Gå til innhold
Hundesonen.no

Positiv og negativ straff


Heidihj

Recommended Posts

De som demper med iver og lek er altså i en annen kategori, det er mer smiskeatferd. Noen kaller denne smiskingen(dempingen) for "willing to please". Problemet er at dommere ser ikke forskjell. De ser bare at hunder en ivrig og roper ut...10 poeng!!Og det er synd for da tror man at ..se! Det nytter å straffe hunden.. Jeg vant jo!

Her er det nok et uttrykk som alle har forskjellig definisjon av. Jeg mener at det finnes en tredje faktor som får hunden til å utføre en oppgave, nemlig vilje til å tilfredsstille. Og det uttrykket bruker jeg om en hund som f.eks raser ut i vannet med 5 grader, svømmer tvers over vannet og snuser opp en dummy som ligger 200 meter unna, og kommer rasende inn igjen og kaster dummyen i armene på fører og setter avsted ut igjen for å hente fler. (Ikke heng deg opp i at denne hunden ikke villet scoret på jaktprøve)Hunden får ikke hverken leke eller pølse som belønning, kun berømmende ørd ord og tillatelse til å gå ut enda en gang og hente mer. Ja, hunden jobber da for å oppnå den goden at den får hente en gang til - men er det en oppgave som hunden ønsker så sterkt å utføre at den går gjennom ild og vann? Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Nettopp. Jeg bruker apportering som belønning så mye som jeg kan jeg - det er jo noe av det morsomste som Tinka veit om. Og det er også grunnen til at hun sitter og blir når jeg går ut og legger fra meg apporten - hun veit at hun får løpe ut og hente den om hun sitter stille til jeg gir henne tillatelse til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vet hva rasen min liker best ja... :D Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle. Jeg mener det er will to please kombinert med ønsket om å oppnå en gode.

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle.

Javel...,jeg har en belger jeg måtte dra ut av vannet i lysaker elva forrige mandag,han er bade gal.Ikke kan jeg kaste ut leiker etc til han i trening for det blir altfor sterkt for han(les:altfor morro).Ikke vet jeg om han hadde søkt i evigheter etter en dummy,han har ikke konsentrasjonen til det enda,men min lille JRT gir bare "aldri"opp letingen hvis noen kaster en pinne langt til skogs.

Så hvis dette er helt unikt for en retriever (som er avlet i mange generasjoner for å utføre slikt arbeide) så har jeg helt merkelige hunder. #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Oi!Imponerende... :D

Men jeg tror altså ikke hun gjør det for å please deg,jeg tror hun gjør det fordi hun digger det... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...