer om å debutere i bruks. Nå har vi så å si alle øvelsene i lp1 inne, eieren må bare få hodet sitt i riktig retning slik at hun ikke løper ut av ringen i panikk når de skal debutere Og jeg og My må bli enige om at man ikke sitter under fellesdekk..

Biiiilder

*ler* Din fjellnarkis!

Ble ikke så mye bilder men de som ble kommer imårra.

[Carina]

Hvis det innebærer turer hver dag, lydighetstrening innimellom, trekking og kanskje noen spor i uka - så tror jeg en aussie ville hatt det OK i de fleste tilfeller. Noen aussier krever mye mer enn det da.. Men satser på at hun ikke ender opp med en reinspikka Working-aussie da

Hvor er de aussiene hen som ikke klarer seg med det? De har jeg ikke sett.

Jeg prøver å gi My lydighetstrening hver eneste dag og det vi å få gjort. Ellers går det i forskjellige neseøvelser i skogen, enten feltsøk, spor eller andre "liksomøvelser" som bare er morsomme for meg og henne og som sliter henne ut samtidig. Dette prøver jeg å få gjort minst annenhver dag, men når jeg har dårlige perioder er det den sorten trening det går utover - jeg får liksom alltid trent litt triks og lydighet med henne selv om jeg er dårlig. Men det er jo da jeg merker at hun blir understimulert, så det å bruke nesen og hodet har nok det meste å si for My sånn sett. Det er det som "tenner" henne, og det er det som "slukker" henne ordentlig Lydigheten er liksom bare en lek, og hun trenger ikke bruke så mye av de innebygde driftene sine der tror jeg..

Har en bok som heter "nesearbeid for hund" som jeg bruker ofte, den er helt genial! Tror det er yndlingsboka til hundene ihvertfall *ler* Emma har lært flere søksøvelser fra den som å finne nøkler og apportere(!) (det er stort for Emma) pinner. My har lært å finne bortglømte nøkler og hun finner igrunnen det meste vi sender henne ut etter hvis vi bare gir henne "finn den" kommandoen. Av og til er vi på fellestreninger og prøver oss på litt rundering men det er så sjeldent at vi ikke har trent noe konsktruktivt i det hele tatt. Men jeg tenker hele tiden på hvordan jeg kan utfordre My på turer og hun får alltid nye oppgaver å løse.

Og hvor lang tid tar dette hver dag?

[Aussieglis]

Alt fra 15min. til en times tid pluss/minus hvis vi er alene, er vi på fellestreninger er vi jo ute i timesvis (jeg har ikke bil, så My er enten bundet fast i pauser eller sitter i et bur jeg drasser med overalt)

Jeg vet ikke hvor de aussiene er, men jeg vet de er der... Men jeg mener enhver aussie skal overleve en rolig periode! Det jeg mener er at man skal ikke satse på å finne seg en utypisk aussie som ikke trenger mer en en gjennomsnittlig golden retriever. Det er ikke det livet man burde "prakke på" en aussie mener jeg. Da kan man heller velge en golden retriever.

EDIT: Det jeg egentlig prøver å få frem, er at erfaringsmessig så tilsier alt jeg har lært om aussien til nå at de er vanskelige å tilfredsstille ved bare lydighet eller agiltiy f.eks. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det er fordi en hund bruker konsentrasjon, drifter og hodet på en helt annen måte når vi går spor med dem eller gir dem neseoppgaver av noe slag. Man henter frem innstinkter i hunden som er ment til å brukes, og det tilfredsstiller dem på en helt annen måte enn lek med ball og fvf-trening liksom. Og min erfaring med min aussie, er at det ikke er noe som sliter henne mentalt ut med mindre det består av slik trening. Noe ala. det samme sa oppdretteren min til meg også, hun er forsiktig med å selge valper til noen som ikke blir å trene bruks av en eller annen sort med hunden sin.. Ikke fordi LP/AG/freestyle osv er en "dårligere" sport eller noe, men fordi det sliter ut hundene på forskjellige måter. Og det er jo uendelig med vanskelighetsgrader i skogen, så hunden må alltid utvikle seg videre på en måte... Ellers blir det jo bare en tullelek hvor hunden alltid vinner iløped av 2 sekunder.

