Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjett på blandingen!


MarteV
 Share

Recommended Posts

Jeg har da en 6 mnd. gammel valp, som er en mystisk blanding. Mor er renraset Border Collie, far er uviss.

Det er her jeg "trenger" dere sonen-medlemmer. Hadde vært gøy å hørt hva dere tror, og syns det kan se ut til at hun er blanding av. Slenger ut noen bilder, som dere kan bryne dere på :-))

Gleder meg til å høre hva dere tror!:lol:

9221_269675685462_728445462_8838216_7930283_n.jpg

9221_269701725462_728445462_8838607_4416607_n.jpg

9221_269701745462_728445462_8838609_3718095_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhm, det jeg også tenkte på var schæferhund. Men det kan virkelig være alt mulig, det eneste sikre som jeg ser er BC. Men det jeg også tenkte på var dalmatiner og engelsk setter. Det som er sikkert er at det er en rase med oppover ører :lol:

Ingen av disse har oppoverører :lol: men det vet du jo. Var bare litt selvmotsigende.

Jeg tenkte også schâfer, men er det ikke litt rart at den ikke har fått litt andre farger da? Ikke spor etter schäfertegninger. pga ørene tror jeg vi kan utelukke dalmis, da ville den nok hatt flere ticks og tror jeg... eller vet ikke hvordan ørene til bc oppfører seg jeg, de kan kanskje ha veldig faste oppoverører? For isåfall kan det jo faren ha hengeører. Tenkte litt på pointer kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men synes også hun har dalmatinerlepper, akkurat slik henger Casper sine i munnviken :lol:... egentlig litt dalmatinerhode, bortsett fra ørene. Men utroolig vanskelig å si sikkert altså. *tenke høyt* skrev jo i forrige innlegg at man nok kunne utelukke dalmis...

Vet du hvordan søsnknene hennes ser ut? Er ofte litt forskjellige når det er blandinger, og noen kan jo ha fått litt mer farens preg, farger og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å se noe dalmatiner i henne. Ståørene kan hun jo ha fått fra BC-siden? Det er i hvert fall en og annen BC med ståører, eller? Dersom moren er som BC-er flest (langhåret, irsktegnet), tror også jeg at faren kan ha vært en korthåret fuglehund, først og fremst pointer pga. hodeformen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Boston Terrier eller Eng. Staff ?

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Hunden er bare 6 mndr da, og har ikke begynt å legge seg ut enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yeey! Marte! du gav oss noe å bryne oss på.

Aila er søøt! Jeg føler også shæfer, Men ja.. vi vet jo at mammaen er border collie. Mener å huske at Marte fikk opplyst at faren var noe Belger-ish, noe jeg aldri helt har skjønt noe av, tror både meg og henne tygde på det første gang jeg så henne også.. :)

Ørene kan komme fra både Mammaen og hvis pappaen virkelig ER Belger-ish, men så ser jeg hodet, hun har ett kraftig hode med bred og temmelig kort snute. Hvis jeg skal "klassifisere" snuten vil jeg kanskje si Rottweiler snute, noe som ikke stemmer med noe av utseende osv. :) *ler*

Ca sånn jeg husker det så er hun vel på størrelse med en irsk setter ellernoe i den dur. Kanskje pittelitt lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye gøye forslag her..! Jeg er ikke noe ekspert på hverken det ene eller det andre, men har vært inne på tanken på mange av de rasene dere har kommet frem med. Og det lille jeg har fikk opplyst via-via var at den kanskje mest sannsynlige faren kan ha vært en blandingshund, og hadde noe belger i seg, som Synnøve nevnte. Dette har vi tygget lenge og vel på, hehe!

Mankehøyden som en spurte om skal jeg ikke si for sikkert på millimeteren, men hun er rundt 52 cm nå :) Er rimelig nøyaktig 6mnd også. Vil også nevne at flekkene man såvidt ser blant alt det hvite, det er massevis av dem på hun over hele kroppen, og det popper stadig frem flere og flere som blir mer og mer tydelig i pelsen. For en-to måneder siden var hun helt hvit. Dette syns jeg er rimelig artig å følge med på :)

Bare fortsett med gjetting og diskutering, mye spennende og meningsfullt som kommer frem her!:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke utelukket dalmatiner, for jeg har sett sånne tegninger før på blandinger som har dalmis i seg. Og de sorte flekkene kan komme fra BC'en. Men da er det ganske sikkert ikke renraset dalmis, men blandet i noe med parabolantenner til ører! :) Så der er jeg litt usikker, men kan være enig i at ørene er litt schäfer-aktig, men ville trodd at den ville hatt ihvertfall noe av schäfer-tegningene.

