Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie rough


Iago
 Share

Recommended Posts

1 hour ago, QUEST said:

 

Så fine bilder av flotte hunder...:heart: Må innrømme at jeg er mest svak for sobel men jeg hadde nok 'vennet'meg til  black/tan og merle også :) 

 

Når det kommer til ørene, taper/tynger man ned uansett i passende alder eller venter man og ser hvordan de ser ut til å utvikle seg? 

Klarer ikke bestemme meg for farge jeg, så jeg har bare sagt at jeg ikke har noen fargepreferanser og heller venter på korrekt valp for oss.  Min var jo sobel, og jeg elsker sobel, men jeg elser de andre fargene også - de er fantastiske uansett. 

Aro var omplasseringshund uten papire, så aner ikke hva som var gjort på ørene hans, kan ikke tenke meg det ble gjort noe som helst - selv om det ikke ser sånn ut på bildene over så hadde han relativt korrekte ører altså :lol:  Litt på den lette siden dog. 

385333293_8802e6a0cb_b.jpg

Ikke den mest maskulinen hannen i verden, faktisk så lite maskulin at jeg ikke ble trodd engang på at det var hanne, jeg måtte ha blitt lurt, enden på visa var at jeg fysisk endte med å VISE frem utstyret hans til den påståelige idioten. :lol: 

 

På kommende valp kommer jeg til å gjøre som oppdretter sier, det skal være hund på avtale og dermed utstillingshund, så da gjør jeg bare som jeg får beskjed om. :) 

 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så fin langhår du har Taz  Han klarer seg vel fint med den pelsen? Her er min Langhårede Collie Kensington Gate Tokyo By Night. Til vanlig kalles han bare Mikke. Han fyller 1 år 24. november 2015

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året.  Nei, det har m

@QUEST bare for deg 

Posted Images

1 time siden, Anooni skrev:

Jeg var veldig svak for sobel,og var veldig "det er det som er collie". Men nå er alle tre like greit og en blå kommer i hus på tirsdag :lol:

Angående ører så har jeg bare erfaring med litt tunge. Og de holder man jo da ikke nede. Her stusser man litt inni, napper av løse hår på oversiden og litt slikt for å få de lettere. Personlig foretrekker jeg de også litt for tunge fremfor litt for lette - rett og slett for at jeg liker å stille, og da er ståører klart feil i standarden, det er ikke litt tunge :)

jeg må bare innrømme at jeg ikke er så glad i merle..uansett rase..:icon_redface: Dog hadde jeg nok vennet meg til det også, hadde jeg hatt en i hus . 

Orker ikke å legge skjul på at jeg er litt overfladisk oppi det hele..En collie med ståører  mister veldig mye av utrykket syns jeg, så vippeører ville vært nokså vesentlig for meg. Det er jo så å si hodet på hunden man 'omgåes' mest med. :) 

Når jeg har kikket på diverse bilder både før og nu, har jeg lagt merke til at enkelte later til å være en smule salrygget. Er dette bare en optisk illusjon skapt av noe kortere pels på ryggen og kraftig pels/underull på hoftepartiet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, QUEST skrev:

jeg må bare innrømme at jeg ikke er så glad i merle..uansett rase..:icon_redface: Dog hadde jeg nok vennet meg til det også, hadde jeg hatt en i hus . 

Orker ikke å legge skjul på at jeg er litt overfladisk oppi det hele..En collie med ståører  mister veldig mye av utrykket syns jeg, så vippeører ville vært nokså vesentlig for meg. Det er jo så å si hodet på hunden man 'omgåes' mest med. :) 

Når jeg har kikket på diverse bilder både før og nu, har jeg lagt merke til at enkelte later til å være en smule salrygget. Er dette bare en optisk illusjon skapt av noe kortere pels på ryggen og kraftig pels/underull på hoftepartiet? 

Det er helt innafor, det, man har jo preferanser på hva som tiltrekker en og hva en foretrekker. Slik er det bare :) Enig i det angående uttrykket; Det er noe med ørene som gjør uttrykket litt mildere på en måte:ahappy: 

Spørsmålet ved ryggen/overlinja kan kanskje noen som er litt flinkere svare på, jeg har bare mine observasjoner uten så mye erfaring og tyngde i det :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig svak for blue merle jeg da, eller skygga sobel med hvit bles :wub:  

Og de må ha vipp på ørene, ståører blir helt feil for meg ? 

Er ikke så god på konstruksjon og sånn, men ser på mine, og særlig på tispa som har litt kortere pels, når de er litt nedrøyta så kan de se litt salrygga ut men det er bare fordi pelsen er litt mer fluffy på bakparten. Om det er sånn for alle tørr jeg ikke svare på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jeas_89 skrev:

Jeg er veldig svak for blue merle jeg da, eller skygga sobel med hvit bles :wub:  

Og de må ha vipp på ørene, ståører blir helt feil for meg ? 

