Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive eller få tilbake hund på 6 år


Margrete

Recommended Posts

Som de fleste nå har fått med seg, så har jeg bestemt meg for at Z skal få gå til andre siden i løpet av første halvdel av august. Jeg har sendt oppdretter en mail og gitt beskjed til henne. Jeg har ikke fått svar på denne, jeg vet hun er på ferie (sto i bloggen). Vi har vanlig kontrakt på han, lik Gråtass sin.

Ville dere ha tatt tilbake en 6 år gammel hund med issues?

Og trenger egentlig oppdretter beskjed om at han avlives nå såpass "gammel"`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden er solgt, pengene betalt og papirene står i ditt navn så trenger du ikke informere oppdretter om noe som helst. Og å levere tilbake en 6 års gammel hund med issues blir i mine øyne veldig feil. Som oppdretter hadde ikke jeg tatt tilbake en slik hund. Dere som eiere og som har hatt hunden (antar jeg) i 6 år kjenner den og vet vel hva som er best for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man ikke trenger informere oppdretteren om "noe som helst" når man har betalt bikkja og den står i ditt navn, så er det vel normal høflighet at man i det minste prøver å holde den kontrakta man har skrevet under på, BDD Girl? Men det er kanskje bare oppdrettere som burde inneha litt moral og etikk?

Nei, jeg tror ikke hun vil ha han tilbake, Margrete, men hun setter helt sikkert pris på at du gir henne beskjed. En 6 år gammel hund med issues er ikke noe å omplassere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man ikke trenger informere oppdretteren om "noe som helst" når man har betalt bikkja og den står i ditt navn, så er det vel normal høflighet at man i det minste prøver å holde den kontrakta man har skrevet under på, BDD Girl? Men det er kanskje bare oppdrettere som burde inneha litt moral og etikk?

Skrev jeg noe sted om etikk og moral og at kjøpere ikke skal gjøre som de har skrevet under på noe sted 2ne? Jeg svarte på Margretes spørsmål om oppdretter egentlig trengte beskjed.

Smil til verden og den smiler tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev jeg noe sted om etikk og moral og at kjøpere ikke skal gjøre som de har skrevet under på noe sted 2ne? Jeg svarte på Margretes spørsmål om oppdretter egentlig trengte beskjed.

Smil til verden og den smiler tilbake :)

Valpekjøpere er jaggu ta meg en artig rase altså. De forventer at oppdrettere skal gi den ene garantien bedre enn den andre, og gud nåde den stakkaren som produserer ei møkkabikkje - da er det ikke måte på hvor ****** useriøs vedkommende er og vi burde svarteliste de offentlig og de får jammen meg tåle drittkasting og blablabla.. Men å gi noe tilbake til oppdretteren, nei se - oppdretteren har ikke krav på noe som helst de, for man har kjøpt og betalt for bikkja, og da skylder man ikke oppdretteren noe (nei, jeg snakker ikke om deg, Margrete). Så sant det ikke er noe man kan få igjen en slant penger for da - som HD/AA, øyesykdommer eller krypt - DA får oppdretter beskjed..

Har du skrevet under på en kontrakt om at du vil gi oppdretter beskjed om når og hvorfor du avliver bikkja, så gir du oppdretter beskjed når og hvorfor du avliver bikkja. De oppdretterene vi vil kjøpe valper av, som er seriøse, vil vite - samme om bikkja er 6 mnd, 6 eller 16 år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bringe denne tråden back on track: Jeg ville gitt oppdretter beskjed, men selv tatt en avgjørelse på om hunden bør omplasseres. Med tanke på alder og issues - hvor sannsynlig er det at Z vil få det bedre et annet sted? Mener du at Z kan omplasseres så gjør det. Mener du at han ikke vil takle det særlig bra så tar du den avgjørelsen selv. Det er tross alt du som kjenenr hunden best, ikke oppdretter. Jeg regner også med at oppdretter stoler på deg, at du tar den riktige avgjørelsen for Z.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selvfølgelig gitt beskjed til min oppdretter ang dette. Jeg var bare nysgjerrig på andre tenkte om saken jeg.

Jeg har også fått svar fra oppdretter og hun vil slettes ikke ha han tilbake *ler* Jeg kunne få ny valp om jeg ville... Det imponerte meg faktisk. Han er 6 år og jeg regnet ALDRI med at det tilbudet sto ennå. Neinei, jeg skal ikke ny bc, jeg skal ha schæfer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponert! Ut fra at jeg svarer på et spørsmål om at man faktisk ikke er pliktig til å gi beskjed så klarer du å lage den storyen. Bra man vet å engasjere :)

At du ikke klarer å se "the bigger picture" betyr ikke at jeg lager en story.

