Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjett på blandingen!


MarteV
 Share

Recommended Posts

Jeg har da en 6 mnd. gammel valp, som er en mystisk blanding. Mor er renraset Border Collie, far er uviss.

Det er her jeg "trenger" dere sonen-medlemmer. Hadde vært gøy å hørt hva dere tror, og syns det kan se ut til at hun er blanding av. Slenger ut noen bilder, som dere kan bryne dere på :-))

Gleder meg til å høre hva dere tror!:lol:

9221_269675685462_728445462_8838216_7930283_n.jpg

9221_269701725462_728445462_8838607_4416607_n.jpg

9221_269701745462_728445462_8838609_3718095_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhm, det jeg også tenkte på var schæferhund. Men det kan virkelig være alt mulig, det eneste sikre som jeg ser er BC. Men det jeg også tenkte på var dalmatiner og engelsk setter. Det som er sikkert er at det er en rase med oppover ører :lol:

Ingen av disse har oppoverører :lol: men det vet du jo. Var bare litt selvmotsigende.

Jeg tenkte også schâfer, men er det ikke litt rart at den ikke har fått litt andre farger da? Ikke spor etter schäfertegninger. pga ørene tror jeg vi kan utelukke dalmis, da ville den nok hatt flere ticks og tror jeg... eller vet ikke hvordan ørene til bc oppfører seg jeg, de kan kanskje ha veldig faste oppoverører? For isåfall kan det jo faren ha hengeører. Tenkte litt på pointer kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men synes også hun har dalmatinerlepper, akkurat slik henger Casper sine i munnviken :lol:... egentlig litt dalmatinerhode, bortsett fra ørene. Men utroolig vanskelig å si sikkert altså. *tenke høyt* skrev jo i forrige innlegg at man nok kunne utelukke dalmis...

Vet du hvordan søsnknene hennes ser ut? Er ofte litt forskjellige når det er blandinger, og noen kan jo ha fått litt mer farens preg, farger og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å se noe dalmatiner i henne. Ståørene kan hun jo ha fått fra BC-siden? Det er i hvert fall en og annen BC med ståører, eller? Dersom moren er som BC-er flest (langhåret, irsktegnet), tror også jeg at faren kan ha vært en korthåret fuglehund, først og fremst pointer pga. hodeformen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Boston Terrier eller Eng. Staff ?

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Hunden er bare 6 mndr da, og har ikke begynt å legge seg ut enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yeey! Marte! du gav oss noe å bryne oss på.

Aila er søøt! Jeg føler også shæfer, Men ja.. vi vet jo at mammaen er border collie. Mener å huske at Marte fikk opplyst at faren var noe Belger-ish, noe jeg aldri helt har skjønt noe av, tror både meg og henne tygde på det første gang jeg så henne også.. :)

Ørene kan komme fra både Mammaen og hvis pappaen virkelig ER Belger-ish, men så ser jeg hodet, hun har ett kraftig hode med bred og temmelig kort snute. Hvis jeg skal "klassifisere" snuten vil jeg kanskje si Rottweiler snute, noe som ikke stemmer med noe av utseende osv. :) *ler*

Ca sånn jeg husker det så er hun vel på størrelse med en irsk setter ellernoe i den dur. Kanskje pittelitt lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye gøye forslag her..! Jeg er ikke noe ekspert på hverken det ene eller det andre, men har vært inne på tanken på mange av de rasene dere har kommet frem med. Og det lille jeg har fikk opplyst via-via var at den kanskje mest sannsynlige faren kan ha vært en blandingshund, og hadde noe belger i seg, som Synnøve nevnte. Dette har vi tygget lenge og vel på, hehe!

Mankehøyden som en spurte om skal jeg ikke si for sikkert på millimeteren, men hun er rundt 52 cm nå :) Er rimelig nøyaktig 6mnd også. Vil også nevne at flekkene man såvidt ser blant alt det hvite, det er massevis av dem på hun over hele kroppen, og det popper stadig frem flere og flere som blir mer og mer tydelig i pelsen. For en-to måneder siden var hun helt hvit. Dette syns jeg er rimelig artig å følge med på :)

Bare fortsett med gjetting og diskutering, mye spennende og meningsfullt som kommer frem her!:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke utelukket dalmatiner, for jeg har sett sånne tegninger før på blandinger som har dalmis i seg. Og de sorte flekkene kan komme fra BC'en. Men da er det ganske sikkert ikke renraset dalmis, men blandet i noe med parabolantenner til ører! :) Så der er jeg litt usikker, men kan være enig i at ørene er litt schäfer-aktig, men ville trodd at den ville hatt ihvertfall noe av schäfer-tegningene.

