Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken filosofi er du?


Djervekvinnen

Hvilken filosofi appelerer til deg?  

41 stemmer

  1. 1.

    • En helt annen metode? (spesifiser)
      5
    • Nordenstam metoden
      10
    • Klikkermetoden
      26


Recommended Posts

Jeg vet ikke helt hvordan treningsmetode jeg er nærmest. Når jeg lærer Ero noe så bruker jeg gobiter, leker eller annen belønning. Når han virkelig kan en øvelse godt forventer jeg at han f.eks. setter seg når jeg sier sitt, gjør han ikke det så prøver vi en gang til hvis ikke så får han et trykk på rompa. Når han kan øvelsen såpass godt så belønner jeg ikke bestandig, men en gobit eller en leke kan plutselig komme. Når vi trener så skal han ha fokus på meg og å gjøre øvelsen, ikke på gobiten, leken eller hva det skulle være.

Jeg ser på meg selv som sjefen og jeg har klare grenser mellom rett og galt. Gjør han noe galt så sier jeg strengt nei, slutter han ikke da så tar han vekk, klyper han i øret eller lignede(men tar han aldri hvis han ikke vet at det er galt).

Denne treningsmetoden virker utmerket for meg og min hund. Jeg har en hund som elsker å trene, har kontakt med meg og en hund som vet hvor grensene går. Jeg har en rolig og avbalansert hund som fungerer i hverdagen, men det skal også være sagt at jeg ikke satser på å få en lydighetschampion men en hund som fungerer i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Jeg løper ikke rundt og vifter med en godbit på trening! Godbitene ligger i lomma, og dere skal sannelig vite at det er ingen som får noe ved å stappe snuta neddi! Har jeg en knallbra lineføring, så hyler jeg BRAAAAA mens jeg stanser og drar opp godbiten. Vifter ikke med den foran hunden, eller holder den i hånda for å få hunden til å se på meg. Jeg bruker hvertfall stemmen alt jeg kan for å klovne og være interessant så jeg får kontakt opp til MEG og ikke lomma eller handa mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunden kan lukte om du har ballen også jeg :wink: Og faktisk så titter Aro ikke på lommen, han titter på meg fordi han vet at han ikke får noe før han ser på meg, evt gjør det jeg sier. Jeg bruker også mye leke som belønning å da går jeg frem på samme måte...

Jeg synes det virker som om ordet godbit er et blitt et negativt ord hos noen her på sonen...

Selvfølgelig. :P En normal hund kan lukte HVILKEN ball du har i lomma :P

Merkelig hvordan godbit har blitt et slags tabu i Hundesonen,ja. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening

Her får du en liten smak på hvordan jeg trener Milo..!

Jeg prøver først og fremst og få kontakt med han. Fra og med han var liten av så egynte vi å trene på kontakt treninger.

En treningsøkt UTEN kontakt er noe son ikke hører hjemme her i gården. En hund skal ikke være sjefen, det er eieren som skal være det. Eieren skal ligge øverst på rangstigen..Gjør han ikke det så har han problemer med et særriøst hundehold.

Jeg vil ha en hund som ikke prøver å ri på meg hver bidige dag for å vise hvem som er sterkest.

Fra og med når Milo var kommet i hus så lærte vi han hva som var rett og galt. Han var faktisk stueren så vi tenkte ikke å tenke på slike ting. Mens Milo fortsatte og vokse så vokste kontakten vår også. Nå er Milo 3 og 1/2 år og jeg syntes at vi har kjempegod kontakt..Dere som ikke syntes det kan bare drite og dra. Etter mye sosialisering og om å men, så har faktisk bikkja endret stil..På mange måter..

Milo har sluttet og oppføre seg agressivt på tur og bare gir fra seg et lite "boff" når vi møter på andre hunder. Holder med et hysj fra min side, så er kjeften hans lukka igjen. Holder faktisk kontakten også.

Men treninga består av å sosialisere valpen som liten, lære hva som er rett og galt..og sist men ikke minst, vise hvem som er sjefen. Mange skjemmer bort hunden som valp. De lar den ligge i sofaen, gir den godbiter når de spiser middag. Når "valpen" da blir voksen og kanskje er for stor for å være sofa hund så skal jeg vedde fingra mine på at du ikke får den bort fra sofaen, siden den fikk ligge der som valp!