Men for all del, du kan få en story - en sann en. Min tispe har to avkom med keratitt (en autoimmun sykdom som setter seg i øynene). Inntil vi fikk vite om disse to tispene med keratitt, så var planen at hun skulle pares igjen, men siden vi veit at hun har gitt keratitt, så er hun nå tatt ut av avl. Fordi at valpekjøpere gir beskjed, så slipper man å produsere flere hunder som kan bli sjuke - og som man enten må avlive fordi de blir blinde, eller medisinere (med forholdsvis dyre medisiner) for resten av hunden sitt liv.

Man får rett nok ikke gjort så mye med det man alt har avlet frem, men man får i det minste sjansen til å la være å produsere mer av det.. Selv om det kanskje er litt vanskelig å forstå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns at det er positivt at du har gitt oppdretter beskjed, jeg syns det er positivt at oppdretter tilbyr deg ny valp. Jeg er helt sikker på at du finner ut det som er det beste for din hund, uansett utfall.

Fra en oppdretters synspunkt ville jeg aldri betvilt en valpekjøpers beslutning om å avlive hunden, når hunden er 6 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at det er positivt at du har gitt oppdretter beskjed, jeg syns det er positivt at oppdretter tilbyr deg ny valp. Jeg er helt sikker på at du finner ut det som er det beste for din hund, uansett utfall.

Skulle bare mangle, tenker jeg. Det ville jeg gjort uannsett, om han var 6 eller 12. Oppdretter har rett til å vite. Klart h*n hadde overlevd uten å vite også, men det er bedre å høre det fra meg, enn fra andre som kanskje har lagd en høne eller to av fjæra som falt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Skulle bare mangle, tenker jeg. Det ville jeg gjort uannsett, om han var 6 eller 12. Oppdretter har rett til å vite. Klart h*n hadde overlevd uten å vite også, men det er bedre å høre det fra meg, enn fra andre som kanskje har lagd en høne eller to av fjæra som falt.

Det er jeg helt enig i. Jeg har som et punkt i kjøpsavtalen min at jeg har ikke førsterett på å kjøpe tilbake en hund, men at jeg skal ha informasjon om ny eier, eller beskjed at hunden blir avlivet uansett alder. Men i følge enkelte her, så er jo det bare tull & tøys :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også snakket med oppdretter først (som du har gjort) og vurdert (som du har gjort) hvorvidt det er aktuelt å omplassere ham eller ikke. Jeg er helt sikker på at oppdretter setter veldig pris på at du som valpekjøper gir beskjed, uansett grunn.

Må forøvrig si meg enig med 2ne i hennes innlegg i denne tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er flott at du har gitt oppdretter beskjed, flott at hun ikke vil ha han tilbake (det synes jeg sier endel om tilliten hun viser deg som valpekjøper ... Du har tross alt levd med hunden i seks år, og kjenner han bedre enn noen), og flott at tilbudet om ny valp fremdeles står ... (Og så synes jeg selvsagt det er litt synd du ikke vil ha ny BC :) ) Synes det er vanlig høflighet å si fra dersom hunden får alvorlige og/eller arvelige sykdommer, dersom den avlives, og dersom den selges, og jeg har gjort det samme på alle mine. I motsetning til deg har jeg ikke alltid fått svar, men:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville dere ha tatt tilbake en 6 år gammel hund med issues?

Og trenger egentlig oppdretter beskjed om at han avlives nå såpass "gammel"`?

Det kommer ann på hvilke issues han har, og hvor mye en stoler på eiers vurdering av hunden. Har en hatt lite kontakt i ettertid av kjøpet, og en er usikker på eier - så er det godt mulig at jeg hadde tatt hunden inn til vurdering og heller betalt de 1000 - 1500 kronene det koster for at veterinæren skal sette en sprøyte og få ham lagt i en liten krukke, dersom eiers vurdering var rett.

BC`er er en forholdsvis frisk rase, og 6 - åringer er langt i fra "gammle" - og en seriøs oppdretter vil uansett alltid vite årsaken til at en vurderer å avlive en hund. Så JA - oppdretter trenger beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke klarer å se "the bigger picture" betyr ikke at jeg lager en story.

Men for all del, du kan få en story - en sann en. Min tispe har to avkom med keratitt (en autoimmun sykdom som setter seg i øynene). Inntil vi fikk vite om disse to tispene med keratitt, så var planen at hun skulle pares igjen, men siden vi veit at hun har gitt keratitt, så er hun nå tatt ut av avl. Fordi at valpekjøpere gir beskjed, så slipper man å produsere flere hunder som kan bli sjuke - og som man enten må avlive fordi de blir blinde, eller medisinere (med forholdsvis dyre medisiner) for resten av hunden sitt liv.