Er ikke så god på konstruksjon og sånn, men ser på mine, og særlig på tispa som har litt kortere pels, når de er litt nedrøyta så kan de se litt salrygga ut men det er bare fordi pelsen er litt mer fluffy på bakparten. Om det er sånn for alle tørr jeg ikke svare på.

Hun er jo også i sånn helt ekstremt hengslete alder, så tror det vil bli bedre når hun blir litt strammere i fisken! Men ja, endel har veldig mye pels rundt hoftene/krysset som gjør at de ser litt bumpy ut der.

Dette med snø har ekstremt mye med hvor man bor også. Vi har kalde tørre vintre, som betyr at vi har veldig lite kladdesnø, som igjen betyr at jeg ikke trenger å måtte gjøre noe med pelsen deres for å holde den snøfri :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

 

Så fine bilder av flotte hunder...:heart: Må innrømme at jeg er mest svak for sobel men jeg hadde nok 'vennet'meg til  black/tan og merle også :) 

 

Når det kommer til ørene, taper/tynger man ned uansett i passende alder eller venter man og ser hvordan de ser ut til å utvikle seg? 

Man venter og ser. Det er ikke så lett dette med ører, jeg har parret endel med foreldre med tunge ører, normale ører og kombinasjon av disse og fått en gjeng med ståører. Så har jeg parret hunder som jeg vet hadde hatt ståører uten hjelp, som da igjen har fått ører med perfekt kipp uten hjelp. Så det er ikke bare + og + = + det der. Men med mindre øret faktisk står, så taper/tyngder/limer ikke er min oppfordring ihvertfall. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Hun er jo også i sånn helt ekstremt hengslete alder, så tror det vil bli bedre når hun blir litt strammere i fisken! Men ja, endel har veldig mye pels rundt hoftene/krysset som gjør at de ser litt bumpy ut der.

Ja hun er akkurat i riktig alder nå ? Men når pelsen er våt etter bading så er ryggen rett, så det er bare fluffy pels. Kip har jo mye lenger pels på bakparten så den blir ikke like fluffy. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/17/2015 at 4:34 PM, Lailakatrin said:

Så fin langhår du har Taz :ahappy: Han klarer seg vel fint med den pelsen? :)

Her er min Langhårede Collie Kensington Gate Tokyo By Night. Til vanlig kalles han bare Mikke. Han fyller 1 år 24. november 2015. En super trenings- og turkompis. Snill som dagen er lang og er mer enn gjerne med på alt som skjer og ikke redd for noe.

Bruker han til lydighet, agility, litt spor men først og fremst en super turkamerat som holder seg i nærheten av meg når vi er på tur.

 

046 1.JPG

Så fin pels han ser ut til å ha, litt mer formet og ikke bare stor og ullen. Gjør du noe for at den skal være slik, eller er det forskjell på linjer/hunder?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Så fin pels han ser ut til å ha, litt mer formet og ikke bare stor og ullen. Gjør du noe for at den skal være slik, eller er det forskjell på linjer/hunder?

Definitivt forskjell på hunder og linjer :) Nå har jeg brukt samme linjer som hannhunden til da jeg og hennes oppdretter har et nært samarbeid, men det kan selvsagt plutselig komme da individer i samme kull som er litt forskjellige også men linjer har endel å si på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Perfect Image said:

Definitivt forskjell på hunder og linjer :) Nå har jeg brukt samme linjer som hannhunden til da jeg og hennes oppdretter har et nært samarbeid, men det kan selvsagt plutselig komme da individer i samme kull som er litt forskjellige også men linjer har endel å si på det.

Interessant :) Dette er en pels jeg absolutt kan se som overkommelig og aktuell. Ser for meg ut som litt mer dekkpels og lettere ull på den, slik som jeg sammenlikner med skogkattpelsene jeg kan :P Synes hunden mister så mye form med kjempepels - de blir liksom bare "firkantede".

Det er kanskje vanskelig å se dette alt på en valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Perfect Image skrev:

Man venter og ser. Det er ikke så lett dette med ører, jeg har parret endel med foreldre med tunge ører, normale ører og kombinasjon av disse og fått en gjeng med ståører. Så har jeg parret hunder som jeg vet hadde hatt ståører uten hjelp, som da igjen har fått ører med perfekt kipp uten hjelp. Så det er ikke bare + og + = + det der. Men med mindre øret faktisk står, så taper/tyngder/limer ikke er min oppfordring ihvertfall. 