Når Milo ikke gjør som jeg sier, jeg som er sjefen tilogmed, da prøver jeg å være mer tydeligere i språket mitt. Hvis ikke det holder så presser jeg rompa hannes ned hvis jeg foreksempel har sagt "sitt". Det vi eiere også bør tenke å er at det er ikke alltid hunden sin feil hvis den ikke lyder deg. Kanskje du ikke er tydeligere nok med språket ditt?!

HUNDER KAN IKKE NORSK!

Jeg syntes at det er facinerende når hunden kommer til deg om du roper hvert femte minutt, hvis de er HELT løse og har mulighet til å stikke av.. At de gidder...De gjør alt bare for DEG! Du som har tatt av deg hunden. Du som har bygd opp kontakt med den!

Og sist men ikke minst tilslutt:

Gi hunden en sjanse. Hunder kan ha dårlige dager de også!

Hunder rir ikke for å teste lederskapsrollen, dominere e.l. Det er mange grunner. Hunden kan være glad, stresset you name it! Jeg var på trening i byn sist helg, og Cita har aldri ridd før (kanskje fordi jeg passer på å aldri stresse henne opp?). Hun var kjempegira, og vi hadde en drakamp med båndet, og da begynte hun å ri. Jeg stoppet leken med en gang og klødde henne i brystet for å roe henne ned, og hun stoppet med en gang.

Kan du forklare meg en ting? Jeg har aldri tatt hunden min, kjeftet på den eller lignende. Hun får lov til å ligge i sofaen når jeg byr henne opp, ellers gjør h un det ikke. Grunnen? Jo, hun vet at jeg løfter henne ned hvis hun prøver å hoppe opp uansett, og at hun blir belønnet når hun står med alle 4 beina på gulvet uten at jeg har bedt henne opp.

Gjør han ikke det så har han problemer med et særriøst hundehold.

Hvordan kan du si at mitt hundehold er useriøst? Jeg har en fantastisk hund som fungerer supert hjemme, ute, på trening, i ringen og i alle slags situasjoner man måtte komme over. Vær så snill å forklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er da verken ulver eller hunder, og vi kan umulig være i lik flokk som våre 4beinte venner.

I løpet av den kritiske perioden av sosial utvikling vil samhandlingen mellom mellom søsken og moren gi varige endringer i valpens hjerne. Den vil med andre ord lære at den er en hund, og den vil lære å gjenkjenne andre hunder og oppføre seg deretter. Dette vil forme utviklingen av hundens fremtidige atferd. Vi tilbyr hundene en plass i vår menneskeflokk, men hunden kan ikke være en del av den pga samspillet og pregningen som foregikk i de første ukene i livet. Vi er helt anderledes enn de, og derfor konkurrerer de heller ikke med oss for å oppnå økt status. Og siden vi sørger for at hunden har mat, vann, tak over hodet, mental og fysisk aktivisering, selskap og stell finnes det ingen grunn til at den vil ønske høyere status.

Og undersøkelsene som er gjort for disse tradisjonelle treningsmetodene er gjort gjennom å studere ulver i fangenskap sin atferd. Vel, dersom man tar en titt på en frittlevende ulveflokk vil man se tydelige forskjeller. Det er ikke like mye konflikter, slossing om rang osv som så mange skal ha det til. Den typiske ulveflokk bør ses på som en familie der de voksne foreldrene er veiledere i gruppeaktivitetene og deler gruppelederskapet mellom seg i ulike gruppeaktiviteter. Hunndyrene vil passe på valpene mens hannene sørget for mat og jakt. Dersom byttet var stort nokke ville alle flokkmedlemmene (uanhengig av rang) spise sammen osv.. Og nye avkom ville forlate flokken mellom en alder av 9 mnd til 3 år, og derfor blir muligheten for konflikter begrenset. MEN det som er studert er ulver i fangenskap. Og i en slik flokk oppstår det mye mer konflikter, for der er det ulver i ulike aldre, kjønn og de er hentet fra forskjellige steder. Og da blir det som sagt mye mer konflikter, og spesielt i parringstiden. Og da vil det oppstå èn dominant hunn og èn dominant hann, og antageligvis ville yngre ulver ofte starte konflikter for å oppnå høyere status. Og det har seg som sagt slik at det er gjort meget få observasjoner av ulver i det fri, og dersom man skal begynne å sammenligne hunder med ulver bør man i hvert fall se på de frie ulvenes atferd! Eller ikke sammenligne de med ulver i det hele tatt, for etter tusner av år forandret hundene seg fra ulvene og ble en egen domestisert art og tilpasset seg sitt nye miljø hos menneskene.