Man får rett nok ikke gjort så mye med det man alt har avlet frem, men man får i det minste sjansen til å la være å produsere mer av det.. Selv om det kanskje er litt vanskelig å forstå..

:wub: Godt skrevet. Det er DERFOR det er viktig å holde oppdretter oppdatert slik at samme kombinasjonen ikke blir brukt igjenn. Og i de fleste kontrakter står det vel at om hunden skal selges/avlives så skal oppdretter vite det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke levert tilbake en hund med den type issues Z har, men jeg ville sagt i fra til oppdretter om at avgjørelsen om avlivning var tatt. Forresten trist at dere skal gjøre det, føler med deg! Har full forståelse for valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, trist å høre det er dette som ble avgjørelsen med Z. :wub:

Så, til spørsmålet. Ja, jeg hadde gitt oppdretter beskjed, iallefall så sant jeg hadde hatt kontakt med oppdretter de 6 årene jeg hadde hatt hunden. Jeg ga vel ikke beskjed til oppdretter at jeg avlivet Buffy i sin tid, men det har en del med tilbakemeldingene jeg fikk når jeg ga beskjed om "lyter" på henne. Antok at uansett så var de ikke intr i å vite noe om Buffy :(

Men altså, normalt sett ville jeg gitt beskjed ja. Det er liksom "rett og rimelig" syns jeg.

Og uansett hvor lite en kontrakt egentlig er verdt, så mener jeg at dette er noe man følger uansett. Siden man faktisk har skrevet under på det. Dette gjelder jo da begge veier.

Vi skrev jo kontrakt på Luna da jeg solgte henne også, men ny eier ga blanke i å følge den og jeg vet hvor frustrerende sånn kan være. Der skrev vi at jeg hadde førsterett på gjenkjøp om ny eier ikke ville ha henne. Etter 6 mnd ble Luna vurdert avlivet, men omplassert til enda en ny eier.... Jeg hadde INGENTING jeg skulle sagt, selv om jeg gladelig hadde kjørt halve landet for å hente henne tilbake hit når jeg forstod det ikke funket hos ny eier. Og selvfølgelig betalt samme sum som dem ga for henne. Nå aner jeg ikke om Luna lever eller hva som har skjedd med henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekjøpere er jaggu ta meg en artig rase altså. De forventer at oppdrettere skal gi den ene garantien bedre enn den andre, og gud nåde den stakkaren som produserer ei møkkabikkje - da er det ikke måte på hvor ****** useriøs vedkommende er og vi burde svarteliste de offentlig og de får jammen meg tåle drittkasting og blablabla.. Men å gi noe tilbake til oppdretteren, nei se - oppdretteren har ikke krav på noe som helst de, for man har kjøpt og betalt for bikkja, og da skylder man ikke oppdretteren noe (nei, jeg snakker ikke om deg, Margrete). Så sant det ikke er noe man kan få igjen en slant penger for da - som HD/AA, øyesykdommer eller krypt - DA får oppdretter beskjed..

Så du gir selvsagt beskjed til bilforhandleren når du skroter bilen du kjøpte der?

Eller til Elkjøp når du kaster TVen din?

Det er faktisk AKKURAT det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du gir selvsagt beskjed til bilforhandleren når du skroter bilen du kjøpte der?

Eller til Elkjøp når du kaster TVen din?

Det er faktisk AKKURAT det samme.

Nei, det er faktisk ikke det samme. En oppdretter kan leve i den troen at kombinasjonen h*n har gjort er helt knall dersom h*n ikke får beskjed om eventuelle sykdommer og mentaltisltand, og dermed gjenta kombinasjonen. Hvis vi som valpekjøpere sier fra om tingenes tilstand vil en seriøs oppdretter unngå dette - og slik vil vi sammen kunne unngå å sette dårlige hunder til verden.

Avtalemessig så regnes hund som en vare ja, så man er ikke pliktig å gjøre dette. Men det er fremdeles en forskjell i og med at en hund er et levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du gir selvsagt beskjed til bilforhandleren når du skroter bilen du kjøpte der?

Eller til Elkjøp når du kaster TVen din?

Det er faktisk AKKURAT det samme.

Tja.. Jeg gir beskjed til biltilsynet når jeg skroter bilen min (som forøvrig er en omplasserings-bil, jeg kan sikkert gi beskjed til de forrige eierene at jeg har avlivet den når den dagen kommer, om du syns det er nødvendig?), og jeg leverer tv'en (den er også omplassert btw) min på elkjøp sånn at de kan kaste den for meg..