Er man garantert, så og si , vippeører hvis man tynger dem ned i riktig alder eller er det noen som ender opp med ståører, uansett? Jeg ser jo sånn dann og vann bilder av collier md ståører men jeg vet jo ikke om disse har blitt tynget ned i riktig alder. 

Er det sammenheng mellom pelskvalitet og farge? Tricolour ser ofte ut til å ha en mer 'skinnende/'glatt' pels men det  kan jo være bare fargen som gjør at det ser slik ut? 

Standarden sier jo at det skal være en omgjengelig hund med andre hunder, stemmer dette i stor grad? Nå tenker jeg først og fremst på hvordan de fungerer i blandet ( kjønn) flokk hjemme? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående ører, så kan de være veldig vanskelige. Nå har ikke jeg collie men sheltie, det blir jo samme greia i forhold til ører. Kenzie har vipp men likevel hakket for lette ører. Noen kan man jobbe med lenge uten at det hjelper, de spretter opp så fort man tar ut vekta. Etter brusken har stivna så er det ikke så mye mer man kan gjøre. På andre så trenger man bare å jobbe litt med de akkurat når ørene først reiser seg, så sitter det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Er man garantert, så og si , vippeører hvis man tynger dem ned i riktig alder eller er det noen som ender opp med ståører, uansett? Jeg ser jo sånn dann og vann bilder av collier md ståører men jeg vet jo ikke om disse har blitt tynget ned i riktig alder. 

Er det sammenheng mellom pelskvalitet og farge? Tricolour ser ofte ut til å ha en mer 'skinnende/'glatt' pels men det  kan jo være bare fargen som gjør at det ser slik ut? 

Standarden sier jo at det skal være en omgjengelig hund med andre hunder, stemmer dette i stor grad? Nå tenker jeg først og fremst på hvordan de fungerer i blandet ( kjønn) flokk hjemme? :) 

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året. 

Nei, det har mer med linjer å gjøre, enn farge. Ingen farge har en "egen" kvalitet. 

Desverre er det veldig mange som ikke er omgjengelige, verken med andre mennesker eller dyr. Her for en liten stund tilbake hadde valpekjøper av meg fått ros for så glad og utadvendt Collie, og hadde fått beskjed på veterinærkontoret at de skulle jo egentlig være reserverte, for det var det en oppdretter som hadde fortalt dem :| Eh, snakk om å ta feil da :P Det er desverre mange som misforstår dette med at det skal være en mild rase med at de skal få være reserverte, tilbaketrukne og ikke like andre miljøer... Noe som desverre er veldig veldig feil. 
Mine er det, både fordi rasestandaren sier jo at dette skal være en omgjengelig hund uten spor av nervøsitet- Og det er viktig. Det er viktig for meg i mitt hundehold at folk kan komme og gå her hjemme og inne, at ungene kan ha med seg venner hjem, at andre får et positivt inntrykk av våre hunder, at de kan være med overalt av fotballkamper, skitreninger, barneidrett og stallen. 
Blandede flokker fungerer som regel helt fint, de er ikke kranglete av seg. Men, jeg ser forskjell på hunder som er oppvokst hjemme sammen, og hunder som er kommet inn (gjerne importer da som er vandt med litt mer kennelfasiliteter) da er det gjerne mer trøbblete..
Jeg og besteveninnen min driver jo begge med Collies, og våre har kanskje møttes 2-3 ganger i året, der vi har bare kunne slippe flokken sammen uten noe problem, noen gang. Både hannhunder og tisper :)
(Fun fact. På bilde 1  så er det tre forskjellige hannhunder, fra to forskjellige flokker. En drektig tispe, en tispe med 4 uker gamle valper.  Alle aldre :) Og de kjenner egentlig ikke hverandre så godt, da vi bodde veldig langt unna, og møttes da ikke så ofte så de har ikke vokst opp sammen.) MEN! Det er nok ikke alle som har like omgjengelig hunder, det gjelder nok å spørre og grave litt :) For meg og eieren av de andre hundene på dette bilde har det vært viktig med velfungerende hunder i en velfungerende flokk, og dermed har det gått bra å blande dem sammen.
Linda Mills sitt bilde.
Linda Mills sitt bilde.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker at det er litt liv i denne tråden! :D:wub: 
Jeg legger ikke skjul på at blue merle er min favorittfarge, det har den vært i mange år! Men jeg synes også både tric og sobel er nydelige også! Spesielt en mørkt skygget sobel kan være vanvittig vakkert! :wub:  Men når alt kommer til alt så tar jeg gledelig imot den valpen jeg får, en god hund har ingen farge, og når det ikke er noen av colliens farger jeg misliker så kommer jeg til å være fornøyd uansett. (Eller, akkurat sånne amerikanske tilstander med hvite kropper og kun farge på hodet, dobbelt merle? synes jeg ikke er særlig pene da. ) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rocket skrev:

