Gå til innhold
Hundesonen.no

Positiv og negativ straff


Heidihj

Recommended Posts

Skrevet

De som demper med iver og lek er altså i en annen kategori, det er mer smiskeatferd. Noen kaller denne smiskingen(dempingen) for "willing to please". Problemet er at dommere ser ikke forskjell. De ser bare at hunder en ivrig og roper ut...10 poeng!!Og det er synd for da tror man at ..se! Det nytter å straffe hunden.. Jeg vant jo!

Her er det nok et uttrykk som alle har forskjellig definisjon av. Jeg mener at det finnes en tredje faktor som får hunden til å utføre en oppgave, nemlig vilje til å tilfredsstille. Og det uttrykket bruker jeg om en hund som f.eks raser ut i vannet med 5 grader, svømmer tvers over vannet og snuser opp en dummy som ligger 200 meter unna, og kommer rasende inn igjen og kaster dummyen i armene på fører og setter avsted ut igjen for å hente fler. (Ikke heng deg opp i at denne hunden ikke villet scoret på jaktprøve)Hunden får ikke hverken leke eller pølse som belønning, kun berømmende ørd ord og tillatelse til å gå ut enda en gang og hente mer. Ja, hunden jobber da for å oppnå den goden at den får hente en gang til - men er det en oppgave som hunden ønsker så sterkt å utføre at den går gjennom ild og vann? Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Selv mener jeg at en hund kun gjør slikt dersom den har will to please i kombinasjon med at den vil oppnå en ny oppgave

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Skrevet

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Nettopp. Jeg bruker apportering som belønning så mye som jeg kan jeg - det er jo noe av det morsomste som Tinka veit om. Og det er også grunnen til at hun sitter og blir når jeg går ut og legger fra meg apporten - hun veit at hun får løpe ut og hente den om hun sitter stille til jeg gir henne tillatelse til det.

Skrevet

Jeg tror jeg vet hva rasen min liker best ja... :D Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle. Jeg mener det er will to please kombinert med ønsket om å oppnå en gode.

Se på rasen din Charlotte...

For en retriever(spesiellt linjene til dine hunder)er det å kaste seg ut i vannet for å hente ting selve lykken.Jeg kunne ikke være i nærheten av vann med min toller for det tok helt av i hodet hans.

Du belønner jo hunden ved å la den hente engang til,på lik linje som du belønner hunden hvis du kaster ut en ball :D

Elghunden jager ikke elg for å please bonden liksom... :wink:

Skrevet
Ja, å få hente en gang til er nettopp den belønningen jeg bruker. Men eksempelet her er ganske unikt for en hund, i og med at det er en dummy (gjenstand), iskaldt vann som får de fleste retrievere til å nøle, kjempestort område å søke på hvor mange hunder gir opp og ber om hjelp fra fører, og når den kommer inn igjen for avlevering så setter den seg ikke i håp om kos - men raser ut igjen uten å nøle.

Javel...,jeg har en belger jeg måtte dra ut av vannet i lysaker elva forrige mandag,han er bade gal.Ikke kan jeg kaste ut leiker etc til han i trening for det blir altfor sterkt for han(les:altfor morro).Ikke vet jeg om han hadde søkt i evigheter etter en dummy,han har ikke konsentrasjonen til det enda,men min lille JRT gir bare "aldri"opp letingen hvis noen kaster en pinne langt til skogs.

Så hvis dette er helt unikt for en retriever (som er avlet i mange generasjoner for å utføre slikt arbeide) så har jeg helt merkelige hunder. #-o

Skrevet

Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Skrevet
Kjære vene... Selve apporteringen er ikke unik, men alt rundt det. Variogheten på søket, temperatur på vannet, avstanden fra fører, gjenstanden osv. En hund jeg kjenner på 1,5 år gjennomførte oppgaven,

på debuten sin på jaktprøve. Hun hadde aldri vært i det området før, dummyen var ny for henne, settingen var ny (dobbelt så mange mennesker som vanlig), det var andre hunder i felten, og en så ung hund har ikke erfaring nok til at man kan si med sikkerhet at hunden klarer å utføre det bare fordi den er avlet opp til slik stype arbeid. Men hunden klarte det strålende, søkte lengst ut av alle hundene, byttet ikke dummyer underveis, men var helt fouksert på arbeidet sitt. Dette gjør ikke jaktretrievere til daglig, og det er ikke vanlig kost for en jaktlabbe-eier.

Oi!Imponerende... :D

Men jeg tror altså ikke hun gjør det for å please deg,jeg tror hun gjør det fordi hun digger det... :wink:

Skrevet

Da er vi uenige, og det er heldigvis lov :D

Oi!Imponerende... :D

Men jeg tror altså ikke hun gjør det for å please deg,jeg tror hun gjør det fordi hun digger det... :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...