Og.. Jeg har akkurat levert inn pc'en min til reperasjon, og vettu - det er visst et kjent problem på den modellen det.. Jeg tipper produsenten får beskjed om det av de som reparerer pc'ene? Og har du hørt om bilforhandlere som kaller inn enkelte typer og modeller fordi de har funnet feil på flere av samme type/modell?

Men nei, det er ikke AKKURAT det samme. At man klarer å sette sammen noen deler av metall og plast likt hver gang, betyr ikke at man kan gjøre det samme med gener og biologisk materiale. Jeg tviler sterkt på at HP lurer på hvordan det går med denne pc'en jeg bruker nå - om jeg er fornøyd med den, og om den har levd opp til mine forventninger i alle de 10 årene den har "levd", om den har holdt seg sunn og frisk og vært til glede og nytte for meg.. Jeg tror at de - som de fleste andre produsenter av elektroniske duppeditter - gir blanke ****, jeg.. Det eneste de lurer på, er nok om jeg er såpass fornøyd med varen deres at jeg gidder å kjøpe av de igjen..

Og selv om jeg har tv'en inne, så får den sjeldent (les: aldri) lov å ligge i sofaen eller stolene. Det samme med bilen (vel, den får ikke komme inn i det hele tatt, den). Jeg er sjeldent (les: aldri) ute og trener med tv'en, og selv om bilen får være med på tur og blir aktivisert og forsøksvis holdt frisk, så er jeg ikke like glad i den som jeg er i hundene. Den er ikke en kompis og selskap på samme måte.. Så selv om kjøpt er kjøpt og mitt er mitt, så er det ikke det samme - eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du gir selvsagt beskjed til bilforhandleren når du skroter bilen du kjøpte der? Eller til Elkjøp når du kaster TVen din?

Det er faktisk AKKURAT det samme.

Jeg antar at du går til forhandleren dersom bilen går sund (garantirep) eller til El-kjøp dersom TV'n konker etter et par år ? For om du ikke klager på produktet vet jo ikke forandleren at det er et dårlig produkt, eller ? Også kommer det vel an på hvor lenge et produkt er forventet å vare ? Konker det før "levetiden" er over er det jo teit av deg som forbruker å ikke si fra om det til forhandler, eller ? Det er jo ikke noe poeng å forbedre produktet om ingen klager på dårlig kvalitet ? Og det er vel nettopp det som er poenget her - et produkt som ikke "fungerer" så lenge som forventet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga oppdretter beskjed når mine hunder ble avlivet tolv år gamle,begge satte pris på det.Selv etter så mange år,hundene kom jo fra linjer de fortsatt avlet på.

Dessuten sto det i kontraktene at oppdretter skulle varsles,uansett avlivings grunn,en helt grei sak for meg som valpekjøper synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at du går til forhandleren dersom bilen går sund (garantirep) eller til El-kjøp dersom TV'n konker etter et par år ? For om du ikke klager på produktet vet jo ikke forandleren at det er et dårlig produkt, eller ? Også kommer det vel an på hvor lenge et produkt er forventet å vare ? Konker det før "levetiden" er over er det jo teit av deg som forbruker å ikke si fra om det til forhandler, eller ? Det er jo ikke noe poeng å forbedre produktet om ingen klager på dårlig kvalitet ? Og det er vel nettopp det som er poenget her - et produkt som ikke "fungerer" så lenge som forventet ?

Dersom TVen, bilen eller liknende får en feil som dekkes av garanti eller reklamasjonsrett er det klart jeg melder fra om feilen.

akkurat som jeg også vil gjøre med en hund.. Oppdretter har nemlig et stort juridisk ansvar for hvordan min hund utvikler seg.

Jeg ga oppdretter beskjed når mine hunder ble avlivet tolv år gamle,begge satte pris på det.Selv etter så mange år,hundene kom jo fra linjer de fortsatt avlet på.

Dessuten sto det i kontraktene at oppdretter skulle varsles,uansett avlivings grunn,en helt grei sak for meg som valpekjøper synes jeg.

For all del, jeg har faktisk hyppig kontakt med oppdretteren jeg har brukt.. Men dersom jeg ikke ville hatt noe med vedkommende å gjøre hadde det også vært grei skuring, det er nemlig helt frivillig å faktisk ha kontakt med oppdretter etter at penger og hund har byttet eier.

Hva som står i kontrakten av beskjeder de skal ha osv er bare å drite i, det har ingen betydning..

De kan derimot selvsagt ytre et ønske om det, da er det en helt annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...