Noe å tenke på? For i mine øyne ser det ikke helt riktig ut å sammenligne hunder med ulver i fanget tilstand - eller ulver i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du si at mitt hundehold er useriøst? Jeg har en fantastisk hund som fungerer supert hjemme, ute, på trening, i ringen og i alle slags situasjoner man måtte komme over. Vær så snill å forklare.

Gjør han ikke det så har han problemer med et særriøst hundehold.

Mener du selv at du ikke er øverst på rangstigen, og derfor (ifølge hyper-bærta) er plassert i useriøst hundehold-kategorien? Mener du at det ikke finnes noen rang mellom deg og hunden din?

Jeg mener at rangordning mellom hund og menneske er noe som er der naturlig. Man kommer ikke høyere opp i rang ved å banke hunden når den gjør noe galt, men man kan heller ikke eksludere at det er en form for rang der - hvis ikke hadde det hersket kaos. Din plass på rangstigen er øverst fordi det er du som kontrollerer maten, leken, treningen osv. Mener jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at rangordning mellom hund og menneske er noe som er der naturlig. Man kommer ikke høyere opp i rang ved å banke hunden når den gjør noe galt' date=' men man kan heller ikke eksludere at det er en form for rang der - hvis ikke hadde det hersket kaos. Din plass på rangstigen er øverst fordi det er du som kontrollerer maten, leken, treningen osv. Mener jeg :D[/quote']

Hva mener du da er grunnen til at hunder f.eks. rir?

Og mens vi allerede har nevnt lederskap, rangstige og hva grunnen til at hunden rir er:

Er man en god leder/høyt på rangstigen om hunden f.eks. ikke knurrer når man stikker hodet oppi matskåla - og den aldri har gjort det heller? Og dermed heller aldri har blitt tatt for det, og heller aldri har lært at det finnes en annen mulighet.

For i så fall er jo jeg en super leder og høyest på rangstigen og alt det der. Vel. Hvordan kan det da ha seg at Tinka rir på meg når hun er i situasjoner hvor veldig mange mennesker ville følt seg stressa?

Og hvorfor er jeg plutselig ikke en god leder/høyt på rangstigen i tida før og under løpetida, selv om jeg ikke har forandret en dritt på hundeholdet? Mens en ukes tid etter at løpetida er over så rir hun ikke på meg i det hele tatt. Og hun har ikke blitt tatt for noe sånt (eller tatt overhodet) på over et år, og da innså jeg fort at det var feil, siden hun bare ble enda verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du selv at du ikke er øverst på rangstigen, og derfor (ifølge hyper-bærta) er plassert i useriøst hundehold-kategorien? Mener du at det ikke finnes noen rang mellom deg og hunden din?

Jeg mener at rangordning mellom hund og menneske er noe som er der naturlig. Man kommer ikke høyere opp i rang ved å banke hunden når den gjør noe galt, men man kan heller ikke eksludere at det er en form for rang der - hvis ikke hadde det hersket kaos. Din plass på rangstigen er øverst fordi det er du som kontrollerer maten, leken, treningen osv. Mener jeg :D

jeg tror ikke hunden prøver å klatre på rangstigen, dominere over eieren sin og alt det der vi så ofte hører. Vi trenger ikke være alfa, dominant eller flokkleder. Det eneste vi trenger å gjøre er å ta ansvar, trene hunden, sosialisere den osv. All atferd er egoistisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Åhh...Sårry handler_91, jeg mente det særriøst ikke sånn..!!!Beklager :oops: :D Ække så flink til å forklare skjønenr du!

Det JEG mente var at er hunden veldig markerende og knurrer til deg når du er borti godbitene/beinet og ikke eier respekt for deg så har du et problem!

Mente absolutt ikke å si at hundeholdet ditt er useriøst!

Alle har sine måter og meninger med hundehold.

Jeg har mitt..Det var det jeg beskrev i forige melding.

Jeg vet bare ved å ha lest inleggene dine at du er en særriøs hunde eier som virkelig KAN hund. Du er selv ett år eldre en meg og det virker som om du er 80 år, på dine hundekunnskaper..DU imponerer meg rett og slett.