I "kultur kollisjonen mellom hund og menneske" står det litt om dette med måter å bruke hundene sine på, jeg syns det er en veldig fin bok og den sier litt om det jeg prøver å si hver eneste gang men som blir like mistolket hver gang jeg prøver

[ElinT]

Alt fra 15min. til en times tid pluss/minus hvis vi er alene, er vi på fellestreninger er vi jo ute i timesvis (jeg har ikke bil, så My er enten bundet fast i pauser eller sitter i et bur jeg drasser med overalt)

Jeg vet ikke hvor de aussiene er, men jeg vet de er der... Men jeg mener enhver aussie skal overleve en rolig periode! Det jeg mener er at man skal ikke satse på å finne seg en utypisk aussie som ikke trenger mer en en gjennomsnittlig golden retriever. Det er ikke det livet man burde "prakke på" en aussie mener jeg. Da kan man heller velge en golden retriever.

Og det er veldig mye mer enn de fleste hunder får? Jeg ville ikke gitt noen hund uansett rase mindre enn det...

[LeneG]

Selv liker jeg litt diller jeg.... De gjør at Bridie er Bridie. Om så dillene er at hun løper gjennom busk og kratt og kan komme ut med et sår under øyet av en kvist, istedet for å beherske seg og gå rundt. Eller at hun bjeffer seg mot folk før hun seiler på rygg den siste metern for å få kos. Eller at hun har litt problemer med å gå behersket inn i huset etter å ha stått ute i bånd litt, så hun hopper en meter oppi sofaen til Lars for å si hei. Eller at hun lager lyd under lydigheten når hun er giret. De to siste eksemplene her er det jo bare opp til meg å trene vekk, sant?

Jeg liker ikke det perfekte jeg.... Det er kjedelig. Jeg liker humor, glede, intensitet osv osv. Og det har jeg i Bridie, og det er det i aussien.

Lene: Send en mail til Charlotte! Hun er en kjempe trivelig dame, og jeg tipper du både får høre det du trenger å høre ang aussien, og at du får møte gjengen hennes om du vil. Schumi som hun har, er forresten tanteungen til Bridie

Bare ta kontakt med oppdrettere, spør og spør, de fleste svarer nok villig vil jeg tro

Jeg også liker slike diller du beskriver Marit. Faktisk så elsker jeg dem

Det jeg ikke liker er overdreven vokt, noe som i Bonnie's tilfelle var ett utslag av nervøsitet.

At de bjeffer når det kommer folk gjør ingenting bare det er ett "nå kommer det noen bjeff" og ikke "du er skummel, jeg skal prøve å skremme deg vekk bjeff".

Ellers takk for info Marit

Jeg kan ikke se hvorfor en aussie ikke skal passe deg. Men like gjerne en border collie også, som du jo har erfaring med. Men det må du jo selv finne ut av. Forhør deg med oppdrettere og eiere og dra rundt på utstilling og treninger for å møte aussier. Tia stiller gjerne opp også, hun har alt det gærne en aussie skal ha og så får du se om du liker det eller ikke

Det er en del dårlige aussier, aussier jeg ikke selv ville hatt, men det er mest fordi de ikke har gode nok bruksegenskaper. Det fins noen småpingler også, men de er ikke såpass pinglete at de ikke er gode familiehunder. Jeg kjenner haugevis av aussier, og de fleste er kule og ålrighte, bare ikke utpregede brukshunder og med noen skurrer her og der, men alt i alt helt ålrighte hunder!

Kjempefint Labbis Tar nok kontakt.