Elsker at det er litt liv i denne tråden! :D:wub: 
Jeg legger ikke skjul på at blue merle er min favorittfarge, det har den vært i mange år! Men jeg synes også både tric og sobel er nydelige også! Spesielt en mørkt skygget sobel kan være vanvittig vakkert! :wub:  Men når alt kommer til alt så tar jeg gledelig imot den valpen jeg får, en god hund har ingen farge, og når det ikke er noen av colliens farger jeg misliker så kommer jeg til å være fornøyd uansett. (Eller, akkurat sånne amerikanske tilstander med hvite kropper og kun farge på hodet, dobbelt merle? synes jeg ikke er særlig pene da. ) 

Nei, ikke dobbelt merle. Colour headed white "heter det." Oppstår ved å feks parre hvitfaktorerte Collier, og går ikke utover syn/hørsel osv. Må overhode ikke misforståes som dobbelt merle!! Forøvrig ikke amerikanske tilstander, har hendt siden collien har eksistert her også. Beskrevet i flere bøker fra tidlig i Colliens opprinnelse. Skjer oftere enn man tror også, bare blitt mer akseptert med årene (og ikke avlivet ved fødselen.) og mer synlig ved hjelp av internett  :) 

(Jeg synes ikke det er noe særlig selv, og vil ikke ha det men fakta er fakta.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Perfect Image said:

Nei, ikke dobbelt merle. Colour headed white "heter det." Oppstår ved å feks parre hvitfaktorerte Collier, og går ikke utover syn/hørsel osv. Må overhode ikke misforståes som dobbelt merle!! Forøvrig ikke amerikanske tilstander, har hendt siden collien har eksistert her også. Beskrevet i flere bøker fra tidlig i Colliens opprinnelse. Skjer oftere enn man tror også, bare blitt mer akseptert med årene (og ikke avlivet ved fødselen.) og mer synlig ved hjelp av internett  :) 

(Jeg synes ikke det er noe særlig selv, og vil ikke ha det men fakta er fakta.)


Ah! Da har jeg misforstått! (Eventuelt bare glemt det. :lol: Gullfisk delux) Takk for oppklaringen! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Perfect Image skrev:


Desverre er det veldig mange som ikke er omgjengelige, verken med andre mennesker eller dyr.

Litt usikker på om vi snakker om det samme her? :) Det jeg lurer på om rasen stort sett er uproblematisk å ha hjemme i egen blandet flokk? ( altså flokk bestående av begge kjønn) . Med uproblematisk mener jeg at hundene fungerer godt i egen flokk, også uten å føle behov for skille dem når man selv ikke er hjemme.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Litt usikker på om vi snakker om det samme her? :) Det jeg lurer på om rasen stort sett er uproblematisk å ha hjemme i egen blandet flokk? ( altså flokk bestående av begge kjønn) . Med uproblematisk mener jeg at hundene fungerer godt i egen flokk, også uten å føle behov for skille dem når man selv ikke er hjemme.

 

Ja, jeg snakket litt generelt der.

Men ja, er litt opp og ned. Jeg har aldri hatt problemer, ei eller venninnen min. Men jeg vet om andre igjen som har drastiske tiltak hjemme for å kunne ha flokken, med rotering og hunder som aldri kan møtes :P  Men har ikke inntryk av at dette er veldig vanlig, vi kan som oftest på treff bare slippe hunder sammen uten noe probemer. Samme med etter utstillinger osv :) Jeg tørr ikke å garantere at andre har det slikt, men det er ikke et gjennomgående problem i rasen ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Debbie skrev:

Hvor steilt imot hverandre står engelsk versus amerikanske type i miljøet?

Ser at i shetiemiljøet er det ganske hete meninger om akkurat dette.

 

Var mer hett tidligere, mens man bare nå har blitt enig om å være uenig egentlig. Alltids noen ekstremister som vil skille alt, som ikke ser den genetiske faktoren med hvor krise det hadde blitt å snevre genmonopolen enda mer.
Mye er en blanding av alt dette, og alt er jo Collie, vi bare har variasjoner å velge imellom :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har ikke helt sett for meg at jaktlyst skulle være noe stort problem på rasen men hva slags erfaringer har dere i så måte? :) 

Og sånn forøvrig så skader det heller ikke med flere bilder...:ahappy:

Ikke noe problem mtp vilt her. Og vi treffer mye, spesielt rådyr. Mye vil si så og si daglig :) Min erfaring er at det jevnt over er en veldig lydhør rase, så har man ei innkalling og hunden generelt er vandt med å ha en viss frihet, så er det enkelt å ha de nær uten at de fokuserer på så mye annet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...