Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Kondolerer så mye.

Det må være en forferdelig tøff avgjørelse å ta som krever et stort mot og uselvisk tankegang.

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Uff, så trist! :ahappy:

Men henger meg på andre her og du fortjener en hyllest for at du har gjort alt du kunne og for at du tok et vondt, men ansvarlig valg! Gi deg selv cred for at du er en god hundeeier som kommer til å bli en enda bedre hundeeier når du føler det er rett å få en hund igjen!

:ahappy:

Skrevet
Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Selv om det kanskje ikke kjennes sånn ut nå, så har du gjort det som er riktig. Når man må ta sånne avgjørelser i forhold til en så ung hund, får man mye tanker om "kanskje og hvis", men det blir så mye usikkerhet og utrygghet når slike ting har skjedd. Da er det best for alle parter å la hunden få slippe og ikke minst, slippe selv å gå rundt å være på vakt.

Det ER skikkelig vondt når man må skilles fra hunder på denne måten, men at hun fikk sovne stille inn med alle sine rundt seg, er jo en god avslutning. Og du, jeg skulle heller aldri ha hund igjen, men det gikk ikke mer enn et halvt år før jeg begynte å følge med på 2ne og Belgerpia sine blogger, for å se hvordan det gikk med Dina, så kanskje du endrer mening etterhvert. Men det er jo ikke noe man tenker på i en sånn stund.

Føler med deg :ahappy:

Skrevet

Uff, så forferdelig trist! :ahappy: Jeg sitter med en stor klump i halsen, og tårene renner over kanten. Du gjorde det rette.

Jeg håper virkelig at du finner gleden i hund igjen en gang, og ønsker deg masse lykke til!

Skrevet

Nei, huff, dette var ordentelig vondt å lese, har tårer i øynene, og synes skikkelig skikklig synd på deg og familien din. :ahappy::ahappy:

Men jeg må få si at jeg synes det står en enorm respekt av deg som hundeeier, som klarer å ta den tunge svgjørelsen så raskt, og så bestemt, uansett hvor vondt det måtte være..

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er usikker på om jeg hadde klart det..

Jeg kan ikke si noe som trøster deg, for jeg vet hvor ubeskrivelig vondt det er, og jeg vet også at du klarer å takle sorgen bra, jeg kan bare si at jeg gir deg all min medføelse, og håper virkelig du vil vurdere hund igjen, for du har bevist i dag at du er en bedre hundeeier enn mange av oss andre.. :lol:

Skrevet

:ahappy: Utrolig trist å lese.

Man jobber så iherdig for at slike ting ikke skal skje, men så går det gæli likevel.

Føler med deg.

Skrevet
Nei, huff, dette var ordentelig vondt å lese, har tårer i øynene, og synes skikkelig skikklig synd på deg og familien din. :ahappy::lol:

Men jeg må få si at jeg synes det står en enorm respekt av deg som hundeeier, som klarer å ta den tunge svgjørelsen så raskt, og så bestemt, uansett hvor vondt det måtte være..

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er usikker på om jeg hadde klart det..

Jeg kan ikke si noe som trøster deg, for jeg vet hvor ubeskrivelig vondt det er, og jeg vet også at du klarer å takle sorgen bra, jeg kan bare si at jeg gir deg all min medføelse, og håper virkelig du vil vurdere hund igjen, for du har bevist i dag at du er en bedre hundeeier enn mange av oss andre.. :lol:

Takk for varme ord :lol:. Selv om jeg umiddelbart tenker at jeg ikke vil ha ny hund så sitter allerede gubben og ser på omplasseringshunder. Han sier han ikke klarer seg uten hund. Hadde aldri trodd jeg skulle høre det fra han.

Han tok dette veldig hardt...

Uansett så er det jeg som må ta meg av all trening. Han er bare kosefar :ahappy: så det blir jo min avgjørelse.

Skrevet
:ahappy: Uff så utrolig trist å høre... Du tok en riktig avgjørelse, og du er ikke slem. Håper du kommer deg styrket igjennom denne opplevelsen, og at du kanskje etterhvert ser etter en ny firbeint venn. Det er fryktelig vondt når de gjør utfall mot folk... Det er for mange der terskelen går for kroken på døra. Masse tanker til deg og din familie.
Skrevet
Takk for varme ord :lol:. Selv om jeg umiddelbart tenker at jeg ikke vil ha ny hund så sitter allerede gubben og ser på omplasseringshunder. Han sier han ikke klarer seg uten hund. Hadde aldri trodd jeg skulle høre det fra han.

Han tok dette veldig hardt...

Uansett så er det jeg som må ta meg av all trening. Han er bare kosefar :ahappy: så det blir jo min avgjørelse.

Jeg skjønner følelsen din om at du er redd for å få en hund som skal bite igjen, jeg er sånn selv. Men ikke la det være noen hindring. Ta den tiden du trenger, så skal du nok se :ahappy:

Skrevet
Jeg skjønner følelsen din om at du er redd for å få en hund som skal bite igjen, jeg er sånn selv. Men ikke la det være noen hindring. Ta den tiden du trenger, så skal du nok se :ahappy:

Ja det går seg nok til :lol:. Du får si ifra om du vil ha meg med på tur med hundene. Jeg kommer jeg :ahappy:

Skrevet
Ja det går seg nok til :lol:. Du får si ifra om du vil ha meg med på tur med hundene. Jeg kommer jeg :ahappy:

Får si takk det samme. Bare å si ifra om du vil gå tur. Er hjemme på dagtid jeg :ahappy: Ellers kan du slenge deg med på fellestrening (har hund til deg å :lol: )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...