Helt enig. Og akkurat som med andre raser, så er det individuelt hvor aktive hundene er (om ikke individuelt, så ligger det i de ulike familiene). Jeg vet om mange rolige aussier (de fleste jeg kjenner faktisk), men jeg vet om en aussie som har et ekstremt høyt aktivitetsnivå. Jeg opplever border collien som en MYE mer aktiv enn aussien, men allikevel en enklere hund.

Kan du utdype hva du opplever som forskjellen? Veldig interessant å vite

Man MÅ ikke trene konkurransetrening for å ha en aussie liksom. Men hvem vet, om Lene evnt får det til bra, så kanskje hun starter i noe?

Det kan nok tenkes det Marit

[PsychoLynx]

Jeg også liker slike diller du beskriver Marit. Faktisk så elsker jeg dem

Du sku møtt Bridie på sitt beste du... (eller var det værste?? Sånn type fly ut av andre etasje, tryne i steiner i skogen fordi det går LITT for fort osv osv )

Det kan nok tenkes det Marit

Snakker plutselig av erfaring vettu

[Aussieglis]

Og det er veldig mye mer enn de fleste hunder får? Jeg ville ikke gitt noen hund uansett rase mindre enn det...

Hver dag?? Tuller du? Her oppe ser alle rart på meg (bortsett fra medlemmene i hundeklubben da ) hvis jeg er så dum å nevne hvor mye tid jeg bruker på hundene. Er det virkelig lite å bli trent lydighet så å si hver dag for så å enten få 1) feltsøk-økter på 15-60min. 2) Et spor hun bruker 15-20 min. på å gå. 3) Å lete etter pinner i skogen i opptil 30min. 4) Å lete opp nøkler i et stort tråkket felt. 5) Å lete opp ballen sin i et 50m dyp feltgate. osv er lite for enhver hund????

Dette er jo såklart bare TRENINGEN, hun blir jo luftet og gått turer med i tillegg liksom og får være "bare hund" og løpe løs hver dag.

Kanskje jeg bare må satse på å få meg en cavalier som neste hund da Får spørre foreldrene mine (som har lært sine cavalierer hele "sitt" og "ligg" på valpekurs!) om de har noen gode tips til oppdrettere som satser på bruks.

EDIT: Nei, det er ikke mer enn de fleste hunder får, men det er det jeg har funnet ut at jeg trives med og liker å gjøre i tillegg til at det er noe hunden min elsker å gjøre.

Helt enig. Og akkurat som med andre raser, så er det individuelt hvor aktive hundene er (om ikke individuelt, så ligger det i de ulike familiene). Jeg vet om mange rolige aussier (de fleste jeg kjenner faktisk), men jeg vet om en aussie som har et ekstremt høyt aktivitetsnivå. Jeg opplever border collien som en MYE mer aktiv enn aussien, men allikevel en enklere hund.

Det har jeg hørt andre med border collie og erfaring med aussie si også. Jeg er også nysgjerrig på hvorfor dere mener det!

[ElinT]

Hver dag?? Tuller du? Her oppe ser alle rart på meg (bortsett fra medlemmene i hundeklubben da ) hvis jeg er så dum å nevne hvor mye tid jeg bruker på hundene. Er det virkelig lite å bli trent lydighet så å si hver dag for så å enten få 1) feltsøk-økter på 15-60min. 2) Et spor hun bruker 15-20 min. på å gå. 3) Å lete etter pinner i skogen i opptil 30min. 4) Å lete opp nøkler i et stort tråkket felt. 5) Å lete opp ballen sin i et 50m dyp feltgate. osv er lite for enhver hund????

Jeg sa ikke at det var lite, men ble overrasket over at det ikke tok mer tid daglig, siden aussien er så skrekkelig aktiv og trenger så mye. Jeg har inntrykk innimellom av at noen aussie folk mener de trenger mer aktivisering/trening enn andre gjeterhunder også. I tråder om hvor mye tid man bruker daglig på hunden er det stadig folk som skriver 3-4 timer, men det kommer vel ann på hvordan man ser det. Om man bruker 30min på å trene hunden og den da resten av døgnet er inne i huset så synes jeg det er lite, noe helt annet er det når det kommer i tillegg til gode turer.