MENTE IKKE Å FORNÆRME NOEN HÆR!

UNNSKYLD!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller tror ikke at hunden prøver å klatre på rangstigen eller vil dominere oss. Nettopp fordi vi mennesker er den naturlige leder. Hvorfor skulle hunden ønske å dominere meg når den får mat, lek, kos og trening? Lederskapet er der naturlig mener jeg.

jeg tror ikke hunden prøver å klatre på rangstigen, dominere over eieren sin og alt det der vi så ofte hører. Vi trenger ikke være alfa, dominant eller flokkleder. Det eneste vi trenger å gjøre er å ta ansvar, trene hunden, sosialisere den osv. All atferd er egoistisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh...Sårry handler_91, jeg mente det særriøst ikke sånn..!!!Beklager :oops: :D Ække så flink til å forklare skjønenr du!

Det JEG mente var at er hunden veldig markerende og knurrer til deg når du er borti godbitene/beinet og ikke eier respekt for deg så har du et problem!

Mente absolutt ikke å si at hundeholdet ditt er useriøst!

Alle har sine måter og meninger med hundehold.

Jeg har mitt..Det var det jeg beskrev i forige melding.

Jeg vet bare ved å ha lest inleggene dine at du er en særriøs hunde eier som virkelig KAN hund. Du er selv ett år eldre en meg og det virker som om du er 80 år, på dine hundekunnskaper..DU imponerer meg rett og slett.

MENTE IKKE Å FORNÆRME NOEN HÆR!

UNNSKYLD!!!

Hehe, det går helt greit vettu :D

Men hva legger du i ordet "respekt"? Jeg tror ikke at det har noe med respekt eller dårlig lederskap å gjøre dersom hunden knurrer fordi du tar hånden bort til matskålen. Hunden beskytter bare en ressurs. Du vil se at dersom du straffer hunden for det, så blir den passiv (eller biter igjen). Dersom du slenger oppi en ekstra godbit hver gang du går forbi matskålen som hunden spiser av vil hunden derimot vite at det bare er positivt at du kommer nær matskålen, og den uønskede atferden (å bite/knurre) vil minske i frekvens. For jeg belønner hunden min opp i skyene, tar henne aldri osv, men hun knurrer aldri når jeg tar fra henne matskålen - fordi hun vet at hun får den tilbake, og med kanskje enda mer godis i.

Jeg vet bare ved å ha lest inleggene dine at du er en særriøs hunde eier som virkelig KAN hund. Du er selv ett år eldre en meg og det virker som om du er 80 år, på dine hundekunnskaper..DU imponerer meg rett og slett.

Takk :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan treningsmetode jeg er nærmest. Når jeg lærer Ero noe så bruker jeg gobiter, leker eller annen belønning. Når han virkelig kan en øvelse godt forventer jeg at han f.eks. setter seg når jeg sier sitt, gjør han ikke det så prøver vi en gang til hvis ikke så får han et trykk på rompa. Når han kan øvelsen såpass godt så belønner jeg ikke bestandig, men en gobit eller en leke kan plutselig komme. Når vi trener så skal han ha fokus på meg og å gjøre øvelsen, ikke på gobiten, leken eller hva det skulle være.

Jeg ser på meg selv som sjefen og jeg har klare grenser mellom rett og galt. Gjør han noe galt så sier jeg strengt nei, slutter han ikke da så tar han vekk, klyper han i øret eller lignede(men tar han aldri hvis han ikke vet at det er galt).

Denne treningsmetoden virker utmerket for meg og min hund. Jeg har en hund som elsker å trene, har kontakt med meg og en hund som vet hvor grensene går. Jeg har en rolig og avbalansert hund som fungerer i hverdagen, men det skal også være sagt at jeg ikke satser på å få en lydighetschampion men en hund som fungerer i hverdagen.

trener visst likt vi to :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så la dem tro det da vel.. :? Hvem vet hva som egentlig er svaret? Man må bare gå ut i fra sine egne erfaringer og logikken i det. For min del er det logisk at hunden er nederst på rangstigen av natur. Jeg trenger da ikke å riste henne om hun ikke hører for å markere min lederstatus. Det er jo allerede jeg som bestemmer alt hun gjør og ikke gjør.