Hadde vært morsomt om du kunne skaffet bilder av noen av de andre valpene, om enn bare bilder av dem som små.

Uansett var det en utrolig tøff hund, er noe sånt utseende jeg kunne tenke meg på neste hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett ikke ord...! Visste rimelig lite om henne, ante ikke noe om søsken osv. Kjøpte henne av en mann, som der igjen hadde kjøpt av oppdretter. Og han hadde ikke fått meg seg særlig mye, visste svært lite, og hadde rett og slett utrolig få svar til meg. Derfor har jeg gått rundt å ikke visst noenting..!:)

MEN kjære dere, idag var jeg tilfeldigvis på tur et sted jeg ikke har vært siden jeg var en liiiiten trollunge. Møtte tilfeldigvis en jente igår med en chihuahua-blanding som anbefalte det stedet(legg merke til tilfeldighetene). Derfor trasket jeg avgårde jeg, og det første som møter meg i det jeg svinger inn på den veien er en hund. Med kliss likt hode som Aila(ikke helt make ører, men ellers skremmende likt). Etter litt mas og tjas kommer vi frem til at disse to faktisk er SØSKEN!

Eierne til denne Bamse visste en hel del, og hadde vært hos oppdretter når alle valpene var der. Visste hele bakgrunnshistorien, og kunne til og med referere til en annen jeg kjenner til som har enda et søsken av Aila..! Faktisk har jeg pratet med denne mannen, uten å vite at han har både bror, og kusine(eller fetter) til Aila. Holdt på å dette i bakken jeg..! Utrolig at 3 av 5 valper fra et kull på en gård på Sotra, kunne klare å havne i Fana..!(for de som ikke kjenner bergen, dette ER faktisk ganske utrolig, believe me).

Aila var en av 10 valper i sitt kull, hvorav 5 ikke overlevde. Valpene ble tatt med keisersnitt, og det hele var visst noe dramatisk. Min kjære Aila var den absolutt minste av søsknene sine, og holdt på å stryke med da hun satt fast under keisersnittet. Oppdretterne måtte gnikke og kjempe for å få liv i henne. Hun gikk også for å være hann den første tiden, og ble kalt Pelle (damen jeg møtte ble altså ganske paff for å treffe på "Pellini") :)

Det dere gjerne syns er mest spennende, er at jeg endelig har fått svar på hva min kjære søte lille skrulle er blanding av!!

Som sagt er moren renraset Border Collie. Faren derimot er en blandingshund. 50% Border Collie, og 50% Australsk Shepherd! Dermed er min lille gulli 75% Border Collie, og 25% Australsk Shepherd. Sukk, hvem kunne vel gjette det? :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det skurret bittelitt i mitt hode, med tanke på at både border collier og aussier er LANGHÅRETE i mitt hode? Ja jeg vet det finnes korthårede Border Collier, men i at en blanding skal ende opp så korthåret. Genetikk er selvsagt en morsom ting, men wow.

Og de bakbeinene, de er så merkverdige til å være gjeterhundblanding! Veldig "rette", ikke så vinklede. Men det kan jo være bildet som lyver? Og generelt den kraftige kroppen. Merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo innrømme jeg syns det hele har ført til en utrolig merkelig blanding utifra foreldrene, da! Hehe :)

Når man så på broren jeg møtte var det maaaaaangen trekk fra Border Collien, og svært lite noe annet. Eneste var dette hodet jeg syns var kliss likt på Aila. Vanskelig å si utifra han, hva blandingen egentlig kan ha vært. For han var så Border Collie.

Jeg må innrømme jeg stusset lenge når hun sa Australsk Shepherd, og måtte søke opp Australsk Kelpie også, for å se om hun kanskje hadde bommet litt der...noen som kan være enig med meg der? Kanskje jeg hadde sølevann i ørene også, og hørt feil selv.. Stusser enda litt, men det hele er jo kraftig begrenset nå :) Akkuratt dette med Australsk var hun helt sikker på når hun sa iallefall..!:)

Livets tilfeldigheter skremmer meg nesten..tør ikke gjøre noe annet enn magefølelsen fremover altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren har vært på "viftt" når hun hadde løpeid kan hun ha blitt parret av forskjellige hanner. En tispe jeg kjenner til parret seg med en collie og en flat. Ut kom tre collie blandinger og to flatblandinger. Eggene var altså befruktet av to forskjellige hanner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...