[Guest Jonna]

Nå ble qouten til Anniken borte, men det bildet du maler av rasen/hunden din (vil jeg heller si) gir meg faktisk inntrykk av en dårlig brukshund, med en elendig avknapp.. Jeg må jo bare være helt ærlig å si det! Jeg har til nå hatt 5 stk renavlete brukshunder. Dem 3 første var bruks schäfere, dem klarte seg faktisk fint en uke uten at det skjedde noe. Da mener jeg bare tur liksom. Og dem kunne samtidig ha en arbeids uke, uken før/etter en slik uke. (jeg hadde hundene som jobb da så dem JOBBET og skulle prestere!)

Jentene mine nå har heller ikke noe problem med å være rolig en uke (dem er etter geneasjoner med brukschampion og Nasjonale mesterskap vinnere). Forje uke feks var vi kun på jordet og jeg brukte vel bare en time på jordet med kontruktiv trening eller tur. En annen uke kan jeg være ute å trene med dem hverdag i 3-6 timer.

Nei anniken, jeg syns du maler ett bilde av en dårlig brukshund med alt for mye stress og ingen avknapp. Og jeg tror det er derfor flere reagerer på måten du skriver.

[Carina]

Alt fra 15min. til en times tid pluss/minus hvis vi er alene, er vi på fellestreninger er vi jo ute i timesvis (jeg har ikke bil, så My er enten bundet fast i pauser eller sitter i et bur jeg drasser med overalt)

Men du er vel ikke spesielt ofte på fellestreninger? Og hvor ofte er treningen nærmere 15 minutter enn 60 minutter? Feltsøkøkter på 60 minutter, hvordan får du det til? Jeg får egentlig ikke følelsen av at du trener så innihampen mye, men at du kanskje smører på litt? Og det er kanskje like greit fordi jeg er enig i det JeanetteH skriver her, hvis du mener at du må trene hunden din masse hver eneste dag for at den skal oppføre seg normalt hjemme:

Nå ble qouten til Anniken borte, men det bildet du maler av rasen/hunden din (vil jeg heller si) gir meg faktisk inntrykk av en dårlig brukshund, med en elendig avknapp.. Jeg må jo bare være helt ærlig å si det! Jeg har til nå hatt 5 stk renavlete brukshunder. Dem 3 første var bruks schäfere, dem klarte seg faktisk fint en uke uten at det skjedde noe. Da mener jeg bare tur liksom. Og dem kunne samtidig ha en arbeids uke, uken før/etter en slik uke. (jeg hadde hundene som jobb da så dem JOBBET og skulle prestere!)

Jentene mine nå har heller ikke noe problem med å være rolig en uke (dem er etter geneasjoner med brukschampion og Nasjonale mesterskap vinnere). Forje uke feks var vi kun på jordet og jeg brukte vel bare en time på jordet med kontruktiv trening eller tur. En annen uke kan jeg være ute å trene med dem hverdag i 3-6 timer.

Nei anniken, jeg syns du maler ett bilde av en dårlig brukshund med alt for mye stress og ingen avknapp. Og jeg tror det er derfor flere reagerer på måten du skriver.

Jeg har også en hund som er avlet for bruks, han gjorde så og si ingenting på tre måneder i fjor sommer før han begynte å aktivisere seg selv inne. Så lenge han jevnt over blir trent, kan han ha rolige perioder uten å gå på veggene liksom.

[GreteB]

Les rasestandarden på NKK sine sider, de fleste særiøse (burde!) avler etter denne, og det er slik aussien skal være, ellers hadde det ikke stått i den. (mente ikke at DU skal lese den, men alle som er interssert i rasen)

Nå er det vel faktisk ikke slik at de fleste (i Norge) avler etter standarden, for i standarden står det at aussie skal være en hund med sterkt vakt- og gjeterinstinkt. Slik jeg oppfatter det, forsøker de fleste å avle seg lengst mulig bort fra begge disse egenskapene.