Ok, for det er mange som mener at hunden rir fordi den vil "ta over rangstigen og lederrollen". Men jeg er enig med deg om grunnene til at hunder rir på mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så la dem tro det da vel.. :? Hvem vet hva som egentlig er svaret? Man må bare gå ut i fra sine egne erfaringer og logikken i det. For min del er det logisk at hunden er nederst på rangstigen av natur. Jeg trenger da ikke å riste henne om hun ikke hører for å markere min lederstatus. Det er jo allerede jeg som bestemmer alt hun gjør og ikke gjør.

Har jeg påstått at folk ikke skal få mene det de vil? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Ja, det finnes andre grunner til at hundene rir også.

Men jeg brukte bare et eksempel!

Hunden til veninna mi, ei tispe er skikkelig rar.

Eller hun er rett og slett REDD!

De tar hun hardt hver bidige gang hun gjør noe galt. Og det er hardt. Dvs: ta tak i hun løfte hun for så og slippe hun ned i bekken. Og det er det en sterk mann som gjør. hun tør ikke gjøre noe i mot det. Til venninna mi oppfører hun seg bitchie og biter, knurrer og glefser etter henne.

Men det er bare når faren IKKe er der..=S

Venninna mi tør ikke ta hunden, hun er nemlig redd for å bli bitt.

På fire sletter også så roper faren SITT til hun. MEn hun lytter ikke. Neste gang hun kommer da så tar han hu i nakkeskinnet og bærer henne akuratt til den plassen han sa sitt og dumper henne ned. hun kryper da sammens og sitter til hun venter på komandoen kom.

På tur oppfører hunden seg værre. Hun hopper opp og biter orndtlig hardt.(har jeg fått oppleve også, en gang jeg passethenne)

Ofte nr jeg blir med hun hjem s springer hunden rundt å rundt i stua og er virkelig stressa...Vi får ikke være borti henne. Da biter hun bare..

Engang på tur fikk jeg se noe sjokkerende.

Hunden hoppet opp og ville leke, men beit forsiktig. Venninna mi ropte da : "MAMMAAAAAA" å da satte hunden seg ned og skalv rett og slett..

Hun får så mye bank, at jeg lar ikke de få passe milo en gang.

Kom på en siste ting:

engang så fant hunden noe godt i fjæra. Veninna mi prøvde å ta fra henne det. Men da beit hun venninna mi bare i tommeln. Så tok hun opp mobilen sin og ringte til faren!

De bodde bare tre minutter unna. Men faren kom i full fart: i bilen..Så slengte han hunden inn i bilen og kjørte hjem.

Når vi møtes på tur står han og lærer meg om hvordan lære hunden ditt og datt. Men jeg vill ikke lære hannes metoder.

Hunden er rett og slett REDD han...Sukk...synes innmari synd på den hunden..=(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg også gjort... Det er jo dyremishandling ! :D

Tilbake til topic:

Når det gjelder treningsmetoder så vet jeg ikke helt hvilken retning jeg heller mot. Har ikke satt meg så veldig inn i Nordenstram, så jeg kan ikke uttale meg om det.

Klikkertrening virker som en fin måte å motivere hunden på. Men samtidig nekter jeg å tro at hunder ikke trenger ledere.. Jeg tror på lederskap.. Men på en så positiv måte som mulig.

Å denge bikkja fordi den ikke setter seg korrekt på komando f.eks er ikke noe jeg kommer til å gjøre.

Når jeg evt får meg bikkje kommer jeg nok til å bruke klikkertrening, men jeg kommer også til å ta tak i den og sette den på plass hvis det skulle bli nøvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er sjefen hjemme.. jeg går først inn døren og hundene sist.. jeg bruker ikke fysisk straff, men kan gjerne si hardt nei til dem når de gjør noe de ikke har lov til.. ellers knurrer jeg til dem og flekker tenner.. da slutter de rimelig kjapt..

ellers varierer jeg treningen en del, bruker klikkeren en del, da dirrer hele hunden av glede og lyst.. men har den ikke med meg over alt.. .. ellers går det i kontakt trening og rosing med stemma...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som jeg heller mest mot, jeg bruker klikkermetoden under trening men jeg straffer også om det er nødvendig, selv om jeg prøver å gjøre det så lite som mulig...

Jeg trener ikke nordenstam, så det blir heller klikkertrening enn nordenstam men trener ikke 100% klikker heller...Bruker også godbit og ros og kos når vi trener.

Positiv forsterkning og negativ staff blir det vel + klikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...