Gå til innhold
Hundesonen.no

En trist dag!


LeneG

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Uff, så trist! :ahappy:

Men henger meg på andre her og du fortjener en hyllest for at du har gjort alt du kunne og for at du tok et vondt, men ansvarlig valg! Gi deg selv cred for at du er en god hundeeier som kommer til å bli en enda bedre hundeeier når du føler det er rett å få en hund igjen!

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har dyrlegen vært her. Hun sovnet stille inn i fanget til alle i familien. Jeg føler meg som den mest råtne personen i hele verden og skal definitivt ALDRI ha hund igjen.

Selv om det kanskje ikke kjennes sånn ut nå, så har du gjort det som er riktig. Når man må ta sånne avgjørelser i forhold til en så ung hund, får man mye tanker om "kanskje og hvis", men det blir så mye usikkerhet og utrygghet når slike ting har skjedd. Da er det best for alle parter å la hunden få slippe og ikke minst, slippe selv å gå rundt å være på vakt.

Det ER skikkelig vondt når man må skilles fra hunder på denne måten, men at hun fikk sovne stille inn med alle sine rundt seg, er jo en god avslutning. Og du, jeg skulle heller aldri ha hund igjen, men det gikk ikke mer enn et halvt år før jeg begynte å følge med på 2ne og Belgerpia sine blogger, for å se hvordan det gikk med Dina, så kanskje du endrer mening etterhvert. Men det er jo ikke noe man tenker på i en sånn stund.

Føler med deg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, huff, dette var ordentelig vondt å lese, har tårer i øynene, og synes skikkelig skikklig synd på deg og familien din. :ahappy::ahappy:

Men jeg må få si at jeg synes det står en enorm respekt av deg som hundeeier, som klarer å ta den tunge svgjørelsen så raskt, og så bestemt, uansett hvor vondt det måtte være..

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er usikker på om jeg hadde klart det..

Jeg kan ikke si noe som trøster deg, for jeg vet hvor ubeskrivelig vondt det er, og jeg vet også at du klarer å takle sorgen bra, jeg kan bare si at jeg gir deg all min medføelse, og håper virkelig du vil vurdere hund igjen, for du har bevist i dag at du er en bedre hundeeier enn mange av oss andre.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, huff, dette var ordentelig vondt å lese, har tårer i øynene, og synes skikkelig skikklig synd på deg og familien din. :ahappy::lol:

Men jeg må få si at jeg synes det står en enorm respekt av deg som hundeeier, som klarer å ta den tunge svgjørelsen så raskt, og så bestemt, uansett hvor vondt det måtte være..

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er usikker på om jeg hadde klart det..

Jeg kan ikke si noe som trøster deg, for jeg vet hvor ubeskrivelig vondt det er, og jeg vet også at du klarer å takle sorgen bra, jeg kan bare si at jeg gir deg all min medføelse, og håper virkelig du vil vurdere hund igjen, for du har bevist i dag at du er en bedre hundeeier enn mange av oss andre.. :lol:

Takk for varme ord :lol:. Selv om jeg umiddelbart tenker at jeg ikke vil ha ny hund så sitter allerede gubben og ser på omplasseringshunder. Han sier han ikke klarer seg uten hund. Hadde aldri trodd jeg skulle høre det fra han.

Han tok dette veldig hardt...

Uansett så er det jeg som må ta meg av all trening. Han er bare kosefar :ahappy: så det blir jo min avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Uff så utrolig trist å høre... Du tok en riktig avgjørelse, og du er ikke slem. Håper du kommer deg styrket igjennom denne opplevelsen, og at du kanskje etterhvert ser etter en ny firbeint venn. Det er fryktelig vondt når de gjør utfall mot folk... Det er for mange der terskelen går for kroken på døra. Masse tanker til deg og din familie.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for varme ord :lol:. Selv om jeg umiddelbart tenker at jeg ikke vil ha ny hund så sitter allerede gubben og ser på omplasseringshunder. Han sier han ikke klarer seg uten hund. Hadde aldri trodd jeg skulle høre det fra han.

Han tok dette veldig hardt...

Uansett så er det jeg som må ta meg av all trening. Han er bare kosefar :ahappy: så det blir jo min avgjørelse.

Jeg skjønner følelsen din om at du er redd for å få en hund som skal bite igjen, jeg er sånn selv. Men ikke la det være noen hindring. Ta den tiden du trenger, så skal du nok se :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner følelsen din om at du er redd for å få en hund som skal bite igjen, jeg er sånn selv. Men ikke la det være noen hindring. Ta den tiden du trenger, så skal du nok se :ahappy:

Ja det går seg nok til :lol:. Du får si ifra om du vil ha meg med på tur med hundene. Jeg kommer jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...