Hadde vært morsomt om du kunne skaffet bilder av noen av de andre valpene, om enn bare bilder av dem som små.

Uansett var det en utrolig tøff hund, er noe sånt utseende jeg kunne tenke meg på neste hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett ikke ord...! Visste rimelig lite om henne, ante ikke noe om søsken osv. Kjøpte henne av en mann, som der igjen hadde kjøpt av oppdretter. Og han hadde ikke fått meg seg særlig mye, visste svært lite, og hadde rett og slett utrolig få svar til meg. Derfor har jeg gått rundt å ikke visst noenting..!:)

MEN kjære dere, idag var jeg tilfeldigvis på tur et sted jeg ikke har vært siden jeg var en liiiiten trollunge. Møtte tilfeldigvis en jente igår med en chihuahua-blanding som anbefalte det stedet(legg merke til tilfeldighetene). Derfor trasket jeg avgårde jeg, og det første som møter meg i det jeg svinger inn på den veien er en hund. Med kliss likt hode som Aila(ikke helt make ører, men ellers skremmende likt). Etter litt mas og tjas kommer vi frem til at disse to faktisk er SØSKEN!

Eierne til denne Bamse visste en hel del, og hadde vært hos oppdretter når alle valpene var der. Visste hele bakgrunnshistorien, og kunne til og med referere til en annen jeg kjenner til som har enda et søsken av Aila..! Faktisk har jeg pratet med denne mannen, uten å vite at han har både bror, og kusine(eller fetter) til Aila. Holdt på å dette i bakken jeg..! Utrolig at 3 av 5 valper fra et kull på en gård på Sotra, kunne klare å havne i Fana..!(for de som ikke kjenner bergen, dette ER faktisk ganske utrolig, believe me).

Aila var en av 10 valper i sitt kull, hvorav 5 ikke overlevde. Valpene ble tatt med keisersnitt, og det hele var visst noe dramatisk. Min kjære Aila var den absolutt minste av søsknene sine, og holdt på å stryke med da hun satt fast under keisersnittet. Oppdretterne måtte gnikke og kjempe for å få liv i henne. Hun gikk også for å være hann den første tiden, og ble kalt Pelle (damen jeg møtte ble altså ganske paff for å treffe på "Pellini") :)

Det dere gjerne syns er mest spennende, er at jeg endelig har fått svar på hva min kjære søte lille skrulle er blanding av!!

Som sagt er moren renraset Border Collie. Faren derimot er en blandingshund. 50% Border Collie, og 50% Australsk Shepherd! Dermed er min lille gulli 75% Border Collie, og 25% Australsk Shepherd. Sukk, hvem kunne vel gjette det? :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det skurret bittelitt i mitt hode, med tanke på at både border collier og aussier er LANGHÅRETE i mitt hode? Ja jeg vet det finnes korthårede Border Collier, men i at en blanding skal ende opp så korthåret. Genetikk er selvsagt en morsom ting, men wow.

Og de bakbeinene, de er så merkverdige til å være gjeterhundblanding! Veldig "rette", ikke så vinklede. Men det kan jo være bildet som lyver? Og generelt den kraftige kroppen. Merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo innrømme jeg syns det hele har ført til en utrolig merkelig blanding utifra foreldrene, da! Hehe :)

Når man så på broren jeg møtte var det maaaaaangen trekk fra Border Collien, og svært lite noe annet. Eneste var dette hodet jeg syns var kliss likt på Aila. Vanskelig å si utifra han, hva blandingen egentlig kan ha vært. For han var så Border Collie.

Jeg må innrømme jeg stusset lenge når hun sa Australsk Shepherd, og måtte søke opp Australsk Kelpie også, for å se om hun kanskje hadde bommet litt der...noen som kan være enig med meg der? Kanskje jeg hadde sølevann i ørene også, og hørt feil selv.. Stusser enda litt, men det hele er jo kraftig begrenset nå :) Akkuratt dette med Australsk var hun helt sikker på når hun sa iallefall..!:)

Livets tilfeldigheter skremmer meg nesten..tør ikke gjøre noe annet enn magefølelsen fremover altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren har vært på "viftt" når hun hadde løpeid kan hun ha blitt parret av forskjellige hanner. En tispe jeg kjenner til parret seg med en collie og en flat. Ut kom tre collie blandinger og to flatblandinger. Eggene var altså befruktet av to forskjellige hanner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...