Gå til innhold
Hundesonen.no

Positiv og negativ straff


Heidihj

Recommended Posts

De som demper med iver og lek er altså i en annen kategori, det er mer smiskeatferd. Noen kaller denne smiskingen(dempingen) for "willing to please". Problemet er at dommere ser ikke forskjell. De ser bare at hunder en ivrig og roper ut...10 poeng!!Og det er synd for da tror man at ..se! Det nytter å straffe hunden.. Jeg vant jo!

Her er det nok et uttrykk som alle har forskjellig definisjon av. Jeg mener at det finnes en tredje faktor som får hunden til å utføre en oppgave, nemlig vilje til å tilfredsstille. Og det uttrykket bruker jeg om en hund som f.eks raser ut i vannet med 5 grader, svømmer tvers over vannet og snuser opp en dummy som ligger 200 meter unna, og kommer rasende inn igjen og kaster dummyen i armene på fører og setter avsted ut igjen for å hente fler. (Ikke heng deg opp i at denne hunden ikke villet scoret på jaktprøve)Hunden får ikke hverken leke eller pølse som belønning, kun berømmende ørd ord og tillatelse til å gå ut enda en gang og hente mer. Ja, hunden jobber da for å oppnå den goden at den får hente en gang til - men er det en oppgave som hunden ønsker så sterkt å utføre at den går gjennom ild og vann? Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Nettopp. Jeg bruker apportering som belønning så mye som jeg kan jeg - det er jo noe av det morsomste som Tinka veit om. Og det er også grunnen til at hun sitter og blir når jeg går ut og legger fra meg apporten - hun veit at hun får løpe ut og hente den om hun sitter stille til jeg gir henne tillatelse til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vet hva rasen min liker best ja... :D Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle. Jeg mener det er will to please kombinert med ønsket om å oppnå en gode.

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle.

Javel...,jeg har en belger jeg måtte dra ut av vannet i lysaker elva forrige mandag,han er bade gal.Ikke kan jeg kaste ut leiker etc til han i trening for det blir altfor sterkt for han(les:altfor morro).Ikke vet jeg om han hadde søkt i evigheter etter en dummy,han har ikke konsentrasjonen til det enda,men min lille JRT gir bare "aldri"opp letingen hvis noen kaster en pinne langt til skogs.

Så hvis dette er helt unikt for en retriever (som er avlet i mange generasjoner for å utføre slikt arbeide) så har jeg helt merkelige hunder. #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Oi!Imponerende... :D

Men jeg tror altså ikke hun gjør det for å please deg,jeg tror hun gjør det fordi hun digger det... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...